Universitets- og høgskoleutdanning

Statistikk

Studenter i universitets- og høgskoleutdanning
Statistikken omfatter alle som er registrert som studenter ved universiteter og høgskoler.
Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning
Statistikk om studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler
Statistikk over i hvor stor grad studentene fullfører utdanningen ved norske universiteter og høgskoler.
Forskerpersonale
Statistikken gir oversikt over menneskelige ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Fag- og forskingsbibliotek
Statistikk over bruk av norske universitet og høgskolar, offentlege og private spesialbibliotek.
Utdanningsregnskap
Utdanningsregnskapet beskriver Norges utgifter til utdanningsformål
Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren
Statistikken måler forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren.
Folke- og boligtellingen, studenters bosted og boforhold
Tall fra Folke- og boligtellingen 2001.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Universiteter og høgskoler - StatRes
Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle indikatorer om ressursinnsats, aktiviteter/tjenester, og resultater for statlig virksomhet.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 37 av 37
  1. Flere studenter – færre tar lærerutdanning

    Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning økte fra 2022 til 2023. Likevel var det en nedgang i antall studenter innenfor lærerutdanningene og bachelor i sykepleie.

  2. Hvor lang tid tar det for innvandrere med mastergrad å komme i arbeid?

    Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

  3. Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark

    Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge bosettingsmønstre blant velferdskandidater som er oppvokst i Troms og Finnmark.

  4. 6 av 10 barnehagelærere fra Troms og Finnmark flytter hjem

    Blant barnehagelærere som har vokst opp i Troms og Finnmark er det vanlig å bosette seg i oppvekstkommunen etter fullført utdanning. Studenter fra Troms og Finnmark som tar lærer-, sykepleier- eller psykologiutdanning bor oftere i andre fylker etter fullført utdanning.

  5. Hva er en doktorgrad?

    Det er avlagt nesten 41.000 doktorgrader ved norske læresteder siden 1817. Men hva er egentlig en doktorgrad?

  6. Yngre heltidsstudenter har lavest inntekt

    Yngre heltidsstudenter har lavest inntekt, men opplever i mindre grad betalingsproblemer sammenlignet med eldre og mer etablerte heltidsstudenter.

  7. Studentenes levekår varierer med studieby

    Er det forskjeller i levekår mellom studenter i ulike studiebyer? Denne artikkelen viser at heltidsstudentenes bosituasjon, timebruk på jobb og økonomiske situasjon varierer mellom ulike studiebyer.

  8. Sosioøkonomisk profil hos studenter i utlandet

    Formålet med denne rapporten er å se på den sosioøkonomiske profilen til studenter som velger å ta hele bachelorgrader (gradsstudenter i utlandet) eller deler (utvekslingsstudenter) av bachelorutdanningen sin utenlands.

  9. Hvor mange gjennomfører bachelor og master?

    7 av 10 studenter fullfører påbegynt bachelor- eller masterutdanning. Kvinner fullfører i større grad enn menn, og bachelorstudenter fullfører i størst grad uten forsinkelser sammenlignet med studenter i andre utdanninger.

  10. Kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass

    I denne rapporten presenteres deskriptiv statistikk som belyser kjennetegn ved kvalifiserte søkere uten studieplass i hovedopptaket til Samordna opptak. Rapporten gir også informasjon om arbeids- og studiesituasjon hos denne søkergruppen samme høst og året etter.

  11. 4 av 10 studenter mindre motivert på grunn av korona

    42 prosent av studentene oppgir at korona har påvirket deres motivasjon til å studere negativt. Blant studenter som tar profesjonsstudier er det en større andel som er mindre motiverte enn blant studenter på kortere studier.

  12. Færre studenter etter pandemien

    Gjennom koronapandemien var det en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler. Høsten 2022 var det totalt 298 000 studenter i Norge – en nedgang på 7 000 studenter fra året før.

  13. Eurostudent 8, 2022

    The survey Eurostudent 8, 2022 was conducted spring 2022. The purpose with the survey Eurostudent 8, 2022 was to find out how it is to be a student in Norway.

  14. Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning

    Tall for 2021 viser at personer oppvokst i mindre sentrale strøk valgte i mindre grad universitets- og høgskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder. Studentene i distriktene tok også i større grad utdanninger innen helse- og lærerutdanning. Mannlige studenter oppvokst i distriktene kom dårligst ut i gjennomføring av universitets- og høgskoleutdanning.

  15. Distriktsungdommen begynner senere i høyere utdanning

    Studenter fra distriktet har høyere gjennomsnittsalder når de begynner i universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med studenter fra mer sentrale steder.

  16. Høy sysselsetting blant unge med høyere utdanning

    Sysselsettingsgraden blant unge voksne med en universitets- og høgskoleutdanning var høyere i Norge enn noe annet OECD-land i 2021.

  17. Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå

    Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning.

  18. Studenters levekår 2021. En levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning

    Denne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021. Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til samtlige av studenttypene som finnes i dag.

  19. Høy arbeidsbelastning blant studenter med jobb

    En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt fem timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber.

  20. Levekårsundersøkelsen for studenter 2021. Dokumentasjonsnotat

    Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.

  21. Nå er det over 300 000 studenter i Norge

    Gjennom pandemien har det vært en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler, og nå er det for første gang over 300 000 studenter i Norge. Økningen er størst blant de eldste studentene.

  22. Endringer i universiteter og høgskoler i Norge

    Omorganiseringer og fusjoner i universitet- og høgskolesektoren påvirker statistikkene som går på lærested og skoleslag da det blir større/mindre enheter og noen enheter endrer skoleslag. Her finner du en oppdatert oversikt over institusjoner som inngår i ulike skoleslag, samt en oversikt over endringer.

  23. Bosetting etter endt utdanning

    Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidatenes studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet.

  24. 1 av 5 studenter bytter utdanning

    Blant studentene som begynte på en gradsutdanning i 2012, byttet 20 prosent til en ny utdanning. De fleste gjennomførte byttet i løpet av første studieår.

  25. Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning

    Denne rapporten har som formål å gi innsikt i omfanget av frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning.

  26. 1 av 4 studenter sluttet på utdanningen

    1 av 4 som begynte på en universitets- og høgskoleutdanning i 2012 falt fra. Over halvparten returnerte til studiene på et senere tidspunkt, men svært mange endte opp med å aldri fullføre en grad likevel.

  27. Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?

    Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

  28. School value-added and long-term student outcomes

    En rekke nyere studier finner at forskjellige tiltak i skolen kan ha viktige varige konsekvenser for elevene, samt at vesentlige forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring.

  29. Se lanseringsseminar for Eurostudent VII direkte

    Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem resultatene fra den europeiske studentundersøkelsen EUROSTUDENT VII. Se direkte fra klokken 11.00-11.45.

  30. Hver fjerde student har barn

    En av fire studenter i Norge har barn. Norge har større andel studenter med barn enn mange andre land – også når vi tar hensyn til studentenes alder.

  31. Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidslivet?

    Studenter som har hatt praksisopphold eller en studierelevant jobb under studiene føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det. Studenter som tar en profesjons- eller integrert masterutdanning føler seg også oftere godt forberedt på arbeidsmarkedet enn andre studenter.

  32. Offentlig studiestøtte spiller en avgjørende rolle i finansieringen av utvekslingsopphold

    I europeisk sammenheng er Norge blant landene med størst andel studenter som finansierer studieoppholdet i utlandet ved offentlig studiestøtte, og lavest andel som bruker midler fra foreldre eller EU-stipend.

  33. Jobbinntekter står for en økende andel av studenters inntekter

    Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016.

  34. Mange studenter opplever vanskeligheter i studietiden

    4 av 10 studenter i Norge opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer, i studieprogrammet sitt. Dette gjelder spesielt de yngste studentene.

  35. Dette er de største studiestedene i Norge

    De seks største studiestedene tiltrekker seg halvparten av alle som tar universitets- og høgskoleutdanning i Norge.

  36. Foreldrenes utdanningsnivå betyr fremdeles mye for gjennomføring

    Selv om en stadig høyere andel velger å ta en universitets- eller høgskoleutdanning, har foreldrenes utdanningsnivå fortsatt stor betydning både for hvem som velger å studere og også for hvordan det går med studentene. Jo høyere utdanning minst én av foreldrene har, jo større andel fullfører en grad.

  37. Dette er de mest populære studiene i Norge

    En av ti studenter i Norge tar en bachelorgrad i økonomiske og administrative fag.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet høyere utdanning.