Universitets- og høgskoleutdanning

Statistikk

Studenter i universitets- og høgskoleutdanning
Statistikken omfatter alle som er registrert som studenter ved universiteter og høgskoler.
Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning
Statistikk om studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler
Statistikk over i hvor stor grad studentene fullfører utdanningen ved norske universiteter og høgskoler.
Forskerpersonale
Statistikken gir oversikt over menneskelige ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Fag- og forskingsbibliotek
Statistikk over bruk av norske universitet og høgskolar, offentlege og private spesialbibliotek.
Utdanningsregnskap
Utdanningsregnskapet beskriver Norges utgifter til utdanningsformål
Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren
Statistikken måler forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren.
Formell videreutdanning
Statistikken viser personer som er i videreutdanning på universitets- og høgskolenivå, fagskolenivå og i videregående opplæring.
Folke- og boligtellingen, studenters bosted og boforhold
Tall fra Folke- og boligtellingen 2001.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Universiteter og høgskoler - StatRes
Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle indikatorer om ressursinnsats, aktiviteter/tjenester, og resultater for statlig virksomhet.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 77
  1. Notatet ser på omfanget og bruken av seks av Lånekassens ordninger for gjeldsslette, bakgrunnskjennetegn og nåværende kjennetegn ved personene som benytter seg av ordningene, hvorvidt personer blir boende i de geografiske områdene som kvalifiserer for gjeldsslette etter at de har nedbetalt lånet, og hvorvidt innføring av gjeldsslette for visse utdanninger øker rekrutteringen til disse utdanningene.

  2. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for et regjeringsoppnevnt utvalg som har som mål å gjennomgå dagens utdanningstøtteordninger samt gi råd om hvordan framtidens ordninger for studiestøtte bør utformes.

  3. Utdanningsstipendet fra Lånekassen blir behovsprøvd mot studentenes inntekt og formue. Dersom studenter har inntekt eller formue over fastsatte grenser, reduseres stipendandelen, selv om studentene består utdanningen. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på kjennetegn ved studenter som har inntekt eller formue over grensen de behovsprøves mot.

  4. Ved publisering i 2026 utarbeides statistikk over «Gjennomføring ved universiteter og høgskoler» for første gang basert på en ny versjon av Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Dette gir et tidsbrudd sammenlignet med tall publisert tidligere år.

  5. 6 av 10 kvinner som begynte på et bachelorprogram for første gang i 2020 fullførte bachelorutdanningen sin innen tre år. Tilsvarende andel er rundt halvparten blant menn.

  6. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har lavere andel studenter som fullfører utdanningen på normert tid enn enkelte andre studier. Kvinner og unge studenter fullfører såkalte MNT-utdanninger i størst grad, men det er også variasjoner mellom ulike utdanninger innenfor dette fagfeltet.

  7. Andel studenter som opplever økonomiske vanskeligheter har økt de siste årene, men hvor vanlig det er å oppleve økonomiske utfordringer, varierer mellom ulike studentgrupper. Trang økonomi går både utover studentenes karakterer, psykisk helse og muligheten til å ha et variert kosthold.

  8. 89 prosent av de som fullførte lang høyere utdanning i skoleåret 2024/2025 var i jobb et halvt år senere. Andelen som kommer i jobb såpass raskt har blitt noe lavere i løpet av de siste fem årene.

  9. Formålet med rapporten er å gi eit systematisk og kunnskapsbasert bilete av overgangsmønster og aktivitetar i perioden mellom fullført vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Rapporten undersøker kva som skjer i åra før ein byrjar i høgare utdanning, blant dei som gjekk ut av vidaregåande med studiekompetanse.

  10. Studierelaterte faktorer stresser studentene mer enn økonomi og bolig. Kvinnelige studenter opplever studiekrav og prokrastinering i større grad som stressende enn mannlige studenter.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet høyere utdanning.