Forskerpersonale

Forskerpersonale

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på region og fylke.

Tall for FoU-personale og FoU-årsverk blir publisert sammen med øvrig FoU-statistikk for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i oktober året etter statistikkårets utløp (internasjonal rapporteringsfrist) (t+10 mnd.). Foreløpige tall for UoH-sektoren publiseres i mars året etter statistikkårets utløp (t+3 mnd). Tall for avlagte doktorgrader blir publisert i april året etter statistikkårets utløp (t+4 mnd.). Forskerrekrutteringsmonitoren har tidligere vært i en pilotfase, men blir nå oppdatert årlig. Mangfoldstatistikk oppdateres årlig.

Rapportering til OECD og Eurostat.

Mikrodata og informasjon om enheter og populasjon lagres permanent. Her kan du lese mer om hvilke tjenester SSB tilbyr for å hente ut mikrodata og statistikk.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, instituttsektorenInstituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning og andre institusjoner som utfører FoU i offentlig sektor, inklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehusLukk og universitets- og høgskolesektorenUniversitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner med et visst omfang av FoU. I sektoren inngår universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, øvrige læresteder, samt universitetssykehusLukk.

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og forløperne ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene. Undersøkelsene og resultatene er utarbeidet etter retningslinjer trukket opp av OECD i den såkalte "Frascati-manualen".

Forskerpersonalregisteret

Forskerpersonalregisteret inngår som en del av den nasjonale FoU-statistikken. Registeret ble etablert i 1965 og inneholder data tilbake til 1961. Fra og med 1977 ble registeret oppdatert annet hvert år, og årlig fra og med 2007.

Forskerpersonalregisteret er et individregister. Det omfatter forskere/faglig personale som deltar i FoU samt høyere teknisk-administrativt personale i universitets- og høgskole- og instituttsektoren, inkludert helseforetak med og uten universitetssykehusfunksjoner.

Forskere i næringslivet er ikke inkludert i registeret, med unntak av enkelte professor II med hovedstilling i næringslivet. Et individregister for forskere i akademia er unikt i internasjonal sammenheng og gir grunnlag for høy kvalitet i statistikk og analyse.

Doktorgradsregisteret

Doktorgradsregisteret er tett integrert med Forskerpersonalregisteret og omfatter alle doktor- og lisensiatgradLisensiatgraden var i første rekke i bruk ved norske læresteder på 1960- og 1970-tallet. Graden representerte et tilbud til dem som ønsket å kvalifisere seg ut over embetseksamen, men som samtidig ikke ønsket å gi seg i kast med et doktorgradsarbeid, som man den gang måtte regne med kunne bli nokså omfattende. Lisensiatgraden mistet sin betydning da nye doktorgradsordninger ble innført på 1980-tallet. Det ble til sammen avlagt i underkant av 900 lisensiatgrader i Norge.Lukk som er avlagt ved norske universiteter og høgskoler gjennom alle tider. Registeret går tilbake til 1817, og inneholder opplysninger om kandidatens bakgrunn og om doktorgradsarbeidet.

Arbeidet med å samle inn og sammenstille data om doktorgrader startet på 1960-tallet. Registeret blir oppdatert på bakgrunn av opplysninger som blir rapportert fra de gradsgivende lærestedene til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som eies av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere under NSD – Norsk senter for forskningsdata).

Personer som har avlagt mer enn én grad, blir registrert med hver enkelt grad. Det betyr at antall oppføringer tilsvarer det antall grader som er avlagt, som er noe høyere enn antallet personer i registeret. Ved årsskiftet 2021/2022 omfattet registeret 37 000 oppføringer.

Mangfoldstatistikken

Mangfoldstatistikken gir oversikt over innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskere og faglig personale, samt teknisk/administrativt personale med høyere utdanning, i norsk forskning og høyere utdanning. I mangfoldstatistikken kobles data fra Forskerpersonalregisteret med System for persondata og sysselsettingsstatistikk (innvandringsstatus, landbakgrunn og sysselsettingsforhold). Statistikken er utviklet i samarbeid mellom SSB og NIFU, med Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver og etter innspill fra Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Mangfoldstatistikken blir fra mars 2024 utvidet til å gi oversikt over sosial bakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå) blant forskere og faglig personale.

Forskerrekrutteringsmonitoren

Forskerrekrutteringsmonitoren er et system utviklet for å følge doktorgradsstudentenes yrkeskarriere fra de inngår en avtale om doktorgradsutdanning ved et lærested til de går av med pensjon. Forskerrekrutteringsmonitoren dekker foreløpig perioden fra 2005 til 2019.

Resultatene fra en pilotstudie er publisert i Indikatorrapporten (forskningsradet.no) 2019 og 2020. Det er utarbeidet et sett med tabeller fra forskerrekrutteringsmonitoren som inngår i Indikatorrapportens A.1-tabellsett; Forskerrekrutteringsmonitoren oppdateres årlig.

Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på doktorgradsutdanningen ved et norsk universitet eller en norsk høgskole. Opplysninger om disse hentes fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)/HKdir, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere under NSD – Norsk senter for forskningsdata). Monitoren er utviklet i samarbeid mellom Norges forskningsråd, SSB, NIFU og tidligere NSD, med Kunnskapsdepartementet som observatør.

Sentrale brukere er departementer og underliggende etater, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, helseforetak, læresteder og journalister. Statistikken er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. Resultatene blir også brukt av OECD og Eurostat i internasjonale sammenligninger.

Les om SSBs prinsipper for likebehandling av brukere.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

• Universitets- og høgskolesektoren
• Instituttsektoren
• Næringslivet

Merk at universitetssykehusene er en del av universitets- og høgskolesektoren, og at helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

Forskerpersonalregisteret blir i flere sammenhenger koblet med data fra System for persondata og sysselsettingsstatistikken.

SSB rapporterer FoU-statistikk om FoU-personale og FoU-årsverk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt enn den norske. OECDs sektorinndeling består av:

• Higher education sector
• Government sector
• Business enterprise sector
• Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet, som hører til under Business enterprise sector.

I tillegg omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 ansatte.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikkloven (lovdata.no). Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10 om opplysningsplikt.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

Statistikken om forskerpersonale omfatter FoU-personale og FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetak (Forskerpersonalregisteret). Statistikken omfatter også avlagte doktorgrader ved norske læresteder (Doktorgradsregisteret), innvandringsstatus for forskerpersonale (Mangfoldstatistikken) og doktorgradsstudentenes karriereløp (Forskerrekrutteringsmonitoren).

FoU-kartleggingen av universitets- og høgskolesektoren omfatter:

• universiteter
• statlige vitenskapelige høgskoler
• private vitenskapelige høgskoler
• statlige høgskoler
• kunsthøgskoler
• andre høgskoler
• universitetssykehus

Kartleggingen av instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus inngår også i instituttsektoren, selv om datainnsamlingen foregår gjennom en egen spørreundersøkelse.

Enhet

Undersøkelsesenheten er den enkelte person som deltar i FoU-arbeid i alle enheter med et visst omfang av FoU i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, herunder helseforetak med og uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus.

FoU-personalet, tidsbruksundersøkelser og spørreundersøkelsen til fagenhetene ved de forskningsutførende institusjonene brukes som kilder for FoU-årsverk.

Utvalg

FoU-statistikken er en totalundersøkelse som inkluderer personer som har sin hovedstilling i universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren, herunder helseforetak og private, ideelle sykehus. Stillingsandelen må være på minimum 25 prosent for at personen skal være med i FoU-statistikken.

Fra 2016 er datakilden til Forskerpersonalregisteret lærestedenes egen personalstatistikk som de rapporterer til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), mens helseforetakene, instituttsektoren og læresteder som ikke rapporterer statistikk til DBH, rapporterer data direkte til FoU-undersøkelsen. Slik var også tilfellet for samtlige læresteder før 2016.

Oppgavebyrde

SSB har ikke beregnet tidsbruken for respondentene i denne statistikken. Læresteder som rapporterer egen personalstatistikk til Database for statistikk om høyere utdanning bruker ikke tid på rapportering til denne statistikken i motsetning til administrasjonen ved helseforetakene, instituttsektoren og læresteder som rapporterer data direkte til FoU-undersøkelsen.

Editering

Det er flere innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen av de administrative dataene. Eventuelle feil og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor dataeier.

Beregninger

Forskerpersonalregisteret utgjør en viktig del av grunnlaget for å beregne menneskelige FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren. Hver stilling/stillingskategori i dette registeret er tilknyttet en stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel, som SSB benytter for å beregne lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter og FoU-årsverk.

Stillingsbrøken er utledet fra grunnlagsdataene SSB mottar fra Database for høyere utdanning/Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Videre beregner SSB en gjennomsnittslønn per stillingskategori og lærested basert på lønnsstatistikk for personene i Forskerpersonalregisteret.

FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser blant det vitenskapelige personalet ved universiteter og høgskoler som blir gjennomført om lag hvert femte år. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte undersøkelsen sist. Les rapporten om Tidsbruksundersøkelsen for 2021 (brage.no). Helseforetakene og instituttsektoren leverer data om FoU-personale/FoU-årsverk direkte via spørreskjema. For museene beregnes FoU-årsverk ut fra antall faglige stillinger.

Ikke relevant.

Resultatene fra FoU-statistikken om forskerpersonalet blir publisert på et aggregert nivå slik at enkeltindivider ikke kan identifiseres. Tall for FoU-personalet offentliggjøres kun når det er minst 3 personer bak hver observasjon/indikator.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen i 1963. Fra 1977 har totalundersøkelser for universitets- og høgskolesektoren i Norge blitt utført annethvert år (oddetallsår). For mellomliggende år (partallsår) blir det utarbeidet hovedtall. For helseforetakene ble det gjennomført årlige ressursmålinger for FoU fra 2006 til og med 2017, deretter annethvert år som for lærestedene. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle indikatorer.

Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med 1974. Før 1991 inngikk personale og FoU-årsverk utført ved universiteters og høgskolers sentraladministrasjoner i kategorien annet personale. I henhold til endrede retningslinjer fra OECD er disse fra og med 1991 ikke inkludert i personal- og årsverkstallene.

I 1993 blir estimatberegninger for FoU-virksomheten i årsverk for hele den regionale høgskolesektoren (pedagogiske høgskoler, ingeniørhøgskoler, sosialhøgskoler og helsefaghøgskoler) inkludert.

I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene inkludert i FoU-statistikken. Det betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk.

En rekke læresteder har blitt inkludert i FoU-statistikken på senere tidspunkt. Se nærmere om sammenlignbarhet over tid i «Om statistikken» under FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Kvaliteten på Forskerpersonalregisteret er avhengig av at lærestedene registrerer og rapporterer data etter felles bruk av etablerte kodeverk som stillingsbetegnelser og andre kategorier. Dersom vi i produksjonen av FoU-statistikken avdekker mangler eller feilkoder, blir disse rapportert tilbake til Database for statistikk om høyere utdanning/lærestedene slik at dataene kan korrigeres.

Det har ikke vært større revisjoner av statistikk om forskerpersonalet. Eventuelle endringer av vesentlig art opplyses det om i metadata og fotnoter. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.