Studenter i universitets- og høgskoleutdanning

Oppdatert: 5. april 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel av 19-24 åringer i universitets- og høgskoleutdanning
Andel av 19-24 åringer i universitets- og høgskoleutdanning
2023
36,7
%
 
Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet
Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet
201320222023
Studenter
I alt269 063310 934311 765
Menn109 700123 830122 827
Kvinner159 363187 104188 938
Andel studenter blant 19-24 åringer
I alt33,737,436,7
Menn27,529,428,8
Kvinner40,145,945,1
Andel studenter blant 25-29 åringer
I alt15,016,617,0
Menn13,314,214,6
Kvinner16,819,019,6
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori og alder
    Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori og alder
    2023
    I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
    MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
    I alt, 19-34 år98 228140 25311 87316 4986 4878 42379 868115 332
    19 år4 1917 2705928315498693 0505 570
    20 år8 47614 6939171 4358651 2886 69411 970
    21 år11 83118 4141 0361 6359981 3599 79715 420
    22 år12 21617 5391 0481 5018561 06410 31214 974
    23 år12 22216 3771 0251 51077699210 42113 875
    24 år10 28713 4879911 3306007228 69611 435
    25 år8 35310 5428951 1264345067 0248 910
    26 år6 4448 2328601 0773293905 2556 765
    27 år5 2416 6598319652762914 1345 403
    28 år4 1715 3596798742272643 2654 221
    29 år3 3634 4735477301862002 6303 543
    30-34 år11 43317 2082 4523 4843914788 59013 246
    Andel som studerer ved universitet eller høgskole
    I alt, 19-34 år16,424,69,914,026,336,617,626,9
    19 år12,422,813,020,524,339,611,321,7
    20 år25,546,121,133,039,161,725,147,0
    21 år36,158,322,936,049,169,237,461,5
    22 år36,054,620,532,644,461,138,458,1
    23 år34,148,917,629,241,254,837,052,4
    24 år28,439,915,923,734,745,130,842,9
    25 år23,130,713,317,627,736,025,233,6
    26 år17,323,312,115,522,728,018,325,0
    27 år13,618,111,012,518,721,114,119,6
    28 år10,814,68,510,915,519,911,215,4
    29 år8,712,16,58,513,516,79,113,0
    30-34 år5,68,84,86,77,49,75,99,6
    Standardtegn i tabeller
  • Lærested for studenter
    Lærested for studenter
    Studenter
    2023
    Begge kjønnMennKvinner
    Lærested i alt311 765122 827188 938
    Nord universitet10 8923 8297 063
    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet7 4082 8694 539
    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet43 19420 49222 702
    OsloMet - storbyuniversitetet22 4386 84715 591
    UiT - Norges arktiske universitet16 1936 6609 533
    Universitetet i Agder13 7535 6378 116
    Universitetet i Bergen19 5497 53812 011
    Universitetet i Oslo25 7929 98915 803
    Universitetet i Stavanger12 5925 1897 403
    Universitetet i Sørøst-Norge17 1066 40810 698
    Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo844321523
    Handelshøyskolen BI20 45610 30510 151
    Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk3 6461 5602 086
    Kunsthøgskolen i Oslo609190419
    MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn937336601
    Norges Handelshøyskole4 0942 3601 734
    Norges idrettshøgskole1 572776796
    Norges musikkhøgskole866433433
    VID vitenskapelige høgskole5 6079614 646
    Høgskolen i Innlandet14 4864 6389 848
    Høgskolen i Østfold6 9002 4924 408
    Høgskulen i Volda3 8541 1782 676
    Høgskulen på Vestlandet16 1265 70810 418
    Sámi allaskuvla - Samisk høgskole20039161
    Oslo Nye Høyskole2 8706452 225
    Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 106186920
    Høyskolen Kristiania14 6485 2609 388
    NLA Høgskolen2 6761 0131 663
    Politihøgskolen3 3021 6191 683
    Militære høgskoler864681183
    Andre høgskoler4 4821 7382 744
    Utlandet12 7034 9307 773
    Standardtegn i tabeller
  • Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
    Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
    AntallProsent
    I altMennKvinner
    201320222023201320222023201320222023
    Fagfelt
    Studenter i Norge253 317297 775299 06240,939,839,459,260,260,6
    Allmenne fag1 1 96465663175,773,371,024,326,729,0
    Humanistiske og estetiske fag26 30927 45227 26438,838,938,561,761,161,5
    Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk36 06047 64445 85024,227,226,975,872,873,1
    Samfunnsfag og juridiske fag32 60038 33038 35137,434,334,163,565,765,9
    Økonomiske og administrative fag48 61958 68258 18345,447,146,254,452,953,8
    Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag43 94453 70853 63068,364,664,032,335,436,0
    Helse-, sosial- og idrettsfag51 51059 60760 20421,121,920,977,478,179,1
    Primærnæringsfag1 2551 8721 88552,442,143,449,057,956,6
    Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag9 5497 7878 86172,060,859,728,039,240,3
    Uoppgitt fagfelt1 5072 0374 20338,238,140,162,361,959,9
    Norske studenter i utlandet2 15 74613 15912 70338,738,438,861,361,661,2
    Allmenne fag1 000......
    Humanistiske og estetiske fag2 3271 4641 37632,531,129,867,568,970,2
    Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk93937715,120,422,184,979,677,9
    Samfunnsfag og juridiske fag2 9002 5282 32026,823,626,173,276,473,9
    Økonomiske og administrative fag3 3612 6412 72648,055,954,852,044,145,2
    Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 6691 8281 75451,552,752,148,547,347,9
    Helse-, sosial- og idrettsfag4 9314 3794 20838,833,633,761,266,466,3
    Primærnæringsfag54403618,527,525,081,572,575,0
    Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag02126.76,265,4.23,834,6
    Uoppgitt fagfelt41116518036,022,425,064,077,675,0
    1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
    2Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
    Standardtegn i tabeller
  • Studieland for studenter i utlandet
    Studieland for studenter i utlandet1
    I altMennKvinner
    201320222023201320222023201320222023
    Studieland
    I alt15 74613 15912 7036 0885 0484 9309 6588 1117 773
    Danmark2 6341 9951 8809006886341 7341 3071 246
    Sverige672435478240154175432281303
    Frankrike2092112157590105134121110
    Irland815865221518594347
    Italia7714620421406756106137
    Nederland353687659154300296199387363
    Polen1 4551 5561 5196355485468201 008973
    Spania1274704904816417479306316
    Storbritannia4 7022 7842 4761 6661 0048823 0361 7801 594
    Sveits508094265162242932
    Tyskland21030828692143130118165156
    Ungarn793676662262183181531493481
    Tsjekkia32516214614568641809482
    Slovakia445451400209163144236288256
    Resten av Europa412738820167322337245416483
    Afrika75141530684587
    Asia1692823019810410171178200
    Canada1449579854836594743
    USA1 7071 5521 416802812798905740618
    Resten av Nord- og Mellom-Amerika622100522
    Sør-Amerika211095441665
    Australia1 005435472368138161637297311
    Resten av Oseania74121537373798
    Uoppgitt000000000
    1Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
    Standardtegn i tabeller
  • Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori
    Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori
    2023
    AntallProsent
    I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
    Menn
    3-årige studier, bachelor54 22213,26,979,9
    Av dette
    Førskole-/barnehagelærerutdanning1 14415,45,978,7
    Fag- og yrkesfaglærerutdanning4385,91,492,7
    Ingeniørutdanning8 30016,07,776,3
    Sykepleieutdanning2 11727,83,868,4
    Økonomiske og administrative fag15 30510,27,182,7
    4-årige studier, bachelor3457,50,991,6
    Av dette
    Allmenn-/grunnskolelærerutdanning464,30,095,7
    5-årige studier, master32 21412,94,782,4
    Av dette
    Master i rettsvitenskap1 5424,35,190,6
    Master i farmasi19449,022,728,4
    Master i odontologi17729,422,048,6
    Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 6727,44,188,5
    Master i teknologi/sivilingeniør8 47212,25,882,0
    Master, grunnskolelærerutdanning3 0634,04,491,7
    Master, lektorutdanning1 9455,85,089,2
    6-årige profesjonsstudier2 04810,07,282,8
    Av dette
    Medisin (Cand.med.)1 32512,59,777,7
    Teologi (Cand.theol.)956,33,290,5
    Psykologi (Cand.psychol.)5615,02,392,7
    Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)677,53,089,6
    Kvinner
    3-årige studier, bachelor74 07814,56,079,5
    Av dette
    Førskole-/barnehagelærerutdanning5 28017,55,077,6
    Fag- og yrkesfaglærerutdanning4477,62,989,5
    Ingeniørutdanning2 14819,38,272,5
    Sykepleieutdanning12 35215,83,980,3
    Økonomiske og administrative fag14 98113,46,180,5
    4-årige studier, bachelor35514,63,182,3
    Av dette
    Allmenn-/grunnskolelærerutdanning785,12,692,3
    5-årige studier, master48 89111,34,284,5
    Av dette
    Master i rettsvitenskap3 5265,35,888,8
    Master i farmasi50142,725,731,5
    Master i odontologi59520,715,164,2
    Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 0379,85,784,5
    Master i teknologi/sivilingeniør4 5029,45,285,4
    Master, grunnskolelærerutdanning7 5894,03,692,4
    Master, lektorutdanning2 9006,36,487,3
    6-årige profesjonsstudier5 4067,86,585,7
    Av dette
    Medisin (Cand.med.)3 2508,88,482,8
    Teologi (Cand.theol.)9812,22,085,7
    Psykologi (Cand.psychol.)1 6296,64,489,0
    Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)4294,00,795,3
    Standardtegn i tabeller
  • Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
    Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
    200820182023
    Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
    19-24 år
    Menn182 06423,4210 60228,4205 77628,8
    Mor eller far har lang høyere utdanning17 82452,126 64853,833 34951,0
    Mor eller far har kort høyere utdanning49 15234,868 95037,072 99634,5
    Mor eller far har videregående utdanning81 25016,081 50819,768 14719,0
    Mor eller far har grunnskoleutdanning21 5358,818 19713,816 61915,3
    Uoppgitt12 30310,815 2998,614 66510,3
    Kvinner174 12136,4196 17942,8194 81845,1
    Mor eller far har lang høyere utdanning16 81563,425 00662,631 54962,2
    Mor eller far har kort høyere utdanning46 58050,065 11952,669 97152,8
    Mor eller far har videregående utdanning77 20631,076 58436,664 26838,1
    Mor eller far har grunnskoleutdanning20 27817,616 97024,615 60129,7
    Uoppgitt13 24214,312 50014,713 42915,5
    25-29 år
    Menn151 80212,6189 23714,0189 10714,6
    Mor eller far har lang høyere utdanning12 68430,017 72429,821 50928,0
    Mor eller far har kort høyere utdanning33 22720,250 66320,356 44419,6
    Mor eller far har videregående utdanning67 6449,273 24510,168 78210,2
    Mor eller far har grunnskoleutdanning17 0755,617 7047,015 5148,4
    Uoppgitt21 1726,829 9017,426 8588,2
    Kvinner147 23516,4180 96617,9180 13919,6
    Mor eller far har lang høyere utdanning11 80331,716 52531,620 08630,6
    Mor eller far har kort høyere utdanning31 63924,347 81924,853 21825,2
    Mor eller far har videregående utdanning63 91414,268 67215,564 76317,1
    Mor eller far har grunnskoleutdanning16 3389,416 75611,414 35414,1
    Uoppgitt23 5419,331 1948,927 7189,5
    Tallet på bosatte i alt og andelen studenter ved universiteter eller høgskoler i 2023 ble rettet 22. august 2024.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter alle studenter registrert ved universiteter og høgskoler per 1. oktober. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Studenter i utlandet omfatter studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Statistikk om nye studenter blir oppdatert i juni.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 11. desember 2023.

Igangværende utdanning

Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Utdanningsaktivitet

Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skoleslag

Ved gruppering av skoleslag benyttes en inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Alder

Beregnes per 31. desember.

Skolefylke/-kommune

Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år Det fylket studenten var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Foreldrenes utdanningsnivå:

Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier:

  • Utdanning på grunnskolenivå
  • Videregående utdanning
  • Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år)
  • Lang høyere utdanning (mer enn 4 år).

Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Innvandrere

Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk omfatter

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ulike bachelorutdanninger innenfor førskole-/barnehagelærerutdanning, fag-/yrkesfaglærerutdanning og innenfor pedagogikk. Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning og fag-/yrkesfaglærerutdanning. Masterutdanninger innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og innenfor lektor- og grunnskoleutdanning. Videreutdanninger for lærere.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Navn: Studenter i universitets- og høgskoleutdanning
Emne: Utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder, på skolekommune og på lærested. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i mars.

SSB rapporterer statistikken til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for igangværende studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser om studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

ngen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f.eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Utdanning, delområde Universitets- og høgskoleutdanning.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole. Høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Studenter som tar forkurs ved universiteter og høgskoler er inkludert i statistikken. Elever/studenter som tar forkurs for ingeniørutdanning ved fylkeskommunale institusjoner er fra og med 2014 ikke inkludert, da utdanningen klassifiseres som videregående utdanning.

Det er flere kriterier til hvordan utdanningsaktiviteten til en student registreres. En student er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende kan være registrert på flere utdanningsaktiviteter ved samme eller flere læresteder. Utdanning på høyeste nivå beholdes fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter. Dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter velges den med høyest klassetrinn.

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Studenter som er på utveksling i utlandet er ikke inkludert.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning). Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger

Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter registrert i univeiistets- og høgskoleutdanning per 1. oktober, og bruk av registre.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer. For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbar fordi enkelte utdanningsinstitusjoner har endret skoleslag. Les mer om endringer i høyere utdanningsinstitusjoner her.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av de som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører.

Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen. Studenter i utlandet som ikke er registrert i Lånekassen er ikke inkludert i statistikken. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor mange personer det dreier seg om

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Hvis dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette føre til at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil kan være at personer som blir rapportert som igangværende studenter skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Kontakt