Høyere yrkesfaglig utdanning

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved en fagskole per 1. oktober.

Fullført: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at han/hun har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning.

Sysselsatte: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon el. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier:

• Utdanning på grunnskolenivå
• Videregående utdanning
• Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år)
• Lang høyere utdanning (mer enn 4 år).

Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Skolefylke: Det fylket hvor lærestedet har adresse.

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlig og private eiere.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Navn: Fagskoler
Emne: Utdanning

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i desember (igangværende utdanning og avsluttet utdanning) og oppdateres i perioden april-juni (sysselsetting, gjennomføring, tidligere oppnådd utdanning og utdanningsnivå).

Data rapporteres til OECD, Unesco og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere fagskolesektoren (høyere yrkesfaglig utdanning) i Norge. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte student.

Fra og med 2015 ble fagskolestatistikken et eget statistikkområde. Før 2015 var statistikk på fagskoleområdet inkludert i statistikk for videregående opplæring.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved fagskoler og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. Fra og med studieåret 2018/19 ble det lagt til rette for statistikk om direkte overgang fra avsluttet høyere yrkesfaglig utdanning til arbeid/ikke arbeid.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser om studenter i høyere yrkesfaglig utdanning i Norge.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Data for høyere yrkesfaglig utdanning benyttes som grunnlagsdata i KOSTRA. Statistikk om høyere yrkesfaglig utdanning finnes også i Database for statistikk om høgere utdanning – fagskolestatistikk (DBH-F).

Data om fagskolestudenter blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Les om de ulike skoleslagene her.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 av 2. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring med hensyn til statistikk over utdannings- og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 1. oktober XXXX og avsluttet utdanning i perioden 1. oktober XXXX-1 – 30. september XXXX. Flere årganger av igangværende og avsluttet utdanning er koblet sammen for å lage gjennomføringsstatistikk på fagskoleområdet.

Tallet på igangværende studenter i høyere yrkesfaglig vil kunne variere i løpet av et studieår, ettersom noen utdanninger er kortere enn ett studieår og pågår utenfor tellingstidspunktet 1. oktober.

Data om fagskoler hentes fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning), som innhenter data fra den enkelte fagskole.

Statistikken er basert på fulltelling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH-F (Database for statistikk om høgre utdanning – fagskolestatistikk).

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene for studenter i fagskoleutdanning og fullførte fagskoleutdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. Fagskolenes organisasjonsnummer kontrolleres mot Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student i høyere yrkesfaglig utdanning kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner på dette nivået. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antall fagskolestudenter per 1.10 og avsluttende utdanningsaktiviteter i perioden 1. oktober–30. september.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer. For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Hvis dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette føre til at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil kan være at personer som blir rapportert som igangværende studenter skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

Se SSBs prinsipper for revisjon.