Doktorgrad er den høyeste akademiske graden som kan oppnås i utdanningssystemet (snl.no).
En doktorgrad skal kvalifisere til forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Regjeringen fremhever i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning (regjeringen.no) at doktorgradsutdanningen skal bidra til å dekke forskningsmiljøenes og arbeidslivets behov for forskerkompetanse.
Årlig avlegges det om lag 1.600 doktorgrader i Norge. Doktorene spesialiserer seg innenfor ulike fagområder. I 2023 ble det avlagt flest doktorgrader innenfor:
- Medisin og helsefag (29 prosent)
- Samfunnsvitenskap (21 prosent)
- Teknologi (21 prosent)
- Matematikk og naturvitenskap (19 prosent).
Nesten alle som tar en doktorgrad avlegger i dag graden philosophiae doctor (ph.d.). Et alternativ til ph.d. er graden doctor philosophiae (dr.philos), som er uten formell veiledning og annen støtte fra lærestedet.
Å ta en ph.d.-grad krever opptak ved et universitet eller høgskole som har rett til å tildele doktorgrad. Alle som er faglig kvalifisert kan bli tatt opp på et doktorgradsprogram, så sant de har finansiering. Det vil i de fleste tilfeller innebære å bli tilsatt i en stipendiatstilling.
Dette er kravene til en doktorgrad
Å bli en doktor eller oppnå en ph.d.-grad krever en godkjent avhandling og en doktorgradsprøve. Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og et offentlig forsvar av avhandlingen, også kalt disputas.
I dag velger de fleste å skrive en avhandling som er basert på vitenskapelige artikler. Avhandlingen skal da bestå av minst 3 fagfellevurderte artikler som er antatt eller publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Sammenhengen mellom artiklene blir gjort rede for i et eget kapittel, som ofte blir kalt for «kappen». Innenfor noen fag er det mer vanlig å skrive et sammenhengende arbeid, også kalt monografi.
Hvor lang tid tar en doktorgrad?
Selve arbeidet med en ph.d.-grad er normert til 3 år. Hvor lang tid man faktisk bruker, vil avhenge av om man er pålagt oppgaver utover selve doktorgradsarbeidet, som undervisning og veiledning av studenter, samt av andre forhold. Gjennomsnittlig tid fra start på et ph.d.-program til disputas er i overkant av 5 år.
Flere tar doktorgrad enn før
Siden starten av 2000-tallet har det vært en dobling av doktorgrader avlagt ved norske læresteder. I samme periode har det skjedd flere endringer innenfor norsk doktorgradsutdanning. En mer strukturert ph.d.-grad er innført. Flere læresteder har fått mulighet til å tildele doktorgrad. De offentlige bevilgningene til stipendiatstillinger har økt.
De nye universitetene uteksaminerer betydelig flere doktorer enn da de var høgskoler. Likevel er det fremdeles de største universitetene som dominerer: Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Over halvparten av doktorgradene blir avlagt enten ved UiO eller NTNU.
Hvem er doktorene?
De siste ti årene har det vært omtrent like mange kvinner og menn som fullfører en doktorgrad. Kjønnsbalansen er imidlertid skjev innenfor flere fagområder. Teknologi og matematikk og naturvitenskap er dominert av menn, mens kvinner er i klart flertall innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap.
Gjennomsnittsalderen for å fullføre en doktorgrad har holdt seg stabil mellom 37 og 38 år. I teknologi, matematikk og naturvitenskap er gjennomsnittsalderen for de nye doktorene 33–34 år, mens den er rundt 40 år innenfor de fleste andre fagområder.
Godt over 40 prosent av de som fullfører en doktorgrad i Norge er i dag utenlandske statsborgere. Ved inngangen til 2000-tallet utgjorde utenlandske statsborgere 13 prosent av de som tok doktorgrad i Norge.
Hvor tar doktorene veien?
SSBs forskerrekrutteringsmonitor viser at om lag halvparten av doktorene får arbeid i akademia etter avlagt grad, mens mange fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor. Akademia omfatter her universiteter og høgskoler, instituttsektoren og forskerstillinger i spesialisthelsetjenesten.
Om lag halvparten av de utenlandske statsborgerne forlater Norge relativt kort tid etter avlagt grad.
Det finnes to statistikker om doktorgrader hos SSB – statistikk om forskerpersonale og utdanningsstatistikk. I statistikken om forskerpersonale inngår alle som har avlagt en doktorgrad i Norge som del av Doktorgradsregisteret. I utdanningsstatistikken inngår doktorgradene som høyeste utdanningsnivå, se statistikk om befolkningens utdanningsnivå, statistikk om studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning og statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Begge datasettene bygger på lærestedenes rapportering av doktorgrader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det er noen forskjeller i hvordan statistikkene presenterer dataene. Utdanningsstatistikken blir publisert etter studieår, mens Doktorgradsregisteret anvender kalenderår. Videre benytter utdanningsstatistikken Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), mens Doktorgradsregisteret tilordner hver doktorgrad en fagkode etter Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner (hkdir.no). Denne artikkelen bygger på data fra Doktorgradsregisteret.
