Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning

Oppdatert: 25. april 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andelen doktorgrader som blir fullført av kvinner
Andelen doktorgrader som blir fullført av kvinner
2020-2021
50,8
%
Fullførte utdanninger og oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge
Fullførte utdanninger og oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge
2010-20112020-2021
Fullførte utdanningerI altAndel kvinnerI altAndel kvinner
I alt40 56861,056 23658,9
Av dette
Bachelorgrader24 60363,333 50259,9
Mastergrader1 10 87154,016 96757,3
Doktorgrader1 29845,91 66750,8
MennKvinnerMennKvinner
Studenter, i alt104 271159 047124 301187 924
Oppnådde studiepoeng, prosent100,0100,0100,0100,0
Null studiepoeng15,312,414,411,5
1-29 studiepoeng21,820,417,717,0
30-59 studiepoeng27,730,526,226,8
60 studiepoeng og over35,236,841,744,6
1Omfatter både 2-årige og 5-årige mastergrader.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori
Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori
2020-2021
AntallProsent
Fullførte studiumInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Menn
Bachelorstudier13 4479,24,686,1
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning4068,62,788,7
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer2313,52,693,9
Bachelor, ingeniørfag2 31510,24,885,0
Bachelor, sykepleie54618,52,279,3
Bachelor, økonomiske og administrative fag3 1359,16,584,4
Masterstudier1 7 24215,53,381,2
Av dette
Master, rettsvitenskap3282,76,191,2
Master, farmasi2853,67,139,3
Master, odontologi2516,016,068,0
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon7235,14,390,6
Master lektorutdanning2197,32,790,0
Master, grunnskolelærerutdanning610,00,0100,0
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi1 74212,15,282,7
Profesjonsstudier (5,5 - 6 år)2225,97,786,5
Cand.med.-utdanning1486,110,883,1
Cand.theol.-utdanning1225,0-75,0
Cand.psychol.-utdanning561,81,896,4
Cand.med.vet.-utdanning6--100,0
Forskerutdanning2 82046,81,252,0
Kvinner
Bachelorstudier20 05510,34,085,7
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning1 9679,62,987,5
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer2114,71,493,8
Bachelor, ingeniørfag56216,27,576,3
Bachelor, sykepleie3 6079,42,488,2
Bachelor, økonomiske og administrative fag3 38211,05,183,9
Masterstudier1 9 72514,02,983,1
Av dette
Master, rettsvitenskap6253,44,392,3
Master, farmasi10925,722,951,4
Master, odontologi9118,723,158,2
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon4845,65,489,0
Master lektorutdanning3888,04,987,1
Master, grunnskolelærerutdanning1833,31,195,6
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi82511,92,485,7
Profesjonsstudier (5,5 - 6 år)7265,04,590,5
Cand.med.-utdanning3865,46,787,8
Cand.theol.-utdanning14--100,0
Cand.psychol.-utdanning2651,92,695,5
Cand.med.vet.-utdanning6116,4-83,6
Forskerutdanning2 84734,91,463,6
1Omfatter både 2-årige og 5-årige masterstudier.
2Doktorgrader
Standardtegn i tabeller
Fagfelt og nivå for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
Fagfelt og nivå for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
2010-20112020-2021
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
Nivå og fagfelt
I alt40 56861,056 23658,9
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå1 27 22464,436 11959,8
Humanistiske og estetiske fag2 19462,33 10059,1
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk6 14474,45 79471,6
Samfunnsfag og juridiske fag2 54566,23 97564,3
Økonomiske og administrative fag4 69155,56 63151,7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag3 45726,45 87528,5
Helse-, sosial- og idrettsfag7 12284,49 15579,7
Primærnæringsfag11145,023354,9
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag79230,41 24537,9
Uoppgitt fagfelt16853,611160,4
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå2 12 04655,018 43957,8
Humanistiske og estetiske fag1 42962,01 58260,3
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk83176,12 33976,7
Samfunnsfag og juridiske fag2 44761,82 91765,9
Økonomiske og administrative fag2 20646,63 49349,4
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag3 06536,04 83138,5
Helse-, sosial- og idrettsfag1 86573,72 82978,2
Primærnæringsfag10752,313960,4
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag9632,330933,3
Uoppgitt fagfelt-.-.
Forskerutdanning3 1 29845,91 67851,0
Humanistiske og estetiske fag9647,913762,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1266,76274,2
Samfunnsfag og juridiske fag12053,321356,8
Økonomiske og administrative fag3040,07052,9
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag56834,364434,6
Helse-, sosial- og idrettsfag41957,352862,9
Primærnæringsfag10,0540,0
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag10,01225,0
Uoppgitt fagfelt5160,8771,4
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Standardtegn i tabeller
Innvandringskategori og fagfelt for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
Innvandringskategori og fagfelt for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
2020-2021
I alt56 2366 8292 05747 350
Humanistiske og estetiske fag4 8197201063 993
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk8 1957202367 239
Samfunnsfag og juridiske fag7 1057292696 107
Økonomiske og administrative fag10 1941 0424788 674
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag11 3501 9455058 900
Helse-, sosial- og idrettsfag12 5121 47443710 601
Primærnæringsfag377543320
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag1 566132221 412
Uoppgitt fagfelt118131104
Prosent
I alt100,0100,0100,0100,0
Humanistiske og estetiske fag8,610,55,28,4
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk14,610,511,515,3
Samfunnsfag og juridiske fag12,610,713,112,9
Økonomiske og administrative fag18,115,323,218,3
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag20,228,524,618,8
Helse-, sosial- og idrettsfag22,221,621,222,4
Primærnæringsfag0,70,80,10,7
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag2,81,91,13,0
Uoppgitt fagfelt0,20,20,00,2
Standardtegn i tabeller
Aldersgrupper og nivå for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
Aldersgrupper og nivå for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
2010-20112019-20202020-2021
Fullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinner
Nivå og alder
I alt40 56861,053 95959,856 23658,9
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå1 27 22464,436 35261,336 11959,8
19-24 år14 00566,620 98662,620 82061,5
25-29 år6 75757,78 59055,28 60453,4
30-34 år2 32361,72 92462,03 00558,4
35-39 år1 61268,21 56166,11 58165,1
40-44 år1 26972,71 03468,692669,3
45-49 år76869,871168,463071,9
50-54 år36065,337567,238264,1
55-59 år10455,813357,113257,6
60 år eller eldre2653,83847,43946,2
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå2 12 04655,016 06957,618 43957,8
19-24 år2 41454,83 55359,44 19858,1
25-29 år5 91352,27 66153,78 55854,2
30-34 år1 40450,91 85056,42 20255,0
35-39 år76959,294062,31 20363,4
40-44 år57062,575764,582067,8
45-49 år45370,264473,176773,5
50-54 år32172,343967,246272,3
55-59 år15368,618170,216569,7
60 år eller eldre4965,34454,56459,4
Forskerutdanning3 1 29845,91 53849,01 67851,0
25-29 år20238,627339,224243,0
30-34 år43639,751243,957943,5
35-39 år27848,229850,335453,7
40-44 år17053,516954,420357,6
45-49 år8652,312665,114863,5
50-54 år5964,47459,57668,4
55-59 år4560,05261,54358,1
60 år eller eldre2245,53461,83363,6
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Standardtegn i tabeller
Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler
2010-20112019-20202020-2021
I altI altI alt
Nivå og foreldrenes utdanningsnivå
I alt40 56853 95956 236
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå1 27 22436 35236 119
Mor eller far har lang høyere utdanning3 5135 2975 645
Mor eller far har kort høyere utdanning9 12213 73613 761
Mor eller far har videregående utdanning11 14412 70112 555
Mor eller far har grunnskoleutdanning1 9201 9842 096
Uoppgitt1 5252 6342 062
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå2 12 04616 06918 439
Mor eller far har lang høyere utdanning2 6923 5934 016
Mor eller far har kort høyere utdanning3 8845 6126 737
Mor eller far har videregående utdanning3 2274 0954 574
Mor eller far har grunnskoleutdanning401550578
Uoppgitt1 8422 2192 534
Forskerutdanning3 1 2981 5381 678
Mor eller far har lang høyere utdanning321332364
Mor eller far har kort høyere utdanning256291330
Mor eller far har videregående utdanning247247251
Mor eller far har grunnskoleutdanning293031
Uoppgitt445638702
1Inkluderer fullførte grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt forskerutdanning
3Doktorgrader
Standardtegn i tabeller
Oppnådde studiepoeng
Oppnådde studiepoeng
2010-20112010-20112020-20212020-2021
KvinnerMennKvinnerMenn
Studenter, i alt154 871100 389187 924124 301
Oppnådde studiepoeng, prosent100,0100,0100,0100,0
Null studiepoeng12,015,411,514,4
1-29 studiepoeng21,022,217,017,7
30-59 studiepoeng29,927,126,826,2
60 studiepoeng og over37,035,244,641,7
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger i perioden 1. oktober—30. september ved norske universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Fullførte utdanninger og studiepoeng oppnådd i utlandet er ikke inkludert.

Fullført utdanning: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har registrert at vedkommende har bestått og oppfylt kravene som stilles for utdanningen/graden.

Studenter: Studenter er registrerte studenter per 1. oktober samt studenter registrert med avlagte studiepoeng i løpet av skoleåret.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag.

Studieår: Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlige og private eiere.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Landbakgrunn: Konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner – og viser til eget, eventuelt mors, eventuelt fars eller besteforeldrenes utenlandske fødeland. For personer født i utlandet er dette (med få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir valgt.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen (oppnådde studiepoeng) et eget område.

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober—30. september utgjør en årgang.

Studiepoengstatistikken omfatter dem som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober—30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning). Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning).

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av FREG (Folkeregisteret)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Ikke relevant.

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenligning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenlignes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.

For oppnådde studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg kan det være noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 180 studiepoeng) i det siste året.

Kontakt