Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning

Oppdatert: 25. april 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andelen doktorgrader som blir fullført av kvinner
Andelen doktorgrader som blir fullført av kvinner
2020-2021
50,8
%
Fullførte utdanninger og oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge
Fullførte utdanninger og oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge
2010-20112020-2021
Fullførte utdanningerI altAndel kvinnerI altAndel kvinner
I alt40 56861,056 23658,9
Av dette
Bachelorgrader24 60363,333 50259,9
Mastergrader1 10 87154,016 96757,3
Doktorgrader1 29845,91 66750,8
MennKvinnerMennKvinner
Studenter, i alt104 271159 047124 301187 924
Oppnådde studiepoeng, prosent100,0100,0100,0100,0
Null studiepoeng15,312,414,411,5
1-29 studiepoeng21,820,417,717,0
30-59 studiepoeng27,730,526,226,8
60 studiepoeng og over35,236,841,744,6
1Omfatter både 2-årige og 5-årige mastergrader.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken omfatter avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger i perioden 1. oktober—30. september ved norske universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Fullførte utdanninger og studiepoeng oppnådd i utlandet er ikke inkludert.

Fullført utdanning: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har registrert at vedkommende har bestått og oppfylt kravene som stilles for utdanningen/graden.

Studenter: Studenter er registrerte studenter per 1. oktober samt studenter registrert med avlagte studiepoeng i løpet av skoleåret.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag.

Studieår: Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlige og private eiere.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Landbakgrunn: Konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner – og viser til eget, eventuelt mors, eventuelt fars eller besteforeldrenes utenlandske fødeland. For personer født i utlandet er dette (med få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir valgt.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen (oppnådde studiepoeng) et eget område.

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober—30. september utgjør en årgang.

Studiepoengstatistikken omfatter dem som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober—30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning). Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning).

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av FREG (Folkeregisteret)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Ikke relevant.

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenligning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenlignes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.

For oppnådde studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg kan det være noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 180 studiepoeng) i det siste året.

Kontakt