Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Oppdatert: 11. juni 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Fullførte en grad innen 8 år
Fullførte en grad innen 8 år
2012
65,7
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken


Om statistikken

Statistikken presenterer gjennomføringsgrad hos studenter ved universiteter og høgskoler. Tallene omfatter de som begynte i en utdanning for første gang et gitt år og deres status for fullføring en viss tid etter start. I tillegg ser statistikken på studenter som har fullført en utdanning på et visst nivå et gitt år og teller antall år siden vedkommende var registrert i universitets- og høgskoleutdanning.

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge.

Fullført utdanning: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har registrert at vedkommende har bestått og oppfylt kravene som stilles for utdanningen/graden.

Startår for en utdanning: Startår består av studenter som startet en utdanning for første gang i perioden 01.10.åååå-1 til 30.09.åååå. For eksempel: for startår 2015 telles startdatoer i tidsrommet 01.10.2014 til 30.09.2015

Antall år er beregnet på følgende måte:

1 år = Opp til 16 mnd.

2 år = 17-28 mnd.

3 år = 29-40 mnd.

4 år = 41-52 mnd.

5 år = 53-64 mnd.

6 år = 65-76 mnd.

7 år = 77-88 mnd.

8 år = 89-100 mnd.

9 år = 101-112 mnd..

10 år = 113-124 mnd.

11 år = 125-136 mnd.

12 år = 137-148 mnd.

13 år = 149 mnd. og over

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen «uoppgitt». Se også til definisjoner av utdanningsnivå.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000).

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i juni.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene over igangværende studenter og fullførte utdanninger ligger til grunn for statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Disse studentopplysningene inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet identitetsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av identitetsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Statistikken ble publisert for første gang i 2004.

Statistikken finansieres via SSBs statsoppdrag.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter studenter ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole. Statistikken presenterer gjennomføringsgrad hos studenter ved universiteter og høgskoler. Tallene omfatter de som begynte i en utdanning for første gang et gitt år og deres status for fullføring en viss tid etter start. I tillegg ser statistikken på studenter som har fullført en utdanning på et visst nivå et gitt år og teller antall år siden vedkommende var registrert i universitets- og høgskoleutdanning.

For å kunne følge en student i gjennomføring av en utdanning, forutsetter det at studenten har et gyldig identifikasjonsnummer. Studenter uten gyldig identifikasjonsnummer utelates fra statistikken. Dette gjelder særlig de som kommer til Norge for å studere. Norske studenter som starter på et studium i utlandet er ikke en del av statistikken.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning og fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data.

Alle identitetsnumre kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne de korrekte identitetsnumre. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av fullførte utdanninger og antallet registrerte studenter.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) har blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Statistikk over gjennomføring ved universiteter og høgskoler ble publisert for første gang i 2004. På grunn av Kvalitetsreformen i 2003, er dette en overgangsperiode fra gamle 4- og 6-årige utdanninger til henholdsvis 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader. En del studenter ville for eksempel ha begynt på en 4-årig utdanning og byttet underveis til en 3-årig bachelorgrad. Gjennomføringsstatistikk blir derfor ikke helt sammenlignbar mellom årganger i perioden med overgang fra gammel til ny studieordning.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjoner eller ved kontroll- og revisjonsprosessen gjennomført av SSB.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av de som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører.

Både feilregistrering av igangværende studenter og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomføringsstatistikken. Begge feil kan føre til feil i gjennomføringstid eller fullføringsstatus.

I beregningen av statistikken for gjennomføring er det ikke tatt hensyn til opphold underveis, bytte av studium eller deltidsstudier. Statistikken sier med andre ord ingenting om det studiet studenten var registrert på først var det samme som ble fullført.





Kontakt