Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Igangværende utdanning

Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge.

Fullført utdanning

En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har registrert at vedkommende har bestått og oppfylt kravene som stilles for utdanningen/graden.

Startår for en utdanning

Startår består av studenter som startet en utdanning for første gang i perioden 01.10.åååå-1 til 30.09.åååå. For eksempel: for startår 2015 telles startdatoer i tidsrommet 01.10.2014 til 30.09.2015.

Antall år er beregnet på følgende måte:
1 år = Opp til 16 mnd.
2 år = 17-28 mnd.
3 år = 29-40 mnd.
4 år = 41-52 mnd.
5 år = 53-64 mnd.
6 år = 65-76 mnd.
7 år = 77-88 mnd.
8 år = 89-100 mnd.
9 år = 101-112 mnd..
10 år = 113-124 mnd.
11 år = 125-136 mnd.
12 år = 137-148 mnd.
13 år = 149 mnd. og over

Foreldrenes utdanningsnivå

Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen «uoppgitt». Se også til definisjoner av utdanningsnivå.

Studenter med innvandrerbakgrunn

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder

Beregnes per 31. desember.

Innvandringsgrunn

Grunn til første innvandring. Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av følgende kategorier: Flukt, Familie, Arbeid, Utdanning og Annet. Innvandrere med ukjent innvandringsgrunn og innvandrere som kom før 1990 er plassert i kategorien Ukjent. Ukjent-kategorien inkluderer også alle innvandrere fra nordiske land fordi det mangler opplysninger om deres innvandringsgrunn. I denne statistikken er kategoriene Annet og Ukjent slått sammen til Annet/ukjent. For mer informasjon om innvandringsgrunn viser vi til den offisielle statistikken for Innvandrere etter innvandringsgrunn.

Alder ved innvandring

Beregnes etter den offisielle innvandringsdatoen. Den offisielle innvandringsdatoen i folkeregisteret er registreringsdatoen, som er den datoen vedkommende person møter opp på folkeregisteret med dokumentene i orden (deriblant oppholdstillatelsen hvis en er ikke-nordisk statsborger). For mer informasjon om innvandringsdatoen viser vi til den offisielle statistikken for Innvandrere etter innvandringsgrunn.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000).

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Utdanning

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i juni.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student. Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk.

De årlige studentopplysningene over igangværende studenter og fullførte utdanninger ligger til grunn for statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Disse studentopplysningene inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet identitetsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av identitetsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Statistikken ble publisert for første gang i 2004.

Statistikken finansieres via SSBs statsoppdrag.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter studenter ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole. Statistikken presenterer gjennomføringsgrad hos studenter ved universiteter og høgskoler. Tallene omfatter de som begynte i en utdanning for første gang et gitt år og deres status for fullføring en viss tid etter start. I tillegg ser statistikken på studenter som har fullført en utdanning på et visst nivå et gitt år og teller antall år siden vedkommende var registrert i universitets- og høgskoleutdanning.

For å kunne følge en student i gjennomføring av en utdanning, forutsettes det at studenten har et gyldig identifikasjonsnummer. Studenter uten gyldig identifikasjonsnummer utelates fra statistikken. Dette gjelder særlig de som kommer til Norge for å studere. Norske studenter som starter på et studium i utlandet er ikke en del av statistikken.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB nå inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning).

Editering

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning og fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data.

Alle identitetsnumre kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne de korrekte identitetsnumre. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger

Statistikken er basert på fulltelling av fullførte utdanninger og antallet registrerte studenter.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger [ev. fyll inn riktig enhet her].

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) har blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Statistikk over gjennomføring ved universiteter og høgskoler ble publisert for første gang i 2004. På grunn av Kvalitetsreformen i 2003, er dette en overgangsperiode fra gamle 4- og 6-årige utdanninger til henholdsvis 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader. En del studenter ville for eksempel ha begynt på en 4-årig utdanning og byttet underveis til en 3-årig bachelorgrad. Gjennomføringsstatistikk blir derfor ikke helt sammenlignbar mellom årganger i perioden med overgang fra gammel til ny studieordning.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjoner eller ved kontroll- og revisjonsprosessen gjennomført av SSB.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av de som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører.

Både feilregistrering av igangværende studenter og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomføringsstatistikken. Begge feil kan føre til feil i gjennomføringstid eller fullføringsstatus.

I beregningen av statistikken for gjennomføring er det ikke tatt hensyn til opphold underveis, bytte av studium eller deltidsstudier. Statistikken sier med andre ord ingenting om det studiet studenten var registrert på først var det samme som ble fullført.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.