Befolkningens utdanningsnivå

Oppdatert: 18. juni 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå
Andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå
2020
35,3
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Aldersgrupper og utdanningsnivå
Aldersgrupper og utdanningsnivå1
2020
Befolkningen 1. oktoberHøyeste fullførte utdanning
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
I alt4 412 63024,836,93,024,710,6
16-19 år252 57585,114,90,00,00,0
20-24 år337 76223,951,51,522,40,7
25-29 år365 73520,827,72,735,413,4
30-34 år380 12020,226,23,331,119,3
35-39 år357 90919,128,33,130,319,3
40-49 år719 21916,234,53,530,515,3
50-59 år714 45120,039,24,525,810,5
60-66 år426 43722,442,24,023,38,1
67 år eller eldre858 42225,747,62,418,06,4
Menn2 216 50825,539,93,819,910,9
16-19 år129 52787,712,30,00,00,0
20-24 år174 87328,553,81,515,70,5
25-29 år187 72824,034,23,627,111,1
30-34 år193 66723,231,84,323,916,7
35-39 år184 01221,833,64,123,117,3
40-49 år369 16917,640,04,423,514,6
50-59 år365 62720,642,55,320,611,0
60-66 år214 65021,044,65,219,49,9
67 år eller eldre397 25522,147,23,117,410,2
Kvinner2 196 12224,034,02,229,510,3
16-19 år123 04882,317,70,00,0-
20-24 år162 88919,049,01,529,60,9
25-29 år178 00717,521,01,844,115,7
30-34 år186 45317,120,32,138,521,9
35-39 år173 89716,222,62,037,821,3
40-49 år350 05014,728,82,537,816,1
50-59 år348 82419,435,73,631,210,0
60-66 år211 78723,839,72,927,26,3
67 år eller eldre461 16728,947,91,718,43,1
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
Standardtegn i tabeller
Fylkestall for utdanningsnivå
Fylkestall for utdanningsnivå1
AntallProsent
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
Menn
19851 606 11242,443,010,04,7
19901 665 35938,344,811,75,2
19951 701 13533,346,814,05,8
20001 746 27031,446,515,36,7
20051 807 42330,046,016,57,5
20101 956 83528,645,317,68,5
20152 117 01027,144,118,710,0
20202 216 50825,539,93,819,910,9
Viken507 16827,039,23,120,010,7
Oslo287 17920,926,82,227,822,3
Innlandet155 30530,044,13,716,16,1
Vestfold og Telemark173 36326,643,14,218,67,5
Agder125 30524,743,64,818,78,2
Rogaland194 48823,942,74,418,210,9
Vestland262 79123,542,24,519,710,1
Møre og Romsdal110 91926,244,05,917,76,1
Trøndelag - Trööndelage195 80523,942,63,518,911,1
Nordland101 19030,242,84,516,46,1
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku102 90630,139,44,617,58,4
Uoppgitt fylke8743,012,81,234,98,1
Kvinner
19851 673 48649,139,410,51,0
19901 734 10944,641,112,91,4
19951 773 11639,442,416,32,0
20001 812 16635,942,119,12,9
20051 868 44532,441,322,34,0
20101 981 01229,639,924,95,7
20152 104 97526,737,727,38,3
20202 196 12224,034,02,229,510,3
Viken507 18624,934,22,628,89,5
Oslo291 57318,323,42,234,521,6
Innlandet156 25727,637,91,926,85,8
Vestfold og Telemark175 32925,437,52,428,26,5
Agder124 61224,637,72,128,76,9
Rogaland188 93924,034,82,329,09,9
Vestland257 10522,834,92,230,210,0
Møre og Romsdal106 64625,037,82,028,86,3
Trøndelag - Trööndelage190 82222,935,71,929,79,8
Nordland98 78728,136,71,926,96,3
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku98 70426,332,71,829,110,1
Uoppgitt fylke16142,916,82,528,09,9
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå, kort omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå, lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
Tabellen ble oppdatert 18. juni 2021 kl. 12.25.
Standardtegn i tabeller
Bydeler i Oslo og utdanningsnivå
Bydeler i Oslo og utdanningsnivå1
2020
AntallProsent
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå
Oslo i alt578 52619,625,12,253,1
Gamle Oslo50 71219,721,52,156,7
Grünerløkka55 09716,621,52,259,8
Sagene39 86014,818,61,864,8
St. Hanshaugen34 91113,120,01,965,0
Frogner53 37012,321,72,263,8
Ullern28 34111,621,92,663,8
Vestre Aker39 70611,920,42,465,3
Nordre Aker42 46712,821,92,063,2
Bjerke26 90225,928,32,143,7
Grorud22 50433,233,12,031,7
Stovner26 66737,534,51,826,2
Alna40 08132,032,72,233,1
Østensjø40 60921,131,22,745,0
Nordstrand42 14516,428,52,852,3
Søndre Nordstrand30 50932,430,62,035,0
Sentrum1 40517,429,13,749,8
Marka1 35418,435,22,443,9
Uoppgitt bydel Oslo1 88641,231,41,625,8
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
Standardtegn i tabeller
Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå
Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå1
2020
Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
I alt737 6059 923225 685207 7739 029167 073118 122
Polen95 68010418 96146 37096415 04014 241
Litauen38 10016010 58011 83924510 9594 317
Sverige34 4321294 62512 50546811 3445 361
Somalia25 9311 76316 4324 8941522 225465
Tyskland23 767374 8815 9382556 0426 614
Syria23 90640115 4642 3751594 1941 313
Irak22 2295259 9285 2642214 6871 604
Filippinene21 8531325 0785 1333368 3972 777
Eritrea20 63431714 1163 8542491 726372
Pakistan20 4268609 1004 2532003 7362 277
Thailand20 22360510 3184 8371583 388917
Danmark18 226212 7416 7024205 0503 292
Iran17 9233545 1944 1013574 3883 529
Russland17 469334 0363 4782803 8145 828
Afghanistan16 2849108 9913 553882 118624
Øvrige land320 5243 57485 24382 6744 47779 96364 589
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
Standardtegn i tabeller
Innvandringsgrunn og utdanningsnivå
Innvandringsgrunn og utdanningsnivå1 2 3
2020
AntallProsent
Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivå4 Universitets- og høgskolenivå, kort5 Universitets- og høgskolenivå, lang6
Kjønn, innvandringsgrunn og landbakgrunn
Begge kjønn595 7621,332,627,221,516,4
Menn309 7690,833,831,218,414,9
Kvinner285 9931,831,322,824,918,0
Arbeid
I alt206 3790,318,335,722,822,0
Europa unntatt Tyrkia
Menn129 3940,321,044,617,715,5
Kvinner51 6700,214,025,031,228,6
Afrika
Menn2 3991,525,620,321,829,8
Kvinner7791,421,818,925,830,7
Asia med Tyrkia
Menn10 6810,612,29,633,244,0
Kvinner3 8710,610,811,638,637,7
Nord-Amerika
Menn1 5420,36,96,535,449,9
Kvinner956:5,43,235,855,0
Oseania
Menn8950,311,814,237,834,2
Kvinner313-9,68,644,136,1
Sør- og Mellom-Amerika
Menn2 4220,313,116,123,745,8
Kvinner1 4570,315,415,525,142,5
Familie
I alt215 5891,437,825,121,613,1
Europa unntatt Tyrkia
Menn22 2050,241,232,015,89,7
Kvinner55 0430,224,428,524,021,5
Afrika
Menn12 7101,055,323,614,34,9
Kvinner17 8923,351,023,116,25,2
Asia med Tyrkia
Menn25 0181,046,125,218,18,7
Kvinner66 1972,640,721,524,010,1
Nord-Amerika
Menn1 7780,314,516,839,728,0
Kvinner2 1890,611,312,539,934,7
Oseania
Menn408:13,224,537,523,5
Kvinner263:15,216,742,224,7
Sør- og Mellom-Amerika
Menn3 4460,636,226,419,715,6
Kvinner8 4400,727,623,825,021,0
Flukt
I alt135 3553,051,622,216,65,5
Europa unntatt Tyrkia
Menn12 1400,329,639,921,07,9
Kvinner11 3901,228,935,323,98,8
Afrika
Menn26 7052,661,918,012,43,9
Kvinner18 4347,259,020,210,31,9
Asia med Tyrkia
Menn43 4791,854,718,717,46,5
Kvinner22 5864,650,918,919,05,5
Nord-Amerika
Menn15-26,733,333,3:
Kvinner12-33,325,025,0:
Oseania
Menn::::::
Kvinner::::::
Sør- og Mellom-Amerika
Menn288:33,025,024,015,3
Kvinner303:35,027,121,112,2
Utdanning
I alt35 0380,112,39,532,044,9
Europa unntatt Tyrkia
Menn5 077:15,78,025,450,2
Kvinner9 4840,112,07,833,745,2
Afrika
Menn1 603-7,94,923,862,4
Kvinner1 0690,311,910,629,745,1
Asia med Tyrkia
Menn4 8010,15,46,427,659,7
Kvinner10 0590,215,015,138,829,4
Nord-Amerika
Menn530:12,14,028,355,3
Kvinner7241,09,92,634,751,1
Oseania
Menn80-12,55,026,356,3
Kvinner75-14,74,029,349,3
Sør- og Mellom-Amerika
Menn611-8,54,919,665,8
Kvinner925:14,810,225,647,2
Andre
I alt3 4010,921,520,927,927,9
Europa unntatt Tyrkia
Menn9590,316,624,029,628,6
Kvinner9300,318,919,126,234,3
Afrika
Menn1092,839,421,122,911,9
Kvinner2934,153,922,215,03,8
Asia med Tyrkia
Menn3141,022,620,131,224,2
Kvinner4521,118,623,533,422,6
Nord-Amerika
Menn88:14,810,236,437,5
Kvinner94-7,412,837,242,6
Oseania
Menn20-:15,035,045,0
Kvinner11---45,554,5
Sør- og Mellom-Amerika
Menn51-13,721,615,749,0
Kvinner80-13,815,018,851,3
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Svært få ikke-nordiske innvandrere bosatt etter 1989 mangler innvandringsgrunn. Ukjent innvandringsgrunn er derfor ikke tatt med i denne tabellen.
3Rettet 12. august 2020.
4Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning
5Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
6Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og eldre ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Fullført utdanning: Utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS): Grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. 1. siffer angir nivå for utdanningen. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger.

International Standard Classification of Education (ISCED): En internasjonal statistisk standard for klassifisering av utdanninger.

Utdanningsnivå: Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå er som følger:

Nivådefinisjoner

GRUNNSKOLENIVÅ: Grunnskolen i Norge er obligatorisk og er delt i et barnetrinn (1.-7. årstrinn) og et ungdomstrinn (8.-10. årstrinn). I statistikken omfatter det:

(i) personer med utdanning fra barneskole. Disse opplysningene stammer fra spørreundersøkelser og gjelder i stor grad innvandrere som har opplyst at dette er deres høyeste oppnådde utdanning.

  • NUS-nivå = 1
  • ISCED2011-nivå = 1

(ii) alle som har fullført og bestått en grunnskoleutdanning. Alle som fullfører en grunnskoleutdanning i Norge får bestått utdanning uansett resultat.

  • NUS2000-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

(iii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år , dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

(iv) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ: Videregående opplæring i Norge bygger på grunnskoleutdanning. Alle som fullfører grunnskoleutdanning har rett til studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. I statistikken omfatter det:

(i) til og med skoleåret 1974/75: alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(ii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(iii) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(iv) fra og med 1998/99: alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet, og som ikke har en utdanning på fagskolenivå.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

FAGSKOLENIVÅ: omfatter alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Gjelder både utdanninger som har en varighet på mindre enn 2 år og 2 år eller mer.

  • NUS-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 3, 4 (varighet på mindre enn 2 år) og 5 (2 år eller mer)

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ – kort. Omfatter:

(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5, 6 og 7 (ettårige masterutdanninger)

(ii) fra og med 1998/99 også i tillegg alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING – lang. Omfatter:

(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.

  • NUS-nivå = 7
  • ISCED2011-nivå = 7

(ii) alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.

  • NUS-nivå = 8
  • ISCED2011-nivå = 8

Mer om hvordan utdanningskoden settes finnes her.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Statistikken rapporteres til OECD i henhold til ISCED2011.

Navn: Befolkningens utdanningsnivå

Emne: Utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.

Statistikken publiseres årlig i juni og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen

Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.

Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975. Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70).

Med bakgrunn i folketellingsdataene ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert med data fra årgangsfiler over fullførte utdanninger i Norge fra 1970 til 1.11.1980. Utdanninger avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980 ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). I tillegg har det blitt gjennomført tre skjemaundersøkelser for personer med fullført utdanning i utlandet før de innvandret til Norge:

1. Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om utdanning fullført i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var i aldersgruppen 16 år og over det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het «Utdanning fullført i utlandet».

2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå ble laget i 1970 og registrert med uoppgitt utdanning tatt med i undersøkelsen.

3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt «Undersøkelse om utdanning 2011». SSB sendte ut spørreskjema til over 217 000 innvandrere bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over befolkningens utdanningsnivå. Det gjelder i hovedsak personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen på grunn av antakelsen om at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år og over. Undersøkelsen medførte at denne andelen ble redusert til 20,4.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år i etterkant av forrige undersøkelse. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt utdanning fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under avsnittet «Produksjon».

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes også årlige individfiler over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Data fra Lånekassen ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993. Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret. Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg årlig supplert med opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB), fra 2017 med data fra NOKUT og fra 2018 med data fra NAV.

Datagrunnlaget ble i 2020 supplert med opplysninger om utdanning fra de statistiske byråene i Island, Finland og Danmark. Dette er i hovedsak utdanninger fullført før 2019 i et av landene av personer som har vært eller er bosatt i Norge.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra folketellingen i 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i aldersgruppen 16 år og over per 1.10. det gjeldende år. Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter velges den som har høyest nivå, klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.

Datainnsamling: Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole hentes fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). VIGO er også den viktigste kilden innenfor videregående opplæring.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata om fagskoler, universiteter og høgskoler fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Norsk senter for forskningsdata (NSD) og fra noen private høgskoler som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, granskning og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.

Beregninger: Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi. Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien for personen med uoppgitt utdanningsnivå. For hvert individ med uoppgitt utdanning finner man dermed den predikerte verdien som er nærmest. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).

Imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små populasjoner. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

Ikke relevant.

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før dette tidspunktet ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.

Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.

Data over avsluttet høyere utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.- graden. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå ble fra og med 1998/1999 gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student hadde oppnådd til sammen 120 studiepoeng, i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, ble studenten oppdatert med en kode for utdanning på universitets- og høgskolenivå, kort med fagområde matematisk- naturvitenskapelige fag.

Fra og med 2006 er det imidlertid blitt foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.

Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid, er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå har fått beregnet et utdanningsnivå fra og med 2014 (se punktet "Datainnsamling, editering og beregninger" over).

Det mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes mangelfull innrapportering eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle registerkilder.

Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå eller feil i svarene fra respondenter i noen av undersøkelsene, selv om de fleste feil identifiseres i kontroll- og revisjonsrutinene i SSB. Se SSBs prinsipper for revisjon.





Kontakt