Befolkningens utdanningsnivå

Oppdatert: 16. juni 2022

Neste oppdatering: 13. juni 2023

Andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå
Andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå
2021
36,0
%
Utdanningsnivå for personer 16 år og eldre
Utdanningsnivå for personer 16 år og eldre1
20162021
I altAndel i altAndel kvinnerI altAndel i altAndel kvinner
Utdanningsnivå, i alt4 265 963100,0100,04 448 313100,0100,0
Grunnskolenivå1 124 83226,526,21 070 63624,223,3
Videregående skolenivå1 599 91137,835,31 624 64036,733,6
Fagskolenivå120 4682,82,0136 9493,12,3
Universitets- og høgskolenivå1 391 99632,936,51 591 37336,040,7
Uoppgitt eller ingen utdanning28 756..24 715..
1SSB mangler opplysning om utdanningsnivå til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken om dette og om definisjoner av utdanningsnivå. Fagskolenivå ble skilt ut som eget nivå for første gang i 2016 (tidligere del av videregående).
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Aldersgrupper og utdanningsnivå
    Aldersgrupper og utdanningsnivå1
    2021
    Befolkningen 1. oktoberHøyeste fullførte utdanning
    I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
    I alt4 448 31324,236,73,125,011,0
    16-19 år253 11085,314,70,00,00,0
    20-24 år333 44122,252,61,423,00,8
    25-29 år364 61719,827,72,835,813,8
    30-34 år384 93819,625,93,431,519,6
    35-39 år362 13019,027,83,330,019,8
    40-49 år713 38416,133,73,530,616,1
    50-59 år724 89919,039,04,626,411,0
    60-66 år430 48122,941,34,123,48,3
    67 år eller eldre881 31324,847,62,518,66,6
    Menn2 235 10725,139,83,920,111,2
    16-19 år129 59787,712,30,00,00,0
    20-24 år172 57426,855,21,416,00,6
    25-29 år187 44022,834,53,727,511,4
    30-34 år196 10322,531,74,524,316,9
    35-39 år186 28821,833,24,323,017,7
    40-49 år365 84217,739,24,423,615,1
    50-59 år370 69419,842,45,421,111,3
    60-66 år217 07321,644,15,119,39,9
    67 år eller eldre409 49621,447,23,217,810,4
    Kvinner2 213 20623,333,62,329,910,8
    16-19 år123 51382,717,30,00,0-
    20-24 år160 86717,349,81,430,51,0
    25-29 år177 17716,520,61,944,616,4
    30-34 år188 83516,519,92,339,022,3
    35-39 år175 84216,122,12,337,522,1
    40-49 år347 54214,527,82,638,017,1
    50-59 år354 20518,235,43,731,910,8
    60-66 år213 40824,238,43,127,66,7
    67 år eller eldre471 81727,847,91,819,23,3
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Fylkestall for utdanningsnivå
    Fylkestall for utdanningsnivå1
    AntallProsent
    I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
    Menn
    19851 606 11242,443,010,04,7
    19901 665 35938,344,811,75,2
    19951 701 13533,346,814,05,8
    20001 746 27031,446,515,36,7
    20051 807 42330,046,016,57,5
    20101 956 83528,645,317,68,5
    20152 117 01027,144,118,710,0
    20212 235 10725,139,83,920,111,2
    Viken515 55926,639,13,220,210,9
    Oslo288 31320,426,52,228,122,8
    Innlandet155 88829,444,23,816,36,3
    Vestfold og Telemark175 12726,342,94,318,97,7
    Agder126 52424,343,64,918,88,4
    Rogaland196 23923,442,74,518,411,1
    Vestland264 28423,142,14,719,910,2
    Møre og Romsdal111 17125,744,06,017,96,3
    Trøndelag - Trööndelage197 51123,242,63,619,211,4
    Nordland - Nordlánnda101 48529,542,94,616,76,4
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku102 93129,339,74,717,78,6
    Uoppgitt fylke7548,010,71,332,08,0
    Kvinner
    19851 673 48649,139,410,51,0
    19901 734 10944,641,112,91,4
    19951 773 11639,442,416,32,0
    20001 812 16635,942,119,12,9
    20051 868 44532,441,322,34,0
    20101 981 01229,639,924,95,7
    20152 104 97526,737,727,38,3
    20212 213 20623,333,62,329,910,8
    Viken514 08124,333,82,629,210,0
    Oslo292 85717,822,82,234,722,5
    Innlandet156 63226,837,72,127,36,1
    Vestfold og Telemark176 87524,837,02,528,77,0
    Agder125 87024,137,22,229,27,3
    Rogaland190 61523,334,52,429,310,4
    Vestland258 87922,234,62,230,610,4
    Møre og Romsdal107 06824,437,52,129,36,7
    Trøndelag - Trööndelage192 58322,335,32,030,110,3
    Nordland - Nordlánnda98 89527,336,62,027,56,7
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku98 71725,532,61,929,510,5
    Uoppgitt fylke13439,622,43,024,610,4
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    3Universitets- og høgskolenivå, kort omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    4Universitets- og høgskolenivå, lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Bydeler i Oslo og utdanningsnivå
    Bydeler i Oslo og utdanningsnivå1
    2021
    AntallProsent
    I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå
    Oslo i alt580 82719,124,62,254,1
    Gamle Oslo51 30219,021,02,257,8
    Grünerløkka55 68816,220,92,160,8
    Sagene40 52814,018,41,865,8
    St. Hanshaugen35 04512,819,82,065,3
    Frogner53 37611,821,22,364,7
    Ullern28 40911,621,62,664,2
    Vestre Aker39 94511,820,12,465,8
    Nordre Aker42 45212,721,32,064,0
    Bjerke27 55524,628,12,045,3
    Grorud22 50232,532,82,132,6
    Stovner26 60336,934,31,827,0
    Alna39 94231,432,32,234,1
    Østensjø40 54620,630,42,746,3
    Nordstrand42 25416,128,02,953,1
    Søndre Nordstrand30 63231,930,42,035,7
    Sentrum1 47217,428,42,951,2
    Marka1 34317,534,92,245,4
    Uoppgitt bydel Oslo1 23342,832,70,923,6
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå
    Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå1
    2021202120212021202120212021
    Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
    I alt754 3699 595224 632214 2329 607173 209123 094
    Polen98 6639019 35447 5231 01615 85414 826
    Litauen38 68616510 30012 46624611 1704 339
    Sverige34 5871354 48912 37253111 5575 503
    Syria25 72436816 3523 0141584 4351 397
    Somalia26 0771 67016 0165 3251792 388499
    Tyskland24 265404 8595 9732776 2986 818
    Ukraina6 06611808913871 6102 637
    Filippinene21 9201194 9675 2513818 4462 756
    Irak22 3415249 7765 2852394 8211 696
    Eritrea21 45830213 9054 6032601 911477
    Pakistan20 8228369 0144 3411993 9702 462
    Thailand20 73259710 2665 1821853 544958
    Iran18 5203395 1224 1883744 6593 838
    Russland17 761333 9313 6082963 9795 914
    Danmark18 133202 5676 5304225 1283 466
    Øvrige land338 6144 34692 90687 6584 75783 43965 508
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Innvandringsgrunn og utdanningsnivå
    Innvandringsgrunn og utdanningsnivå1 2
    2021
    AntallProsent
    Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivå3 Universitets- og høgskolenivå, kort4 Universitets- og høgskolenivå, lang5
    Kjønn, innvandringsgrunn og landbakgrunn
    Begge kjønn612 2181,231,627,621,916,7
    Menn317 5420,732,931,618,715,1
    Kvinner294 6761,730,223,225,318,4
    Arbeid
    I alt210 2810,317,835,923,022,2
    Europa
    Menn131 3090,320,445,017,915,6
    Kvinner53 1390,213,625,131,328,7
    Afrika
    Menn2 4191,325,020,420,531,8
    Kvinner7760,920,716,627,233,5
    Asia
    Menn10 8170,512,29,732,344,8
    Kvinner3 9920,79,911,537,539,7
    Nord-Amerika
    Menn1 5850,36,26,435,151,0
    Kvinner966:5,23,535,255,7
    Oseania
    Menn902:11,013,939,733,5
    Kvinner307-10,17,245,036,5
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn2 5420,412,715,824,645,8
    Kvinner1 5270,215,114,126,843,0
    Familie
    I alt224 0401,336,725,522,013,4
    Europa
    Menn23 7800,240,332,416,19,9
    Kvinner56 8780,223,828,524,421,6
    Afrika
    Menn13 3631,053,724,414,85,2
    Kvinner18 8062,748,724,417,05,9
    Asia
    Menn26 0221,045,125,218,69,2
    Kvinner68 1102,539,422,124,410,5
    Nord-Amerika
    Menn1 8670,214,916,938,828,3
    Kvinner2 3110,310,912,140,835,0
    Oseania
    Menn417-12,524,039,822,8
    Kvinner269:14,515,639,829,0
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn3 5540,535,627,019,815,6
    Kvinner8 6630,726,323,626,021,4
    Flukt
    I alt137 7112,850,023,217,05,7
    Europa
    Menn12 0910,328,840,021,48,0
    Kvinner11 3931,228,135,424,49,1
    Afrika
    Menn26 9832,659,620,012,64,1
    Kvinner18 7726,656,122,011,32,3
    Asia
    Menn44 3161,653,519,817,66,5
    Kvinner23 5124,349,719,619,55,9
    Nord-Amerika
    Menn16-18,843,831,3:
    Kvinner13-30,830,823,1:
    Oseania
    Menn::::::
    Kvinner::::::
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn299:30,825,825,414,7
    Kvinner313:32,328,822,412,1
    Utdanning
    I alt36 6120,111,99,132,445,3
    Europa
    Menn5 2530,117,68,024,748,8
    Kvinner9 8100,113,17,932,945,0
    Afrika
    Menn1 7210,26,44,126,861,7
    Kvinner1 140:11,19,631,944,7
    Asia
    Menn5 323-4,35,630,059,4
    Kvinner10 2110,113,014,539,231,3
    Nord-Amerika
    Menn570-12,33,331,253,0
    Kvinner788:9,93,437,148,9
    Oseania
    Menn76-6,65,325,063,2
    Kvinner84-10,7:34,551,2
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn670-9,44,619,065,8
    Kvinner966:13,410,526,647,8
    Andre
    I alt3 5740,720,221,729,726,8
    Europa
    Menn1 050:17,524,329,927,0
    Kvinner978:14,721,230,032,8
    Afrika
    Menn1164,338,820,721,613,8
    Kvinner3112,652,420,616,47,4
    Asia
    Menn3101,021,322,333,521,0
    Kvinner4430,917,223,536,121,7
    Nord-Amerika
    Menn89-13,513,540,432,6
    Kvinner102-4,914,737,342,2
    Oseania
    Menn29-:13,841,441,4
    Kvinner10--:30,060,0
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn52-21,217,323,138,5
    Kvinner84-16,715,515,551,2
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Svært få ikke-nordiske innvandrere bosatt etter 1989 mangler innvandringsgrunn. Ukjent innvandringsgrunn er derfor ikke tatt med i denne tabellen.
    3Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning
    4Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    5Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og eldre ved utgangen av rapporteringsåret.

Fullført utdanning

Fullførte utdanninger er utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. 1. siffer angir nivå for utdanningen. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger. (Se også punktet «Standard klassifikasjoner»)

Studenter med innvandrerbakgrunn

Studenter med innvandrerbakgrunn er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder

Alder er beregnet per 31. desember.

International Standard Classification of Education (ISCED)

ISCED er en internasjonal statistisk standard for klassifisering av utdanninger som brukes til internasjonale statistikkformål og i rapportering av data til Unesco, OECD og Eurostat. (Se også punktet «Standard klassifikasjoner»)

Utdanningsnivå

Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå er som følger:

Nivådefinisjoner
GRUNNSKOLENIVÅ: Grunnskolen i Norge er obligatorisk og er delt i et barnetrinn (1.-7. årstrinn) og et ungdomstrinn (8.-10. årstrinn). I statistikken omfatter det:

(i) personer med utdanning fra barneskole. Disse opplysningene stammer fra spørreundersøkelser og gjelder i stor grad innvandrere som har opplyst at dette er deres høyeste oppnådde utdanning.

  • NUS-nivå = 1
  • ISCED2011-nivå = 1

(ii) alle som har fullført og bestått en grunnskoleutdanning. Alle som fullfører en grunnskoleutdanning i Norge får bestått utdanning uansett resultat.

  • NUS2000-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

(iii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år , dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

(iv) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ: Videregående opplæring i Norge bygger på grunnskoleutdanning. Alle som fullfører grunnskoleutdanning har rett til studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. I statistikken omfatter det:
(i) til og med skoleåret 1974/75: alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(ii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(iii) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(iv) fra og med 1998/99: alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet, og som ikke har en utdanning på fagskolenivå.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

FAGSKOLENIVÅ: omfatter alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Gjelder både utdanninger som har en varighet på mindre enn 2 år og 2 år eller mer.

  • NUS-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 3, 4 (varighet på mindre enn 2 år) og 5 (2 år eller mer)

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ – kort. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5, 6 og 7 (ettårige masterutdanninger)

(ii) fra og med 1998/99 også i tillegg alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING – lang. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.

  • NUS-nivå = 7
  • ISCED2011-nivå = 7

(ii) alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.

  • NUS-nivå = 8
  • ISCED2011-nivå = 8

Mer om hvordan utdanningskoden settes finnes her.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Navn: Befolkningens utdanningsnivå

Emne: Utdanning

13. juni 2023

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.

Statistikken publiseres årlig i juni og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Statistikken rapporteres til Unesco, OECD og Eurostat i henhold til ISCED2011.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen

Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.

Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975. Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70).

Med bakgrunn i folketellingsdataene ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert med data fra årgangsfiler over fullførte utdanninger i Norge fra 1970 til 1.11.1980. Utdanninger avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980 ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). I tillegg har det blitt gjennomført tre skjemaundersøkelser for personer med fullført utdanning i utlandet før de innvandret til Norge:

  • Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om utdanning fullført i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var i aldersgruppen 16 år og over det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het «Utdanning fullført i utlandet».
  • 2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå ble laget i 1970 og registrert med uoppgitt utdanning tatt med i undersøkelsen.
  • 3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt «Undersøkelse om utdanning 2011». SSB sendte ut spørreskjema til over 217 000 innvandrere bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over befolkningens utdanningsnivå. Det gjelder i hovedsak personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen på grunn av antakelsen om at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år og over. Undersøkelsen medførte at denne andelen ble redusert til 20,4.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år i etterkant av forrige undersøkelse. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt utdanning fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under avsnittet «Produksjon».

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Den europeiske union (EU), Organisasjonene for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO).

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f.eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Utdanning, delområde Utdanningsnivå.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Datagrunnlaget for statistikken befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I datagrunnlaget registreres også utdanningsopplysninger for 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes også årlige individfiler over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Data fra Lånekassen ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993. Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret (HPR). Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg årlig supplert med opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB), fra 2017 med data fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) og fra 2018 med data fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Datagrunnlaget ble i 2020 supplert med opplysninger om utdanning fra de statistiske byråene i Island, Finland og Danmark. Dette er i hovedsak utdanninger fullført før 2019 i et av de tre landene av personer som har vært eller er bosatt i Norge.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra folketellingen i 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i aldersgruppen 16 år og over per 1.10. det gjeldende år. Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter velges den som har høyest nivå, klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.

Datainnsamling: Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole hentes fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). VIGO er også den viktigste kilden innenfor videregående opplæring.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata om fagskoler, universiteter og høgskoler fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Editering: Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.

Beregninger: Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi. Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien for personen med uoppgitt utdanningsnivå. For hvert individ med uoppgitt utdanning finner man dermed den predikerte verdien som er nærmest. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).

Imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små populasjoner. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før dette tidspunktet ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.

Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.

Data over avsluttet høyere utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.-graden. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå har fra og med 1998/1999 blitt gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student har oppnådd til sammen 120 studiepoeng, i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, blir studenten oppdatert med en kode for «Utdanning på universitets- og høgskolenivå, kort» med fagområde matematisk- naturvitenskapelige fag.

Fra og med 2006 er det foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.

Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid, er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå har fått beregnet et utdanningsnivå fra og med 2014 (se punktet «Datainnsamling, editering og beregninger» over).

Det mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.

SSB mangler også opplysning om utdanning for en del innvandrere. Fra og med 1.10.2014 er det derfor gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i datamaterialet. Dette er nærmere beskrevet under punktet «Datainnsamling, editering og beregninger». Faktisk andel innvandrere med uoppgitt utdanning i SSBs registerdata kan du finne i denne tabellen.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes mangelfull innrapportering eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle registerkilder.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå eller feil i svarene fra respondenter i noen av undersøkelsene, selv om de fleste feil identifiseres i kontroll- og revisjonsrutinene i SSB. Se SSBs prinsipper for revisjon.

Kontakt