Befolkningens utdanningsnivå

Oppdatert: 11. juni 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå
Andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå
2023
37,4
%
Utdanningsnivå for personer 16 år og eldre
Utdanningsnivå for personer 16 år og eldre1
20182023
I altAndel i altAndel kvinnerI altAndel i altAndel kvinner
Utdanningsnivå, i alt4 339 490100,0100,04 569 268100,0100,0
Grunnskolenivå1 111 54025,825,21 064 19123,422,4
Videregående skolenivå1 603 06637,234,51 633 61135,932,6
Fagskolenivå125 7882,92,1147 0533,22,5
Universitets- og høgskolenivå1 471 13534,138,21 700 61337,442,6
Uoppgitt eller ingen utdanning27 961..23 800..
1SSB mangler opplysning om utdanningsnivå til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken om dette og om definisjoner av utdanningsnivå. Fagskolenivå ble skilt ut som eget nivå for første gang i 2016 (tidligere del av videregående).
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Aldersgrupper og utdanningsnivå
    Aldersgrupper og utdanningsnivå1
    2023
    Befolkningen 1. oktoberHøyeste fullførte utdanning
    I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
    I alt4 569 26823,435,93,225,412,0
    16-19 år263 68386,213,80,00,00,0
    20-24 år333 03520,753,11,323,81,1
    25-29 år367 07317,627,73,035,815,9
    30-34 år395 49418,525,43,631,920,6
    35-39 år380 40318,626,33,830,121,2
    40-49 år718 26016,531,73,530,318,0
    50-59 år744 31917,438,44,627,412,2
    60-66 år441 90123,539,64,223,78,9
    67 år eller eldre925 10023,147,42,719,77,0
    Menn2 291 91424,439,34,020,411,9
    16-19 år135 57688,611,40,00,00,0
    20-24 år171 14424,856,61,316,50,8
    25-29 år188 16520,635,13,827,513,0
    30-34 år201 78921,331,54,724,817,6
    35-39 år193 88721,531,84,923,318,5
    40-49 år366 73418,437,54,423,316,4
    50-59 år379 66918,342,15,521,912,1
    60-66 år222 86122,543,05,119,310,1
    67 år eller eldre432 08920,147,23,618,410,7
    Kvinner2 277 35422,432,62,530,412,2
    16-19 år128 10783,616,40,00,00,0
    20-24 år161 89116,349,41,431,61,4
    25-29 år178 90814,519,92,044,519,1
    30-34 år193 70515,519,02,539,323,8
    35-39 år186 51615,620,52,737,124,1
    40-49 år351 52614,525,72,737,519,7
    50-59 år364 65016,434,43,833,112,4
    60-66 år219 04024,436,23,428,27,8
    67 år eller eldre493 01125,847,61,920,83,8
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Fylkestall for utdanningsnivå
    Fylkestall for utdanningsnivå1
    AntallProsent
    I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
    Menn
    19851 606 11242,443,010,04,7
    19901 665 35938,344,811,75,2
    19951 701 13533,346,814,05,8
    20001 746 27031,446,515,36,7
    20051 807 42330,046,016,57,5
    20101 956 83528,645,317,68,5
    20152 117 01027,144,118,710,0
    20232 291 91424,439,34,020,411,9
    Viken (2020-2023)535 67526,138,63,320,511,5
    Oslo297 03519,925,62,228,423,9
    Innlandet158 07228,644,04,116,66,8
    Vestfold og Telemark (2020-2023)178 97725,742,64,419,28,2
    Agder130 24523,743,25,019,19,1
    Rogaland202 20222,842,04,618,611,9
    Vestland269 06422,441,64,920,011,0
    Møre og Romsdal112 88024,943,86,118,36,9
    Trøndelag - Trööndelage201 27122,842,03,819,412,0
    Nordland - Nordlánnda102 49428,442,84,717,07,1
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)103 91828,339,64,917,99,3
    Uoppgitt fylke8147,57,52,525,017,5
    Kvinner
    19851 673 48649,139,410,51,0
    19901 734 10944,641,112,91,4
    19951 773 11639,442,416,32,0
    20001 812 16635,942,119,12,9
    20051 868 44532,441,322,34,0
    20101 981 01229,639,924,95,7
    20152 104 97526,737,727,38,3
    20232 277 35422,432,62,530,412,2
    Viken (2020-2023)533 51723,532,82,829,711,2
    Oslo302 56117,021,72,234,824,3
    Innlandet158 82825,536,92,328,17,2
    Vestfold og Telemark (2020-2023)181 48524,035,82,829,38,1
    Agder130 52423,336,12,429,58,7
    Rogaland197 62822,433,32,729,711,9
    Vestland264 59221,233,42,431,111,8
    Møre og Romsdal109 69123,436,42,230,17,9
    Trøndelag - Trööndelage197 42621,334,32,130,611,7
    Nordland - Nordlánnda100 46025,935,82,128,18,1
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)100 51624,231,92,029,911,9
    Uoppgitt fylke12636,516,71,630,215,1
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    3Universitets- og høgskolenivå, kort omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    4Universitets- og høgskolenivå, lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Bydeler i Oslo og utdanningsnivå
    Bydeler i Oslo og utdanningsnivå1
    2023
    AntallProsent
    I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå
    Oslo i alt599 40218,423,62,255,7
    Gamle Oslo54 31517,920,12,159,9
    Grünerløkka57 30915,419,82,262,7
    Sagene41 82313,317,31,867,6
    St. Hanshaugen35 95212,418,32,067,2
    Frogner55 01511,420,12,366,3
    Ullern29 16711,620,12,665,7
    Vestre Aker41 07811,619,62,366,6
    Nordre Aker43 82412,720,32,065,0
    Bjerke29 20623,526,52,247,7
    Grorud23 04531,632,02,334,1
    Stovner27 51435,633,32,029,1
    Alna41 03130,231,62,335,9
    Østensjø41 54519,829,22,848,2
    Nordstrand43 50115,727,22,854,3
    Søndre Nordstrand31 11631,429,72,036,9
    Sentrum1 52815,124,82,357,9
    Marka1 38717,833,62,346,3
    Uoppgitt bydel Oslo1 04644,030,61,024,4
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå
    Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå1
    2023
    Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4
    I alt844 9598 928241 757236 25411 828196 426149 766
    Polen103 9127319 70850 8481 04316 77015 470
    Litauen40 16014411 05913 26931211 1724 204
    Sverige35 2311264 54912 46364211 6945 757
    Syria30 48024319 5254 3642224 7101 416
    Somalia26 4301 55015 5755 7682172 719601
    Tyskland25 432404 8616 2483156 5427 426
    Ukraina42 639668 7247 13375110 41215 553
    Filippinene23 4851135 0665 5364459 2313 094
    Irak22 7044919 5505 4652945 0351 869
    Eritrea22 96528113 6896 0963182 132449
    Pakistan22 3307898 9764 4492334 7993 084
    Thailand21 82155810 2975 8752333 8441 014
    Iran19 6593294 9734 4173905 0194 531
    Russland20 526304 1854 0503824 6347 245
    Danmark18 035192 5136 3614375 1843 521
    Øvrige land369 1504 07698 50793 9125 59492 52974 532
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
    3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Standardtegn i tabeller
  • Innvandringsgrunn og utdanningsnivå
    Innvandringsgrunn og utdanningsnivå1 2
    2023
    AntallProsent
    Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivå3 Universitets- og høgskolenivå, kort4 Universitets- og høgskolenivå, lang5
    Kjønn, innvandringsgrunn og landbakgrunn
    Begge kjønn695 7351,030,127,222,318,2
    Menn352 7840,631,631,419,116,2
    Kvinner342 9511,328,522,925,620,2
    Arbeid
    I alt221 8390,217,535,623,122,6
    Europa
    Menn134 2320,220,245,517,715,5
    Kvinner56 6120,113,325,731,028,6
    Afrika
    Menn2 7360,823,718,922,932,9
    Kvinner9150,819,615,328,235,0
    Asia
    Menn13 1060,511,78,634,144,8
    Kvinner4 8320,59,110,138,441,2
    Nord-Amerika
    Menn1 7100,27,75,734,550,9
    Kvinner1 104-7,23,534,454,6
    Oseania
    Menn936:15,215,434,532,4
    Kvinner309:8,18,142,139,8
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn3 2310,217,413,524,743,1
    Kvinner2 1160,318,611,328,540,2
    Familie
    I alt247 1691,135,025,922,714,0
    Europa
    Menn28 5950,238,033,416,510,5
    Kvinner62 0260,223,028,624,821,8
    Afrika
    Menn14 6220,951,625,215,85,5
    Kvinner20 6102,546,824,918,45,8
    Asia
    Menn28 9020,842,425,319,910,5
    Kvinner73 8172,137,422,325,511,5
    Nord-Amerika
    Menn2 099:15,515,638,329,7
    Kvinner2 5540,112,511,838,636,1
    Oseania
    Menn452-14,823,237,423,7
    Kvinner305:15,115,742,325,2
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn3 8640,433,426,920,017,5
    Kvinner9 3230,625,223,625,922,5
    Flukt
    I alt182 7781,943,023,018,711,9
    Europa
    Menn25 5680,127,228,721,820,3
    Kvinner35 0810,421,922,425,028,6
    Afrika
    Menn27 7512,356,123,013,14,2
    Kvinner19 7775,754,124,211,92,2
    Asia
    Menn47 7061,451,721,317,86,6
    Kvinner26 1773,548,720,619,56,4
    Nord-Amerika
    Menn15-:40,033,3:
    Kvinner14-35,728,621,4:
    Oseania
    Menn::::::
    Kvinner::::::
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn337:28,822,327,018,7
    Kvinner348:29,027,624,115,2
    Utdanning
    I alt39 8380,111,08,631,547,5
    Europa
    Menn5 2380,115,89,422,151,8
    Kvinner10 0310,111,68,130,748,3
    Afrika
    Menn1 904-6,03,527,162,5
    Kvinner1 311:11,68,231,746,1
    Asia
    Menn6 318-4,54,829,660,4
    Kvinner11 4150,112,013,040,033,1
    Nord-Amerika
    Menn686-17,92,627,052,2
    Kvinner939:14,53,131,650,1
    Oseania
    Menn80-15,03,827,553,8
    Kvinner88-12,55,728,451,1
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn762-7,33,519,368,5
    Kvinner1 066:13,09,624,451,0
    Andre
    I alt4 1110,620,320,530,427,0
    Europa
    Menn1 263:16,621,531,829,1
    Kvinner1 159:16,019,830,531,8
    Afrika
    Menn1362,239,023,523,511,0
    Kvinner3512,351,324,215,74,8
    Asia
    Menn3461,721,122,332,920,8
    Kvinner4590,918,121,836,621,6
    Nord-Amerika
    Menn96-10,412,534,441,7
    Kvinner105-6,711,443,838,1
    Oseania
    Menn33-15,29,133,342,4
    Kvinner11-:-27,363,6
    Latin-Amerika og Karibia
    Menn58-19,013,822,441,4
    Kvinner94-17,011,719,151,1
    1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
    2Svært få ikke-nordiske innvandrere bosatt etter 1989 mangler innvandringsgrunn. Ukjent innvandringsgrunn er derfor ikke tatt med i denne tabellen.
    3Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning
    4Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
    5Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
    Tabellen ble oppdatert med tall for 2022 den 5. juni 2023.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er 16 år eller eldre ved utgangen av rapporteringsåret.

Sist oppdatert: 23. mai 2024

Fullført utdanning

Fullførte utdanninger er utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. 1. siffer angir nivå for utdanningen. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger. (Se også punktet «Standard klassifikasjoner»)

Innvandrer

Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Personer med innvandrerbakgrunn

Til sammen utgjør personer i gruppene "Innvandrere" og "Norskfødte med innvandrerforelder" gruppen "Personer med innvandrerbakgrunn".

Alder

Alder er beregnet per 31. desember.

International Standard Classification of Education (ISCED)

ISCED er en internasjonal statistisk standard for klassifisering av utdanninger som brukes til internasjonale statistikkformål og i rapportering av data til Unesco, OECD og Eurostat. (Se også punktet «Standard klassifikasjoner»)

Utdanningsnivå

Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå er som følger:

Nivådefinisjoner
GRUNNSKOLENIVÅ: Grunnskolen i Norge er obligatorisk og er delt i et barnetrinn (1.-7. årstrinn) og et ungdomstrinn (8.-10. årstrinn). I statistikken omfatter det:

(i) personer med utdanning fra barneskole. Disse opplysningene stammer fra spørreundersøkelser og gjelder i stor grad innvandrere som har opplyst at dette er deres høyeste oppnådde utdanning.

  • NUS-nivå = 1
  • ISCED2011-nivå = 1

(ii) alle som har fullført og bestått en grunnskoleutdanning. Alle som fullfører en grunnskoleutdanning i Norge får bestått utdanning uansett resultat.

  • NUS2000-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

(iii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år , dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

(iv) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ: Videregående opplæring i Norge bygger på grunnskoleutdanning. Alle som fullfører grunnskoleutdanning har rett til studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. I statistikken omfatter det:
(i) til og med skoleåret 1974/75: alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(ii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(iii) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

(iv) fra og med 1998/99: alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet, og som ikke har en utdanning på fagskolenivå.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

FAGSKOLENIVÅ: omfatter alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Gjelder både utdanninger som har en varighet på mindre enn 2 år og 2 år eller mer.

  • NUS-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 3, 4 (varighet på mindre enn 2 år) og 5 (2 år eller mer)

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ – kort. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5, 6 og 7 (ettårige masterutdanninger)

(ii) fra og med 1998/99 også i tillegg alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING – lang. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.

  • NUS-nivå = 7
  • ISCED2011-nivå = 7

(ii) alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.

  • NUS-nivå = 8
  • ISCED2011-nivå = 8

Mer om hvordan utdanningskoden settes finnes her.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Navn: Befolkningens utdanningsnivå

Emne: Utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.

Statistikken publiseres årlig i juni og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Statistikken rapporteres til Unesco, OECD og Eurostat i henhold til ISCED2011.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.

Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975. Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70).

Med bakgrunn i folketellingsdataene ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert med data fra årgangsfiler over fullførte utdanninger i Norge fra 1970 til 1.11.1980. Utdanninger avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980 ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). I tillegg har det blitt gjennomført tre skjemaundersøkelser for personer med fullført utdanning i utlandet før de innvandret til Norge:

  • Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om utdanning fullført i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var 16 år eller eldre det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het «Utdanning fullført i utlandet».
  • 2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå ble laget i 1970 og registrert med uoppgitt utdanning tatt med i undersøkelsen.
  • 3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt «Undersøkelse om utdanning 2011». SSB sendte ut spørreskjema til over 217 000 innvandrere bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 som ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over befolkningens utdanningsnivå. Det gjelder i hovedsak personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen på grunn av antakelsen om at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år eller eldre. Undersøkelsen medførte at denne andelen ble redusert til 20,4 prosent.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år i etterkant av forrige undersøkelse. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt utdanning fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under avsnittet «Produksjon».

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Den europeiske union (EU), Organisasjonene for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO).

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f.eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Utdanning, delområde Utdanningsnivå.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Datagrunnlaget for statistikken befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er 16 år eller eldre ved utgangen av rapporteringsåret. I datagrunnlaget registreres også utdanningsopplysninger for 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes også årlige individfiler over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Data fra Lånekassen ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993.

Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret (HPR). Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg årlig supplert med opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB), fra 2017 med data fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), fra 2018 med data fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og fra 2023 med data fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Datagrunnlaget ble i 2020 supplert med opplysninger om utdanning fra de statistiske byråene i Island, Finland og Danmark. Dette er i hovedsak utdanninger fullført før 2019 i et av de tre landene av personer som har vært eller er bosatt i Norge.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra folketellingen i 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i alderen16 år eller eldre per 1.10. det gjeldende året.

Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter velges den som har høyest nivå, klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.

Datainnsamling

Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole hentes fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). VIGO er også den viktigste kilden innenfor videregående opplæring.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata om fagskoler, universiteter og høgskoler fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.

Beregninger

Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi.

Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien for personen med uoppgitt utdanningsnivå. For hvert individ med uoppgitt utdanning finner man dermed den predikerte verdien som er nærmest. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).

Denne såkalte imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små populasjoner. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før dette tidspunktet ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.

Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.

Data over avsluttet utdanning på universitets- og høgskolenivå inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.-graden.

Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå har fra og med 1998/1999 blitt gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student har oppnådd til sammen 120 studiepoeng, i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, blir studenten oppdatert med en kode for «Utdanning på universitets- og høgskolenivå, kort» med fagområde matematisk- naturvitenskapelige fag.

Fra og med 2006 er det foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.

Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid, er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå har fått beregnet et utdanningsnivå fra og med 2014 (se punktet «Datainnsamling, editering og beregninger» over).

Det mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.

SSB mangler også opplysning om utdanning for en del innvandrere. Fra og med 1.10.2014 er det derfor gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i datamaterialet. Dette er nærmere beskrevet under punktet «Datainnsamling, editering og beregninger». Faktisk andel innvandrere med uoppgitt utdanning i SSBs registerdata kan du finne i denne tabellen.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes mangelfull innrapportering eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle registerkilder.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå eller feil i svarene fra respondenter i noen av undersøkelsene, selv om de fleste feil identifiseres i kontroll- og revisjonsrutinene i SSB. Se SSBs prinsipper for revisjon.

Kontakt

Oppdrag utdanning

oppdragutdanning@ssb.no

Anne Marie Rustad Holseter

anne.marie.rustad.holseter@ssb.no

93 45 98 35