Studiepoeng og fullført høyere utdanning

Oppdatert: 23. april 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andelen profesjonsstudier som blir fullført av kvinner
Andelen profesjonsstudier som blir fullført av kvinner
2019-2020
73,4
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori
Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori
2019-2020
AntallProsent
Fullførte studiumInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Menn
Bachelorstudier12 4549,04,386,7
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning3068,23,987,9
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer2363,41,794,9
Bachelor, ingeniørfag2 08310,74,385,1
Bachelor, sykepleie46617,01,581,5
Bachelor, økonomiske og administrative fag2 9369,06,284,7
Masterstudier1 6 30116,92,980,3
Av dette
Master, rettsvitenskap3163,54,192,4
Master, farmasi2445,829,225,0
Master, odontologi2725,914,859,3
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon5647,65,586,9
Master lektorutdanning1416,42,191,5
Master, grunnskolelærerutdanning551,80,098,2
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi1 53111,53,385,2
Profesjonsstudier2535,57,986,6
Cand.med.-utdanning1657,310,981,8
Cand.theol.-utdanning1010,0-90,0
Cand.psychol.-utdanning701,42,995,7
Cand.med.vet.-utdanning8--100,0
Forskerutdanning78542,21,056,8
Kvinner
Bachelorstudier19 2889,83,786,6
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning1 7778,93,188,0
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer1902,12,695,3
Bachelor, ingeniørfag55213,04,982,1
Bachelor, sykepleie3 5739,82,288,0
Bachelor, økonomiske og administrative fag3 18311,24,084,8
Masterstudier1 8 31813,92,683,5
Av dette
Master, rettsvitenskap5964,24,291,6
Master, farmasi9125,322,052,7
Master, odontologi8211,014,674,4
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon4627,47,884,8
Master lektorutdanning3105,21,093,9
Master, grunnskolelærerutdanning1161,70,098,3
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi75511,02,386,8
Profesjonsstudier6995,05,289,8
Cand.med.-utdanning4005,36,588,3
Cand.theol.-utdanning156,7-93,3
Cand.psychol.-utdanning2153,74,791,6
Cand.med.vet.-utdanning697,2-92,8
Forskerutdanning75037,10,462,5
1Omfatter både 2-årige og 5-årige masterstudier.
Standardtegn i tabeller
Fagfelt og nivå for fullførte høyere utdanninger
Fagfelt og nivå for fullførte høyere utdanninger
2009-20102019-2020
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
Nivå og fagfelt
I alt38 00460,953 95959,8
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå1 25 98664,336 35261,3
Humanistiske og estetiske fag2 25563,12 81961,1
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk5 95673,57 35871,8
Samfunnsfag og juridiske fag2 44462,94 02964,1
Økonomiske og administrative fag4 30954,66 27151,7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag3 29729,25 21529,1
Helse-, sosial- og idrettsfag6 84384,18 84581,0
Primærnæringsfag11649,127250,7
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag70930,91 43739,4
Uoppgitt fagfelt5750,910651,9
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå2 10 81654,416 06957,6
Humanistiske og estetiske fag1 30360,51 43160,7
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk73480,71 75676,5
Samfunnsfag og juridiske fag2 24259,42 68664,9
Økonomiske og administrative fag2 00844,52 92251,4
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag2 63036,24 41238,8
Helse-, sosial- og idrettsfag1 73471,72 48777,9
Primærnæringsfag9558,911760,7
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag7034,325831,8
Uoppgitt fagfelt-.-.
Forskerutdanning3 1 20244,81 53849,0
Humanistiske og estetiske fag8549,411355,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk10,03265,6
Samfunnsfag og juridiske fag8742,516559,4
Økonomiske og administrative fag2236,47350,7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag44432,259333,1
Helse-, sosial- og idrettsfag47156,153860,8
Primærnæringsfag-.887,5
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag-.1010,0
Uoppgitt fagfelt9247,8650,0
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Standardtegn i tabeller
Innvandringskategori og fagfelt for fullførte høyere utdanninger
Innvandringskategori og fagfelt for fullførte høyere utdanninger
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
2019-2020
I alt53 9596 2631 78645 910
Humanistiske og estetiske fag4 363698923 573
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk9 1467062458 195
Samfunnsfag og juridiske fag6 8806992485 933
Økonomiske og administrative fag9 2669454157 906
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag10 2201 7263758 119
Helse-, sosial- og idrettsfag11 8701 30338210 185
Primærnæringsfag397372358
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag1 705134251 546
Uoppgitt fagfelt11215295
Prosent
I alt100,0100,0100,0100,0
Humanistiske og estetiske fag8,111,15,27,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk16,911,313,717,9
Samfunnsfag og juridiske fag12,811,213,912,9
Økonomiske og administrative fag17,215,123,217,2
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag18,927,621,017,7
Helse-, sosial- og idrettsfag22,020,821,422,2
Primærnæringsfag0,70,60,10,8
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3,22,11,43,4
Uoppgitt fagfelt0,20,20,10,2
Standardtegn i tabeller
Aldersgrupper og nivå for fullførte høyere utdanninger
Aldersgrupper og nivå for fullførte høyere utdanninger
2009-20102018-20192019-2020
Fullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinner
Nivå og alder
I alt38 00460,953 97460,053 95959,8
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå1 25 98664,336 28461,436 35261,3
19-24 år13 03667,120 69162,920 98662,6
25-29 år6 63857,18 54455,08 59055,2
30-34 år2 27062,32 93160,42 92462,0
35-39 år1 55868,51 61766,91 56166,1
40-44 år1 23571,31 12268,11 03468,6
45-49 år75368,377772,671168,4
50-54 år36061,442868,537567,2
55-59 år10552,414066,413357,1
60 år eller eldre3141,93447,13847,4
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå2 10 81654,416 09557,716 06957,6
19-24 år2 04151,23 58258,63 55359,4
25-29 år5 39251,77 66954,67 66153,7
30-34 år1 24054,41 82453,71 85056,4
35-39 år68156,591861,094062,3
40-44 år52763,972466,475764,5
45-49 år44170,367473,664473,1
50-54 år30271,243174,043967,2
55-59 år13770,121266,518170,2
60 år eller eldre5552,76152,54454,5
Forskerutdanning3 1 20244,81 59549,31 53849,0
25-29 år17632,425342,327339,2
30-34 år37244,155545,951243,9
35-39 år27644,632347,129850,3
40-44 år14647,921054,316954,4
45-49 år9652,111560,912665,1
50-54 år7554,76669,77459,5
55-59 år3666,74271,45261,5
60 år eller eldre2536,03141,93461,8
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Standardtegn i tabeller
Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte høyere utdanninger
Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte høyere utdanninger
2009-20102014-20152019-2020
I altI altI alt
Nivå og foreldrenes utdanningsnivå
I alt38 00445 80053 959
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå1 25 98631 07436 352
Mor eller far har lang høyere utdanning3 2913 7955 297
Mor eller far har kort høyere utdanning8 45011 11613 736
Mor eller far har videregående utdanning10 79312 35412 701
Mor eller far har grunnskoleutdanning1 8662 0891 984
Uoppgitt1 5861 7202 634
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå2 10 81613 31916 069
Mor eller far har lang høyere utdanning2 3852 7333 593
Mor eller far har kort høyere utdanning3 4054 5085 612
Mor eller far har videregående utdanning3 0133 4834 095
Mor eller far har grunnskoleutdanning431508550
Uoppgitt1 5822 0872 219
Forskerutdanning3 1 2021 4071 538
Mor eller far har lang høyere utdanning302325332
Mor eller far har kort høyere utdanning267294291
Mor eller far har videregående utdanning256251247
Mor eller far har grunnskoleutdanning324230
Uoppgitt345495638
1Inkluderer fullførte grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt forskerutdanning
3Doktorgrader.
Standardtegn i tabeller
Oppnådde studiepoeng for ordinære heltidsstudenter
Oppnådde studiepoeng for ordinære heltidsstudenter
2009-20102019-2020
KvinnerMennKvinnerMenn
Ordinære heltidsstudenter, i alt1 85 63360 794118 66286 088
Oppnådde studiepoeng, prosent100,0100,0100,0100,0
Null studiepoeng8,811,15,48,4
1-29 studiepoeng8,710,76,18,3
30-59 studiepoeng27,428,828,129,6
60 studiepoeng og over55,149,460,353,7
1Ordinære studenter omfatter studenter som ikke er i etter- eller videreutdanning. Les mer under avsnittet "Om statistikken".
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger i perioden 1. oktober–30. september ved norske universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Fullførte utdanninger og studiepoeng oppnådd i utlandet er ikke inkludert.

Fullført utdanning: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har registrert at vedkommende har bestått og oppfylt kravene som stilles for utdanningen/graden.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag.

Ordinære studenter: Er studenter som ikke er i etter- eller videreutdanning.

Etter- eller videreutdanning: Med etterutdanning menes kortere kurs som ikke gir formell kompetanse, men som sikter mot fornyelse og ajourføring av en førstegangsutdanning. Med videreutdanning menes eksamensrettede studier/fag som gir formell kompetanse og studiepoengsuttelling i grad, som ofte vil være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning.

Heltids-/deltidsstudent: En student regnes som heltidsstudent dersom prosentsatsen for planlagt studieprogresjon rapportert i høstsemestret er over 70 prosent. Prosentsatsen for planlagt studieprogresjon under 70 prosent blir regnet som deltid.

Studieår: Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlig og private eiere.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Profesjonsstudier: utdanningene som defineres som profesjonsstudier i denne statistikken er Medisin (profesjon)/Cand.med.-utdanning, Psykologi (profesjon)/Cand.psychol.-utdanning, Veterinærmedisin (profesjon)/Cand.med.vet.-utdanning og Teologi (profesjon)/Cand.theol.-utdanning. Felles for disse utdanningene er at de har en varighet over 5 år og at institusjonene fremdeles betegner de som «Cand.»

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen (oppnådde studiepoeng) et eget område.

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober – 30. september utgjør en årgang.

Studiepoengstatistikken omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober – 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Ikke relevant

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.

For oppnådde studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg kan det være noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 180 studiepoeng) i det siste året.





Kontakt