366560
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366560
statistikk
2019-11-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

10,7

milliarder kroner - eksporten av fisk i oktober 2019

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Oktober 2019September 2019 - Oktober 2019Oktober 2018 - Oktober 2019Oktober 2019Oktober 2018 - Oktober 2019
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport71,88,8-26,9738,2-11,1
Råolje19,0-2,8-31,7189,8-16,1
Naturgass10,157,3-62,1145,2-31,9
Naturlige gasskondensater0,4-37,7-46,05,0-8,3
Skip og oljeplattformer0,1-93,416,86,1-26,2
Fastlandseksport42,211,9-1,8392,23,9
Fisk10,727,09,784,57,7
 
Import65,9-2,20,5632,16,8
Skip og oljeplattformer0,324,2-20,34,772,2
 
Handelsbalansen5,9-512,9-82,0106,1-55,6
Handelsbalansen fastland-23,420,6-5,4-235,2-11,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 335707 503.2 832-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201756 53756 25853 975279-
November 201783 88078 35574 6673055 220
Desember 201753 25952 85856 341401-
Januar 201854 70153 88257 727819-
Februar 201850 97850 61053 181369-
Mars 201864 22263 87959 981344-
April 201863 53563 06562 228471-
Mai 201863 25363 09159 680162-
Juni 201859 01359 00658 8317-
Juli 201854 82254 81856 8925-
August 201856 42556 41358 91813-
September 201859 31759 18658 216131-
Oktober 201865 58265 16962 922413-
November 201865 05565 05461 7181-
Desember 201853 42953 33157 24498-
Januar 201960 37859 46563 416913-
Februar 201962 23861 92665 080312-
Mars 201966 84966 26262 207586-
April 201962 24461 45460 378790-
Mai 201967 19167 02462 629167-
Juni 201960 05160 01560 31035-
Juli 201959 88459 35161 723533-
August 201959 99659 21861 867778-
September 201967 38967 12466 326265-
Oktober 201965 90765 57863 425329-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
2018997 363988 936.455 410.8 427-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201775 29275 13571 15937 40435 707157-
November 201778 88677 79974 52837 96736 3321 087-
Desember 201778 13477 71074 98635 07036 602424-
Januar 201885 60882 98177 07136 99836 7272 627-
Februar 201875 88775 79778 34935 75437 29391-
Mars 201881 64381 59376 97337 38637 09250-
April 201879 77979 21780 84136 99236 221563-
Mai 201879 94278 43880 22337 54637 0861 505-
Juni 201879 32178 37582 90339 35237 640946-
Juli 201881 66381 16086 31134 25236 790502-
August 201886 92586 48889 19240 21941 095437-
September 201881 62580 16385 68836 12238 0141 461-
Oktober 201898 22398 12993 07943 01339 82695-
November 201887 02786 91183 01742 08339 563117-
Desember 201879 71979 68577 01335 69238 39534-
Januar 201986 71486 64680 33642 50841 73668-
Februar 201976 45976 24778 84337 45338 963212-
Mars 201985 34884 95480 05240 56337 995394-
April 201977 26174 92776 24739 46640 2382 334-
Mai 201976 05875 97277 46741 75141 06886-
Juni 201966 05765 09969 21336 96337 075959-
Juli 201966 56366 33770 82236 40638 231226-
August 201965 99065 95167 64337 13238 99439-
September 201965 96664 28868 94637 72439 0201 678-
Oktober 201971 78271 67168 07942 22138 682111-

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018287 028281 433-252 093
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201718 75518 877-18 855
November 2017-4 994-557-40 388
Desember 201724 87524 853-17 787
Januar 201830 90729 099-16 884
Februar 201824 90925 187-14 855
Mars 201817 42117 714-26 493
April 201816 24416 152-26 073
Mai 201816 68915 347-25 545
Juni 201820 30719 369-19 654
Juli 201826 84026 342-20 566
August 201830 50030 075-16 194
September 201822 30720 977-23 064
Oktober 201832 64132 959-22 156
November 201821 97221 857-22 970
Desember 201826 29026 354-17 639
Januar 201926 33627 180-16 958
Februar 201914 22114 321-24 474
Mars 201918 50018 692-25 699
April 201915 01713 474-21 988
Mai 20198 8678 948-25 273
Juni 20196 0065 083-23 052
Juli 20196 6796 985-22 945
August 20195 9946 733-22 086
September 2019-1 423-2 836-29 400
Oktober 20195 8756 093-23 357

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 526.261 334.265 435.6 758
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Oktober 201737 73234 59717 56417 15219 88517 978283
November 201739 83137 84718 80319 68120 20717 589822
Desember 201742 64039 65822 11522 10620 35817 264167
Januar 201845 98340 85421 76320 81023 58019 705639
Februar 201840 04240 11518 61520 07620 66019 329767
Mars 201844 20742 26722 54822 28621 65918 817-
April 201842 22542 81621 95720 88919 58320 550686
Mai 201840 89243 02321 81021 14318 27721 170805
Juni 201839 02345 68521 37222 82417 65122 789-
Juli 201846 90949 26723 02423 33423 45925 919425
August 201846 26948 14423 20622 39822 06425 339999
September 201844 04148 40624 04324 19019 62924 758369
Oktober 201855 11650 74927 77227 59026 60424 027739
November 201844 82742 57218 07918 91025 58822 3341 160
Desember 201843 99340 94217 14416 97126 68122 849168
Januar 201944 13839 00420 90719 75223 23219 293-
Februar 201938 79438 84017 87319 29720 40619 161515
Mars 201944 39142 59321 49921 15622 21619 400676
April 201935 46135 91821 11520 10414 12714 799219
Mai 201934 22135 99519 74619 23013 83416 013641
Juni 201928 13533 06714 07215 02813 34317 237720
Juli 201929 93131 45617 99918 39911 09812 257834
August 201928 81929 88118 04917 46510 43811 910332
September 201926 56429 18819 51819 4576 4068 073641
Oktober 201929 45027 19118 97418 98810 0769 085399

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Oktober 2018Oktober 2019Oktober 2018 - Oktober 2019Hittil i årOktober 2018 - Oktober 2019
Oktober 2018Oktober 2019
I alt65 58265 9070,5591 851632 1266,8
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)413329-20,32 7334 70772,2
Import utenom skip og oljeplattformer65 16965 5780,6589 118627 4196,5
 
0 Matvarer og levende dyr4 3824 5694,337 80640 6407,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 032522-11,31671691,3
01 Kjøtt og kjøttvarer10395-8,21 1551 1771,8
02 Meierivarer og egg1251250,41 2001 2151,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr48955012,43 8114 31413,2
04 Korn og kornvarer616569-7,64 8275 65617,2
05 Grønnsaker og frukt1 0021 0080,610 50210 429-0,7
06 Sukker, sukkervarer og honning177169-4,81 2541 2872,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4064439,23 0673 3298,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7728165,76 3296 5924,2
09 Forskjellige matvarer66677215,95 4946 47217,8
 
1 Drikkevarer og tobakk9281 08316,78 1798 8448,1
11 Drikkevarer61873719,35 5175 9517,9
12 Tobakk og tobakksvarer30934511,52 6622 8938,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 5053 461-23,239 23038 452-2,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå14236,31337177,3
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1581601,31 7191 520-11,6
23 Rågummi1411-22,214116617,3
24 Tømmer, trelast og kork4634895,84 0974 59612,2
25 Papirmasse og papiravfall5132-36,5439370-15,8
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd132050,91041116,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3013278,92 8813 0967,5
28 Malmer og avfall av metall3 2812 158-34,227 22925 923-4,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer22425915,62 6062 6351,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm4 1533 269-21,338 95741 0375,3
32 Kull, koks og briketter199199-0,31 9512 0786,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 7092 699-27,233 28034 3983,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 1991 812-17,617 38319 80413,9
34 Gass, naturlig og tilvirket11081-25,81 121852-24,0
342 Flytende propan og butan10565-38,01 073724-32,5
35 Elektrisk strøm135290114,92 6063 70942,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks8631 17436,15 9896 95016,0
41 Dyrefett og -oljer46255019,12 6403 15119,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert37560260,53 1413 59314,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2622-14,2208206-1,0
 
5 Kjemiske produkter6 8466 678-2,560 27961 8312,6
51 Organiske kjemiske produkter860699-18,78 0307 158-10,9
52 Uorganiske kjemiske produkter534455-14,84 6484 347-6,5
53 Farge- og garvestoffer3593836,63 2563 3392,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 8311 8661,916 15316 3381,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter804803-0,26 8046 491-4,6
56 Kunstgjødsel291180-38,32 5462 7849,3
57 Plastråstoffer4764790,64 2874 2890,0
58 Plast, halvfabrikata5916103,25 3555 5774,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 0991 2049,59 19911 50825,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale9 27110 29211,092 27491 154-1,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5554-2,0444402-9,6
62 Varer av gummi, i.e.n.6156170,44 9085 2747,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7827810,06 5626 6241,0
64 Papir, papp og varer derav7687730,56 5026 5851,3
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7677720,67 0187 3985,4
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 0001 0393,98 3848 5972,5
67 Jern og stål1 4141 86331,813 99615 93113,8
68 Metaller, unntatt jern og stål998869-12,910 1047 753-23,3
69 Varer av metaller, i.e.n.2 8743 52522,734 35632 590-5,1
 
7 Maskiner og transportmidler24 39524 8341,8223 112251 79712,9
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 1331 047-50,913 44719 15842,5
72 Maskiner for spesielle industrier2 4342 4952,522 53425 23512,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner1751919,21 4021 71822,6
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 2723 5909,729 06633 14414,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 6961 646-2,915 33515 6742,2
76 Telekommunikasjonsapparater2 4542 75212,220 88922 97710,0
77 Elektriske maskiner og apparater3 7344 33416,130 98734 53811,5
78 Kjøretøyer for veg7 0767 022-0,866 42075 68514,0
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 4394 264-3,941 15443 7596,3
79 Andre transportmidler1 4211 75723,723 03423 6682,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer10 15010 4342,885 05790 3276,2
81 Prefabrikerte bygninger1 0301 0502,07 9518 3545,1
82 Møbler og deler1 4671 5586,213 13714 1137,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1601685,01 5271 6568,5
84 Klær og tilbehør til klær2 1552 1841,318 10518 7453,5
85 Fottøy4885084,15 0605 3235,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4881 65511,213 50915 25412,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2903055,12 6352 7474,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.3 0713 004-2,223 13224 1364,3
 
9 Andre varer og transaksjoner9011426,29691 09413,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art364111,33774016,2
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler1158,11511-26,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)537236,057768318,4

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Oktober 2018Oktober 2019Oktober 2018 - Oktober 2019Hittil i årOktober 2018 - Oktober 2019
Oktober 2018Oktober 2019
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt98 22371 782-26,9830 617738 197-11,1
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)27 77218 974-31,7226 110189 751-16,1
Naturgass (SITC 343)26 60410 076-62,1213 166145 176-31,9
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)739399-46,05 4304 978-8,3
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)9511116,88 2776 106-26,2
Fastlandseksport43 01342 221-1,8377 634392 1863,9
 
0 Matvarer og levende dyr10 46911 4479,384 32691 2218,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 034899,050501,2
01 Kjøtt og kjøttvarer364013,32212325,4
02 Meierivarer og egg6662-5,86246697,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr9 71910 6639,778 46584 5057,7
04 Korn og kornvarer4338-10,834642422,6
05 Grønnsaker og frukt15164,7166162-2,6
06 Sukker, sukkervarer og honning44-17,548518,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier445117,336040211,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)35439010,22 6633 17519,3
09 Forskjellige matvarer184174-5,41 3841 54911,9
 
1 Drikkevarer og tobakk11112310,48409098,2
11 Drikkevarer11112210,58309018,5
12 Tobakk og tobakksvarer00-66,3108-17,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 6801 584-5,714 90115 6224,8
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3731-15,640149122,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter10-88,475-29,2
23 Rågummi54-10,53635-2,9
24 Tømmer, trelast og kork329322-2,13 1583 3175,0
25 Papirmasse og papiravfall256232-9,42 3562 332-1,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd26287,22312362,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler362348-3,93 5153 5852,0
28 Malmer og avfall av metall626573-8,34 8005 2599,5
29 Animalske og vegetabilske råvarer384517,6396362-8,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm63 15934 432-45,5517 684404 111-21,9
32 Kull, koks og briketter02578,2943-96,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter33 66822 909-32,0279 180240 153-14,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte5 0903 485-31,547 01244 847-4,6
34 Gass, naturlig og tilvirket28 67711 212-60,9232 092159 977-31,1
342 Flytende propan og butan1 9011 043-45,116 52212 847-22,2
35 Elektrisk strøm814310-62,06 3193 978-37,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks24029723,61 9252 24016,4
41 Dyrefett og -oljer12314215,89991 17117,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2460146,934140418,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet93951,858566613,8
 
5 Kjemiske produkter5 8615 356-8,650 20150 8801,4
51 Organiske kjemiske produkter1 9051 771-7,014 19715 2377,3
52 Uorganiske kjemiske produkter842677-19,67 2806 837-6,1
53 Farge- og garvestoffer182179-1,61 7181 653-3,8
54 Medisiner, farmasøytiske produkter6706740,66 4525 638-12,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter161159-1,61 2991 45211,8
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer5105467,05 0144 907-2,1
58 Plast, halvfabrikata13515715,91 2731 187-6,8
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 4571 194-18,012 96813 9697,7
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 0897 923-2,071 28273 2902,8
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5618,56260-3,6
62 Varer av gummi, i.e.n.64650,35966071,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1641661,51 3901 4302,9
64 Papir, papp og varer derav509457-10,34 6834 7301,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1591749,51 3381 4014,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1651777,11 3461 52913,6
67 Jern og stål1 4111 159-17,912 13112 8185,7
68 Metaller, unntatt jern og stål4 7364 8041,442 53043 5522,4
69 Varer av metaller, i.e.n.8769164,67 2067 164-0,6
 
7 Maskiner og transportmidler6 5818 11823,470 08677 76611,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr53887061,95 4767 85243,4
72 Maskiner for spesielle industrier1 2081 2443,09 96610 1241,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner3576117,250256011,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 3301 81836,712 94114 68913,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr24028117,32 1772 57018,1
76 Telekommunikasjonsapparater61167710,95 2515 3882,6
77 Elektriske maskiner og apparater1 2151 57029,212 54614 68417,0
78 Kjøretøyer for veg7327897,86 6887 44911,4
79 Andre transportmidler67279217,814 54014 450-0,6
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 9532 37921,818 67321 30414,1
81 Prefabrikerte bygninger171146-14,51 2201 191-2,3
82 Møbler og deler2532759,02 2832 3302,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1111-5,59813133,7
84 Klær og tilbehør til klær10299-3,67337846,9
85 Fottøy161914,213918331,9
87 Vitenskapelige og tekniske instrument8061 17946,37 67510 61238,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2422-5,519922312,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.57062910,36 3265 850-7,5
 
9 Andre varer og transaksjoner8012353,869985322,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00-28,8101-89,2
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00251,22377,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8012253,868785023,7

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Oktober 2018Oktober 2019Oktober 2018Oktober 2019
I alt591 851632 1266,8830 617738 197-11,1
 
Handelsområder
Norden120 965127 9375,8112 448106 965-4,9
EFTA8 5778 387-2,26 9557 2514,3
EU360 306386 8047,4680 880589 459-13,4
OECD454 305396 017-12,8752 026599 208-20,3
Utviklingsland108 505120 34910,958 16962 6617,7
MUL - minst utviklede land3 6605 40847,84 3571 727-60,4
 
Verdensdeler og land
Europa390 942418 6477,1697 072606 922-12,9
Belgia9 20710 0529,242 69331 845-25,4
Danmark32 74336 17010,539 43434 187-13,3
Estland4 8435 0614,51 2901 4048,8
Finland13 68614 5956,613 89610 234-26,4
Frankrike18 77120 71910,452 10042 928-17,6
Hellas67880819,28191 62498,3
Irland3 9313 710-5,68 8865 452-38,6
Island2 0441 723-15,74 5504 7404,2
Italia19 27019 8873,210 89010 189-6,4
Litauen6 9907 77211,25 3864 888-9,2
Nederland21 63123 7529,891 10179 373-12,9
Polen19 89624 59423,618 73718 041-3,7
Portugal2 1982 56516,74 2835 42026,5
Romania2 9993 91830,67157646,9
Russland14 37414 6742,12 0702 61626,4
Slovakia3 0202 821-6,63984308,0
Spania12 12513 1018,014 71917 44118,5
Storbritannia31 64431 566-0,2180 962149 060-17,6
Sveits6 4816 6112,02 4052 5084,3
Sverige71 66574 5604,053 98257 2496,1
Tsjekkia6 8087 0012,81 6631 7042,5
Tyrkia5 3976 11613,35 0905 4236,5
Tyskland64 66269 2577,1132 329110 746-16,3
Ungarn2 4082 72713,2971650-33,1
Østerrike5 2986 19216,91 7902 37832,8
Andre land i Europa8 1738 6956,45 9135 628-4,8
 
Asia113 349117 0643,359 33965 73510,8
Hong Kong978883-9,71 4771 87426,9
India3 8674 56318,01 9012 82648,7
Japan11 21711 6163,69 1648 322-9,2
Kina58 20163 1548,517 57121 56722,7
Malaysia3 1042 360-24,01 3401 61020,1
Singapore2 5042 367-5,53 7194 89631,6
Sør-Korea16 27912 091-25,79 1298 079-11,5
Taiwan3 4764 13418,91 6681 606-3,7
Thailand2 8442 9614,11 9572 65835,8
Vietnam4 0485 38233,01 3691 56514,3
Andre land i Asia6 8317 55310,610 04410 7326,8
 
Nord- og Mellom-Amerika64 14868 7567,249 33244 119-10,6
Canada14 63113 124-10,36 4676 5821,8
USA45 66351 19412,139 08633 937-13,2
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 8544 43815,23 7793 600-64,5
 
Sør-Amerika14 18215 0736,36 1515 432-11,7
Brasil10 1029 983-1,23 2133 66814,2
Chile8021 23253,61 160838-27,8
Peru1 4141 76224,612768-46,5
Andre land i Sør-Amerika1 8642 09612,41 651858-48,0
 
Afrika7 29710 22840,215 56214 037-9,8
Angola1181 4491 128,01 056496-53,0
Botswana157135-14,001.
Sør-Afrika2 5542 435-4,71 1161 54638,5
Andre land i Afrika4 4686 20939,013 39011 994-10,4
 
Oseania1 9332 35822,03 1611 952-38,2
Australia1 6371 94718,91 9861 391-30,0
New Zealand29140840,2940445-52,7
Andre land i Oseania53-40,0235116-50,6

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Oktober 2018Oktober 2019Oktober 2018Oktober 2019
I alt589 118627 4196,5377 634392 1863,9
 
Handelsområder
Norden120 761127 1245,375 06275 3300,4
EFTA8 5668 361-2,46 9556 9530,0
EU359 791385 7367,2250 245255 6492,2
OECD452 570394 128-12,9309 748266 143-14,1
Utviklingsland107 334118 39310,352 60057 86310,0
MUL - minst utviklede land3 5355 40853,04 3491 727-60,3
 
Verdensdeler og land
Europa389 987416 6606,8267 003273 8152,6
Belgia9 20710 0529,214 36113 057-9,1
Danmark32 73135 5018,525 07126 6316,2
Estland4 8435 0614,51 2901 4048,8
Finland13 51614 5958,06 5096 173-5,2
Frankrike18 77120 71910,412 52913 0444,1
Hellas67880819,28151 09834,7
Irland3 9313 710-5,63 5374 47626,5
Island2 0331 698-16,54 5504 442-2,4
Italia19 27019 8673,17 5557 7582,7
Litauen6 9907 76711,13 5304 08415,7
Nederland21 59423 75210,044 68939 364-11,9
Polen19 89624 26422,015 23915 6913,0
Portugal2 1982 56516,73 8874 31511,0
Romania2 9993 91830,67157646,9
Russland14 37414 6742,11 9312 58233,7
Slovakia3 0202 821-6,63984308,0
Spania12 12513 1018,09 58711 07915,6
Storbritannia31 39731 5640,530 35434 14112,5
Sveits6 4816 6112,02 4052 5084,3
Sverige71 65474 5404,038 34537 530-2,1
Tsjekkia6 8087 0012,81 6631 7042,5
Tyrkia4 9705 3217,14 6845 42315,8
Tyskland64 62369 2357,125 54527 4697,5
Ungarn2 4082 72713,2971650-33,1
Østerrike5 2986 19216,91 7902 37832,8
Andre land i Europa8 1728 5965,25 0535 62011,2
 
Asia111 734114 5712,552 60861 09916,1
Hong Kong72588321,81 4341 57810,0
India3 8674 56318,01 9012 29420,7
Japan11 21711 6163,68 9808 322-7,3
Kina57 62062 2198,015 51018 85521,6
Malaysia3 1042 360-24,01 3401 61020,1
Singapore2 5042 148-14,23 6214 73130,7
Sør-Korea15 49810 751-30,66 0787 65826,0
Taiwan3 4764 13418,91 5051 6066,7
Thailand2 8442 9614,11 7542 65851,5
Vietnam4 0485 38233,01 3691 56514,3
Andre land i Asia6 8317 55410,69 11610 22212,1
 
Nord- og Mellom-Amerika64 14868 5296,837 06637 2120,4
Canada14 63113 124-10,33 4715 38555,1
USA45 66351 19412,130 92729 461-4,7
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 8544 2119,32 6682 366-11,3
 
Sør-Amerika14 18215 0736,34 6175 0268,9
Brasil10 1029 983-1,23 0433 45513,5
Chile8021 23253,665573011,5
Peru1 4141 76224,612768-46,5
Andre land i Sør-Amerika1 8642 09612,4792773-2,4
 
Afrika7 13410 22843,414 05013 128-6,6
Angola1181 4491 128,01 056496-53,0
Botswana157135-14,001.
Sør-Afrika2 5162 435-3,258670019,5
Andre land i Afrika4 3436 20943,012 40811 931-3,8
 
Oseania1 9332 35822,02 2911 907-16,8
Australia1 6371 94718,91 9861 391-30,0
New Zealand29140840,226744566,7
Andre land i Oseania53-40,0387186,8

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Oktober 2019
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt632 12640 6408 84438 45241 0376 95061 83191 154251 79790 3271 094
 
EU (inkl. Norden)386 80425 2357 99014 37425 3032 09445 46463 043154 93747 3031 059
Norden127 9379 1852 3047 43916 3291 28212 54622 83839 59515 4141 005
Utviklingsland120 3499 61721010 6884 8412 3303 58311 83444 99132 22926
Russland14 6741 413149135 3431 6531 3903 6761201530
India4 563879169127761 1395411 1540
Japan11 61687817404492 5777 5998750
Kina63 154858150633121 6297 54932 61019 9459
Singapore2 367180107015191799845590
Sør-Korea12 09139147773195 7015 7552160
USA51 1949822033015 3342886 3791 83030 1095 7653
Canada13 1242171410 3881876398841 4074230
Brasil9 9832 95505 2421 1450185173238378
Sør-Afrika2 435412391 2370227117571228

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Oktober 2019
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt738 19791 22190915 622404 1112 24050 88073 29077 76621 304853
 
EU (inkl. Norden)589 45958 68561312 862372 4511 20528 93658 84544 09011 70965
Norden106 96514 8863114 13947 7234957 56213 89113 1724 77410
Utviklingsland62 66113 348331 73312 00933314 7654 93113 1042 4040
Russland2 6164051145552245191 1591531
India2 8261803886520753703258530
Japan8 3223 795213278691 0791 1291 1712190
Kina21 5674 264197262 835228 1821 2693 4208310
Singapore4 896549131 38022473991 8594550
Sør-Korea8 0792 490160419273741 2342 4661 0070
USA33 9375 8951443799 8824563 2023 9676 8133 1980
Canada6 5826346213 595131995771 2932440
Brasil3 66880739121361 1214796872620
Sør-Afrika1 54622407846211233273470

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Oktober 2018Oktober 2019Oktober 2018 - Oktober 2019Hittil i årOktober 2018 - Oktober 2019
Oktober 2018Oktober 2019
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet43 01342 221-1,8377 634392 1863,9
 
Produksjonsfylke
Østfold1 5951 6583,914 49514 5090,1
Akershus62680128,05 3717 29635,8
Oslo61672016,96 2336 7979,0
Hedmark41346211,93 6634 08711,6
Oppland6546895,46 3416 146-3,1
Buskerud1 0121 29427,910 2599 799-4,5
Vestfold2 4302 215-8,819 94819 051-4,5
Telemark2 2711 696-25,319 80119 149-3,3
Aust-Agder299296-1,02 9462 778-5,7
Vest-Agder3 3003 72612,927 17530 32211,6
Rogaland4 0483 865-4,534 85434 8540,0
Hordaland6 5044 384-32,665 44461 329-6,3
Sogn og Fjordane1 3331 53915,511 21611 4622,2
Møre og Romsdal4 5034 8447,632 85438 30716,6
Trøndelag2 6362 363.23 19322 552.
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 4003 05727,424 10125 6336,4
Troms - Romsa1 0651 1417,18 1299 17312,8
Finnmark - Finnmárku58867214,35 1786 45324,6
Svalbard-0.920-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 7491 248-28,614 80212 830-13,3
Reeksport av varer produsert i utlandet4 1424 67312,834 68541 90820,8
Uoppgitt fylke8308786 8557 74813,0

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Oktober 2019
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er slått sammen til ett fylke fra og med 1.januar 2018.
3Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet42 22111 56910 6631 8814 98323 789
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 65897820721 352
Akershus8011024130685
Oslo720786391602
Hedmark4621541840263
Oppland6894-250659
Buskerud1 294305001 241
Vestfold2 2155-751 308828
Telemark1 69620029251 623
Aust-Agder29646025-225
Vest-Agder3 726874273 670
Rogaland3 8657315972281 2451 662
Hordaland4 3849378921041 9791 365
Sogn og Fjordane1 53972565927-787
Møre og Romsdal4 8442 9592 85116811 715
Trøndelag22 3631 5481 530870728
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland3 0571 8351 785134-1 087
Troms - Romsa1 1411 1041 1016-30
Finnmark - Finnmárku67259259134424
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 248513454289310136
Reeksport av varer produsert i utlandet34 67363791614 458
Uoppgitt fylke878183166231671

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for import , varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for import , varegrupper etter SITC1
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode hittil i år
September 2019
1Revisjon siden første publisering: summen av månedstallene («hittil i år») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene slik de var første gang de ble publisert. Revisjon siden forrige publisering: summen av månedstallene («hittil i året») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene («hittil i året») slik de forelå ved forrige publisering av oppdaterte tall for den aktuelle perioden. Ved forrige publisering var tallene for måneder forut for måneden angitt i tabellhodet allerede revidert et antall ganger (se omtale av revisjonspraksisen i «om statistikken»). Den normale utviklingen er størst revisjoner fra første publiseringsmåned – og mindre endringer utover i året. Dette illustreres i denne tabellen ved at prosentvis endring i «endring fra første gangs publisering» normalt er høyere enn i «endring fra forrige publisering».
I alt566 2190,01,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering4 3784,1145,2
Import utenom skip og oljeplattformer publisering561 8410,00,5
 
0 Matvarer og levende dyr36 0710,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 031470,0-0,5
01 Kjøtt og kjøttvarer1 0820,00,0
02 Meierivarer og egg1 0890,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr3 7640,0-0,4
04 Korn og kornvarer5 0870,0-0,3
05 Grønnsaker og frukt9 4210,0-0,1
06 Sukker, sukkervarer og honning1 1190,00,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2 8850,0-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)5 7770,00,0
09 Forskjellige matvarer5 7000,00,1
 
1 Drikkevarer og tobakk7 7610,0-0,1
11 Drikkevarer5 2140,0-0,1
12 Tobakk og tobakksvarer2 5480,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer34 9910,0-0,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå330,00,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 3600,0-0,1
23 Rågummi1550,0-0,5
24 Tømmer, trelast og kork4 106-0,1-0,2
25 Papirmasse og papiravfall3370,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd910,0-1,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 7680,0-0,3
28 Malmer og avfall av metall23 7650,0-0,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer2 3760,0-0,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm37 7691,511,6
32 Kull, koks og briketter1 8790,00,1
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter31 6991,814,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte17 992-0,1-0,2
34 Gass, naturlig og tilvirket7710,03,1
342 Flytende propan og butan6590,00,0
35 Elektrisk strøm3 4200,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks5 7760,0-0,2
41 Dyrefett og -oljer2 6010,0-0,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2 9910,0-0,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1840,0-0,1
 
5 Kjemiske produkter55 1530,0-0,2
51 Organiske kjemiske produkter6 4580,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter3 8920,0-0,1
53 Farge- og garvestoffer2 9560,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter14 4720,0-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter5 689-0,1-0,2
56 Kunstgjødsel2 6040,00,0
57 Plastråstoffer3 8090,0-0,2
58 Plast, halvfabrikata4 9680,00,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt10 3050,1-1,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale80 8610,00,0
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn3480,00,1
62 Varer av gummi, i.e.n.4 6570,0-0,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)5 843-0,1-0,3
64 Papir, papp og varer derav5 8130,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer6 627-0,1-0,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler7 5570,0-0,3
67 Jern og stål14 0680,00,8
68 Metaller, unntatt jern og stål6 8840,0-0,2
69 Varer av metaller, i.e.n.29 065-0,1-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler226 963-0,20,9
71 Kraftmaskiner og -utstyr18 1110,9-0,6
72 Maskiner for spesielle industrier22 740-0,2-0,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 5260,0-0,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr29 554-1,1-1,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr14 0280,0-0,4
76 Telekommunikasjonsapparater20 225-0,1-0,3
77 Elektriske maskiner og apparater30 204-0,1-0,4
78 Kjøretøyer for veg68 6640,00,0
79 Andre transportmidler21 910-0,915,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer79 8940,0-0,1
81 Prefabrikerte bygninger7 3030,0-0,3
82 Møbler og deler12 5550,0-0,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 488-0,1-0,3
84 Klær og tilbehør til klær16 5600,0-0,1
85 Fottøy4 8150,0-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument13 5990,00,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2 4420,0-0,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.21 132-0,1-0,1
 
9 Andre varer og transaksjoner9800,0-0,5
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3600,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler100,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)6110,0-0,8

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for eksport , varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for eksport , varegrupper etter SITC1
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode hittil i år
September 2019
1Revisjon siden første publisering: summen av månedstallene («hittil i år») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene slik de var første gang de ble publisert. Revisjon siden forrige publisering: summen av månedstallene («hittil i året») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene («hittil i året») slik de forelå ved forrige publisering av oppdaterte tall for den aktuelle perioden. Ved forrige publisering var tallene for måneder forut for måneden angitt i tabellhodet allerede revidert et antall ganger (se omtale av revisjonspraksisen i «om statistikken»). Den normale utviklingen er størst revisjoner fra første publiseringsmåned – og mindre endringer utover i året. Dette illustreres i denne tabellen ved at prosentvis endring i «endring fra første gangs publisering» normalt er høyere enn i «endring fra forrige publisering».
2Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt666 415-0,90,2
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)170 7770,50,5
Naturgass (SITC 343)135 100-5,0-0,4
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)4 5780,05,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)5 9951,511,5
Fastlandseksport349 9650,00,0
 
0 Matvarer og levende dyr79 7750,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03420,0-0,1
01 Kjøtt og kjøttvarer1920,0-0,7
02 Meierivarer og egg6070,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr73 8430,0-0,1
04 Korn og kornvarer3860,0-0,2
05 Grønnsaker og frukt146-0,6-0,8
06 Sukker, sukkervarer og honning480,00,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3500,0-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 7850,0-0,1
09 Forskjellige matvarer1 3750,0-0,1
 
1 Drikkevarer og tobakk7860,0-0,2
11 Drikkevarer7780,0-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer80,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer14 0380,00,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå4600,00,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter50,00,0
23 Rågummi310,00,0
24 Tømmer, trelast og kork2 9950,00,3
25 Papirmasse og papiravfall2 0990,00,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2080,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 2370,0-0,2
28 Malmer og avfall av metall4 6850,00,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer3170,0-3,9
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm369 679-1,60,3
32 Kull, koks og briketter20,00,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter217 2440,40,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte41 3630,00,9
34 Gass, naturlig og tilvirket148 765-4,5-0,3
342 Flytende propan og butan11 8040,00,7
35 Elektrisk strøm3 6680,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 943-0,6-1,1
41 Dyrefett og -oljer1 0280,00,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert344-3,6-3,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5710,0-2,3
 
5 Kjemiske produkter45 5240,30,1
51 Organiske kjemiske produkter13 4660,0-0,5
52 Uorganiske kjemiske produkter6 1602,32,5
53 Farge- og garvestoffer1 4740,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter4 9640,0-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 2930,0-0,2
56 Kunstgjødsel2:::
57 Plastråstoffer4 3610,0-0,1
58 Plast, halvfabrikata1 0300,0-0,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt12 775-0,1-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale65 3670,00,8
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn540,0-10,8
62 Varer av gummi, i.e.n.5420,0-0,6
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 2640,0-0,2
64 Papir, papp og varer derav4 2730,00,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 2270,0-0,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 3520,0-1,1
67 Jern og stål11 6590,0-0,1
68 Metaller, unntatt jern og stål38 7480,01,6
69 Varer av metaller, i.e.n.6 248-0,1-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler69 6480,1-0,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr6 9820,2-6,0
72 Maskiner for spesielle industrier8 8800,0-0,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner4840,0-0,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr12 871-0,1-0,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 2890,0-0,7
76 Telekommunikasjonsapparater4 711-0,1-0,8
77 Elektriske maskiner og apparater13 114-0,1-0,2
78 Kjøretøyer for veg6 6590,0-0,4
79 Andre transportmidler13 6580,54,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer18 9250,0-0,3
81 Prefabrikerte bygninger1 0450,0-0,1
82 Møbler og deler2 0550,0-0,1
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1210,0-0,2
84 Klær og tilbehør til klær685-0,1-0,3
85 Fottøy1640,0-0,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument9 4330,00,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2010,0-4,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.5 2210,0-1,1
 
9 Andre varer og transaksjoner7300,0-0,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art10,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler20,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7270,0-0,1

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2018. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Rekordhøy fiskeeksport i oktober

Rekordhøy fiskeeksport i oktober

Publisert 15. november 2019

I oktober endte eksporten av fisk på rekordhøye 10,7 milliarder kroner, 9,7 prosent mer enn i oktober 2018. Betydelig vekst i volum og en svak kronekurs bidro til oppgangen.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Norges handel med Storbritannia før brexit

Norges handel med Storbritannia før brexit

Publisert 11. mars 2019

Storbritannia er både vårt største eksportmarked for varer og tjenester og et av landene vi importerer mest fra. Trer britene ut av EU, må nye avtaler på plass for å opprettholde deler av handelen.

Les artikkelen
Metalleksport i tollmurenes tid

Metalleksport i tollmurenes tid

Publisert 1. mars 2019

Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

Les artikkelen
Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Publisert 6. februar 2019

Handelsoverskuddet med Europa endte på 369 milliarder i 2018, det største siden 2014. Men det er utelukkende på grunn av eksporten av olje og gass.

Les artikkelen

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2019

Publisert 15. februar 2019Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB