Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Navn: Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Statistikken omfatter i hovedsak landsdekkende tall. Tabell 13678 inneholder imidlertid fylkestall, mens tabell 13556 og 13563 inkluderer tall etter kommune og fylke. Sistnevnte har i tillegg tall etter landsdeler, politidistrikt, barne- og familievernregioner, sentralitet, økonomiske regioner og valgdistrikt.

Årlig. Foreløpige tall publiseres i august/september. Endelige tall publiseres i desember. Se «Revisjon» under «Nøyaktighet og pålitelighet» for mer informasjon om foreløpige og endelige tall.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er først og fremst å bryte ned den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor arbeidsstyrken, ved å fordele dem på noen hovedgrupper av statuser. Dette kan si noe om hvor langt unna sysselsetting de er, og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken viser også kombinasjoner av ulike statuser, for eksempel for å beskrive hvordan de sysselsatte kombinerer dette med utdanning eller mottak av offentlige ytelser.

Statistikken ble første gang publisert i desember 2018 med tall tilbake til 2008.

Offentlig forvaltning, forskere og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Sammenheng med annen registerbasert statistikk

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» gir tall for sysselsatte, registrerte arbeidsledige, antall personer under utdanning og på ulike velferdsytelser som uføretrygd, mottakere av AFP og alderspensjonister. Dette er tall som også publiseres i andre statistikker basert på mange av de samme datakildene (blant annet a-ordningen, utdanningsstatistikk og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser), for eksempel registerbasert sysselsetting, sysselsatte blant innvandrere og statistikker om deltakere på ulike velferdsytelser. Likevel vil ikke tallene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» være helt sammenlignbare med de andre årlige registerbaserte statistikkene.

Statistikker om sysselsatte

Registerbasert sysselsettingsstatistikk og statistikken sysselsatte blant innvandrere har aldersavgrensning 15–74 år. Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» har aldersavgrensning på 15 år og over, og vil derfor også kunne belyse status for personer over 74 år.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk publiseres årlig i mars (år t+1). På dette tidspunktet er ikke siste årets (t) tall fra skattemeldingsregisteret tilgjengelige, som innebærer at det brukes tall for selvstendig næringsdrivende fra året før (år t-1). I System for persondata (SFP) venter vi til skattemeldingsregisteret for referanseåret er klart i de endelige tallene. Det betyr at vi får en noe annen sammensetning av personer som inngår som sysselsatte enn i registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tabeller over sysselsatte etter alder, kjønn, region o.l. vil derfor gi noe andre tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» enn fra registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Ved publisering av registerbasert sysselsettingsstatistikk i mars er heller ikke data om befolkningens utdanningsnivå for år t tilgjengelig. Noen tabeller tilhørende den registerbaserte sysselsettingsstatistikken publiseres dermed med utdanningsnivå fra t-1, mens andre tabeller i samme statistikk ikke oppdateres med nyeste årgang før utdanningsfil for år t er klar i juni i t+1. Det er samme utdanningsfil som inngår til publisering av foreløpige tall i august/september t+1 i statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsytelser.

Fordelingen av sysselsatte etter høyeste oppnådde utdanningsnivå vil derfor også avvike noe fra noen av tilsvarende tabeller i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Mer informasjon om sysselsetting i ulike SSBs statistikker er gitt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Statistikker om lønnstakere og lønn

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» bruker de samme begrepsdefinisjonene for månedslønn og avtalt månedslønn for lønnstakere som SSBs årlige lønnsstatistikk (se «Definisjoner av viktige begrep og variabler» under «Definisjoner»). Avtalt månedslønn er også likt definert som i statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn».

I alle tre statistikkene er avtalt månedslønn og månedslønn beregnet per jobb (statistikkenhet). Månedslønnen summeres ikke på person for dem med flere jobber.

I den årlige lønnsstatistikken og statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er det både hoved- og bijobber som er grunnlag for lønnstallene, mens tabell 12837 under «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» bare inkluderer lønn i hovedarbeidsforholdet, og det sees helt bort fra lønn i eventuelle biarbeidsforhold. Denne forskjellen har betydning for det beregnede lønnsnivået mellom statistikkene.

I tillegg inkluderer den årlige lønnsstatistikken bare jobber (arbeidsforhold) med lønn, mens statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» i likhet med «Antall arbeidsforhold og lønn» også omfatter lønnstakere med jobber hvor det er utbetalt andre lønnstyper enn det som inngår i lønnsstatistikken, samt noen grupper som ikke har mottatt lønn i statistikkmåneden. Sistnevnte gruppe omfatter bl.a. personer som mottar ytelser fra NAV som erstatter lønn (sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger) samt ulønnede permisjoner og permitteringer med en forventet varighet på under 90 dager. Disse inngår i opptellingene av lønnstakere, men inngår ikke i beregningen av lønn.

Populasjonen mellom de tre statistikkene er også forskjellig. Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» er avgrenset til befolkningen i Norge, altså personer som er registrert som bosatt i Folkeregisteret (kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Den årlige lønnsstatistikken og statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» omfatter derimot både bosatte og ikke-bosatte i alle aldersgrupper som jobber i bedrifter hjemmehørende i Norge. De to sistnevnte statistikkene omfatter bare lønnstakere, og ikke selvstendig næringsdrivende slik som sysselsettingstallene i «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» gjør.

Statistikker om velferdsytelser

SSB publiserer flere statistikker om deltakere på ulike velferdsordninger og statistikk om inntektstyper:

• Statistikken over alderspensjonister gir oversikt over personer med et positivt vedtak om og utbetaling av alderspensjon fra folketrygden i minst én måned i løpet av året.
• Statistikken over uføretrygdede gir en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst én måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke. Samme definisjon gjelder tallene for uføre i statistikken over levekår hos personer med funksjonsnedsettelse.
• Statistikken om økonomisk sosialhjelp omfatter alle som mottar sosialhjelp i det aktuelle året.

I tillegg til ulike populasjoner og målemetoder er ikke disse statistikkene stilt sammen med statuser som sysselsetting, registrert ledighet og under utdanning innenfor begrepsapparatet som brukes i arbeidsmarkedsstatistikken (i tråd med ILOs anbefalinger for prioritering av status i og utenfor arbeidsstyrken). Det vil dermed være avvik mellom antall personer på ulike velferdsordninger i denne statistikken og andre statistikker om uføre, alderspensjonister, osv.

Statistikk hvor prioritert arbeidsstyrkestatus inngår

Variabelen prioritert arbeidsstyrkestatus er sammenstilt med andre datakilder i statistikkbanktabellene 13346, 13347, 13348 og 13349 tilhørende statistikken «Barnevern». Det resulterer i en ny status med andre kategorier og en annen prioritert rekkefølge: «I høgare utdanning», «I lågare utdanning», «Sysselsett», «Tek imot helserelaterte ytingar», «Tek imot andre ytingar», «Død/utvandra» og «Anna».

Sammenheng med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er en spørreundersøkelse som er basert på et utvalg av personer, mens registerstatistikkene nevnt i delen ovenfor er basert på data rapportert av blant annet arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og NAV. Det fører til flere ulikheter mellom kildene. For mer informasjon om AKU, se den tekniske dokumentasjonen av AKU etter omleggingen i 2021 som også gir en oversikt over alle tidsseriebruddene fra 1972 til 2021.

Forskjell i hvem som inngår som sysselsatte

Dette er noen av årsakene til forskjell i antall sysselsatte mellom registerstatistikkene og AKU fra og med 2015-årgangen:

• Forskjeller i målemetode: AKU er en intervjuundersøkelse blant personer mellom 15 og 74 år (15 til 89 fra 2021), mens a-ordningen er basert på bedriftenes rapportering av ansatte og lønn gjennom a-ordningen.
• AKU dekker alle månedene i kvartalet, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken dekker kun midtmåneden i 4. kvartal (3. uke i november).
• Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter også personer i førstegangstjeneste, mens denne gruppen ikke er med i AKU fra og med 2021.
• Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter kun frilansere/oppdragstakere med fast- eller timelønn, mens AKU omfatter alle frilansere/oppdragstakere med inntektsgivende arbeid i referanseuken.
• AKU og statistikker basert på a-ordningen klassifiserer permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, mens de blir regnet som sysselsatte i AKU de første 90 dagene uansett. Dette påvirker først og fremst perioder med mange permitterte, som under koronapandemien i 2020 og 2021.

Ulik informasjon om personer utenfor arbeidsstyrken

I AKU er det ingen eksplisitte spørsmål om hvorvidt personen mottar ytelser. De som i AKU klassifiseres som arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken spørres om hva de oppfatter som sin hovedsakelige virksomhet, hvor svaralternativene er blant annet «student/skoleelev», «hjemmearbeidende», «alderspensjonist», «førtidspensjonist» og «arbeidsufør». De sysselsatte får blant annet status etter om de jobber heltid, lang deltid eller kort deltid.

Det er gjort analyser av samsvaret mellom status og eventuelt hovedsakelig virksomhet i AKU (4. kvartal) og prioritert arbeidsstyrkestatus i grunnlagsfilen SFP som brukes i denne statistikken (november) blant personer som har svart i AKU.

På forhånd kunne en forvente visse avvik, hovedsakelig grunnet ulike referanseperioder (alle ukene i kvartalet i AKU) og ulike definisjoner av arbeidsledige. I AKU blir en person klassifisert som arbeidsledig ut fra kriterier om arbeidssøking og tilgjengelighet, mens tilsvarende status i SFP (registrert helt arbeidsledig) fastsettes på bakgrunn av registrert helt arbeidsledige hos NAV. En annen grunn til visse avvik mellom AKU og SFP er at registerstatistikken bare vil fange opp sysselsetting blant personer med arbeidssted i Norge. Hvis en person f.eks. bor i Østfold og arbeider i Sverige, så vil han eller hun bli fanget opp som sysselsatt i AKU, mens samme person i registerdata vil fremstå som ikke-sysselsatt. Forskjeller mellom arbeidsledige i register (NAV) og AKU er beskrevet i artikkelen «Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?».

Analysene viser at det store flertallet av AKU-respondentene hadde sammenfallende status i AKU og SFP når det gjaldt å være enten i eller utenfor arbeidsstyrken. Blant de som var i arbeidsstyrken både i AKU og SFP var det stor grad av sammenfallende statuser når det gjaldt de sysselsatte, men noen avvik når det gjaldt arbeidsledighet. Dette henger sammen med de ulike definisjonene av arbeidsledige. Blant de som var utenfor arbeidsstyrken både i AKU og SFP, var det også høy grad av samsvar mellom status i SFP og hva respondentene oppga som hovedsakelig virksomhet i AKU.

Blant den lille gruppen av AKU-respondenter som hadde ukjent status i SFP, ble om lag halvparten klassifisert som sysselsatte i AKU. Forklaringer på dette avviket kan blant annet være forskjellen i referanseperiodene eller at disse arbeidsforholdene har vært så små at de ikke har blitt fanget opp i SFP via de ulike registrene. Av AKU-respondentene med ukjent status i SFP og som var utenfor arbeidsstyrken i AKU, oppga over halvparten hjemmearbeid som hovedsakelig virksomhet i AKU. Personer som bare er hjemmearbeidende, vil naturlig nok få ukjent status i SFP.

Forskjeller i antall unge utenfor

Når det gjelder personer i alderen 15–29 år utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, eller «Not in Employment, Education or Training (NEET)» som gruppen omtales som på engelsk, viser AKU nesten halvparten så mange i NEET-gruppen som det registertallene i SFP gjør.

Ifølge en rapport fra 2014 (PDF) fanger ikke de administrative registrene opp all aktivitet i arbeid og utdanning/opplæring. AKU og register viser den samme størrelsen på andel sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år. Der de to statistikkene spriker mest fra hverandre, er imidlertid for gruppen som er under utdanning. AKU viser en god del flere under utdanning enn det register gjør. AKU plukker opp uformell opplæring som ikke er del av administrative register. I tillegg kan det henge sammen med at referanseperiodene er forskjellig mellom de to datakildene. Flere havner i NEET i 3. kvartal enn resten av året, og i AKU inngår alle årets uker i grunnlaget mens registertallene gjelder tredje uken i november.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021–2023, hovedområde Arbeid og lønn, delområde Sysselsetting, lønn og arbeidskraftkostnader.

Statistikken omfatter personer i alderen 15 år og eldre som er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet.

Datakilder

Tallene i statistikken baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I SFP finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

De viktigste datakildene i SFP er SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og utdanningsstatistikk (igangværende utdanning/under ordinær utdanning og høyeste oppnådde utdanningsnivå), Folkeregisteret, NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser og Nasjonal introduksjonsregister (NIR).

Tallene for lønnstakere til og med 2014 er basert på data fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret). For årene 2010–2014 var referanseuken 3. uke i november. Fra og med 2015 ble Aa- og LTO-registrene erstattet av a-ordningen. Da ble referanseuken den uken som inneholder 16. november, som stort sett er 3. uke i november. Informasjon om (avtalt) arbeidstid, stillingsprosent og (avtalt) månedslønn er også basert på rapportering til a-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er skattemeldingsregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Les mer om datakildene for sysselsatte i «Om statistikken» for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Informasjon om hvem som er selvstendig næringsdrivende er hentet fra en årsfil basert på skattemeldinger til Skatteetaten. Det betyr at vi kun har opplysninger om næringsinntekt i løpet av året, og ikke i selve referanseuken, i tillegg til at registeret har lang produksjonstid. For å bedre statistikkens aktualitet benyttes informasjon om selvstendig næringsdrivende fra året før statistikkåret i de foreløpige tallene. I de endelige tallene brukes informasjon fra statistikkåret. Les mer om dette i delen «Revisjon» under «Nøyaktighet og pålitelighet».

Tall for registrerte ledige og arbeidssøkere på tiltak bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter personer registrerte som helt arbeidsledige, personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak, personer med nedsatt arbeidsevne, og mottakere av dagpenger, individstønad og arbeidsavklaringspenger. Referanseperioden vi henter data for er november.

Fram til og med 2016 ble data om deltakelse i introduksjonsprogrammet innsamlet fra kommunene gjennom KOSTRA. De fleste kommuner har egne fagsystemer hvor data ble hentet fra, mens noen kommuner rapporterte inn på elektronisk skjema. Fra og med 2017 er data basert på opplysninger rapportert fra kommunene til Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Grunnlaget for rapportering fra kommunenes fagsystemer er det samme i hele perioden selv om selve rapporteringen er endret fra skjema. Referanseuken er uken med den 16. november. Datagrunnlaget for befolkningens høyeste oppnådde utdanningsnivå og igangværende utdanning trekkes ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret.

Informasjon om mottak av sykepenger i uken med den 16. november hentes fra NAV. Fra og med 1. kvartal 2020, hvor den nye vedtaksløsningen for utbetaling av sykepenger ble tatt i bruk, bygger NAV sine sykepengedata på en kombinasjon av det gamle systemet Infotrygd og den nye vedtaksløsning for sykepenger.

Data om mottakere i november av uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon og etterlattepensjon inkl. barnepensjon er basert på opplysninger fra NAV til og med årgang 2018. Fra og med årgang 2019 hentes informasjon om mottakere fra a-ordningen. Tallene i a-ordningen er basert på rapportering fra NAV.

Også data om mottakere av supplerende stønad, kontantstøtte og enslig forsørgerstønad/overgangsstønad i november hentes fra NAV fra de relevante saksbehandlingssystemer gjennom NAVs Datavarehus.

NAV-kontor i alle landets kommuner rapporterer mottakere av økonomisk sosialhjelp gjennom KOSTRA-skjema. I denne statistikken bruker vi informasjon om mottakere i november.

Datakilden for mottak av pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden er en samlekategori av utvalgte poster i Skatteetatens lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret) til og med 2014. Fra og med statistikkåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra utkast til skattemelding hos Skatteetaten. Disse opplysningene er forhåndsutfylte etter rapportering fra arbeidsgivere, pensjonsutbetalere o.l. gjennom a-ordningen. Referanseperioden er hele året.

Følgende informasjon er basert på opplysninger fra Folkeregisteret:

• bosettingsstatus
  • Referansetidspunktet er siste dag i statistikkmåneden (november).
• bosted
  • Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for årgangene 2008–2014 (3. uke i november).
  • Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden (november).
• kjønn
  • Referansetidspunktet er siste dag i statistikkmåneden (november).
• alder
  • Fra 2008 er informasjon om alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november).
  • Fra og med 2015-årgangen er alder beregnet per 16. november.
• innvandringskategori og landbakgrunn
  • Referansetidspunktet er 1. januar i året etter statistikkåret (t+1)
• familietype, antall barn og barnas alder
  • Referansetidspunktet er 1. januar i året etter statistikkåret (t+1).

Se delen om «Sammenlignbarhet over tid og sted» for mer detaljert informasjon om hvordan uttrekk fra de ulike datakildene har endret seg over tid.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre. Det inkluderer blant annet a-ordningen, SSBs utdanningsstatistikk, Folkeregisteret og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser som beskrevet i delen om «Datakilder».

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Kontroller som gjennomføres for sysselsatte i a-ordningen er beskrevet i «Om statistikken» for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningens sine nettsider (skatteetaten.no).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i statistikken kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå.

Beregninger

Høyeste oppnådde utdanningsnivå

SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for en del innvandrere. For innvandrere som står med uoppgitt i registeret har man beregnet (imputert) utdanningsnivå for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå. I denne statistikken brukes det imputerte tall fra og med 2008. For nærmere beskrivelse av imputeringsmetoden, se Jentoft (2014) og statistikken om befolkningens utdanningsnivå.

Arbeidstid

Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden «avrunding» i denne statistikken ved å avrunde celler i statistikkbanktabellene som inneholder enere eller toere til null eller tre.

Mer informasjon finner du i avsnittet «Konfidensialitet» på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Denne statistikken går tilbake til 2008. Nedenfor beskrives noen brudd i tidsserien.

Sysselsatte

Tallene for sysselsatte er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Endring i datagrunnlaget innebærer at tallene for sysselsatte fra og med 2015 ikke er sammenliknbare med tidligere årganger. I denne artikkelen finner du mer informasjon om endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Dagpenger

Til publisering av endelige tall for 2021 ble nytt uttrekk fra NAVs saksbehandlersystem ARENA (tidligere SOFA-søker) brukt i 2020- og 2021-årgangene. Det var for å få med etterregistreringer under koronapandemien, da NAV fikk mange søknader om permitteringer og dagpenger. Endringene påvirket hvem som ble regnet som mottakere av dagpenger. I 2020-årgangen ble det om lag 3 000 flere som fikk mottak av dagpenger som sin prioriterte status.

Deltakere på introduksjonsordningen

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 11. juni 2020 nr. 127). For de som ble bosatt før 1. januar 2021 er det fremdeles introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80) som gjelder. Den nye integreringsloven skiller seg fra introduksjonsloven på en rekke områder. Her justeres blant annet varigheten i programmet, slik at deltakere nå både kan få kortere og vesentlig lengre integreringsløp enn tidligere. Les mer om dette i artikkelen «Introduksjonsordningen i endring».

Deltakelse i introduksjonsordningen i referanseuken er et uttrekk fra årsfilene benyttet i statistikken for introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. I statistikkbanktabell 12424, 12425 og 12836 inngår dette som en egen kategori under nivå 3 av prioritert arbeidsstyrkestatus. I resterende tabeller er deltakere på introduksjonsordningen regnet som del av gruppen med «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak».

Til og med 2016 ble data innsamlet fra kommunene gjennom KOSTRA. De fleste kommuner har egne fagsystemer hvor data ble hentet fra, mens noen kommuner rapporterte inn på elektronisk skjema. De som hadde startet på introduksjonsprogrammet i eller før referanseuken, samt de som hadde avsluttet i eller etter referanseuken, ble regnet som deltakere på introduksjonsordningen. KOSTRA-skjemaet inneholdt kun avkrysning for hvilke tiltak personen hadde deltatt på i løpet av året, uten datering av disse, så dette ble ikke tatt hensyn til i uttrekket.

Fra og med 2017 er data basert på opplysninger rapportert fra kommunene til Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Grunnlaget for rapportering fra kommunenes fagsystemer er det samme i perioden før og etter 2017, selv om selve rapporteringen er endret fra skjema.

For SFP-årgangene 2017–2019 er avgrensingen gjort ved at personer som kun hadde tiltak i introduksjonsprogrammet med startdato før eller i referanseuken, eller stoppdato etter referanseuken, var inkludert.

Etter avklaring med registereier IMDi benyttes fra og med 2020-årgangen en såkalt «proxy startdato» for å identifisere aktive deltakere i referanseuken. Da brukes den tidligste av følgende datoer:

• datoen som gjennomføringsfristen er beregnet fra
• startdato på første vedtak om introduksjonsprogram
• startdato på første tiltak i introduksjonsprogram

I tillegg benyttes en «proxy avslutningsdato» for å identifisere de som har avsluttet introduksjonsprogram:

• avsluttetdato
• dato for gjennomføringsfrist dersom avsluttetdato er null

Den nye avgrensningen ga en økning fra om lag 6 700 til 7 700 personer som hadde deltakelse på introduksjonsordningen som sin prioriterte arbeidsstyrkestatus i 2020.

Sykepenger

SSB benytter data om mottakere i referanseuken (3. uke i november) fra NAV. Til og med statistikkåret 2021 mottok vi data om referanseuken i februar året etter. Det gjorde at det manglet en del etterregistreringer av krav fremsatt fra arbeidsgivere inntil tre måneder etter fraværet.

Fra og med for januar 2023 mottok SSB sykepengefiler månedlig istedenfor årlig, og fikk ettersendt månedlige filer for 2020–2022. Til publisering av endelige tall for 2022 i januar 2024 ble derfor filene for januar–mai 2023 i tillegg til november–desember 2022 brukt for uttrekk på mottakere av sykepenger i referanseuken for å få med etterregistreringer. Endringen medførte en økning på rundt 37 000 mottakere av sykepenger, men hvor nesten alle har sysselsetting som sin prioriterte arbeidsstyrkestatus. Dermed påvirker endringen i hovedsak kategorien for «Sysselsatte ellers» i statistikkbanken hvor vi ser en økning på over 25 000 fra 2021 til 2022. Årgangene 2020 og 2021 vil etter hvert også oppdateres med filene for januar–mai året etter statistikkåret, og dermed heller ikke være direkte sammenlignbare med årene før.

NAV tok i bruk en ny vedtaksløsning for utbetaling av sykepenger fra og med 1. kvartal 2020. Det gjør at NAV sine sykepengedata etter dette bygger på en kombinasjon av gamle Infotrygd og den nye vedtaksløsningen for sykepenger. På sikt planlegges det at Infotrygd fases ut og at alle saker håndteres i ett system. I tillegg til at inkludering av flere månedsfiler gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare bakover i tid, påvirker også overgangen til ny datakilde sammenlignbarheten.

Arbeidsavklaringspenger

Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne statistikken representerer derfor antall mottakere av AAP summen av mottakere av disse tre ytelsene i årene før 2010.

Uføretrygd

I årene 2008–2009 inkluderer uføretrygd både foreløpig og varig uførepensjon. Etter endringer i uføreordningen fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. I denne statistikken brukes betegnelsen «uføretrygd» i hele tidsserien og omfatter også uførepensjon i årene før 2015. Dette er for å unngå brudd i grupperingen av statuser.

Ukjent status

Det er en økning i antallet med ukjent status i 2022-tallene sammenlignet med 2021, selv om antallet er på linje med tidligere år. Ukrainske flyktninger med botid under ett år står bak en stor del av denne økningen. Disse var registrert som bosatt i Folkeregisteret per 30. november 2022, men finnes ikke igjen rundt samme tidspunkt i andre inkluderte registre over aktiviteter og ytelser, slik som arbeid, utdanning, introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger eller sosialhjelp.

Dette kan skyldes at det tar noe tid fra personene blir bosatt etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og kommunen til personene får vedtak om introduksjonsprogram. Kommunen har i henhold til integreringsloven plikt til å tilby introduksjonsprogram snarest mulig og senest innen 3 måneder etter bosetting. Når det gjelder fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, har de kun en rett, ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet. Det kan gjøre at noen velger å ikke delta av ulike grunner. I tillegg kan noen være bosatt uten avtale med IMDi og kommunen, og har dermed heller ikke rett til introduksjonsprogrammet.

Det kan også ta tid før vedtak om sosialhjelp gjøres av NAV og deretter at sosialhjelp utbetales og rapporteres. Enkelte kommuner dekker i særskilte tilfeller utgifter, for eksempel til livsopphold og boutgifter i form av stønad, etter eget kommunalt reglement. Dette hjemles ikke etter §§ 18 og 19 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) slik som sosialhjelp fra NAV gjør. Kommunene rapporterer gjennom KOSTRA-skjema 7 om de har utbetalt slike livsoppholdsytelser i løpet av året og i så tilfelle hvilket beløp som er utbetalt. De innrapporterte tallene viser en økning fra 54 kommuner i 2021 til 76 kommuner i 2022 som utbetalte livsoppholdsytelser etter kommunalt reglement. Totalbeløpet utbetalt fra disse kommunene økte fra nesten 78 millioner til nesten 302 millioner kroner. Selv om vi ikke kan knytte utbetalingene til enkeltpersoner, kan noen av disse utbetalingene være til personer som i statistikken nå blir klassifisert med ukjent status.

Kvaliteten på målinger av bevegelser mellom de ulike statusene regnes som god.

Fra og med 2015 er a-ordningen hovedkilden for sysselsatte i denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen regnes som god og bedre enn i tidligere kilder. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn det som var hovedkilden til og med 2014 (NAVs Arbeidstakerregister). Det er flere grunner til at kvaliteten har blitt bedre. Med a-ordningen har vi et sammenhengende regelverk som fremtvinger mer korrekt rapportering. Informasjon om arbeidsforhold og lønn kommer nå fra den samme kilden (a-ordningen), og ikke fra ulike kilder som tidligere. I tillegg får vi hyppigere rapportering av lønnsinformasjon. Sammenheng i rapporteringen gir også bedre muligheter for kontroll og oppfølging med flere variabler. Selv om kvaliteten regnes som god, vil det likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Tallene over registrerte helt ledige regnes som relativt sikre. Hovedgrunnen til dette er at retten til dagpenger faller bort dersom vedkommende person ikke melder seg ved sitt lokale NAV-kontor ved jevne mellomrom. Dermed vil ARENA relativt kontinuerlig bli oppdatert med de siste opplysningene om hver enkelt arbeidssøker. Erfaringsmessig er det allikevel noen som ikke melder fra til NAV om at de har hatt noe arbeid de siste 2 uker. Tallet er beskjedent, men disse skulle ikke vært klassifisert som helt ledige. Det vil være en del arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, og dermed ikke kommer med i ARENA. Dette gir en viss grad av underrapportering. Typiske eksempler er ungdommer, studenter og andre uten krav på dagpenger. På den annen side kan det også forekomme tilfeller hvor personer registrert hos NAV egentlig ikke lenger kvalifiserer til å være arbeidssøker.

Kvaliteten til øvrige tall om aktiviteter og ytelser utenfor arbeidsstyrken regnes også som god. Tallene er basert på data fra NAVs registre og KOSTRA-rapportering og benyttes til produksjon av flere statistikker i SSB.

Det er folkeregistrert bostedskommune og -fylke som brukes i tabellene med fordeling etter region. I aldersgruppen 15–29 år vil nok en del av de yngste fortsatt ha folkeregistrert adresse hos sine foresatte, selv om de har flyttet ut hjemmefra. Særlig kan det gjelde personer som flytter for å studere, siden det er frivillig å melde flytting for studenter (skatteetaten.no).

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Gradvis forbedret rapportering vil dermed kunne påvirke endringsraten i antall lønnstakere og antall arbeidsforhold (jobber) mellom 2015 og 2016.

Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Frafallsfeil

I registerdata kan det forekomme frafall av enkeltopplysninger. Personkjennetegn vil sjelden mangle siden dette er opplysninger alle skal ha i grunnregistre som for eksempel Folkeregisteret.

Når det gjelder statusopplysninger, kan det forekomme manglende (eller forsinkede) inn-/utmeldinger av lønnstakerforhold fra arbeidsgivere. Likedan kan det være manglende eller forsinkede inn-/avregistreringer av stønadsmottakere i registrene over ytelser, men siden dette handler om utbetalinger av penger, er det grunn til å tro at kvaliteten på registre over stønader generelt er god.

SSB mangler rapportering av antall elever under utdanning fra et fåtall skoler. Dette påvirker i størst grad antallet og andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i enkelte små kommuner.

En del personer i populasjoner mangler registreringer av status i SFP. Disse havner i gruppen «Ukjent status» i statistikken. Det kan være flere grunner til manglende informasjon om status, blant annet:

• utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret (les mer om dette i notatet «Uregistrert utvandring fra Norge» (PDF))
• noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen
• noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet. I statistikkbanken blir de foreløpige tallene skrevet over når de endelige tallene foreligger.

I motsetning til endelige tall er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende, som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Skattemeldingsregisteret har lang produksjonstid, derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

Statistikken oppdateres med endelige tall når opplysningene om selvstendig næringsdrivende fra statistikkåret er tilgjengelige.

I tillegg ble de endelige tallene for 2021 revidert 28. februar 2023. I tallene publisert 19. desember 2022 manglet det et fåtall observasjoner med selvstendig næringsdrivende grunnet forsinket uttrekk fra skattemeldingsregisteret. Aktualitet veide i dette tilfellet tyngre enn nøyaktighet da manglene var minimale. De reviderte tallene med alle selvstendig næringsdrivende ga om lag 220 flere sysselsatte. De fleste av disse fikk endret sin prioriterte arbeidsstyrkestatus fra (1) ukjent status til sysselsetting eller (2) mottaker av alderspensjon til kombinasjon av sysselsetting og alderspensjon.