I november 2017 var 8 240 personer i alderen 50–59 år Registrerte arbeidsledige er personer som er i stand til og tilgjengelig for å jobbe, og som søker inntektsgivende arbeid gjennom Nav. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene..

1 av 3 av disse var også ledig året før, i november 2016. Dette er litt høyere enn for aldersgruppene 40–49 år og 30–39 år.

Vi ser i tillegg at andelen som også var registrert arbeidsledig minst ett av de påfølgende årene i perioden 2018–2021 falt raskere i de yngre aldersgruppene enn for de i 50-årene (figur 1).

Dette samsvarer med tidligere undersøkelser som viser at hvis man først blir ledig når man nærmer seg pensjonsalderen, varer ledigheten lengre enn for yngre arbeidsledige.

Samtidig utgjorde de registrerte arbeidsledige i 50-årene i 2017 derimot bare 1,2 prosent blant alle i aldersgruppen. Dette var lavere enn for både 30–39-åringene og 40–49-åringene.

– Det betyr at få i 50-årene er arbeidsledige, men de som først blir det har en tyngre vei ut igjen, sier seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmarked og lønn, Christoffer Berge.

Personer som er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge folkeregisteret. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere.er også overrepresentert blant de arbeidsledige. For 50–59-åringene utgjorde innvandrere over 35 prosent av de arbeidsledige, mens for alle i aldergruppen var rett under 14 prosent innvandrere.

Figur 1. Registrerte arbeidsledige i 30-, 40- og 50-årene i 2017 fordelt etter prioritert arbeidsstyrkestatus i 2016 og 2018–2021. Prosent

Tallene baserer seg på informasjon fra System for persondata (SFP) og statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt.

Populasjonen som følges i artikkelen er bosatte personer i aldersgruppen 30–59 som var registrert arbeidsledige hos Nav i november 2017. Videre undersøkes det hvilken tilknytning til arbeidsmarkedet disse hadde i 2016 samt årene 2018–2021.

Siden referanseperioden for tallene er november hvert år vet vi ikke i datagrunnlaget for denne artikkelen personenes arbeidsstyrkestatus eller eventuelle næringstilknytning de andre månedene av året.

For 2021 er det benyttet foreløpige tall, mens det for øvrige perioder er benyttet endelige tall. Se egen faktaboks om forskjellen mellom foreløpige og endelige tall.

Ved å følge samme populasjon fremover og bakover i tid risikerer vi å miste enkelte fra datagrunnlaget dersom de av ulike grunner ikke finnes på filene i årene før eller etter utgangspunktet. Denne gruppen havner i gruppen «ut av populasjonen». I 2016 er det 541 i denne gruppen. Tallene for de andre årene er 749 i 2018, 1 336 i 2019, 1 818 i 2020 og 2 731 i 2021.

Flere over på AAP og uføretrygd

Blant den eldste aldersgruppen var det en noe høyere andel som gikk over på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd (figur 1), noe som kan gjøre avgang fra arbeid mer langvarig.

– En stor andel av de arbeidsledige i 2017 var sysselsatt allerede i 2018 i alle tre aldersgruppene. Også her sakket imidlertid 50–59-åringene akterut i årene etterpå sammenlignet med de yngre aldersgruppene, sier Christoffer Berge.

Av de som var arbeidsledige i 2017 var henholdsvis omkring 59 og 58 prosent av de i 30- og 40-årene sysselsatt i 2021. Til sammenligning gjaldt det samme for nesten 51 prosent av de arbeidsledige i 50-årene.

Det var også en lavere andel blant innvandrere enn befolkningen ellers som kom i jobb i perioden 2018–2021 etter å ha vært arbeidsledig i 2017. Dette gjaldt i alle tre aldersgruppene.

Fire dominerende næringer

Av de 8 240 i 50-årene som var arbeidsledige i 2017 var rundt 46 prosent Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.året før.

De største næringene blant disse var:

  • industri (13 prosent)
  • varehandel og reparasjon av motorvogner (13 prosent)
  • forretningsmessig tjenesteyting (12 prosent)
  • helse- og sosialtjenester (11 prosent)

– Ikke overraskende finner vi at de tre øverste på lista var næringer med mange private virksomheter, mens helse- og sosialtjenester var underrepresentert sammenlignet med at nærmere 22 prosent av alle sysselsatte i 50-årene jobbet innenfor helse og sosial, sier Christoffer Berge.

For personene som ble sysselsatt i årene etter de var arbeidsledige i 2017 finner vi at samme fire næringer dominerte som i 2016. I 2021 var fordelingen slik:

  • forretningsmessig tjenesteyting (14 prosent)
  • helse- og sosialtjenester (14 prosent)
  • industri (12 prosent)
  • varehandel og reparasjon av motorvogner (11 prosent)

Grunnskoleutdannede overrepresentert blant arbeidsledige

Blant de arbeidsledige 50–59-åringene i 2017 hadde nærmere 29 prosent grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Til sammenligning gjaldt det samme for nesten 23 prosent av alle bosatte 50–59-åringer.

– Forskjellen i andelene betyr at personer med kun grunnskoleutdanning var overrepresentert blant de arbeidsledige i 50-årene, forklarer Christoffer Berge.

Disse tendensene er enda større for 40–49 åringene, og særlig for de i alderen 30–39 år (tabell 1).

De med universitets- og høgskoleutdanning utgjorde en stor andel av de arbeidsledige, men samtidig ser vi at de var underrepresentert i alle aldersgrupper når vi sammenligner med hele befolkningen i de ulike aldersgruppene.

Færrest arbeidsledige med grunnskoleutdanning i jobb etter fire år

I tillegg til å være overrepresentert blant de arbeidsledige i 50-årene, var det færrest av de med grunnskoleutdanning som var i jobb fire år etter arbeidsledigheten i 2017. Kun rett over 36 prosent av de arbeidsledige i 50-årene med denne utdanningen var sysselsatt i 2018 og nærmere 42 prosent i 2021.

Blant de registrerte arbeidsledige i 50-årene var det flest av de med yrkeskompetanse på videregåendenivå som var i jobb i 2018 – med nesten 49 prosent av gruppen.

Rett bak finner vi de med utdanning på fagskolenivå med nærmere 48 prosent.

I 2021 var det derimot denne gruppen som hadde størst andel sysselsatte med omtrent 59 prosent. Samtidig utgjorde som tidligere vist de fagskoleutdannede bare i underkant av 5 prosent av de arbeidsledige i 50-årene.

Figur 2. Andel sysselsatte i 2018–2021 blant 50–59-åringer som var registrert arbeidsledig i 2017, etter høyeste oppnådde utdanningsnivå¹ i 2017

¹ Kategorien for uoppgitt eller ingen fullført utdanning er utelatt fra figuren. "Uoppgitt videregående skolenivå" er derimot inkludert, da denne sammen med "Studiekompetanse/studieforberedende/allmennfaglig" og "Yrkeskompetanse/yrkesfaglig" utgjør det overordnede "Videregående skolenivå".

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet og gjøre tallene tilgjengelige for brukerne på et tidligere tidspunkt.

I motsetning til endelige tall, er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende, som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Selvangivelsesregisteret har lang produksjonstid, derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

Tallene i denne artikkelen bygger på statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig, er statusen prioritert i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, annet (sosialhjelp, kontantstøtte, ukjent status). Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken. For mer informasjon, se «Om statistikken» nederst på statistikksiden.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)