364871
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
364871
statistikk
2019-11-12T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerSysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

3,5 %

økning i gjennomsnittlig avtalt månedslønn

Antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endring
Antall jobber (arbeidsforhold)
Begge kjønn2 968 6221,9
Menn1 539 5882,3
Kvinner1 429 0341,5
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 697 4521,7
Menn1 430 5032,2
Kvinner1 266 9491,3
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn44 1903,5
Menn46 4803,4
Kvinner41 3603,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 968 6221,944 1903,5
Under 25 år451 3161,528 5003,4
25-39 år981 5102,241 1603,5
40-54 år968 7551,348 9003,4
55-66 år507 5402,749 5303,7
67 år eller eldre59 5014,746 3103,9
 
Menn
Alle aldre1 539 5882,346 4803,4
Under 25 år219 6171,629 3603,5
25-39 år519 0192,542 4903,4
40-54 år503 2071,551 8203,3
55-66 år261 7603,453 5003,4
67 år eller eldre35 9856,149 1803,6
 
Kvinner
Alle aldre1 429 0341,541 3603,7
Under 25 år231 6991,327 4203,3
25-39 år462 4911,839 5003,7
40-54 år465 5481,045 4103,7
55-66 år245 7802,144 7504,0
67 år eller eldre23 5162,740 2603,7

Tabell 2 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Østfold133 8781,640 5603,3
Akershus305 5052,745 4903,1
Oslo519 9122,849 7503,8
Hedmark96 2450,740 3403,7
Oppland97 6130,939 6003,4
Buskerud140 8151,742 2803,6
Vestfold120 8101,841 8903,3
Telemark84 5481,641 2103,6
Aust-Agder54 9931,641 2404,1
Vest-Agder100 8291,341 6602,9
Rogaland274 6293,546 3303,7
Hordaland287 5572,043 9403,3
Sogn og Fjordane64 0921,340 1503,4
Møre og Romsdal144 4861,541 5503,3
Trøndelag251 8201,042 8903,5
Nordland131 8550,841 0803,2
Troms - Romsa95 7870,841 9503,2
Finnmark - Finnmárku42 7951,440 7203,3
Uoppgitt fylke7 19410,743 37027,1
Ikke Fastlands-Norge13 259-8,652 6305,7

Tabell 3 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 968 6221,944 1903,5
Jordbruk, skogbruk og fiske43 0403,935 7703,3
Bergverksdrift og utvinning60 6257,262 1501,8
Industri227 8152,145 0003,4
Elektrisitet, vann og renovasjon35 1752,450 1903,8
Bygge- og anleggsvirksomhet248 4443,042 4302,7
Varehandel, reparasjon av motorvogner386 448-0,439 7603,3
Transport og lagring149 6400,743 3603,1
Overnattings- og serveringsvirksomhet130 6323,731 4005,0
Informasjon og kommunikasjon99 4836,056 9703,4
Finansiering og forsikring47 3121,661 3407,6
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift174 2572,455 0903,3
Forretningsmessig tjenesteyting173 5372,838 5303,8
Off.adm., forsvar, sosialforsikring185 4480,948 1904,1
Undervisning230 6112,245 8003,3
Helse- og sosialtjenester657 6201,340 0103,3
Personlig tjenesteyting117 3642,741 1803,2
Uoppgitt1 17122,060 79014,6

Tabell 4 
Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endring
 
Innvandrere
Norden45 816-0,5
Vest-Europa ellers47 7663,6
EU-land i Øst-Europa136 2853,4
Øst-Europa ellers42 2075,8
Nord-Amerika, Oseania7 2776,8
Asia135 3867,7
Afrika55 21310,8
Sør- og Mellom-Amerika16 0387,3
Ikke bosatte
Norden25 954-0,6
Vest-Europa ellers9 3101,3
EU-land i Øst-Europa67 23312,5
Øst-Europa ellers1 8674,2
Nord-Amerika, Oseania567-10,7
Asia2 59218,0
Afrika542-3,7
Sør- og Mellom-Amerika3002,7

Tabell 5 
Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)

Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 968 6221,9272 452-0,1328 3460,1
Jordbruk, skogbruk og fiske43 0403,96 946-9,78 57613,2
Bergverksdrift og utvinning60 6257,23 046-17,87 123107,3
Industri227 8152,115 907-5,420 6464,7
Elektrisitet, vann og renovasjon35 1752,42 579-22,43 401-18,0
Bygge- og anleggsvirksomhet248 4443,030 3786,937 6621,1
Varehandel, reparasjon av motorvogner386 448-0,442 5262,540 997-1,8
Transport og lagring149 6400,715 208-3,516 285-0,3
Overnattings- og serveringsvirksomhet130 6323,717 865-0,522 5719,4
Informasjon og kommunikasjon99 4836,09 3551,614 97317,6
Finansiering og forsikring47 3121,63 91434,94 63959,6
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift174 2572,421 8100,825 930-8,8
Forretningsmessig tjenesteyting173 5372,823 4089,828 0802,5
Off.adm., forsvar, sosialforsikring185 4480,910 304-17,511 877-20,6
Undervisning230 6112,29 483-5,114 389-2,9
Helse- og sosialtjenester657 6201,345 430-1,653 633-9,3
Personlig tjenesteyting117 3642,713 7764,316 8363,4
Uoppgitt1 17122,05172,072821,7

Tabell 6 
Jobbstrømmer, etter sektor

Jobbstrømmer, etter sektor
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
3. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 20193. kvartal 20193. kvartal 2018 - 3. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 968 6221,9263 782-0,7319 676-0,5
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 981 3262,1210 3250,6251 6272,8
Kommuneforvaltningen662 1571,841 870-4,053 772-11,3
Statsforvaltningen325 1390,811 587-10,714 277-9,9

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet, offentlig kontrollerte foretak som statens forretningsdrift (Statens Kartverk, sykehusapotekene, mv), statlige eide aksjeselskap mv (Statoil, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Heltidsekvivalenter: For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i virksomheter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Virksomheten kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i virksomhetene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per virksomhet vil de som skifter jobb mellom virksomheter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og virksomhetene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i virksomhetene (jobbstrømmer).

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og aldri seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av jobb- (arbeidsforholds-), lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over jobb (arbeidsforhold) og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere jobber (arbeidsforhold) fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall jobber (arbeidsforhold) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er at sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall jobber (arbeidsforhold).

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall jobber (arbeidsforhold) og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om jobb (arbeidsforhold), inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste jobb (arbeidsforhold) og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot jobber (arbeidsforhold).

I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber (arbeidsforhold) fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben (arbeidsforholdet) i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber (arbeidsforhold), og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (arbeidsforhold) (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra en tilsvarende (sammenlignbar) jobb (arbeidsforhold). 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og jobb (arbeidsforhold) innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun jobber (arbeidsforhold) med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle jobber (arbeidsforhold) har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke jobber (arbeidsforhold) som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall jobber (arbeidsforhold) i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall jobber (arbeidsforhold) og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere og /jobber (arbeidsforhold) fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall jobber (arbeidsforhold) og /lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Over 800 000 nyansettelser siste år

Over 800 000 nyansettelser siste år

Publisert 12. november 2019

Fra 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019 var det en økning på 56 000 jobber. Økningen følger av 810 000 nyansettelser og 754 000 avsluttede ansettelser.

Les artikkelen
Store bevegelser på arbeidsmarkedet

De store bevegelsene i arbeidsmarkedet

Publisert 12. november 2019

Antall jobber som er skapt i løpet av et år, viser bare en ørliten del av endringene som faktisk har skjedd på arbeidsmarkedet. Det finnes nemlig større tall som viser bevegelsene av jobber og arbeidskraft – også kalt strømningstall.

Les artikkelen
15 900 kroner mer i årslønn

15 900 kroner mer i årslønn

Publisert 19. mars 2019

Årslønna vokste fra 535 900 kroner i 2017 til 551 800 kroner i 2018. Det tilsvarer en økning på 3 prosent.

Les artikkelen
Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Publisert 9. august 2018

Statistikken «Antall arbeidsforhold» er basert på data fra a-ordningen og har frem til nå vist utviklingen i antall lønnstakere (personer) og antall arbeidsforhold (jobber). SSB publiserer fra midten av august for første gang kvartalsvis lønnsstatistikk sammen med antall arbeidsforhold.

Les artikkelen

Ulike tall om lønnstakere

Publisert 4. januar 2018

Antall lønnstakere formidles gjennom flere av SSBs statistikker. Denne artikkelen forklarer forskjellen på statistikkene og hvorfor de gir ulike tall.

Les artikkelen

Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert 18. mai 2017

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Les artikkelen

Faktaside

Kontakt