435525
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
435525
statistikk
2021-02-08T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerArbeid og lønn, Sysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-1,9 %

færre jobber

Antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endring
Antall jobber (arbeidsforhold)
Begge kjønn2 896 177-1,9
Menn1 498 295-2,2
Kvinner1 397 882-1,7
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 625 343-1,7
Menn1 389 746-2,0
Kvinner1 235 597-1,3
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn46 0002,0
Menn48 3602,2
Kvinner43 0901,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 896 177-1,946 0002,0
Under 25 år385 339-3,629 5301,4
25-39 år969 565-2,242 7402,0
40-54 år961 305-2,050 4101,8
55-66 år518 2930,451 1001,9
67 år eller eldre61 675-5,147 8402,5
 
Menn
Alle aldre1 498 295-2,248 3602,2
Under 25 år187 024-4,030 3301,5
25-39 år506 985-2,944 1502,2
40-54 år496 996-2,253 4402,0
55-66 år269 1530,955 1201,8
67 år eller eldre38 137-3,050 5802,0
 
Kvinner
Alle aldre1 397 882-1,743 0901,8
Under 25 år198 315-3,228 4401,2
25-39 år462 580-1,441 0101,9
40-54 år464 309-1,646 8101,6
55-66 år249 140-0,246 2301,9
67 år eller eldre23 538-8,441 9503,6

Tabell 2 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Viken573 893.45 130.
Oslo518 295-2,651 8903,0
Innlandet181 045.41 650.
Vestfold og Telemark196 016.43 180.
Agder149 233.43 290.
Rogaland268 386-1,948 0101,5
Vestland340 986.45 200.
Møre og Romsdal139 277-2,643 2901,6
Trøndelag - Trööndelage251 358-1,044 5801,9
Nordland126 256-1,942 9201,8
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku135 452.43 380.

Tabell 3 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 896 177-1,946 0002,0
Jordbruk, skogbruk og fiske37 795-1,339 5803,5
Bergverksdrift og utvinning61 734-0,564 3801,7
Industri218 310-2,646 3301,4
Elektrisitet, vann og renovasjon34 6271,352 2501,3
Bygge- og anleggsvirksomhet247 466-1,043 8602,3
Varehandel, reparasjon av motorvogner372 490-1,241 3302,5
Transport og lagring136 723-5,644 8502,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet95 413-19,332 9002,7
Informasjon og kommunikasjon102 8782,259 5802,5
Finansiering og forsikring48 7483,063 3602,4
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift173 488-2,157 7002,3
Forretningsmessig tjenesteyting152 344-9,539 5301,4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring188 8601,449 8601,1
Undervisning255 5260,946 5000,8
Helse- og sosialtjenester652 6350,541 3200,7
Personlig tjenesteyting115 246-4,343 4202,6
Uoppgitt1 89439,662 8304,7

Tabell 4 
Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endring
 
Innvandrere
Norden45 004-3,3
Vest-Europa ellers48 370-1,0
EU-land i Øst-Europa134 319-3,4
Øst-Europa ellers43 016-0,7
Nord-Amerika, Oseania7 5400,1
Asia135 378-1,3
Afrika54 265-1,0
Sør- og Mellom-Amerika16 156-0,9
Ikke bosatte
Norden19 935-13,0
Vest-Europa ellers6 761-17,8
EU-land i Øst-Europa51 446-18,5
Øst-Europa ellers1 250-15,1
Nord-Amerika, Oseania410-22,2
Asia1 669-10,3
Afrika455-4,2
Sør- og Mellom-Amerika183-18,3

Tabell 5 
Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)

Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 896 177-1,9363 56032,2306 796-3,7
Jordbruk, skogbruk og fiske37 795-1,36 79511,36 304-12,7
Bergverksdrift og utvinning61 734-0,54 85688,14 555-41,3
Industri218 310-2,621 35031,215 486-20,6
Elektrisitet, vann og renovasjon34 6271,33 09331,73 5337,0
Bygge- og anleggsvirksomhet247 466-1,034 1548,931 632-13,8
Varehandel, reparasjon av motorvogner372 490-1,244 2956,139 8902,1
Transport og lagring136 723-5,623 05938,314 911-9,4
Overnattings- og serveringsvirksomhet95 413-19,335 851120,913 036-34,1
Informasjon og kommunikasjon102 8782,210 4106,912 657-15,6
Finansiering og forsikring48 7483,02 792-20,84 211-3,2
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift173 488-2,126 46011,822 711-15,2
Forretningsmessig tjenesteyting152 344-9,538 50259,122 590-16,3
Off.adm., forsvar, sosialforsikring188 8601,418 82380,021 49887,9
Undervisning255 5260,912 26615,614 5150,2
Helse- og sosialtjenester652 6350,557 48136,560 49923,4
Personlig tjenesteyting115 246-4,322 82036,017 678-10,0
Uoppgitt1 89439,65533,91 09021,8

Tabell 6 
Jobbstrømmer, etter sektor

Jobbstrømmer, etter sektor
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
4. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 20204. kvartal 20204. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 896 177-1,9359 59835,8302 834-1,8
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 893 791-3,4278 38631,8212 226-13,9
Kommuneforvaltningen663 8080,467 97765,570 48650,2
Statsforvaltningen338 5782,113 2356,620 12235,1

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Ansatte omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Ansatte omfatter ikke frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar.

Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Heltidsekvivalenter: For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt.

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i virksomheter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Virksomheten kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i virksomhetene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per virksomhet vil de som skifter jobb mellom virksomheter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og virksomhetene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i virksomhetene (jobbstrømmer).

Månedstall fra a-ordningen

Formålet med månedlig statistikk basert på a-ordningen er å gi et raskt bilde av konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall lønnstakere (antall personer), antall jobber og kontantlønn.

Denne eksperimentelle statistikken omfatter alle jobber (arbeidsforhold) i virksomheter hjemmehørende i Norge uansett alder og om man er registrert bosatt eller ikke. Det er krav om at det er utbetalt lønn for arbeid eller det foreligger permitteringer eller permisjoner eller ytelser (fødselspermisjon, foreldrepenger eller sykepenger) der det kompenseres med godtgjørelser til erstatning for lønn. Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Denne statistikken har samme populasjon som den kvartalsvise statistikken antall arbeidsforhold og lønn.

Tabellene inneholder både foreløpige og endelige tall basert på månedstall fra a-ordningen. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16).

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og aldri seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av jobb- (arbeidsforholds-), lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding. SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB. 

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over jobb (arbeidsforhold) og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere jobber (arbeidsforhold) fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall jobber (arbeidsforhold) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er at sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall jobber (arbeidsforhold).

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall jobber (arbeidsforhold) og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (a-opplysningsloven) § 3

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om jobb (arbeidsforhold), inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste jobb (arbeidsforhold) og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Skatteetaten som forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten 
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot jobber (arbeidsforhold).

I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber (arbeidsforhold) fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben (arbeidsforholdet) i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber (arbeidsforhold), og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (arbeidsforhold) (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra en tilsvarende (sammenlignbar) jobb (arbeidsforhold). 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og jobb (arbeidsforhold) innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun jobber (arbeidsforhold) med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle jobber (arbeidsforhold) har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå og SSBs regler for konfidensialitet følges. Konfidensialitet sikres på følgende måte:

Lønnstakere og antall arbeidsforhold

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen. 

 Lønn

  1. Hvis det er færre enn tre foretak bak tallene – prikker
  2. Hvis ett foretak står for mer enn 90 prosent av alle arbeidsforholdene eller mer enn 90 prosent av summen av alle månedslønnene i alt – prikker
  3. Hvis to foretak står for mer enn 95 prosent av alle arbeidsforholdene eller mer enn 95 prosent av summen av alle månedslønnene – prikker
  4. I tillegg: undertrykkes tall med færre enn 100 arbeidsforhold bak

Punkt 1) og 4) gjelder alle statistikkbanktabellene. Punkt 2) og 3) gjelder kun tabellene som fordeles etter næring, sektor og/eller region.

Siste punkt sikrer både personvern, kvalitet og bidrar til å redusere kostnadene ved produksjonen av lønnsstatistikken ved at vi unngår at enkelte ekstreme lønninger, høye eller lave, påvirker resultatene unødig.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke jobber (arbeidsforhold) som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall jobber (arbeidsforhold) i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

Ny metode for arbeidstid

Fra og med 1.kvartal 2020 (2020K1) ble ny metode for beregning av arbeidstid tatt i bruk i statistikken. Endringen påvirker kun fordelingen av lønnstakere etter ulike kjennetegn (klassifikasjonsvariabler). I statistikken blir personer plassert som lønnstaker der man har sitt hovedarbeid. Den nye metoden medfører at personer med flere jobber kan få endret hovedarbeid og dermed plassering som lønnstaker etter kjennetegn ved jobben, slik som næring, yrke, arbeidssted osv.

Metoden fører ikke til større systematiske endringer mellom grupper, og i de fleste tilfeller vil antallet lønnstakere være lite påvirket sammenlignet med tidligere kvartaler. I 1.kvartal 2020 medførte metoden en nettoendring på omkring 3000 lønnstakere etter næring (17 grupper) i statistikken. Det vil si at næringene der metoden medførte nedgang i sum hadde en reduksjon på 3000 lønnstakere. Øvrige næringer hadde i sum en tilsvarende økning.  

Kommune- og regionreform

Fra og med 1.kvartal 2020 blir statistikken påvirket av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1.januar 2020. Reformen påvirker først fremst omfanget av jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Ved reformen opphørte en del virksomheter i de tidligere kommunene/fylkene, og ansatte i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede virksomheter i de nye kommunene/regionene.

I statistikken vil ansatte som skifter virksomhet medføre økte jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Jobbene i de gamle virksomhetene vil bli definert som avsluttet, og jobbene i de nye virksomhetene blir definert som nyopprettet. I tillegg til kommunal/fylkeskommunal sektor vil effekten være mest fremtredende for klassifiseringer med mange kommunalt/fylkeskommunalt ansatte. Det vil blant annet gjelde næringene 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, 85 Undervisning og 86-88 Helse- og sosialtjenester. Effekten av reformen på jobb- og arbeidskraftsstrømmene vil være gjeldende i samtlige kvartaler i 2020.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall jobber (arbeidsforhold) og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere og /jobber (arbeidsforhold) fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall jobber (arbeidsforhold) og /lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Mer enn hver tredje jobb borte i overnatting og servering

Mer enn hver tredje jobb borte i overnatting og servering

Publisert 25. mars 2021

Antallet jobber gikk ned med over 80 000 fra februar 2020 til samme måned i 2021, en nedgang på 2,8 prosent. Nesten halvparten av nedgangen skjedde i overnatting og servering, der det var en nedgang i antallet jobber på hele 35 prosent i løpet av perioden.

Les artikkelen
Lønnsveksten bremset opp gjennom 2020

Lønnsveksten bremset opp gjennom 2020

Publisert 8. februar 2021

Gjennomsnittlig månedslønn økte med 2,2 prosent fra november 2019 til november 2020. Veksten i månedslønn fra 2018 til 2019 var til sammenlikning 3,7 prosent.

Les artikkelen
Flere ledige og færre i arbeid

Flere ledige og færre i arbeid

Publisert 28. januar 2021

I fjerde kvartal 2020 var 67,0 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeid. Det er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme periode året før. Arbeidsledigheten var på 4,8 prosent, en oppgang på 1,0 prosentpoeng. Arbeidsstyrken var om lag uendret.

Les artikkelen
Månedlig statistikk om lønnssummer

Månedlig statistikk om lønnssummer

Publisert 6. april 2020

Statistisk sentralbyrå etablerer ny månedlig statistikk. Den vil vise utviklingen i sum beløp for grunnlag for arbeidsgiveravgift og kontantlønn.

Les artikkelen

Ulike tall om lønnstakere

Publisert 4. januar 2018

Antall lønnstakere formidles gjennom flere av SSBs statistikker. Denne artikkelen forklarer forskjellen på statistikkene og hvorfor de gir ulike tall.

Les artikkelen

Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert 18. mai 2017

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Les artikkelen

Faktaside

Kontakt