398447
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
398447
statistikk
2020-08-12T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerArbeid og lønn, Sysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,4 %

færre jobber

Antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endring
Antall jobber (arbeidsforhold)
Begge kjønn2 781 236-4,4
Menn1 444 828-4,0
Kvinner1 336 408-4,9
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 564 943-2,8
Menn1 358 134-2,7
Kvinner1 206 809-2,9
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn45 9104,2
Menn48 2103,9
Kvinner43 1004,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 781 236-4,445 9104,2
Under 25 år347 269-11,029 7003,3
25-39 år933 380-4,242 5204,3
40-54 år941 937-3,250 0003,5
55-66 år504 764-0,950 5603,5
67 år eller eldre53 886-14,648 3505,7
 
Menn
Alle aldre1 444 828-4,048 2103,9
Under 25 år171 653-9,230 4602,7
25-39 år490 172-4,343 8804,1
40-54 år488 060-3,152 9703,3
55-66 år261 219-0,254 5303,1
67 år eller eldre33 724-10,551 1105,0
 
Kvinner
Alle aldre1 336 408-4,943 1004,7
Under 25 år175 616-12,728 6004,0
25-39 år443 208-4,040 8504,7
40-54 år453 877-3,346 5103,9
55-66 år243 545-1,745 8404,0
67 år eller eldre20 162-20,642 3506,4

Tabell 2 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Viken553 702.44 950.
Oslo500 186-4,351 7004,7
Innlandet172 971.41 530.
Vestfold og Telemark188 089.43 030.
Agder143 454.43 130.
Rogaland259 181-2,548 2304,7
Vestland328 385.45 210.
Møre og Romsdal132 422-5,943 0803,9
Trøndelag - Trööndelage237 917-3,944 6404,3
Nordland120 110-5,342 8104,0
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku129 402.43 280.

Tabell 3 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 781 236-4,445 9104,2
Jordbruk, skogbruk og fiske34 782-1,939 3405,5
Bergverksdrift og utvinning61 3445,064 6804,2
Industri214 899-3,345 9302,6
Elektrisitet, vann og renovasjon33 8391,152 0903,9
Bygge- og anleggsvirksomhet237 253-1,643 5803,5
Varehandel, reparasjon av motorvogner360 272-4,740 7502,7
Transport og lagring133 552-7,244 4902,5
Overnattings- og serveringsvirksomhet90 455-23,633 7706,9
Informasjon og kommunikasjon99 1951,658 5802,8
Finansiering og forsikring47 3130,962 7502,9
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift169 885-2,456 1602,2
Forretningsmessig tjenesteyting146 996-10,839 6503,4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring183 462-0,449 6903,3
Undervisning239 541-4,846 2803,5
Helse- og sosialtjenester622 566-2,641 3103,9
Personlig tjenesteyting104 146-12,843 6705,4
Uoppgitt1 73642,658 640-0,6

Tabell 4 
Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endring
 
Innvandrere
Norden44 157-5,1
Vest-Europa ellers46 176-3,1
EU-land i Øst-Europa128 641-5,8
Øst-Europa ellers41 370-2,4
Nord-Amerika, Oseania7 309-0,9
Asia126 092-4,1
Afrika48 849-5,3
Sør- og Mellom-Amerika15 232-3,7
Ikke bosatte
Norden19 783-14,1
Vest-Europa ellers6 433-19,3
EU-land i Øst-Europa44 966-22,7
Øst-Europa ellers975-30,5
Nord-Amerika, Oseania432-10,6
Asia1 250-11,3
Afrika362-6,7
Sør- og Mellom-Amerika152-39,4

Tabell 5 
Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)

Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 781 236-4,4404 47256,6275 681-12,9
Jordbruk, skogbruk og fiske34 782-1,96 41327,25 756-9,0
Bergverksdrift og utvinning61 3445,02 532-24,85 464-13,5
Industri214 899-3,322 01655,314 752-29,4
Elektrisitet, vann og renovasjon33 8391,13 15842,43 53419,4
Bygge- og anleggsvirksomhet237 253-1,635 35930,731 473-14,6
Varehandel, reparasjon av motorvogner360 272-4,750 81023,733 220-17,8
Transport og lagring133 552-7,224 47974,914 100-0,5
Overnattings- og serveringsvirksomhet90 455-23,638 493128,510 536-49,6
Informasjon og kommunikasjon99 1951,611 06317,912 593-10,8
Finansiering og forsikring47 3130,93 619-10,04 023-15,6
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift169 885-2,427 54833,123 400-11,2
Forretningsmessig tjenesteyting146 996-10,839 15879,421 327-23,2
Off.adm., forsvar, sosialforsikring183 462-0,419 09783,318 41753,7
Undervisning239 541-4,821 45195,59 336-32,6
Helse- og sosialtjenester622 566-2,667 65758,550 856-0,2
Personlig tjenesteyting104 146-12,830 940121,715 696-8,3
Uoppgitt1 73642,66799,31 19854,2

Tabell 6 
Jobbstrømmer, etter sektor

Jobbstrømmer, etter sektor
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 781 236-4,4399 06159,3270 270-12,5
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 824 256-5,4299 46151,4195 571-20,0
Kommuneforvaltningen629 980-4,084 05699,157 60016,4
Statsforvaltningen327 0000,515 54447,617 09915,1

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Heltidsekvivalenter: For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i virksomheter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Virksomheten kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i virksomhetene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per virksomhet vil de som skifter jobb mellom virksomheter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og virksomhetene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i virksomhetene (jobbstrømmer).

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og aldri seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av jobb- (arbeidsforholds-), lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over jobb (arbeidsforhold) og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere jobber (arbeidsforhold) fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall jobber (arbeidsforhold) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er at sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall jobber (arbeidsforhold).

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall jobber (arbeidsforhold) og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om jobb (arbeidsforhold), inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste jobb (arbeidsforhold) og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot jobber (arbeidsforhold).

I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber (arbeidsforhold) fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben (arbeidsforholdet) i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber (arbeidsforhold), og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (arbeidsforhold) (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra en tilsvarende (sammenlignbar) jobb (arbeidsforhold). 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og jobb (arbeidsforhold) innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun jobber (arbeidsforhold) med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle jobber (arbeidsforhold) har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke jobber (arbeidsforhold) som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall jobber (arbeidsforhold) i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

Ny metode for arbeidstid

Fra og med 1.kvartal 2020 (2020K1) ble ny metode for beregning av arbeidstid tatt i bruk i statistikken. Endringen påvirker kun fordelingen av lønnstakere etter ulike kjennetegn (klassifikasjonsvariabler). I statistikken blir personer plassert som lønnstaker der man har sitt hovedarbeid. Den nye metoden medfører at personer med flere jobber kan få endret hovedarbeid og dermed plassering som lønnstaker etter kjennetegn ved jobben, slik som næring, yrke, arbeidssted osv.

Metoden fører ikke til større systematiske endringer mellom grupper, og i de fleste tilfeller vil antallet lønnstakere være lite påvirket sammenlignet med tidligere kvartaler. I 1.kvartal 2020 medførte metoden en nettoendring på omkring 3000 lønnstakere etter næring (17 grupper) i statistikken. Det vil si at næringene der metoden medførte nedgang i sum hadde en reduksjon på 3000 lønnstakere. Øvrige næringer hadde i sum en tilsvarende økning.  

Kommune- og regionreform

Fra og med 1.kvartal 2020 blir statistikken påvirket av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1.januar 2020. Reformen påvirker først fremst omfanget av jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Ved reformen opphørte en del virksomheter i de tidligere kommunene/fylkene, og ansatte i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede virksomheter i de nye kommunene/regionene.

I statistikken vil ansatte som skifter virksomhet medføre økte jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Jobbene i de gamle virksomhetene vil bli definert som avsluttet, og jobbene i de nye virksomhetene blir definert som nyopprettet. I tillegg til kommunal/fylkeskommunal sektor vil effekten være mest fremtredende for klassifiseringer med mange kommunalt/fylkeskommunalt ansatte. Det vil blant annet gjelde næringene 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, 85 Undervisning og 86-88 Helse- og sosialtjenester. Effekten av reformen på jobb- og arbeidskraftsstrømmene vil være gjeldende i samtlige kvartaler i 2020.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall jobber (arbeidsforhold) og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere og /jobber (arbeidsforhold) fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall jobber (arbeidsforhold) og /lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

4,4 prosent færre jobber

4,4 prosent færre jobber

Publisert 12. august 2020

I 2. kvartal 2020 var det i underkant av 129 000 færre jobber enn på samme tid året før, en nedgang på 4,4 prosent. Nedgangen har hovedsakelig inntruffet i etterkant av koronautbruddet og de påfølgende nasjonale smitteverntiltakene som ble iverksatt i mars.

Les artikkelen
Dempet jobbfall i august

Dempet jobbfall i august

Publisert 29. september 2020

Antallet jobber gikk ned med 3,5 prosent fra august 2019 til samme måned i 2020. Dette er en mindre nedgang enn det de tre foregående månedene viste, sammenlignet med året før.

Les artikkelen
Ny månedlig statistikk om jobber

Ny månedlig statistikk om jobber

Publisert 30. april 2020

Foreløpige tall for mars viser at antallet jobber økte med om lag 0,9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for mars året før. Dette er en svakere 12 måneders vekst enn vi stort sett har hatt i løpet av det siste året.

Les artikkelen
Nedgang i sysselsatte i arbeid

Nedgang i sysselsatte i arbeid

Publisert 23. april 2020

Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser en nedgang i sysselsatte til stede på jobb i undersøkelsesuka på 8,9 prosent fra februar til mars. For sysselsatte i alt og arbeidsledige viser tallene bare små endringer for den samme perioden.

Les artikkelen
Månedlig statistikk om lønnssummer

Månedlig statistikk om lønnssummer

Publisert 6. april 2020

Statistisk sentralbyrå etablerer ny månedlig statistikk. Den vil vise utviklingen i sum beløp for grunnlag for arbeidsgiveravgift og kontantlønn.

Les artikkelen

Ulike tall om lønnstakere

Publisert 4. januar 2018

Antall lønnstakere formidles gjennom flere av SSBs statistikker. Denne artikkelen forklarer forskjellen på statistikkene og hvorfor de gir ulike tall.

Les artikkelen

Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert 18. mai 2017

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Les artikkelen

Faktaside