Sysselsetting

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

Statsforvaltningen var sektoren med sterkest sysselsettingsvekst i 2025, med en økning på 1,8 prosent. Det tilsvarer 5 900 flere sysselsatte.

I januar 2026 var arbeidsledigheten på 4,5 prosent, uendret fra måneden før. Dette tilsvarte 136 000 personer. I samme periode ble det 0,3 prosent flere jobber.

Det var 136 000 arbeidsledige i 2025, opp 15 000 fra året før. Ledighetsøkningen hang i stor grad sammen med et økt arbeidstilbud blant unge.

Talet på ledige stillingar gjekk ned med nær 11 000 gjennom 2025. Nedgangen inngår i ein lengre trend, der talet har minka jamt sidan toppåret i 2023.

Svært mange ukrainske flyktninger ankom Norge i 2022. 41 prosent av de som var i arbeid to år senere, jobbet i salgs- og serviceyrker. Introduksjonsprogrammet har blant annet gitt ukrainerne opplæring og praksis i noen av disse yrkene.

Mellom 5 og 10 prosent av unge i alderen 15–34 år står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring (NEET) i de nordiske landene. I alle disse landene er NEET-andelen høyere blant personer som har avbrutt utdanning enn blant dem som ikke har avbrutt.

Fra høsten 2022 og fram til sommeren 2024 var det relativt sett flere arbeidsledige som kom seg raskt i jobb enn hva vi har sett i tiden etterpå. Endringen kommer av to ting: andelen arbeidsledige som var arbeidsledige i mer enn ett kvartal på rad økte, og andelen som gikk fra å utenfor arbeidsstyrken til å være sysselsatte minket.

Svært mange ukrainske flyktninger ankom Norge i 2022. To år senere, i 2024, var sysselsettingen blant ukrainere klart høyere enn i andre flyktninggrupper som også ankom Norge i 2022. Dette skyldes blant annet at de fra Ukraina tilbys et kortere og mer arbeidsrettet introduksjonsprogram, og at de har høyere utdanning.

De arbeidsledige utgjorde 4,5 prosent av arbeidsstyrken i desember, som var uendret fra november.