Sysselsetting
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Arbeidsledigheten økte i februar
Arbeidsledigheten i februar var på 3,6 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra januar. Antall jobber gikk samtidig ned med i overkant av 4 500.
- Flere innvandrere i midlertidige stillinger
En større andel innvandrere enn i hele befolkningen har en midlertidig stilling. I 4. kvartal 2022 var over 14 prosent av innvandrere midlertidig ansatt. For hele befolkningen var andelen 12 prosent.
- LÆRERMOD 2020-2040
Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.
- Lærermangelen kan bli mindre i årene framover
De neste 20 årene vil vi kunne øke lærertettheten i barnehager og skoler, dersom vi fortsetter å utdanne like mange lærerkandidater som nå.
- Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022
68,9 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2022. Dette var samme andel som i 4. kvartal året før. I resten av befolkningen gikk andelen sysselsatte litt opp, fra 79,2 til 79,8 prosent.
- Sykepleiere har høyere lønn utenfor helsenæringen
I flere av næringene utenfor helse- og sosialtjenestene var både gjennomsnittsalderen og månedslønnen for sykepleiere høyere enn i helse- og sosialnæringene.
- 1 av 10 jobber i midlertidige stillinger
Over 331 000 personer hadde en midlertidig stilling i november 2022. Det utgjorde 12 prosent av de sysselsatte.
- Arbeidsledigheten holder seg stabil
Ledigheten i januar var på 3,4 prosent, uendret fra november og desember. Antall jobber økte med over 5 300.
- Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021
55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng.
- Flere flyktninger i jobb enn før pandemien
Andelen sysselsatte flyktninger gikk opp 4,1 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Dette var en større vekst enn i befolkningen totalt, som hadde en økning på 1,8 prosentpoeng.
- Rekordhøg etterspørsel etter arbeidskraft i 2022
Det var 114 500 ledige stillingar i 4. kvartal 2022. Med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal har etterspørselen etter arbeidskraft vore unormalt høg heile året.
- Norge blant landene med flest i jobb
Få land har like mange i arbeidsfør alder i jobb som Norge. I EU/EØS-området er det kun Nederland og Island som har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn Norge.
- Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet
72,6 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2022.
- Svak økning i arbeidsledigheten i desember
Etter en høst med små endringer på arbeidsmarkedet har det vært en økning i arbeidsledigheten de siste månedene, i desember lå ledighetsprosenten på 3,4.
- Utdanning og yrke. Sammenhenger mellom utdanning og yrke blant sysselsatte og i utlyste stillinger
Formålet med denne rapporten er å dokumentere sammenhengen mellom utdanning og yrke blant lønnstakere, og hvor konsentrerte utdanningsgrupper er innad i yrker og visa versa.
- Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040
Statistisk sentralbyrå har oppdatert framskrivingene av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2019, har vi utnyttet ferskere informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2022.
- Eldrebølgen skaper stor usikkerhet for helsesektoren
Sterk økning i andelen eldre frem mot 2060 kan føre til at helse- og omsorgstjenester blir en av de største vekstnæringene i Norge. Dette krever imidlertid at langt flere enn i dag velger å utdanne seg til disse yrkene.
- Arbeidsinnsats i offentlig helse og omsorg: Fremskrivninger og historikk
Rapporten er skrevet på oppdrag for Helsepersonellkommisjonen for å belyse størrelsesordenen på de problemene man kan få i kommende tiår med å dekke både behovet for arbeidskraft og kostnadene i de skattefinansierte helse- og omsorgstjenestene (HO-tjenestene).
- Svak økning i arbeidsledigheten
Arbeidsledigheten var på 3,3 prosent i november, som betyr at vi har hatt en svak økning i ledigheten fra i vår og fram til nå. Samtidig gikk antall jobber litt ned i oktober.
- Nyutdannede sykepleiere og grunnskolelærere i arbeidsmarkedet
Sykepleiere og grunnskolelærere er ettertraktet arbeidskraft, og det er ventet at behovet for disse utdanningsgruppene vil øke ytterligere de nærmeste årene. For å dekke denne etterspørselen er man avhengig av at de som utdannes som grunnskolelærere og sykepleiere fortsetter i yrkene sine.
- Statistikk om utleie og innleie på arbeidsmarkedet. Muligheter og kvalitet
Det er behov for mer statistikk om innleie og utleie. Omfanget av utleie eller innleie av arbeidskraft kan i prinsippet beregnes med utgangspunkt i bedriftene (virksomhetene) som leier ut (bemanningsbedrifter), ofte kalt vikarbyrå, og/eller bedriftene som leier inn (kundebedriftene).
- The Norwegian Labour Force Survey sampling design
In 2021, many changes were implemented in the Norwegian Labour Force Survey (NLFS). The sampling plan was changed to better reflect the main output goals for the survey. It included moving to an individual sampling unit, allowing new stratification variables and allocations.
- Flere unge innvandrere i arbeid
Flere unge innvandrere kom i arbeid i 2021 etter en nedgang året før. Andelen unge i arbeid eller utdanning i 2021 var generelt høyere enn før pandemien.
- Fortsatt stabilt arbeidsmarked
Arbeidsledigheten var på 3,2 prosent i oktober, opp 0,1 prosentpoeng fra måneden før. Ledigheten har ligget stabilt på 3,1 prosent fra april til september. I samme periode har jobbveksten vært nokså moderat.
- Få kommer i jobb etter langt utenforskap
Få er utenfor i flere år, for så å komme tilbake i jobb, utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Personer som faller utenfor blir der som oftest enten kortvarig, eller permanent.
- Personer i utenforskap 2015–2020
Formålet med denne rapporten er å undersøke ulik lengde av utenforskap og hva som kjennetegner personer i kort sammenlignet med langt utenforskap.
- Lønnsveksten tar seg opp
Lønnsveksten mellom 3. kvartal i fjor til 2022 var 4,1 prosent, som er det høyeste som er målt etter pandemien. De som har vært i samme jobb to år på rad har en lønnsvekst på 5,4 prosent.
- Framleis over 100 000 ledige stillingar
I 3. kvartal 2022 var det 100 200 ledige stillingar. Etterspørselen etter arbeidskraft er framleis høg, sjølv om den er lågare enn den var i førre kvartal.
- De fleste jobber i oljeindustrien får økt arbeidsgiveravgift
I 2021 hadde 60 prosent av jobbene innen bergverksdrift og utvinning utbetalinger på over 750 000 kroner, som er grenseverdien for ekstra arbeidsgiveravgift, lagt frem i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Dette er også næringen som totalt sett må betale mest i ekstra arbeidsgiveravgift.
- Omtrent halvparten av innvandrerne tilbake i jobb etter pandemien
Av dem som sto uten jobb i 2020 var omtrent like store andeler i arbeid igjen året etter blant innvandrere og den øvrige befolkningen.
- Store bevegelser på arbeidsmarkedet
Mange gikk fra å være sysselsatt i 2. kvartal til å havne utenfor arbeidsstyrken i 3. kvartal. I samme tidsrom var det nesten det samme antallet som beveget seg andre veien.
- Arbeidsmarkedet er stabilt
Arbeidsledigheten i august var på 3,2 prosent, og var omtrent uendret fra mai 2022. Veksten i antall jobber var svak i samme periode.
- Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien
Av innvandrerne som var sysselsatte i 2019 var 11,3 prosent ikke lenger i arbeid i 2020. I 2021 var denne andelen økt med ett prosentpoeng.
- Tyngre vei ut av arbeidsledighet for de i 50-årene
1,2 prosent av 50–59-åringene var arbeidsledig i 2017. Disse hadde en tyngre vei ut av ledighet enn de arbeidsledige i 30- og 40-årene.
- Nedgangen i ledigheten har flatet ut
Arbeidsledigheten i juli var på 3,1 prosent, som vil si at ledighetsprosenten har holdt seg stabil etter 1.kvartal 2022.
- Rekordhøge tal på ledige stillingar
I 2. kvartal 2022 var det 107 800 ledige stillingar. Dette er den tredje rekorden på eitt år.
- Rekordmange unge kombinerer jobb og skole
Foreløpige tall viser at 1 av 4 under 30 år både jobbet og var under utdanning i 2021. Dette er den høyeste andelen så langt statistikken går tilbake til 2008.
- 1 av 5 i vikarbyrå jobber som skolefritids- eller barnehageassistenter
1,3 prosent av de sysselsatte i Norge, eller 35 000 personer, jobbet i et bemannings- eller vikarbyrå i 2021. Skolefritids- og barnehageassistenter var den helt klart største yrkesgruppen som jobbet via utleie.
- Strukturelt brudd i AKU som følge av omlegging av undersøkelsen i 2021
Tidsserier fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) er av stor interesse for mange ulike etater og individer i Norge. De er konstruert fra bakenforliggende roterende paneldata for individer.
- Veksten i arbeidsstyrken har flatet ut
Arbeidsstyrkeprosenten har vist en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra mars til juni. Det betyr at arbeidsstyrken omtrent var uendret i denne perioden.
- Høyeste sysselsettingsvekst siden 1998
Veksten i sysselsettingen fra starten av 2021 og fram til midten av 2022 er den høyeste siden perioden 1996–1998. I 2. kvartal 2022 var 70,7 prosent av den voksne befolkningen sysselsatt. Vi må 13 år tilbake i tid for å finne et høyere tall.
- 195 000 flere jobber på ett år
Veksten i antall jobber fortsetter, og i 2. kvartal 2022 var det over 3 millioner jobber i Norge. Økningen var spesielt høy blant de under 25 år.
- Færre utenfor med yrkesfag enn med studieforberedende
Færre personer står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant de med yrkesfaglig videregående utdanning, sammenlignet med de som har studieforberedende som høyeste fullførte utdanning. Førstnevnte gruppe har også høyere sysselsettingsandel på tvers av alle aldersgrupper.
- Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene?
Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.
- Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området
Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.
- Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018
Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020
- 1 av 3 nye sysselsatte er under 25 år
Sysselsettingen har økt i løpet av årets fire første måneder. Det var 23 000 flere sysselsatte i april enn i januar. Økningen er spesielt stor blant dem under 25 år.
- Hvor mange innvandrere er overkvalifisert?
73 000 innvandrere med høyere utdanning jobbet i yrker med lavere krav til utdanning i 2021. Andelen overkvalifiserte innvandrere var på 40 prosent i 2021.
- Hvor mange ukrainere jobber i Norge?
I overkant av 6 500 ukrainere jobbet i Norge i desember 2022. Det er ca. 2 300 flere enn samme måned i 2021.
- 7 av 10 unge hadde jobb i fjor sommer
Sommeren 2021 ble et godt år for ungdom og studenter på sommerjobbmarkedet. Mye tyder på at trenden fortsetter i år.
- Viken er mest avhengig av utenlandsk arbeidskraft
Andelen arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere blant de sysselsatte i Norge økte fra 2 prosent i 2003 og til 8 prosent i 2020. Viken er fylket der andelen er høyest, noe som kan henge sammen med at det er fylket hvor det er høyest aktivitet innen bygg- og anlegg.
- Laveste ledighet på 14 år
I mars utgjorde de arbeidsledige 2,9 prosent av arbeidsstyrken, som er det laveste nivået siden 2008. En stor del av nedgangen i arbeidsledigheten den siste tiden har skjedd blant personer under 25 år.
- Over 100 000 ledige stillingar
I 1. kvartal 2022 var det over 100 000 ledige stillingar. Dette er det høgaste som er målt i statistikken si historie. Samstundes er arbeidsløysa på det lågaste nivået sidan 2009.
- Flere pendler til Norge for å jobbe
I første kvartal i år var det i overkant av 2,95 millioner jobber, en økning på 5,3 prosent sammenlignet med samme tid året før. For første gang siden utbruddet av korona vokser også antallet som pendler til Norge for å jobbe, når vi sammenligner med samme kvartal året før.
- Nedgang i den skjulte arbeidsledigheten
Fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022 var det en nedgang i den skjulte arbeidsledighet, særlig blant de unge. I samme periode økte sysselsettingen i befolkningen, til 69,9 prosent.
- Den grenseløse arbeidskraften
Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe.
- Fortsatt nedgang i arbeidsledigheten
Fra november i fjor til februar i år ble det 10 000 færre arbeidsledige. I samme periode var det en svært marginal økning i antall jobber.
- Hvordan Arbeidskraftundersøkelsen ble til
Arbeidskraftundersøkelsen har vært gjennomført siden 1. kvartal 1972. Det er 50 år siden. Denne oversiktsartikkelen vil se etableringen av denne kvartalsvise utvalgsundersøkelsen i lys av tidligere forsøk på å utarbeide offisiell statistikk over arbeidsledighet. Fremstillingen vil skje i tre trinn: Hvorfor ble det opprettet statistikk over arbeidsledighet i 1903, hvordan ble statistikken endret ved innføring av lov om trygd for arbeidsløshet i 1938 og endelig hvorfor og hvordan ble Arbeidskraftundersøkelsen etablert i 1972.
- Ni av ti sysselsatte innvandrere er tilfreds med jobben sin
Det er liten forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers i tilfredshet med jobben, selv om det er en del ulikheter mellom disse to gruppene når det kommer til hva slags arbeidssituasjon man har.
- Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet?
Arbeidsledigheten og sysselsettingen er de mest benyttede indikatorene for å beskrive utviklingen på arbeidsmarkedet. I denne artikkelen får du en kort innføring i hva en indikator er og hvilke andre indikatorer som med fordel også kan benyttes i tillegg til arbeidsledigheten og sysselsettingen.
- Norge blant landene med lavest NEET-andel i Europa
I 2021 var 7,4 prosent av unge under 30 år utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Norge ligger på et lavt nivå i europeisk sammenheng, men i Norge har de mer alvorlige problemer enn i andre land.
- Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020
51,7 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2020. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 71,9 prosent. Dermed er avstanden i sysselsettingsnivå mellom flyktninger og befolkningen totalt i 2020 omtrent som de siste tre årene. Blant flyktninger gikk andel sysselsatte ned med 1,1 prosentpoeng fra 2019, mens det i hele befolkningen var en nedgang på 1,0 prosentpoeng.
- 30 prosent færre utstasjonerte de siste 5 årene
I løpet av 2021 var det i underkant av 16 500 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Sett bort fra en liten økning mellom 2018 og 2019, har det vært nedgang i antall utstasjonerte helt siden 2016.
- Styremedlemmer er største yrke blant oppdragstakere
Yrket med flest oppdragstakere er styremedlemmer. Størst økning i 2021 hadde yrker påvirket av stortingsvalget.
- Vestfold og Telemark har den høyeste andelen unge som faller utenfor
Endelige tall for 2020 viser regionale forskjeller i andelen unge utenfor. På topp finner vi Vestfold og Telemark med 12,4 prosent utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen 15–29 år.
- Nedgang i arbeidsledigheten
Fra oktober i fjor til januar i år ble det 13 000 færre arbeidsledige. I samme periode økte antallet jobber med 18 000.
- Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2021
72,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2021.
- Flere innvandrere i jobb i fjor
Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 gikk opp 3, 5 prosentpoeng til 68,9 prosent fra 4. kvartal 2020 til samme kvartal 2021. Mye av økningen skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020.
- Stabil andel med helseutdanning
Nesten åtte av ti med helse- og sosialfaglig utdanning jobber i helsesektoren 4. kvartal 2021. En nedgang på 0,7 prosentpoeng fra før pandemien (4. kvartal 2019).
- Stabilt arbeidsmarked
Etter en høst med kraftig vekst i antall jobber er nivået omtrent uendret fra november til desember. Arbeidsledighetsprosenten lå på 3,3 prosent i fjorårets siste måned.
- Visualisering av sesongjusterte jobbtall
Hva viser de nyeste tallene om situasjonen på arbeidsmarkedet? I denne visualiseringen av sesongjusterte tall fra statistikken om antall arbeidsforhold og lønn, kan du utforske endelige og foreløpig tall for antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fordelt på næring. Tallene vil til enhver tid være de siste tilgjengelige tallene SSB har publisert.
- Sterkest sysselsettingsvekst i privat sektor
Fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021 var det størst økning i sysselsettingen i privat sektor med 3,7 prosent. Til sammenligning var veksten for hele landet i samme periode på 3 prosent, som tilsvarer en vekst på om lag 81 000 sysselsatte.
- 108 000 personer med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i fjor
I 2021 hadde 687 000 personer i alderen 15-66 år et helseproblem som hadde vart i mer enn et halvt år, hvorav 4 av 10 oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne. Nesten 38 prosent av personene med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i 2021.
- Framleis stor etterspurnad etter arbeidskraft
I 4. kvartal 2021 var talet på ledige stillingar framleis høgt, og arbeidsløysa var tilbake på same nivå som før koronakrisa. Flest ledige stillingar finn vi innan varehandel.
- Nye variabler i a-ordningen: Ansettelsesform og årsak til sluttdato
Dette notatet undersøker datakvaliteten på variablene ansettelsesform og årsak til sluttdato, som rapporteres i a-ordningen fra og med 1. januar 2021.
- Antall langtidsledige på samme nivå som før pandemien
Arbeidsledigheten er tilbake på nivået den var sommeren 2019, og blant de som er arbeidsledige er det nå mange færre enn i 2020 som har søkt i et halvt år eller mer.
- Stor etterspørsel etter arbeidskraft
Etterspørselen etter arbeidskraft de siste månedene har vært høy. Fra august til november ble det registrert en vekst i antall jobber på 2,0 prosent. I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 4,0 til 3,5 prosent.
- Break estimation in the Norwegian LFS due to the 2021 redesign. Documentation of the methods and some results
In 2021 The Norwegian Labour force survey (LFS) went through a substantial redesign in accordance with the new regulation for integrated European social statistics (IESS). To ensure coherent labour market time series for the main indicators, the redesign's impact is modelled to make back-calculated estimates adjusted for possible breaks due to the 2021 LFS-redesign.
- Jobbvekst og lavere ledighet i høst
Før innføringen av de nye smitteverntiltakene, ble det registrert en vekst i antall jobber på 2,1 prosent fra juli til oktober. I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 4,3 til 3,6 prosent.
- Personer 16-39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2020
Rapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.
- Sykepleiere på sykehus jobber mer under pandemien
I september 2021 var den gjennomsnittlige avtalte stillingsprosenten for sykepleiere på sykehus 84, noe som er 2,4 prosent høyere enn før pandemien. Det har også blitt 830 flere sykepleierjobber, mens det legemeldte sykefraværet har økt til 6,7 prosent.
- Arbeidslivet og smitteverntiltak
Spredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars 2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
- Unge med lavt lønnsnivå ble hardest rammet
Smitteverntiltakene som ble innført i mars i fjor førte til store endringer på arbeidsmarkedet. Næringene som ble hardest rammet hadde også mange unge arbeidstakere.
- Selection in Surveys
I denne artikkelen undersøker vi hvordan frafall påvirker konklusjoner fra spørreundersøkelser, og viser hvordan forskere kan teste og korrigere for frafallsskjevhet.
- Permisjons- og permitteringsopplysninger i a-ordningen
Fra og med 2015 er datagrunnlaget til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven.
- Vanskeligere arbeidsmarked for personer med nedsatt arbeidsevne
For personer som trenger ekstra hjelp for å komme i arbeid, ble det enda vanskeligere å få jobb i fjor. I tillegg økte antallet med nedsatt arbeidsevne fra 2019 til 2020, etter en nedgang siden 2016.
- Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling
I løpet av ungdomstiden opplever flertallet episoder der de er utenfor arbeid og utdanning. De som har opplevd utenforskap flere ganger som ung, og der utenforskapet har vart lenge, blir hengende etter i inntektsutviklingen og forblir i større grad avhengige av overføringer fra det offentlige.
- Auke i sysselsettinga og nedgang i arbeidsløysa
Det blei 38 000 fleire sysselsette og tilsvarande færre arbeidslause personar frå juni til september, viser sesongjusterte tal. I september utgjorde dei sysselsette 68,8 prosent av befolkninga, mens arbeidsløysa var på 3,6 prosent.
- Rekordmange ledige stillingar trass i nokså høg arbeidsløyse
Medan arbeidsløysa i 3. kvartal 2021 var tilbake på om lag same nivå som før koronakrisa, var talet på ledige stillingar 96 200 i same periode, det høgaste på over ti år.
- Yrkesdeltakelse og potensialet for økte yrkesprosenter blant personer med innvandrerbakgrunn
Denne rapporten kartlegger omfanget av yrkesdeltaking og utenforskap i arbeidsmarkedet blant ulike grupper av innvandrere og undersøker hva som bidrar til lavere versus høyere yrkesdeltakelse.
- Nå er det høyere antall jobber enn før koronautbruddet
I 3. kvartal 2021 var det i overkant av 2,98 millioner jobber. Det var en økning på 129 000 jobber sammenlignet med samme tid året før.
- Arbeidsløysa på 4,0 prosent
I august var det 115 000 arbeidslause personar i Noreg. Vi må tilbake til mars 2020 for å finne eit lågare tal.
- Beskrivelse av brudd i sentrale variabler i AKU
Fra januar 2021 ble et nytt spørreskjema for AKU tatt i bruk, som førte til brudd i tidsserien. For sysselsatte og arbeidsledige totalt lages det bruddanslag. For alle andre variable er størrelsen på bruddet usikkert, særlig siden pandemien førte til store endringer på arbeidsmarkedet i perioden 2020-2021 – midt under bruddet i AKU.
- Færre arbeidslause
Ifølgje sesongjusterte tal frå arbeidskraftundersøkinga var arbeidsløysa 4,2 prosent i juli. Det svarer til ein nedgang på 0,6 prosentpoeng frå april.
- Lengst pappaperm blant lærere, men langt fra en likedeling
Mødre tar mesteparten av foreldrepermisjonen, mens fedres lengde i stor grad følger fedrekvoten. Selvstendig næringsdrivende tar kortere og sjeldnere permisjon enn lønnstakere. Det er små forskjeller mellom foreldre i ulike yrkesgrupper, men fedre i undervisningsyrker tar lengst pappaperm.
- Over 150 000 jobber i oljebransjen
Dersom vi inkluderer alle som kan knyttes til oljebransjen, var det 158 400 sysselsatte i 2019. 68 300 av disse kan kalles direkte sysselsatt i petroleumsnæringene, som vil si at de jobber på plattformer og med bygging av plattformer.
- Sterk auke i ledige stillingar
Talet på ledige stillingar gjekk opp med heile 20 900 frå 1. kvartal 2021 til 2. kvartal 2021. Auken på 29 prosent kjem etter den stegvise opphevinga av tiltak rundt koronaviruset, som starta våren 2021.
- Sterk auke i sysselsettinga
Justert for sesongvariasjonar gjekk talet på sysselsette opp med 43 000 personar frå mars til juni. I same periode var det berre mindre endringar i arbeidsløysa. Dei 138 000 arbeidslause i juni svarte til 4,8 prosent av arbeidsstyrken.
- Trenden er brutt – flere unge utenfor i 2020
Etter en årlig nedgang i andelen unge utenfor siden 2015, er trenden nå brutt. Foreløpige tall viser at 11,2 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2020.
- Welfare effects of tax policy change when there are choice restrictions on labour supply
Strukturelle arbeidstilbudsmodeller representerer viktige verktøy for å kunne beskrive individuelle beslutninger i arbeidsmarkedet.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet sysselsetting.
