Sysselsetting

I 1. kvartal 2025 var det rundt 30 000 flere jobber enn på samme tid i fjor. De siste kvartalene har veksten i jobber vært relativt lav og endringen i avtalt månedslønn omtrent uendret.

De siste tre årene har økningen i sysselsettingen stort sett vært svakere enn økningen i befolkningen. Andelen sysselsatte, målt i prosent av befolkningen, har derfor gått ned.

Dette notatet beskriver hvordan LÆRERMOD-framskrivingene og forskning knyttet til tilbud og etterspørsel for lærere har blitt brukt av beslutningstaker og påvirket den offentlige debatten.

Det var 11 600 fleire ledige stillingar i 1. kvartal 2025 enn kvartalet før. Dette kjem etter ein nedgang på 11 800 ledige stillingar i førre kvartal.

I mars lå arbeidsledigheten på 4,1 prosent. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenliknet med tidligere publiserte tall for februar.

I denne artikkelen undersøker vi hvordan endringer i sammensetningen av arbeidsledige og matchingeffektiviteten i arbeidsmarkedet påvirker matching-prosessen mellom bedrifter og arbeidsledige i Norge.

Ved utgangen av 2024 var i alt 54 prosent av flyktningene fra Ukraina i jobb etter avsluttet introduksjonsprogram. Ukrainske kvinner bruker i gjennomsnitt én måned mer enn de ukrainske menn på å få sin første jobb etter gjennomført program.

Artikkelen presenterer en ny multivariat sammensatt estimator for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I motsetning til univariate estimatorer som brukes i enkelte land, tar denne multivariate tilnærmingen hensyn til de ulike overgangssannsynlighetene mellom arbeidsmarkedsstatusene: sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken.

I 2024 var det i underkant av 18 200 utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge. Det er en liten økning sammenliknet med 2023. Utstasjonerte fra Sør-Korea og Portugal sto for halvparten av denne økningen.

Formålet med dette notatet er å skissere det mulige automatiseringspotensialet for sysselsetting i norsk økonomi som følge av større bruk av generativ kunstig intelligens.