Sysselsetting

Statistikk

Ansatte i barnehage og skole
Statistikk om ansatte i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringsinstitusjoner.
Antall arbeidsforhold og lønn
Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall arbeidsforhold, antall lønnstakere og lønnsnivå
Arbeidskraftundersøkelsen
Arbeidskraftundersøkelsen viser hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige
Helse- og sosialpersonell
Viser hvor mange, og hvor mange sysselsatte, som har helse- og sosialfaglig utdanning
Ledige stillingar
Statistikken viser kor mange ledige stillingar det var på eit tidspunkt kvart kvartal.
Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert
Statistikken viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid
Sysselsetting, registerbasert
Statistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå
Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger
Statistikken viser befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger
Folke- og boligtellingen, pendling, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen 2001.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning, 2011
Tall fra folke- og boligtellingen 2011.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 100 av 167
  1. Unge utanfor går meir til legen for psykisk sjukdom

    1 av 4 legekonsultasjonar blant unge utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak i 2022 skuldast psykisk sjukdom eller lidingar. Tilsvarande tal var 12,7 prosent blant andre unge.

  2. Flere i helse- og sosialtjenestene jobber heltid

    De siste årene har andelen med heltidsjobb blant helse- og sosialpersonell økt, og denne utviklingen fortsatte fra 2022 til 2023. Økningen er størst for helsefagarbeidere.

  3. Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023

    68,2 prosent av innvandrarane i alderen 20-66 år var sysselsette i 4. kvartal 2023. Dette var 1 prosentpoeng lågare enn året før. I resten av befolkninga låg delen sysselsette uendra på 79,8 prosent.

  4. Økning i arbeidsledigheten

    Arbeidsledigheten økte gjennom siste halvdel av 2023, og i januar utgjorde de arbeidsledige 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Mye av økningen kom blant menn i alderen 25 år og over.

  5. Sterkest sysselsettingsvekst i kommunal forvaltning

    Sysselsettingen i kommunal forvaltning økte med 1,9 prosent fra 4. kvartal 2022 til 4.kvartal 2023. For hele landet var veksten 1 prosent, som tilsvarer 27 000 flere sysselsatte.

  6. Flere unge arbeidsledige i 2023

    Fra 2022 til 2023 ble det 11 000 flere arbeidsledige i Norge. Omtrent halvparten av de nye ledige var under 25 år.

  7. Høg etterspørsel etter arbeidskraft i heile 2023

    Talet på ledige stillingar har vore høgt i 2023, med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal. Nivået var rekordhøgt i første kvartal og har deretter avtatt.

  8. Hvordan har det gått med flyktningene fra Syria?

    51 prosent av de syriske flyktningene som ble bosatt 2015/2016, var sysselsatt i 2022, mens flyktninger fra Eritrea i samme kull hadde 75 prosent i arbeid. For hele 2015/2016-kullet lå sysselsettingen på 57,8 prosent.

  9. Stabil arbeidsmarknad i desember

    Det er minimale endringar på arbeidsmarknaden mellom november og desember. Arbeidsløysa låg stabilt på 3,7 prosent i begge månadene, samstundes som talet på lønnstakarar òg var tilnærma uendra.

  10. Svak økning i arbeidsledigheten i november

    Arbeidsledigheten har økt svakt over lengre tid og var på 3,7 prosent i november. Økningen henger sammen med at flere personer forsøker å få seg jobb.

  11. Begrenset potensial i økt arbeidstid for sykepleiere

    Norge står overfor utfordringer i å dekke den forventede økningen i behovet for sykepleiere i årene som kommer. Vi finner at sykepleiere i snitt har høy stillingsandel. Effekten av å øke stillingsandelene blant deltidsansatte sykepleiere er derfor begrenset. En betydelig andel av disse ønsker trolig heller ikke å utvide sine stillinger. Sannsynligheten for å få sykepleiere utenfor helse- og omsorgstjenestene tilbake synes også begrenset.

  12. Videreutdanning og mobilitet på arbeidsmarkedet

    Lønnstakere som har fullført en videreutdanning bytter jobb i større grad enn lønnstakere som ikke har tatt videreutdanning. Hvor vanlig det er å bytte arbeidsgiver og yrke, varierer også etter hvilket yrke en hadde før videreutdanningen.

  13. Behov for arbeidskraft og økonomisk vekst

    I perioden fra 2010 til 2015 var det en gjennomgående negativ sammenheng mellom ledige stillinger og den økonomiske utviklingen. Fra 2016 har derimot denne sammenhengen vært påfallende sterk positiv, særlig for noen utvalgte næringer.¹

  14. 87 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre er i arbeid eller utdanning

    Andelen i arbeid eller utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre er kun 2,6 prosentpoeng lavere enn i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. I de ulike aldersgruppene er imidlertid denne avstanden noe større blant de eldre enn de yngre.

  15. Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2022

    I denne rapporten ser vi på forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.

  16. Stor grad av selvbestemmelse i norsk arbeidsliv

    Sammenlignet med mange andre europeiske land har Norge en nokså høy andel sysselsatte som oppgir at de i stor grad kan bestemme både rekkefølgen og innholdet i arbeidsoppgavene sine.

  17. Svak økning i arbeidsledigheten gjennom året

    Arbeidsledigheten har økt svakt gjennom året, og var på 3,6 prosent i oktober. Samtidig økte antall jobber i oktober, etter en nedgang to måneder på rad.

  18. Hvor lang tid tar det for innvandrere med mastergrad å komme i arbeid?

    Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

  19. Weighting methodology for the Norwegian Labour Force Survey from 2021 onwards

  20. Arbeidsstyrken fortsetter å øke

    I 3. kvartal 2023 var arbeidsstyrken på i overkant av 3 millioner personer. Det er en økning på 51 000 personer siden tredje kvartal 2022. Økningen var størst blant de sysselsatte.

  21. Solid lønnsvekst i 3. kvartal

    Tall for 3. kvartal viser en lønnsvekst på 6,4 prosent. Lønnsveksten var høyest for de som var i samme jobb to år på rad. Veksten i antall lønnstakere var 1,0 prosent.

  22. Stabilt tal på ledige stillingar

    Det sesongjusterte talet på ledige stillingar var stabilt frå 2. til 3. kvartal 2023. Samstundes er talet på ledige stillingar i prosent av alle jobbar uendra.

  23. Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft

    Flere sluttet i utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal 2023, enn samme periode året før. Samtidig kom også færre nye inn i næringen.

  24. Mange vendte ikke tilbake til overnatting og servering etter koronapandemien

    Overnatting og servering ble hardt rammet da koronapandemien brøt ut og mange mistet jobben eller ble permitterte. Mer enn 3 av 4 av disse var likevel sysselsatt i november 2022, mange i andre næringer.

  25. Litt færre jobber og stabil arbeidsledighet

    Foreløpige tall for september antyder et relativt stabilt arbeidsmarked, med uendret arbeidsledighet på 3,5 prosent og en liten nedgang i antall jobber fra august. De som pendler til Norge for å jobbe står for nær 40 prosent av nedgangen i jobber.

  26. Arbeidskraftsundersøkelsen - variabelliste

    Dette er en oversikt over variabler tilknyttet Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Variabellisten er et tillegg til dokumentasjon av Arbeidskraftsundersøkelsen etter omleggingen i 2021. Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.

  27. Nedgang i antall jobber i august

    Antall jobber falt med 0,5 prosent, eller omtrent 16 850, fra juli til august. Arbeidsledigheten var samtidig uendret på 3,5 prosent.

  28. Arbeidsinnsats i helse og omsorg fremover. Impact case forskning

    I dette notatet beskrives arbeidet som ble gjort for å bistå Helsepersonellkommisjonen med beregninger av behovet for helse- og omsorg-sysselsetting mot 2060, og av ubalanser i arbeidsmarkedet for helsepersonell i dag og fremover mot 2040.

  29. De fleste som tjener penger gjennom digitale plattformer driver med privat eiendomsutleie

    I 2022 var det om lag 141 000 personer som oppga at de i løpet av de siste 12 månedene hadde drevet med en eller annen type inntektsbringende aktivitet gjennom en digital plattform.

  30. Dokumentasjon av Arbeidskraftundersøkelsen etter omleggingen i 2021

    Dette notatet er den tekniske dokumentasjonen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

  31. Omtrent uendret andel unge utenfor fra 2021 til 2022

    9,7 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 4. kvartal 2022, viser foreløpige tall. Året før var andelen 9,5 prosent.

  32. Færre ledige stillingar i 2. kvartal

    Etter at det har vore rekordmange ledige stillingar i over eitt år, ser vi no ein nedgang på 10 prosent frå førre kvartal.

  33. Uendret arbeidsledighet i juli

    Arbeidsledigheten forble uendret på 3,4 prosent i juli. Samtidig økte antallet jobber med 11 500 fra juni til juli.

  34. Arbeidsstyrken økte i 2. kvartal

    I 2. kvartal 2023 var nesten 3 millioner personer i arbeidsstyrken i Norge. Arbeidsstyrkeprosenten var på 73,2. Andelen har ikke vært så høy siden 2. kvartal i 2009.

  35. Flere jobber totalt, men færre innen utleienæringen i 2. kvartal

    Veksten i antall nye jobber fortsatte med 1,6 prosent i 2. kvartal 2023, sammenliknet med 2. kvartal i fjor. Jobber innen utleie av arbeidskraft falt derimot med 9,3 prosent, trolig en direkte følge av nye regler.

  36. Start og opprettholdelse av innvandreres selvstendige næringsvirksomhet

    Denne rapporten analyserer overgang til selvstendig næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn sammenliknet med befolkningen for øvrig, og i hvilken grad de opprett¬holder sine virksomheter.

  37. Registerbasert lønns- og sysselsettingsstatistikk basert på a-ordningen

    Dette er en dokumentasjon av produksjonsprosessen for data til arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk. Hovedkilden er a-ordningen som SSB mottar fra Skatteetaten hver måned, og det blir gjort en rekke statistiske bearbeidinger og påkoblinger av andre kjennemerker i SSB. Den klargjorte filen for arbeidsmarkeds og lønnsstatistikk benyttes av svært mange statistikker, analyser og til forskning i SSB samt til deling av data på microdata.no.

  38. Utenlandske pendlere tilbake på nivået før pandemien

    Etter en kraftig nedgang i utenlandske pendlere gjennom pandemien, økte antallet gjennom 2022. I 1. kvartal 2023 er antallet utenlandske pendlere tilbake på et noe høyere nivå enn før pandemien, i 2019.

  39. Få vendte tilbake til petroleumsnæringene etter oljekrisen i 2014

    Prisnedgangen på olje og gass i 2014 og årene som fulgte, førte til nedbemanning i petroleumsnæringene. Få av de som sluttet i petroleumsnæringene i løpet av 2016 vendte tilbake til næringene etter oljekrisen.

  40. Staten har lavest andel innvandrere

    I 2022 hadde 13,8 prosent av lønnstakerne i staten innvandrerbakgrunn. I privat sektor var tilsvarende andel 22 prosent, og blant lønnstakere totalt, 20 prosent.

  41. Arbeidsmarknaden er stabil

    Arbeidsløysa i mai var uendra frå førre månad, med 3,5 prosent ledige. Talet på jobbar auka med 3 600, kor omtrent 3 000 av jobbane var innan helse- og sosialtenesta.

  42. Innvandrere blir lengre i yrker med lave lønninger

    Det er flere innvandrere som jobber i lavtlønnede yrker, som renholdere eller hjelpearbeidere, enn i befolkningen ellers. Innvandrere blir også i større grad værende i disse yrkene i mange år.

  43. Flere unge hadde sommerjobb i fjor

    7 av 10 unge mellom 15 og 24 år jobbet i løpet av sommermånedene i 2022. Mye tyder på at også sommeren 2023 vil være gunstig for de som ønsker en sommerjobb.

  44. Under halvparten av alle sysselsatte jobbet hjemmefra i 2022

    For sysselsatte i alle næringer var det totalt 44 prosent som benyttet seg av hjemmekontor. De aller fleste jobbet på hjemmekontor mindre enn halvparten av arbeidstiden. Det var i aldersgruppen 40 til 49 år at flest jobbet fra hjemmekontor.

  45. Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

    Statistisk sentralbyrå og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Hvorfor blir tallene forskjellige?

  46. Hvor mye jobber innvandrere i Norge?

    Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.

  47. Dette er de vanligste jobbene i Norge

    Butikkmedarbeider er det yrket flest i Norge har, etterfulgt av helsefagarbeider og barnehage- og skolefritidsassistent.

  48. Lønnsveksten påvirkes av at mange jobber skiftes ut

    At mange bytter jobb, eller går inn eller ut av arbeidsmarkedet, påvirker den samlede lønnsveksten. Et økt antall unge som kom inn i 2022 bidro til å holde lønnsveksten nede på 4,4 prosent. De som ble i samme jobb hadde derimot en lønnsvekst på 5,2 prosent fra 2021 til 2022.

  49. Antall jobber i utleienæringen på samme nivå som tidligere

    Det var 57 200 jobber i utleienæringen i 1. kvartal 2023. Det er omtrent samme nivå som i 1. kvartal 2022. De vedtatte innstrammingene i regelverket for utleienæringen har foreløpig ikke ført til at antall jobber er lavere enn tidligere.

  50. Stabil arbeidsløyse

    Arbeidsløysa i april var på 3,5 prosent, det same som dei to førre månadene.

  51. Talet på ledige stillingar fortsett å auke

    Etter eit rekordår i fjor med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal, ser vi no ein ytterlegare auke. Det var 130 400 ledige stillingar i 1. kvartal.

  52. Flere jobber og høyere lønn i første kvartal

    Veksten i antall jobber fortsetter med en økning på 2,9 prosent i 1. kvartal, sammenliknet med samme tid i fjor. Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,4 prosent i samme periode, hvor de som byttet jobb i løpet av året hadde en lønnsvekst på 7,0 prosent.

  53. Flere arbeidsledige i første kvartal

    Arbeidsledigheten i første kvartal 2023 var på 3,7 prosent. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende periode året før. Mye av økningen kom blant ungdom som ser etter deltidsjobb.

  54. Uendra arbeidsløyse i mars

    Arbeidsløysa i mars var på 3,6 prosent, uendra frå februar.

  55. Flere utstasjonerte arbeidstakere i 2022 enn året før

    I løpet av 2022 var det 1 700 flere utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge sammenlignet med 2021. Arbeidstakere fra nye EU-land etter 2004 sto for 60 prosent av denne økningen.

  56. Arbeidsledigheten økte i februar

    Arbeidsledigheten i februar var på 3,6 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra januar. Antall jobber gikk samtidig ned med i overkant av 4 500.

  57. Flere innvandrere i midlertidige stillinger

    En større andel innvandrere enn i hele befolkningen har en midlertidig stilling. I 4. kvartal 2022 var over 14 prosent av innvandrere midlertidig ansatt. For hele befolkningen var andelen 12 prosent.

  58. LÆRERMOD 2020-2040

    Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.

  59. Lærermangelen kan bli mindre i årene framover

    De neste 20 årene vil vi kunne øke lærertettheten i barnehager og skoler, dersom vi fortsetter å utdanne like mange lærerkandidater som nå.

  60. Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022

    68,9 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2022. Dette var samme andel som i 4. kvartal året før. I resten av befolkningen gikk andelen sysselsatte litt opp, fra 79,2 til 79,8 prosent.

  61. Sykepleiere har høyere lønn utenfor helsenæringen

    I flere av næringene utenfor helse- og sosialtjenestene var både gjennomsnittsalderen og månedslønnen for sykepleiere høyere enn i helse- og sosialnæringene.

  62. 1 av 10 jobber i midlertidige stillinger

    Over 331 000 personer hadde en midlertidig stilling i november 2022. Det utgjorde 12 prosent av de sysselsatte.

  63. Arbeidsledigheten holder seg stabil

    Ledigheten i januar var på 3,4 prosent, uendret fra november og desember. Antall jobber økte med over 5 300.

  64. Flere flyktninger i jobb enn før pandemien

    Andelen sysselsatte flyktninger gikk opp 4,1 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Dette var en større vekst enn i befolkningen totalt, som hadde en økning på 1,8 prosentpoeng.

  65. Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021

    55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng.

  66. Rekordhøg etterspørsel etter arbeidskraft i 2022

    Det var 114 500 ledige stillingar i 4. kvartal 2022. Med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal har etterspørselen etter arbeidskraft vore unormalt høg heile året.

  67. Norge blant landene med flest i jobb

    Få land har like mange i arbeidsfør alder i jobb som Norge. I EU/EØS-området er det kun Nederland og Island som har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn Norge.

  68. Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet

    I 2023 var 72,8 prosent av befolkningen i alderen 15–74 år yrkesaktive.

  69. Svak økning i arbeidsledigheten i desember

    Etter en høst med små endringer på arbeidsmarkedet har det vært en økning i arbeidsledigheten de siste månedene, i desember lå ledighetsprosenten på 3,4.

  70. Utdanning og yrke. Sammenhenger mellom utdanning og yrke blant sysselsatte og i utlyste stillinger

    Formålet med denne rapporten er å dokumentere sammenhengen mellom utdanning og yrke blant lønnstakere, og hvor konsentrerte utdanningsgrupper er innad i yrker og visa versa.

  71. Arbeidsinnsats i offentlig helse og omsorg: Fremskrivninger og historikk

    Rapporten er skrevet på oppdrag for Helsepersonellkommisjonen for å belyse størrelsesordenen på de problemene man kan få i kommende tiår med å dekke både behovet for arbeidskraft og kostnadene i de skattefinansierte helse- og omsorgstjenestene (HO-tjenestene).

  72. Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040

    Statistisk sentralbyrå har oppdatert framskrivingene av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2019, har vi utnyttet ferskere informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2022.

  73. Eldrebølgen skaper stor usikkerhet for helsesektoren

    Sterk økning i andelen eldre frem mot 2060 kan føre til at helse- og omsorgstjenester blir en av de største vekstnæringene i Norge. Dette krever imidlertid at langt flere enn i dag velger å utdanne seg til disse yrkene.

  74. Svak økning i arbeidsledigheten

    Arbeidsledigheten var på 3,3 prosent i november, som betyr at vi har hatt en svak økning i ledigheten fra i vår og fram til nå. Samtidig gikk antall jobber litt ned i oktober.

  75. Nyutdannede sykepleiere og grunnskolelærere i arbeidsmarkedet

    Sykepleiere og grunnskolelærere er ettertraktet arbeidskraft, og det er ventet at behovet for disse utdanningsgruppene vil øke ytterligere de nærmeste årene. For å dekke denne etterspørselen er man avhengig av at de som utdannes som grunnskolelærere og sykepleiere fortsetter i yrkene sine.

  76. Statistikk om utleie og innleie på arbeidsmarkedet. Muligheter og kvalitet

    Det er behov for mer statistikk om innleie og utleie. Omfanget av utleie eller innleie av arbeidskraft kan i prinsippet beregnes med utgangspunkt i bedriftene (virksomhetene) som leier ut (bemanningsbedrifter), ofte kalt vikarbyrå, og/eller bedriftene som leier inn (kundebedriftene).

  77. Flere unge innvandrere i arbeid

    Flere unge innvandrere kom i arbeid i 2021 etter en nedgang året før. Andelen unge i arbeid eller utdanning i 2021 var generelt høyere enn før pandemien.

  78. The Norwegian Labour Force Survey sampling design

    In 2021, many changes were implemented in the Norwegian Labour Force Survey (NLFS). The sampling plan was changed to better reflect the main output goals for the survey. It included moving to an individual sampling unit, allowing new stratification variables and allocations.

  79. Fortsatt stabilt arbeidsmarked

    Arbeidsledigheten var på 3,2 prosent i oktober, opp 0,1 prosentpoeng fra måneden før. Ledigheten har ligget stabilt på 3,1 prosent fra april til september. I samme periode har jobbveksten vært nokså moderat.

  80. Få kommer i jobb etter langt utenforskap

    Få er utenfor i flere år, for så å komme tilbake i jobb, utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Personer som faller utenfor blir der som oftest enten kortvarig, eller permanent.

  81. Personer i utenforskap 2015–2020

    Formålet med denne rapporten er å undersøke ulik lengde av utenforskap og hva som kjennetegner personer i kort sammenlignet med langt utenforskap.

  82. Framleis over 100 000 ledige stillingar

    I 3. kvartal 2022 var det 100 200 ledige stillingar. Etterspørselen etter arbeidskraft er framleis høg, sjølv om den er lågare enn den var i førre kvartal.

  83. Lønnsveksten tar seg opp

    Lønnsveksten mellom 3. kvartal i fjor til 2022 var 4,1 prosent, som er det høyeste som er målt etter pandemien. De som har vært i samme jobb to år på rad har en lønnsvekst på 5,4 prosent.

  84. De fleste jobber i oljeindustrien får økt arbeidsgiveravgift

    I 2021 hadde 60 prosent av jobbene innen bergverksdrift og utvinning utbetalinger på over 750 000 kroner, som er grenseverdien for ekstra arbeidsgiveravgift, lagt frem i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Dette er også næringen som totalt sett må betale mest i ekstra arbeidsgiveravgift.

  85. Omtrent halvparten av innvandrerne tilbake i jobb etter pandemien

    Av dem som sto uten jobb i 2020 var omtrent like store andeler i arbeid igjen året etter blant innvandrere og den øvrige befolkningen.

  86. Store bevegelser på arbeidsmarkedet

    Mange gikk fra å være sysselsatt i 2. kvartal til å havne utenfor arbeidsstyrken i 3. kvartal. I samme tidsrom var det nesten det samme antallet som beveget seg andre veien.

  87. Arbeidsmarkedet er stabilt

    Arbeidsledigheten i august var på 3,2 prosent, og var omtrent uendret fra mai 2022. Veksten i antall jobber var svak i samme periode.

  88. Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien

    Av innvandrerne som var sysselsatte i 2019 var 11,3 prosent ikke lenger i arbeid i 2020. I 2021 var denne andelen økt med ett prosentpoeng.

  89. Tyngre vei ut av arbeidsledighet for de i 50-årene

    1,2 prosent av 50–59-åringene var arbeidsledig i 2017. Disse hadde en tyngre vei ut av ledighet enn de arbeidsledige i 30- og 40-årene.

  90. Nedgangen i ledigheten har flatet ut

    Arbeidsledigheten i juli var på 3,1 prosent, som vil si at ledighetsprosenten har holdt seg stabil etter 1.kvartal 2022.

  91. Rekordhøge tal på ledige stillingar

    I 2. kvartal 2022 var det 107 800 ledige stillingar. Dette er den tredje rekorden på eitt år.

  92. Rekordmange unge kombinerer jobb og skole

    Foreløpige tall viser at 1 av 4 under 30 år både jobbet og var under utdanning i 2021. Dette er den høyeste andelen så langt statistikken går tilbake til 2008.

  93. 1 av 5 i vikarbyrå jobber som skolefritids- eller barnehageassistenter

    1,3 prosent av de sysselsatte i Norge, eller 35 000 personer, jobbet i et bemannings- eller vikarbyrå i 2021. Skolefritids- og barnehageassistenter var den helt klart største yrkesgruppen som jobbet via utleie.

  94. Strukturelt brudd i AKU som følge av omlegging av undersøkelsen i 2021

    Tidsserier fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) er av stor interesse for mange ulike etater og individer i Norge. De er konstruert fra bakenforliggende roterende paneldata for individer.

  95. Veksten i arbeidsstyrken har flatet ut

    Arbeidsstyrkeprosenten har vist en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra mars til juni. Det betyr at arbeidsstyrken omtrent var uendret i denne perioden.

  96. Høyeste sysselsettingsvekst siden 1998

    Veksten i sysselsettingen fra starten av 2021 og fram til midten av 2022 er den høyeste siden perioden 1996–1998. I 2. kvartal 2022 var 70,7 prosent av den voksne befolkningen sysselsatt. Vi må 13 år tilbake i tid for å finne et høyere tall.

  97. 195 000 flere jobber på ett år

    Veksten i antall jobber fortsetter, og i 2. kvartal 2022 var det over 3 millioner jobber i Norge. Økningen var spesielt høy blant de under 25 år.

  98. Færre utenfor med yrkesfag enn med studieforberedende

    Færre personer står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant de med yrkesfaglig videregående utdanning, sammenlignet med de som har studieforberedende som høyeste fullførte utdanning. Førstnevnte gruppe har også høyere sysselsettingsandel på tvers av alle aldersgrupper.

  99. Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018

    Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020

  100. Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området

    Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet sysselsetting.