Sysselsetting
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- De fleste som tjener penger gjennom digitale plattformer driver med privat eiendomsutleie
I 2022 var det om lag 141 000 personer som oppga at de i løpet av de siste 12 månedene hadde drevet med en eller annen type inntektsbringende aktivitet gjennom en digital plattform.
- Dokumentasjon av Arbeidskraftundersøkelsen etter omleggingen i 2021
Dette notatet er den tekniske dokumentasjonen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
- Omtrent uendret andel unge utenfor fra 2021 til 2022
9,7 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 4. kvartal 2022, viser foreløpige tall. Året før var andelen 9,5 prosent.
- Færre ledige stillingar i 2. kvartal
Etter at det har vore rekordmange ledige stillingar i over eitt år, ser vi no ein nedgang på 10 prosent frå førre kvartal.
- Uendret arbeidsledighet i juli
Arbeidsledigheten forble uendret på 3,4 prosent i juli. Samtidig økte antallet jobber med 11 500 fra juni til juli.
- Arbeidsstyrken økte i 2. kvartal
I 2. kvartal 2023 var nesten 3 millioner personer i arbeidsstyrken i Norge. Arbeidsstyrkeprosenten var på 73,2. Andelen har ikke vært så høy siden 2. kvartal i 2009.
- Flere jobber totalt, men færre innen utleienæringen i 2. kvartal
Veksten i antall nye jobber fortsatte med 1,6 prosent i 2. kvartal 2023, sammenliknet med 2. kvartal i fjor. Jobber innen utleie av arbeidskraft falt derimot med 9,3 prosent, trolig en direkte følge av nye regler.
- Start og opprettholdelse av innvandreres selvstendige næringsvirksomhet
Denne rapporten analyserer overgang til selvstendig næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn sammenliknet med befolkningen for øvrig, og i hvilken grad de opprett¬holder sine virksomheter.
- Utenlandske pendlere tilbake på nivået før pandemien
Etter en kraftig nedgang i utenlandske pendlere gjennom pandemien, økte antallet gjennom 2022. I 1. kvartal 2023 er antallet utenlandske pendlere tilbake på et noe høyere nivå enn før pandemien, i 2019.
- Registerbasert lønns- og sysselsettingsstatistikk basert på a-ordningen
Dette er en dokumentasjon av produksjonsprosessen for data til arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk. Hovedkilden er a-ordningen som SSB mottar fra Skatteetaten hver måned, og det blir gjort en rekke statistiske bearbeidinger og påkoblinger av andre kjennemerker i SSB. Den klargjorte filen for arbeidsmarkeds og lønnsstatistikk benyttes av svært mange statistikker, analyser og til forskning i SSB samt til deling av data på microdata.no.
- Få vendte tilbake til petroleumsnæringene etter oljekrisen i 2014
Prisnedgangen på olje og gass i 2014 og årene som fulgte, førte til nedbemanning i petroleumsnæringene. Få av de som sluttet i petroleumsnæringene i løpet av 2016 vendte tilbake til næringene etter oljekrisen.
- Staten har lavest andel innvandrere
I 2022 hadde 13,8 prosent av lønnstakerne i staten innvandrerbakgrunn. I privat sektor var tilsvarende andel 22 prosent, og blant lønnstakere totalt, 20 prosent.
- Arbeidsmarknaden er stabil
Arbeidsløysa i mai var uendra frå førre månad, med 3,5 prosent ledige. Talet på jobbar auka med 3 600, kor omtrent 3 000 av jobbane var innan helse- og sosialtenesta.
- Innvandrere blir lengre i yrker med lave lønninger
Det er flere innvandrere som jobber i lavtlønnede yrker, som renholdere eller hjelpearbeidere, enn i befolkningen ellers. Innvandrere blir også i større grad værende i disse yrkene i mange år.
- Flere unge hadde sommerjobb i fjor
7 av 10 unge mellom 15 og 24 år jobbet i løpet av sommermånedene i 2022. Mye tyder på at også sommeren 2023 vil være gunstig for de som ønsker en sommerjobb.
- Under halvparten av alle sysselsatte jobbet hjemmefra i 2022
For sysselsatte i alle næringer var det totalt 44 prosent som benyttet seg av hjemmekontor. De aller fleste jobbet på hjemmekontor mindre enn halvparten av arbeidstiden. Det var i aldersgruppen 40 til 49 år at flest jobbet fra hjemmekontor.
- Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?
Statistisk sentralbyrå og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Hvorfor blir tallene forskjellige?
- Hvor mye jobber innvandrere i Norge?
Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.
- Dette er de vanligste jobbene i Norge
Butikkmedarbeider er det yrket flest i Norge har, etterfulgt av helsefagarbeider og barnehage- og skolefritidsassistent.
- Lønnsveksten påvirkes av at mange jobber skiftes ut
At mange bytter jobb, eller går inn eller ut av arbeidsmarkedet, påvirker den samlede lønnsveksten. Et økt antall unge som kom inn i 2022 bidro til å holde lønnsveksten nede på 4,4 prosent. De som ble i samme jobb hadde derimot en lønnsvekst på 5,2 prosent fra 2021 til 2022.
- Antall jobber i utleienæringen på samme nivå som tidligere
Det var 57 200 jobber i utleienæringen i 1. kvartal 2023. Det er omtrent samme nivå som i 1. kvartal 2022. De vedtatte innstrammingene i regelverket for utleienæringen har foreløpig ikke ført til at antall jobber er lavere enn tidligere.
- Stabil arbeidsløyse
Arbeidsløysa i april var på 3,5 prosent, det same som dei to førre månadene.
- Talet på ledige stillingar fortsett å auke
Etter eit rekordår i fjor med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal, ser vi no ein ytterlegare auke. Det var 130 400 ledige stillingar i 1. kvartal.
- Flere jobber og høyere lønn i første kvartal
Veksten i antall jobber fortsetter med en økning på 2,9 prosent i 1. kvartal, sammenliknet med samme tid i fjor. Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,4 prosent i samme periode, hvor de som byttet jobb i løpet av året hadde en lønnsvekst på 7,0 prosent.
- Flere arbeidsledige i første kvartal
Arbeidsledigheten i første kvartal 2023 var på 3,7 prosent. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende periode året før. Mye av økningen kom blant ungdom som ser etter deltidsjobb.
- Uendra arbeidsløyse i mars
Arbeidsløysa i mars var på 3,6 prosent, uendra frå februar.
- Flere utstasjonerte arbeidstakere i 2022 enn året før
I løpet av 2022 var det 1 700 flere utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge sammenlignet med 2021. Arbeidstakere fra nye EU-land etter 2004 sto for 60 prosent av denne økningen.
- Arbeidsledigheten økte i februar
Arbeidsledigheten i februar var på 3,6 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra januar. Antall jobber gikk samtidig ned med i overkant av 4 500.
- Flere innvandrere i midlertidige stillinger
En større andel innvandrere enn i hele befolkningen har en midlertidig stilling. I 4. kvartal 2022 var over 14 prosent av innvandrere midlertidig ansatt. For hele befolkningen var andelen 12 prosent.
- LÆRERMOD 2020-2040
Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.
- Lærermangelen kan bli mindre i årene framover
De neste 20 årene vil vi kunne øke lærertettheten i barnehager og skoler, dersom vi fortsetter å utdanne like mange lærerkandidater som nå.
- Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022
68,9 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2022. Dette var samme andel som i 4. kvartal året før. I resten av befolkningen gikk andelen sysselsatte litt opp, fra 79,2 til 79,8 prosent.
- Sykepleiere har høyere lønn utenfor helsenæringen
I flere av næringene utenfor helse- og sosialtjenestene var både gjennomsnittsalderen og månedslønnen for sykepleiere høyere enn i helse- og sosialnæringene.
- 1 av 10 jobber i midlertidige stillinger
Over 331 000 personer hadde en midlertidig stilling i november 2022. Det utgjorde 12 prosent av de sysselsatte.
- Arbeidsledigheten holder seg stabil
Ledigheten i januar var på 3,4 prosent, uendret fra november og desember. Antall jobber økte med over 5 300.
- Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021
55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng.
- Flere flyktninger i jobb enn før pandemien
Andelen sysselsatte flyktninger gikk opp 4,1 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Dette var en større vekst enn i befolkningen totalt, som hadde en økning på 1,8 prosentpoeng.
- Rekordhøg etterspørsel etter arbeidskraft i 2022
Det var 114 500 ledige stillingar i 4. kvartal 2022. Med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal har etterspørselen etter arbeidskraft vore unormalt høg heile året.
- Norge blant landene med flest i jobb
Få land har like mange i arbeidsfør alder i jobb som Norge. I EU/EØS-området er det kun Nederland og Island som har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn Norge.
- Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet
72,6 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2022.
- Svak økning i arbeidsledigheten i desember
Etter en høst med små endringer på arbeidsmarkedet har det vært en økning i arbeidsledigheten de siste månedene, i desember lå ledighetsprosenten på 3,4.
- Utdanning og yrke. Sammenhenger mellom utdanning og yrke blant sysselsatte og i utlyste stillinger
Formålet med denne rapporten er å dokumentere sammenhengen mellom utdanning og yrke blant lønnstakere, og hvor konsentrerte utdanningsgrupper er innad i yrker og visa versa.
- Arbeidsinnsats i offentlig helse og omsorg: Fremskrivninger og historikk
Rapporten er skrevet på oppdrag for Helsepersonellkommisjonen for å belyse størrelsesordenen på de problemene man kan få i kommende tiår med å dekke både behovet for arbeidskraft og kostnadene i de skattefinansierte helse- og omsorgstjenestene (HO-tjenestene).
- Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040
Statistisk sentralbyrå har oppdatert framskrivingene av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2019, har vi utnyttet ferskere informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2022.
- Eldrebølgen skaper stor usikkerhet for helsesektoren
Sterk økning i andelen eldre frem mot 2060 kan føre til at helse- og omsorgstjenester blir en av de største vekstnæringene i Norge. Dette krever imidlertid at langt flere enn i dag velger å utdanne seg til disse yrkene.
- Svak økning i arbeidsledigheten
Arbeidsledigheten var på 3,3 prosent i november, som betyr at vi har hatt en svak økning i ledigheten fra i vår og fram til nå. Samtidig gikk antall jobber litt ned i oktober.
- Nyutdannede sykepleiere og grunnskolelærere i arbeidsmarkedet
Sykepleiere og grunnskolelærere er ettertraktet arbeidskraft, og det er ventet at behovet for disse utdanningsgruppene vil øke ytterligere de nærmeste årene. For å dekke denne etterspørselen er man avhengig av at de som utdannes som grunnskolelærere og sykepleiere fortsetter i yrkene sine.
- Statistikk om utleie og innleie på arbeidsmarkedet. Muligheter og kvalitet
Det er behov for mer statistikk om innleie og utleie. Omfanget av utleie eller innleie av arbeidskraft kan i prinsippet beregnes med utgangspunkt i bedriftene (virksomhetene) som leier ut (bemanningsbedrifter), ofte kalt vikarbyrå, og/eller bedriftene som leier inn (kundebedriftene).
- Flere unge innvandrere i arbeid
Flere unge innvandrere kom i arbeid i 2021 etter en nedgang året før. Andelen unge i arbeid eller utdanning i 2021 var generelt høyere enn før pandemien.
- The Norwegian Labour Force Survey sampling design
In 2021, many changes were implemented in the Norwegian Labour Force Survey (NLFS). The sampling plan was changed to better reflect the main output goals for the survey. It included moving to an individual sampling unit, allowing new stratification variables and allocations.
- Fortsatt stabilt arbeidsmarked
Arbeidsledigheten var på 3,2 prosent i oktober, opp 0,1 prosentpoeng fra måneden før. Ledigheten har ligget stabilt på 3,1 prosent fra april til september. I samme periode har jobbveksten vært nokså moderat.
- Få kommer i jobb etter langt utenforskap
Få er utenfor i flere år, for så å komme tilbake i jobb, utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Personer som faller utenfor blir der som oftest enten kortvarig, eller permanent.
- Personer i utenforskap 2015–2020
Formålet med denne rapporten er å undersøke ulik lengde av utenforskap og hva som kjennetegner personer i kort sammenlignet med langt utenforskap.
- Framleis over 100 000 ledige stillingar
I 3. kvartal 2022 var det 100 200 ledige stillingar. Etterspørselen etter arbeidskraft er framleis høg, sjølv om den er lågare enn den var i førre kvartal.
- Lønnsveksten tar seg opp
Lønnsveksten mellom 3. kvartal i fjor til 2022 var 4,1 prosent, som er det høyeste som er målt etter pandemien. De som har vært i samme jobb to år på rad har en lønnsvekst på 5,4 prosent.
- De fleste jobber i oljeindustrien får økt arbeidsgiveravgift
I 2021 hadde 60 prosent av jobbene innen bergverksdrift og utvinning utbetalinger på over 750 000 kroner, som er grenseverdien for ekstra arbeidsgiveravgift, lagt frem i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Dette er også næringen som totalt sett må betale mest i ekstra arbeidsgiveravgift.
- Omtrent halvparten av innvandrerne tilbake i jobb etter pandemien
Av dem som sto uten jobb i 2020 var omtrent like store andeler i arbeid igjen året etter blant innvandrere og den øvrige befolkningen.
- Store bevegelser på arbeidsmarkedet
Mange gikk fra å være sysselsatt i 2. kvartal til å havne utenfor arbeidsstyrken i 3. kvartal. I samme tidsrom var det nesten det samme antallet som beveget seg andre veien.
- Arbeidsmarkedet er stabilt
Arbeidsledigheten i august var på 3,2 prosent, og var omtrent uendret fra mai 2022. Veksten i antall jobber var svak i samme periode.
- Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien
Av innvandrerne som var sysselsatte i 2019 var 11,3 prosent ikke lenger i arbeid i 2020. I 2021 var denne andelen økt med ett prosentpoeng.
- Tyngre vei ut av arbeidsledighet for de i 50-årene
1,2 prosent av 50–59-åringene var arbeidsledig i 2017. Disse hadde en tyngre vei ut av ledighet enn de arbeidsledige i 30- og 40-årene.
- Nedgangen i ledigheten har flatet ut
Arbeidsledigheten i juli var på 3,1 prosent, som vil si at ledighetsprosenten har holdt seg stabil etter 1.kvartal 2022.
- Rekordhøge tal på ledige stillingar
I 2. kvartal 2022 var det 107 800 ledige stillingar. Dette er den tredje rekorden på eitt år.
- Rekordmange unge kombinerer jobb og skole
Foreløpige tall viser at 1 av 4 under 30 år både jobbet og var under utdanning i 2021. Dette er den høyeste andelen så langt statistikken går tilbake til 2008.
- 1 av 5 i vikarbyrå jobber som skolefritids- eller barnehageassistenter
1,3 prosent av de sysselsatte i Norge, eller 35 000 personer, jobbet i et bemannings- eller vikarbyrå i 2021. Skolefritids- og barnehageassistenter var den helt klart største yrkesgruppen som jobbet via utleie.
- Strukturelt brudd i AKU som følge av omlegging av undersøkelsen i 2021
Tidsserier fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) er av stor interesse for mange ulike etater og individer i Norge. De er konstruert fra bakenforliggende roterende paneldata for individer.
- Veksten i arbeidsstyrken har flatet ut
Arbeidsstyrkeprosenten har vist en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra mars til juni. Det betyr at arbeidsstyrken omtrent var uendret i denne perioden.
- Høyeste sysselsettingsvekst siden 1998
Veksten i sysselsettingen fra starten av 2021 og fram til midten av 2022 er den høyeste siden perioden 1996–1998. I 2. kvartal 2022 var 70,7 prosent av den voksne befolkningen sysselsatt. Vi må 13 år tilbake i tid for å finne et høyere tall.
- 195 000 flere jobber på ett år
Veksten i antall jobber fortsetter, og i 2. kvartal 2022 var det over 3 millioner jobber i Norge. Økningen var spesielt høy blant de under 25 år.
- Færre utenfor med yrkesfag enn med studieforberedende
Færre personer står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant de med yrkesfaglig videregående utdanning, sammenlignet med de som har studieforberedende som høyeste fullførte utdanning. Førstnevnte gruppe har også høyere sysselsettingsandel på tvers av alle aldersgrupper.
- Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018
Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020
- Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området
Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.
- Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene?
Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.
- 1 av 3 nye sysselsatte er under 25 år
Sysselsettingen har økt i løpet av årets fire første måneder. Det var 23 000 flere sysselsatte i april enn i januar. Økningen er spesielt stor blant dem under 25 år.
- Hvor mange innvandrere er overkvalifisert?
73 000 innvandrere med høyere utdanning jobbet i yrker med lavere krav til utdanning i 2021. Andelen overkvalifiserte innvandrere var på 40 prosent i 2021.
- Hvor mange ukrainere jobber i Norge?
I overkant av 8 500 ukrainere jobbet i Norge i juni 2023. Det er om lag 3 500 flere enn samme måned i 2022.
- 7 av 10 unge hadde jobb i fjor sommer
Sommeren 2021 ble et godt år for ungdom og studenter på sommerjobbmarkedet. Mye tyder på at trenden fortsetter i år.
- Viken er mest avhengig av utenlandsk arbeidskraft
Andelen arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere blant de sysselsatte i Norge økte fra 2 prosent i 2003 og til 8 prosent i 2020. Viken er fylket der andelen er høyest, noe som kan henge sammen med at det er fylket hvor det er høyest aktivitet innen bygg- og anlegg.
- Laveste ledighet på 14 år
I mars utgjorde de arbeidsledige 2,9 prosent av arbeidsstyrken, som er det laveste nivået siden 2008. En stor del av nedgangen i arbeidsledigheten den siste tiden har skjedd blant personer under 25 år.
- Over 100 000 ledige stillingar
I 1. kvartal 2022 var det over 100 000 ledige stillingar. Dette er det høgaste som er målt i statistikken si historie. Samstundes er arbeidsløysa på det lågaste nivået sidan 2009.
- Flere pendler til Norge for å jobbe
I første kvartal i år var det i overkant av 2,95 millioner jobber, en økning på 5,3 prosent sammenlignet med samme tid året før. For første gang siden utbruddet av korona vokser også antallet som pendler til Norge for å jobbe, når vi sammenligner med samme kvartal året før.
- Nedgang i den skjulte arbeidsledigheten
Fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022 var det en nedgang i den skjulte arbeidsledighet, særlig blant de unge. I samme periode økte sysselsettingen i befolkningen, til 69,9 prosent.
- Den grenseløse arbeidskraften
Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe.
- Fortsatt nedgang i arbeidsledigheten
Fra november i fjor til februar i år ble det 10 000 færre arbeidsledige. I samme periode var det en svært marginal økning i antall jobber.
- Hvordan Arbeidskraftundersøkelsen ble til
Arbeidskraftundersøkelsen har vært gjennomført siden 1. kvartal 1972. Det er 50 år siden. Denne oversiktsartikkelen vil se etableringen av denne kvartalsvise utvalgsundersøkelsen i lys av tidligere forsøk på å utarbeide offisiell statistikk over arbeidsledighet. Fremstillingen vil skje i tre trinn: Hvorfor ble det opprettet statistikk over arbeidsledighet i 1903, hvordan ble statistikken endret ved innføring av lov om trygd for arbeidsløshet i 1938 og endelig hvorfor og hvordan ble Arbeidskraftundersøkelsen etablert i 1972.
- Ni av ti sysselsatte innvandrere er tilfreds med jobben sin
Det er liten forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers i tilfredshet med jobben, selv om det er en del ulikheter mellom disse to gruppene når det kommer til hva slags arbeidssituasjon man har.
- Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet?
Arbeidsledigheten og sysselsettingen er de mest benyttede indikatorene for å beskrive utviklingen på arbeidsmarkedet. I denne artikkelen får du en kort innføring i hva en indikator er og hvilke andre indikatorer som med fordel også kan benyttes i tillegg til arbeidsledigheten og sysselsettingen.
- Norge blant landene med lavest NEET-andel i Europa
I 2021 var 7,4 prosent av unge under 30 år utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Norge ligger på et lavt nivå i europeisk sammenheng, men i Norge har de mer alvorlige problemer enn i andre land.
- Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020
51,7 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2020. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 71,9 prosent. Dermed er avstanden i sysselsettingsnivå mellom flyktninger og befolkningen totalt i 2020 omtrent som de siste tre årene. Blant flyktninger gikk andel sysselsatte ned med 1,1 prosentpoeng fra 2019, mens det i hele befolkningen var en nedgang på 1,0 prosentpoeng.
- 30 prosent færre utstasjonerte de siste 5 årene
I løpet av 2021 var det i underkant av 16 500 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Sett bort fra en liten økning mellom 2018 og 2019, har det vært nedgang i antall utstasjonerte helt siden 2016.
- Styremedlemmer er største yrke blant oppdragstakere
Yrket med flest oppdragstakere er styremedlemmer. Størst økning i 2021 hadde yrker påvirket av stortingsvalget.
- Vestfold og Telemark har den høyeste andelen unge som faller utenfor
Endelige tall for 2020 viser regionale forskjeller i andelen unge utenfor. På topp finner vi Vestfold og Telemark med 12,4 prosent utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen 15–29 år.
- Nedgang i arbeidsledigheten
Fra oktober i fjor til januar i år ble det 13 000 færre arbeidsledige. I samme periode økte antallet jobber med 18 000.
- Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2021
72,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2021.
- Flere innvandrere i jobb i fjor
Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 gikk opp 3, 5 prosentpoeng til 68,9 prosent fra 4. kvartal 2020 til samme kvartal 2021. Mye av økningen skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020.
- Stabil andel med helseutdanning
Nesten åtte av ti med helse- og sosialfaglig utdanning jobber i helsesektoren 4. kvartal 2021. En nedgang på 0,7 prosentpoeng fra før pandemien (4. kvartal 2019).
- Stabilt arbeidsmarked
Etter en høst med kraftig vekst i antall jobber er nivået omtrent uendret fra november til desember. Arbeidsledighetsprosenten lå på 3,3 prosent i fjorårets siste måned.
- Visualisering av sesongjusterte jobbtall
Hva viser de nyeste tallene om situasjonen på arbeidsmarkedet? I denne visualiseringen av sesongjusterte tall fra statistikken om antall arbeidsforhold og lønn, kan du utforske endelige og foreløpig tall for antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fordelt på næring. Tallene vil til enhver tid være de siste tilgjengelige tallene SSB har publisert.
- Sterkest sysselsettingsvekst i privat sektor
Fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021 var det størst økning i sysselsettingen i privat sektor med 3,7 prosent. Til sammenligning var veksten for hele landet i samme periode på 3 prosent, som tilsvarer en vekst på om lag 81 000 sysselsatte.
- 108 000 personer med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i fjor
I 2021 hadde 687 000 personer i alderen 15-66 år et helseproblem som hadde vart i mer enn et halvt år, hvorav 4 av 10 oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne. Nesten 38 prosent av personene med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i 2021.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet sysselsetting.
