Sysselsetting

Ledigheten har økt med 0,5 prosentpoeng siden årsskiftet. Økningen skyldes et økt arbeidstilbud i befolkningen, altså at flere som tidligere har stått utenfor arbeidsmarkedet nå prøver å få seg jobb.

Det var 29 000 flere jobber i 2. kvartal 2025, sammenlignet med samme periode året før. Privat sektor stod for 79 prosent av veksten i antall jobber.

Omtrent en tredjedel av de 3,14 millioner jobbene i Norge i 2. kvartal 2025 er i offentlig forvaltning. Andelen jobber i offentlig forvaltning er litt lavere enn før pandemien.

Ledigheten økte med 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal, i stor grad som følge av at flere som tidligere var utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobber.

I løpet av de neste 25 årene kan sysselsettingen i Norge gå ned mot et nivå rundt 67 prosent¹. Til sammenligning lå sysselsettingen de siste 20 årene omkring et gjennomsnitt på 68,5 prosent. Nedgangen i framtidens sysselsetting skyldes at det blir stadig flere eldre.

I 2024 ble det jobbet betalt overtid tilsvarende 33 000 heltidsjobber. Dette utgjorde 1,6 prosent av de utførte arbeidstimene i landet. Det er stor forskjell mellom menn og kvinner i bruk av betalt overtid, men liten forskjell i bruken av andre typer av merarbeid.

Den siste tidens økning i arbeidsledigheten fortsatte i mai, og er nå på 4,5 prosent. Økningen var sterkest blant personer under 25 år.

I 2024 hadde 7 av 10 unge i alderen 15 til 24 år en jobb i løpet av sommermånedene. De tjente i snitt 210 kroner i timen.

Antallet sysselsatte med IT-yrker økte med 21,8 prosent de siste fire årene, mot 6,8 prosent for sysselsatte totalt sett. Helse- og sosialtjenester var næringen med sterkest vekst.

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.