Sysselsetting

Ledigheten økte med 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal, i stor grad som følge av at flere som tidligere var utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobber.

I løpet av de neste 25 årene kan sysselsettingen i Norge gå ned mot et nivå rundt 67 prosent¹. Til sammenligning lå sysselsettingen de siste 20 årene omkring et gjennomsnitt på 68,5 prosent. Nedgangen i framtidens sysselsetting skyldes at det blir stadig flere eldre.

I 2024 ble det jobbet betalt overtid tilsvarende 33 000 heltidsjobber. Dette utgjorde 1,6 prosent av de utførte arbeidstimene i landet. Det er stor forskjell mellom menn og kvinner i bruk av betalt overtid, men liten forskjell i bruken av andre typer av merarbeid.

Den siste tidens økning i arbeidsledigheten fortsatte i mai, og er nå på 4,5 prosent. Økningen var sterkest blant personer under 25 år.

I 2024 hadde 7 av 10 unge i alderen 15 til 24 år en jobb i løpet av sommermånedene. De tjente i snitt 210 kroner i timen.

Antallet sysselsatte med IT-yrker økte med 21,8 prosent de siste fire årene, mot 6,8 prosent for sysselsatte totalt sett. Helse- og sosialtjenester var næringen med sterkest vekst.

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

Arbeidsledigheten har vært på rundt 4 prosent det siste året, men etter en økning i løpet av de siste månedene var den i april 2025 på 4,3.

I 1. kvartal 2025 var det rundt 30 000 flere jobber enn på samme tid i fjor. De siste kvartalene har veksten i jobber vært relativt lav og endringen i avtalt månedslønn omtrent uendret.

Dette notatet beskriver hvordan LÆRERMOD-framskrivingene og forskning knyttet til tilbud og etterspørsel for lærere har blitt brukt av beslutningstaker og påvirket den offentlige debatten.