Sysselsetting
Region A Statistikker
Statistikk
Artikkel og publikasjoner
Analyser, artikler og publikasjoner
Færre personer står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant de med yrkesfaglig videregående utdanning, sammenlignet med de som har studieforberedende som høyeste fullførte utdanning. Førstnevnte gruppe har også høyere sysselsettingsandel på tvers av alle aldersgrupper.
Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.
Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020
Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.
Sysselsettingen har økt i løpet av årets fire første måneder. Det var 23 000 flere sysselsatte i april enn i januar. Økningen er spesielt stor blant dem under 25 år.
73 000 innvandrere med høyere utdanning jobbet i yrker med lavere krav til utdanning i 2021. Andelen overkvalifiserte innvandrere var på 40 prosent i 2021.
I overkant av 4 800 ukrainere jobbet i Norge i april 2022. Det er omtrent 700 flere enn samme måned i 2021.
Sommeren 2021 ble et godt år for ungdom og studenter på sommerjobbmarkedet. Mye tyder på at trenden fortsetter i år.
Andelen arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere blant de sysselsatte i Norge økte fra 2 prosent i 2003 og til 8 prosent i 2020. Viken er fylket der andelen er høyest, noe som kan henge sammen med at det er fylket hvor det er høyest aktivitet innen bygg- og anlegg.
I mars utgjorde de arbeidsledige 2,9 prosent av arbeidsstyrken, som er det laveste nivået siden 2008. En stor del av nedgangen i arbeidsledigheten den siste tiden har skjedd blant personer under 25 år.
I 1. kvartal 2022 var det over 100 000 ledige stillingar. Dette er det høgaste som er målt i statistikken si historie. Samstundes er arbeidsløysa på det lågaste nivået sidan 2009.
I første kvartal i år var det i overkant av 2,95 millioner jobber, en økning på 5,3 prosent sammenlignet med samme tid året før. For første gang siden utbruddet av korona vokser også antallet som pendler til Norge for å jobbe, når vi sammenligner med samme kvartal året før.
Fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022 var det en nedgang i den skjulte arbeidsledighet, særlig blant de unge. I samme periode økte sysselsettingen i befolkningen, til 69,9 prosent.
Fra november i fjor til februar i år ble det 10 000 færre arbeidsledige. I samme periode var det en svært marginal økning i antall jobber.
Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe.
Arbeidskraftundersøkelsen har vært gjennomført siden 1. kvartal 1972. Det er 50 år siden. Denne oversiktsartikkelen vil se etableringen av denne kvartalsvise utvalgsundersøkelsen i lys av tidligere forsøk på å utarbeide offisiell statistikk over arbeidsledighet. Fremstillingen vil skje i tre trinn: Hvorfor ble det opprettet statistikk over arbeidsledighet i 1903, hvordan ble statistikken endret ved innføring av lov om trygd for arbeidsløshet i 1938 og endelig hvorfor og hvordan ble Arbeidskraftundersøkelsen etablert i 1972.
Det er liten forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers i tilfredshet med jobben, selv om det er en del ulikheter mellom disse to gruppene når det kommer til hva slags arbeidssituasjon man har.
Arbeidsledigheten og sysselsettingen er de mest benyttede indikatorene for å beskrive utviklingen på arbeidsmarkedet. I denne artikkelen får du en kort innføring i hva en indikator er og hvilke andre indikatorer som med fordel også kan benyttes i tillegg til arbeidsledigheten og sysselsettingen.
I 2021 var 7,4 prosent av unge under 30 år utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Norge ligger på et lavt nivå i europeisk sammenheng, men i Norge har de mer alvorlige problemer enn i andre land.
51,7 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2020. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 71,9 prosent. Dermed er avstanden i sysselsettingsnivå mellom flyktninger og befolkningen totalt i 2020 omtrent som de siste tre årene. Blant flyktninger gikk andel sysselsatte ned med 1,1 prosentpoeng fra 2019, mens det i hele befolkningen var en nedgang på 1,0 prosentpoeng.
I løpet av 2021 var det i underkant av 16 500 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Sett bort fra en liten økning mellom 2018 og 2019, har det vært nedgang i antall utstasjonerte helt siden 2016.
Yrket med flest oppdragstakere er styremedlemmer. Størst økning i 2021 hadde yrker påvirket av stortingsvalget.
Endelige tall for 2020 viser regionale forskjeller i andelen unge utenfor. På topp finner vi Vestfold og Telemark med 12,4 prosent utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen 15–29 år.
Fra oktober i fjor til januar i år ble det 13 000 færre arbeidsledige. I samme periode økte antallet jobber med 18 000.
72,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2021.
Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 gikk opp 3, 5 prosentpoeng til 68,9 prosent fra 4. kvartal 2020 til samme kvartal 2021. Mye av økningen skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020.
Nesten åtte av ti med helse- og sosialfaglig utdanning jobber i helsesektoren 4. kvartal 2021. En nedgang på 0,7 prosentpoeng fra før pandemien (4. kvartal 2019).
Etter en høst med kraftig vekst i antall jobber er nivået omtrent uendret fra november til desember. Arbeidsledighetsprosenten lå på 3,3 prosent i fjorårets siste måned.
Hva viser de nyeste tallene om situasjonen på arbeidsmarkedet? I denne visualiseringen av sesongjusterte tall fra statistikken om antall arbeidsforhold og lønn, kan du utforske endelige og foreløpig tall for antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fordelt på næring. Tallene vil til enhver tid være de siste tilgjengelige tallene SSB har publisert.
Fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021 var det størst økning i sysselsettingen i privat sektor med 3,7 prosent. Til sammenligning var veksten for hele landet i samme periode på 3 prosent, som tilsvarer en vekst på om lag 81 000 sysselsatte.
I 2021 hadde 687 000 personer i alderen 15-66 år et helseproblem som hadde vart i mer enn et halvt år, hvorav 4 av 10 oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne. Nesten 38 prosent av personene med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i 2021.
I 4. kvartal 2021 var talet på ledige stillingar framleis høgt, og arbeidsløysa var tilbake på same nivå som før koronakrisa. Flest ledige stillingar finn vi innan varehandel.
Arbeidsledigheten er tilbake på nivået den var sommeren 2019, og blant de som er arbeidsledige er det nå mange færre enn i 2020 som har søkt i et halvt år eller mer.
Dette notatet undersøker datakvaliteten på variablene ansettelsesform og årsak til sluttdato, som rapporteres i a-ordningen fra og med 1. januar 2021.
Etterspørselen etter arbeidskraft de siste månedene har vært høy. Fra august til november ble det registrert en vekst i antall jobber på 2,0 prosent. I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 4,0 til 3,5 prosent.
In 2021 The Norwegian Labour force survey (LFS) went through a substantial redesign in accordance with the new regulation for integrated European social statistics (IESS). To ensure coherent labour market time series for the main indicators, the redesign's impact is modelled to make back-calculated estimates adjusted for possible breaks due to the 2021 LFS-redesign.
Før innføringen av de nye smitteverntiltakene, ble det registrert en vekst i antall jobber på 2,1 prosent fra juli til oktober. I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 4,3 til 3,6 prosent.
Rapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.
I september 2021 var den gjennomsnittlige avtalte stillingsprosenten for sykepleiere på sykehus 84, noe som er 2,4 prosent høyere enn før pandemien. Det har også blitt 830 flere sykepleierjobber, mens det legemeldte sykefraværet har økt til 6,7 prosent.
Spredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars 2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
Smitteverntiltakene som ble innført i mars i fjor førte til store endringer på arbeidsmarkedet. Næringene som ble hardest rammet hadde også mange unge arbeidstakere.
I denne artikkelen undersøker vi hvordan frafall påvirker konklusjoner fra spørreundersøkelser, og viser hvordan forskere kan teste og korrigere for frafallsskjevhet.
Fra og med 2015 er datagrunnlaget til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven.
I løpet av ungdomstiden opplever flertallet episoder der de er utenfor arbeid og utdanning. De som har opplevd utenforskap flere ganger som ung, og der utenforskapet har vart lenge, blir hengende etter i inntektsutviklingen og forblir i større grad avhengige av overføringer fra det offentlige.
For personer som trenger ekstra hjelp for å komme i arbeid, ble det enda vanskeligere å få jobb i fjor. I tillegg økte antallet med nedsatt arbeidsevne fra 2019 til 2020, etter en nedgang siden 2016.
Det blei 38 000 fleire sysselsette og tilsvarande færre arbeidslause personar frå juni til september, viser sesongjusterte tal. I september utgjorde dei sysselsette 68,8 prosent av befolkninga, mens arbeidsløysa var på 3,6 prosent.
Medan arbeidsløysa i 3. kvartal 2021 var tilbake på om lag same nivå som før koronakrisa, var talet på ledige stillingar 96 200 i same periode, det høgaste på over ti år.
Denne rapporten kartlegger omfanget av yrkesdeltaking og utenforskap i arbeidsmarkedet blant ulike grupper av innvandrere og undersøker hva som bidrar til lavere versus høyere yrkesdeltakelse.
I 3. kvartal 2021 var det i overkant av 2,98 millioner jobber. Det var en økning på 129 000 jobber sammenlignet med samme tid året før.
Fra januar 2021 ble et nytt spørreskjema for AKU tatt i bruk, som førte til brudd i tidsserien. For sysselsatte og arbeidsledige totalt lages det bruddanslag. For alle andre variable er størrelsen på bruddet usikkert, særlig siden pandemien førte til store endringer på arbeidsmarkedet i perioden 2020-2021 – midt under bruddet i AKU.
I august var det 115 000 arbeidslause personar i Noreg. Vi må tilbake til mars 2020 for å finne eit lågare tal.
Ifølgje sesongjusterte tal frå arbeidskraftundersøkinga var arbeidsløysa 4,2 prosent i juli. Det svarer til ein nedgang på 0,6 prosentpoeng frå april.
Mødre tar mesteparten av foreldrepermisjonen, mens fedres lengde i stor grad følger fedrekvoten. Selvstendig næringsdrivende tar kortere og sjeldnere permisjon enn lønnstakere. Det er små forskjeller mellom foreldre i ulike yrkesgrupper, men fedre i undervisningsyrker tar lengst pappaperm.
Dersom vi inkluderer alle som kan knyttes til oljebransjen, var det 158 400 sysselsatte i 2019. 68 300 av disse kan kalles direkte sysselsatt i petroleumsnæringene, som vil si at de jobber på plattformer og med bygging av plattformer.
Talet på ledige stillingar gjekk opp med heile 20 900 frå 1. kvartal 2021 til 2. kvartal 2021. Auken på 29 prosent kjem etter den stegvise opphevinga av tiltak rundt koronaviruset, som starta våren 2021.
Justert for sesongvariasjonar gjekk talet på sysselsette opp med 43 000 personar frå mars til juni. I same periode var det berre mindre endringar i arbeidsløysa. Dei 138 000 arbeidslause i juni svarte til 4,8 prosent av arbeidsstyrken.
Etter en årlig nedgang i andelen unge utenfor siden 2015, er trenden nå brutt. Foreløpige tall viser at 11,2 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2020.
Strukturelle arbeidstilbudsmodeller representerer viktige verktøy for å kunne beskrive individuelle beslutninger i arbeidsmarkedet.
Antallet jobber økte med omtrent 31 500 fra mai til juni 2021, som tilsvarer en økning på 1,1 prosent. Etter fire måneder med jobbnedgang fra og med januar i år, har antallet jobber økt de to siste månedene med drøyt 45 000.
Justert for sesongvariasjoner økte antallet sysselsatte med 42 000 fra februar til mai 2021. Med det var antallet sysselsatte omtrent på samme nivå som før koronakrisen. Fra februar til mai var det imidlertid bare mindre endringer i arbeidsledigheten.
Mens antallet lønnstakere samlet sett steg med 4,0 prosent fra 2015 til 2020, var oppgangen innen IT-yrker 21,1 prosent. Økningen har særlig vært prosentvis sterk innen helse- og sosialtjenester og finans og forsikring.
Antallet jobber økte med nesten 14 000 fra april til mai 2021, en økning på 0,5 prosent. Størst økning ser vi innen helse- og sosialtjenester, bygg- og anleggsvirksomhet og varehandel.
Fra januar til april økte antallet sysselsatte personer mens det bare var mindre endringer i ledigheten. De 141 000 arbeidsledige i april utgjorde 4,9 prosent av arbeidsstyrken.
Talet på ledige stillingar gjekk opp med 6 900 frå 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Dette er ein auke på 11 prosent.
Det var i underkant av 3 millioner jobber i Norge i 1. kvartal 2022. Den største næringen er helse- og sosialtjenester, hvor én av fem jobber finnes. Deretter er varehandel og undervisning store næringer.
Yrkeskatalogen er basert på standard for yrkesklassifisering (STYRK98). Den sjusifrete yrkeskoden brukes ved innrapportering.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet sysselsetting.
