Feil i statistikkbanktabell

Tall for 2022 er fjernet i statistikkbanktabell 12692, 22. august 2023. Feilen vil bli rettet så fort som mulig.

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Oppdatert: 9. mars 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andelen innvandrere (20-66 år) som er sysselsatt
Andelen innvandrere (20-66 år) som er sysselsatt
2022
68,9
%
Sysselsatte (20-66 år), etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. 4. kvartal
Sysselsatte (20-66 år), etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. 4. kvartal
2022Endringer siste år
Absolutte tallProsentandel i hver gruppe2021 -2022
Antall sysselsatteProsentpoeng
Hele befolkningen2 596 80477,440 7330,3
Befolkningen eksklusive innvandrere2 098 60579,812 3050,6
Innvandrere i alt497 97768,928 2060,0
Norden utenom Norge43 48479,9435-0,1
EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden51 34075,83 2370,9
Nye EU-land etter 2004141 63176,56 7991,7
Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia44 52557,43 409-13,8
Nord-Amerika og Oseania8 13968,8394-0,8
Asia139 40364,29 1951,7
Afrika52 68861,23 8212,7
Latin-Amerika og Karibia16 76772,09161,2
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Sysselsatte (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe
    Sysselsatte (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe
    2022
    Befolkningen eksklusive innvandrereInnvandrere i altNorden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New ZealandEuropa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    Absolutte tall
    Alle yrker2 098 6051 094 6511 003 954497 980271 062226 918244 542144 84999 693253 435126 211127 224
    Ledere204 951126 95477 99722 71414 2438 47114 0058 7485 2578 7085 4953 213
    Akademiske yrker606 109231 661374 44891 67140 19951 47248 59621 02127 57543 07519 17823 897
    Høyskole- og militære yrker341 618210 943130 67546 71927 51019 20923 51714 6128 90523 20212 89810 304
    Kontoryrker130 39756 07774 32028 71814 58814 13013 1145 6317 48315 6028 9556 647
    Salgs- og serviceyrker379 646119 498260 148117 56840 99976 56935 09411 92923 16582 47429 07053 404
    Bønder, fiskere mv.13 2569 8003 4563 9382 8071 1312 7462 0546921 192754438
    Håndverkere148 858140 3928 46659 14557 2101 93545 54144 3371 20413 60412 873731
    Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.112 63198 48114 15042 22833 3428 88621 99917 0044 99520 22716 3363 891
    Renholdere, hjelpearbeidere mv.54 73131 61523 11660 26324 98135 28226 84211 73715 10533 42213 24520 177
    Prosent
    Ledere9,811,67,84,65,33,75,76,05,33,44,42,5
    Akademiske yrker28,921,237,318,414,822,719,914,527,717,015,218,8
    Høyskole- og militære yrker16,319,313,09,410,18,59,610,18,99,210,28,1
    Kontoryrker6,25,17,45,85,46,25,43,97,56,27,15,2
    Salgs- og serviceyrker18,110,925,923,615,133,714,48,223,232,523,042,0
    Bønder, fiskere mv.0,60,90,30,81,00,51,11,40,70,50,60,3
    Håndverkere7,112,80,811,921,10,918,630,61,25,410,20,6
    Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.5,49,01,48,512,33,99,011,75,08,012,93,1
    Renholdere, hjelpearbeidere mv.2,62,92,312,19,215,511,08,115,213,210,515,9
    Standardtegn i tabeller
  • Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal
    Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal1
    2022
    Absolutte tallProsent
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    Alle innvandrere498 198271 221226 97768,872,764,7
    Danmark10 0915 9504 14177,479,274,9
    Finland3 6561 3592 29773,571,275,0
    Island3 9902 0681 92275,978,073,8
    Sverige25 32813 41011 91882,983,682,1
    Bosnia-Hercegovina8 3304 2614 06972,674,570,8
    Kosovo6 4283 6542 77464,569,259,2
    Latvia8 2524 8693 38376,477,175,5
    Litauen29 95817 56612 39278,778,878,4
    Nederland5 1143 0842 03077,981,672,9
    Polen74 04248 02126 02176,977,775,3
    Romania11 0836 2574 82672,872,972,8
    Russland11 4723 6757 79770,069,870,0
    Storbritannia8 7736 3582 41575,779,267,8
    Tyrkia6 8254 4572 36856,665,145,4
    Tyskland16 6928 9437 74978,480,576,1
    Eritrea14 4809 2105 27071,979,661,5
    Etiopia5 2802 7342 54669,774,365,3
    Marokko2 9791 6931 28653,660,047,0
    Somalia11 2206 7544 46647,654,040,3
    Afghanistan10 1657 2042 96163,373,447,5
    Filippinene16 8353 36713 46881,084,080,3
    India9 8016 0533 74872,281,860,7
    Irak11 2616 7374 52454,258,049,3
    Iran11 0836 0015 08263,665,761,4
    Kina5 7132 3333 38067,970,666,1
    Myanmar2 2241 1461 07876,278,873,6
    Pakistan10 9687 0253 94359,174,243,4
    Sri Lanka6 1903 3052 88574,777,671,6
    Syria11 1608 4512 70945,957,328,3
    Thailand14 9511 90913 04275,974,376,2
    Vietnam8 3633 6444 71967,969,466,7
    USA5 0472 5532 49466,269,563,2
    Chile3 5441 8991 64570,873,567,8
    1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
    Standardtegn i tabeller
  • Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal
    Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal1
    2022
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New ZealandEuropa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder
    Absolutte tall
    Bosatt under 1 år12 7107 298
    Bosatt fra 1 inntil 2 år14 8396 492
    Bosatt fra 2 inntil 3 år8 4585 376
    Bosatt fra 3 inntil 4 år9 7118 329
    Bosatt fra 4 inntil 5 år9 2997 765
    Bosatt fra 5 inntil 6 år8 61010 476
    Bosatt fra 6 inntil 7 år9 09013 990
    Bosatt fra 7 inntil 10 år36 46232 727
    Bosatt fra 10 inntil 15 år69 24349 247
    Bosatt fra 15 år og mer66 120111 735
    Prosent
    Bosatt under 1 år57,521,3
    Bosatt fra 1 inntil 2 år73,954,0
    Bosatt fra 2 inntil 3 år72,658,9
    Bosatt fra 3 inntil 4 år70,264,5
    Bosatt fra 4 inntil 5 år73,863,7
    Bosatt fra 5 inntil 6 år75,463,8
    Bosatt fra 6 inntil 7 år77,066,8
    Bosatt fra 7 inntil 10 år77,871,3
    Bosatt fra 10 inntil 15 år80,272,1
    Bosatt fra 15 år og mer80,464,9
    1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
    Standardtegn i tabeller
  • Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal
    Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal1
    2022
    20-66 år20-24 år25-39 år40-54 år55-66 år
    Absolutte tall
    Hele befolkningen2 596 804228 102922 277907 128539 297
    Befolkningen eksklusive innvandrere2 098 605200 327711 933707 745478 600
    Innvandrere i alt497 97727 765210 199199 32060 693
    Norden utenom Norge43 4841 21416 03517 1859 050
    EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden51 3402 29318 85421 2148 979
    Nye EU-land etter 2004141 6316 39260 59361 06713 579
    Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia44 5252 16419 86717 0535 441
    Nord-Amerika og Oseania8 1392023 4163 1251 396
    Asia2 139 4039 54760 68353 67515 498
    Afrika52 6885 33824 37518 7244 251
    Latin-Amerika og Karibia16 7676156 3767 2772 499
    Prosent
    Hele befolkningen77,468,281,482,768,3
    Befolkningen eksklusive innvandrere79,870,085,285,770,2
    Innvandrere i alt68,958,070,873,456,7
    Norden utenom Norge79,956,480,085,974,3
    EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden75,840,476,984,072,9
    Nye EU-land etter 200476,564,376,280,868,0
    Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia57,446,262,061,541,7
    Nord-Amerika og Oseania68,832,569,475,864,9
    Asia2 64,262,568,567,446,0
    Afrika61,263,263,363,444,3
    Latin-Amerika og Karibia72,056,874,276,660,9
    1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
    2Tyrkia inkludert.
    Standardtegn i tabeller
  • 12551: Sysselsatte. 4. kvartal, etter kjønn, alder, hoved- / biarbeid, arbeidstid, statistikkvariabel, år og landbakgrunn
    Sysselsatte
    2022
    Befolkningen eksklusive innvandrereInnvandrere i altNorden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New ZealandEuropa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder
    Begge kjønn
    20-66 år
    Totalt for hoved- og biarbeidsforhold
    I alt2 098 605497 977244 542253 435
    0-9 prosent32 7226 8412 3624 479
    10-19 prosent50 31911 4823 6907 792
    20-29  prosent51 13513 7134 6519 062
    30-39  prosent30 2418 6572 8555 802
    40-49  prosent38 17811 4464 1347 312
    50-59 prosent60 77718 0746 90511 169
    60-69 prosent42 78313 1395 1388 001
    70-79 prosent41 70112 9805 2907 690
    80-89 prosent77 80321 8629 55512 307
    90-99 prosent40 39514 0335 7268 307
    100 prosent eller mer1 632 551365 750194 236171 514
    Menn
    20-66 år
    Totalt for hoved- og biarbeidsforhold
    I alt1 094 651271 060144 849126 211
    0-9 prosent14 1532 8539891 864
    10-19 prosent20 0414 2541 3782 876
    20-29  prosent20 4525 2501 7933 457
    30-39  prosent11 2233 1481 0082 140
    40-49  prosent14 2624 2111 4672 744
    50-59 prosent20 5796 5222 5633 959
    60-69 prosent13 0704 4101 7732 637
    70-79 prosent10 5384 1531 7922 361
    80-89 prosent17 1806 9113 1903 721
    90-99 prosent12 3815 3712 1513 220
    100 prosent eller mer940 772223 977126 74597 232
    Kvinner
    20-66 år
    Totalt for hoved- og biarbeidsforhold
    I alt1 003 954226 91799 693127 224
    0-9 prosent18 5693 9881 3732 615
    10-19 prosent30 2787 2282 3124 916
    20-29  prosent30 6838 4632 8585 605
    30-39  prosent19 0185 5091 8473 662
    40-49  prosent23 9167 2352 6674 568
    50-59 prosent40 19811 5524 3427 210
    60-69 prosent29 7138 7293 3655 364
    70-79 prosent31 1638 8273 4985 329
    80-89 prosent60 62314 9516 3658 586
    90-99 prosent28 0148 6623 5755 087
    100 prosent eller mer691 779141 77367 49174 282
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Den registerbaserte statistikken beskriver sysselsettingsnivået blant innvandrere fordelt på verdensregion og landbakgrunn. Tall for innvandrere sammenliknes med sysselsettingstall for befolkningen ellers. Tall for yrke, næring og arbeidstid inngår også I statistikken.

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. For norskfødte er dette foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Statsborgerskap er statsborgerskap i referanseuken.

Botid viser botid i hele år per statistikkåret. Den beregnes ut fra første registrerte bosettingsår.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2001-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2001-2005. Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt, senket fra 16 til 15 år i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Informasjon om innvandringskategori, landbakgrunn og botid er hentet fra SSBs befolkningsstatistikksystem.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendige virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune for de som er bosatte.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Yrke

Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal være basert på konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen. SSB foretar en omkoding av alle 7 siffer kodene til 4 siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08.

I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble yrkeskoden for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder. Innføringen av a-ordningen har gitt bedre kvalitet på yrkeskoden. Mer informasjon om yrkeskoder i artiklene Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikk (gjelder t.o.m. 2014) og Om variabelen yrke (gjelder f.o.m. 2015).

Vi mangler opplysninger om yrke for selvstendig næringsdrivende. Feil i rapporteringen gjør at SSB også mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner fra 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

Lønn

Månedslønnen i statistikken baserer seg på samme definisjon som i SSBs årlige lønnsstatistikk. Det vil si at den omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Månedslønnen er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn omfatter den avtalte månedslønnen, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg og bonus er beregnet som et gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingsmåneden november. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time- eller månedslønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

I statistikken er månedslønnen og den avtalte månedslønnen oppgitt i per heltidsekvivalent, som vil si at de deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres for å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte og for å kunne beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle. Stillingsprosenten brukes som omregningsfaktor.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

  • Født i Norge med to norskfødte foreldre
  • Innvandrere
  • Norskfødte med innvandrerforeldre.
  • Utenlandsfødte med én norskfødt forelder.
  • Norskfødte med én utenlandsfødt forelder.
  • Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

I vår arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere blir de tre sistnevnte gruppene vanligvis slått sammen med den første. Disse fire gruppene går under betegnelsen «befolkningen ellers» eller «resten av befolkningen».

Landgrupperinger:

Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk.

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Emne: Arbeid og lønn

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Årlig pr. 4. kvartal.

Noe til OECD.

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Statistikken viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. Sysselsettingstall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt, etter kjønn og landbakgrunn sammenliknes med resten av befolkningen.

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå blant innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold i Norge

Fra og med 2018 er statistikken over sysselsatte på korttidsopphold lagt ned og statistikkbanktabellene fra denne statistikken publiseres sammen med tabellene over innvandrere. Formålet med å inkludere denne gruppen er å beskrive situasjonen for lønnstakere på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge i lengre og kortere perioder av gangen. Personer bosatt i utlandet kan altså ha et arbeidsforhold i Norge som strekker seg over flere år.

Offentlig forvaltning og lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Ikke relevant

Fra og med 2015

Tallene har samme tallgrunnlag som Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som frem til og med 2014 ble bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere totalt ble før 2015 bestemt av tallet på lønnstakere i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Nå bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014.

Det er tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring).

Før 2001 ble det publisert Innvandrere, arbeidstakerstatistikk. Under ‘Arkiv’ går det an å finne tall på sysselsetting blant innvandrere tilbake til 1995.

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til å også omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken". Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/bedrifter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall .

Statistikken Antall arbeidsforhold viser også en oversikt over antall arbeidsforhold lønnstakere på korttidsopphold og innvandrere har. Denne statistikken er også basert på a-ordningen.

Frem til 2018 var sysselsatte på korttidsopphold en egen statistikk. I statistikkbanken ligger det tall for kun lønnstakere på korttidsopphold fra tidligere årganger. Les mer om denne statikken i ‘‘om statistikken’’ i henvist lenke.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3.

Ingen.

Statistikken over innvandrere omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

I tillegg til bosatte innvandrere publiseres det også tabeller over lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte).

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuka endret fra begynnelsen av november til 3. uka i november. Undersøkelser så langt tyder på at dette kun gir mindre utslag i tallene.

Datakilder

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som i dag. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

For sysselsatte som ikke er bosatte brukes også registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi SFU opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014

Data for registerbasert sysselsetting blant innvandrere er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Utvalg

Fulltelling.

Datainnsamling

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok fra NAV ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhet- og foretaksregisteret: Bedriftsrelaterte variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Bedrifts- og foretaksregister.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker: SSB mottar månedlig totaluttrekk fra SFU.

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

•Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)

•I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a) Automatiske kontroller og tiltak

b) Rapporter (overvåking)

c) Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a.:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige ifølge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i «Registerbasert sysselsettingsstatistikk». Dokumentasjon (Notat 2010/08).

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Ikke relevant

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Registerbasert sysselsetting blant innvandrere ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte var 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. Kvalitetsforbedringene er særlig store for lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte). På grunn av mangler i datakildene vi benyttet til og med 2014 tok vi med for mange lønnstakere på korttidsopphold.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for bosatte 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

For å lese om revisjoner gjort av tallene for lønnstakere på korttidsopphold, se ‘’om statistikken’’ på https://www.ssb.no/kortsys.

Fra og med 2015

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.

2001-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå.

Noen personer får ikke kobling til SSBs filer med opplysninger om innvandrerkategori, fødeland etc. I hovedsak er dette personer som ble bosatt i løpet av statikkåret. I disse tilfellene brukes statsborgerskap som erstatning for landbakgrunn forutsatt at han/hun er utenlandsk statsborger, og personen tildeles kode for innvandrer. Disse opplysningene blir eventuelt revidert neste år når ny fil med innvandrerdata foreligger.

Ikke relevant

Kontakt

Arbeidsmarked og lønn

arbeidsmarked@ssb.no

Ingebjørg Aamodt

iaa@ssb.no

92 62 38 40