Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Oppdatert: 19. mars 2021

Neste oppdatering: 3. mars 2022

Andelen innvandrere (20-66 år) som er sysselsatt
Andelen innvandrere (20-66 år) som er sysselsatt
2020
65,4
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Lønnstakere (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe
Lønnstakere (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe
2020
Befolkningen eksklusive innvandrereInnvandrere i altGruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Absolutte tall
Alle yrker1 952 4411 000 954951 487412 926225 657187 269207 629123 44084 189205 297102 217103 080
Ledere196 905123 60173 30419 09712 1996 89811 9657 5714 3947 1324 6282 504
Akademiske yrker570 989215 996354 99378 41134 26144 15043 38518 71624 66935 02615 54519 481
Høyskole- og militære yrker333 119205 690127 42939 61323 22916 38420 65512 8007 85518 95810 4298 529
Kontoryrker128 25253 81674 43623 91912 42811 49111 3795 0746 30512 5407 3545 186
Salgs- og serviceyrker386 347117 039269 308101 84636 00865 83830 89510 19520 70070 95125 81345 138
Bønder, fiskere mv.12 9809 8073 1733 5292 6638662 7092 084625820579241
Håndverkere148 954141 2227 73251 76650 2141 55240 74139 75099111 02510 464561
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.113 25399 41913 83437 24429 6577 58720 20915 8084 40117 03513 8493 186
Renholdere, hjelpearbeidere mv.54 83430 29224 54255 92623 87132 05525 17011 08214 08830 75612 78917 967
Prosent
Ledere10,112,37,74,65,43,75,86,15,23,54,52,4
Akademiske yrker29,221,637,31915,223,620,915,229,317,115,218,9
Høyskole- og militære yrker17,120,513,49,610,38,79,910,49,39,210,28,3
Kontoryrker6,65,47,85,85,56,15,54,17,56,17,25
Salgs- og serviceyrker19,811,728,324,71635,214,98,324,634,625,343,8
Bønder, fiskere mv.0,710,30,91,20,51,31,70,70,40,60,2
Håndverkere7,614,10,812,522,30,819,632,21,25,410,20,5
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.5,89,91,5913,14,19,712,85,28,313,53,1
Renholdere, hjelpearbeidere mv.2,832,613,510,617,112,1916,71512,517,4
Standardtegn i tabeller
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal1
2020
Absolutte tallProsent
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Alle innvandrere435 532239 363196 16965,468,761,8
Danmark9 9165 8414 07576,578,374
Finland3 5441 3032 24171,668,173,9
Island4 0132 0751 93874,476,172,6
Sverige24 29012 70711 58381,281,880,5
Bosnia-Hercegovina8 2574 1944 06370,371,569,1
Kosovo5 9773 3812 59661,366,156,1
Latvia6 9394 0902 84970,870,970,6
Litauen27 18816 14111 04774,174,973
Nederland4 6602 8051 8557679,171,7
Polen65 62543 13522 4907272,970,2
Romania9 3685 3014 06766,867,366,2
Russland10 3303 2287 10266,165,366,4
Storbritannia8 0235 8102 213737666,1
Tyrkia5 8573 8462 01151,359,640,4
Tyskland15 5168 3757 1417778,675,2
Eritrea11 5277 5973 93060,868,150,3
Etiopia4 4362 3372 09961,666,157,2
Marokko2 6901 5931 097495641,4
Somalia9 4725 7973 67540,746,933,7
Afghanistan8 2605 9332 32757,666,842,6
Filippinene14 6092 85911 75072,878,571,6
India7 8634 9442 91965,574,554,4
Irak10 3866 3204 0665054,144,7
Iran9 6475 3534 2945961,656
Kina4 9382 1292 8096064,657
Myanmar1 9851 02496170,572,868,2
Pakistan9 6006 2583 34254,269,538,3
Sri Lanka5 9773 2282 74971,875,468,1
Syria7 7586 3301 42836,648,217,8
Thailand12 8891 46911 42068,865,569,3
Vietnam7 9003 5244 37663,465,661,6
USA4 5302 2892 24164,267,461,2
Chile3 5321 9281 60467,771,264
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Standardtegn i tabeller
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal1
2020
Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Absolutte tall
Bosatt under 1 år7 2262 762
Bosatt fra 1 inntil 2 år10 6386 302
Bosatt fra 2 inntil 3 år9 7335 930
Bosatt fra 3 inntil 4 år8 7927 384
Bosatt fra 4 inntil 5 år9 05510 667
Bosatt fra 5 inntil 6 år10 7049 626
Bosatt fra 6 inntil 7 år12 3358 668
Bosatt fra 7 inntil 10 år42 35928 666
Bosatt fra 10 inntil 15 år59 68539 499
Bosatt fra 15 år og mer49 20996 292
Prosent
Bosatt under 1 år69,634
Bosatt fra 1 inntil 2 år66,542,8
Bosatt fra 2 inntil 3 år65,645,3
Bosatt fra 3 inntil 4 år64,246,8
Bosatt fra 4 inntil 5 år66,250,8
Bosatt fra 5 inntil 6 år66,657,8
Bosatt fra 6 inntil 7 år69,262
Bosatt fra 7 inntil 10 år72,164,2
Bosatt fra 10 inntil 15 år77,466,7
Bosatt fra 15 år og mer77,761,3
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Standardtegn i tabeller
Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal
Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal1
2020
20-66 år20-24 år25-39 år40-54 år55-66 år
Absolutte tall
Hele befolkningen2 493 510214 803873 270892 560512 877
Befolkningen eksklusive innvandrere2 057 978192 001680 321723 485462 171
Innvandrere i alt435 53222 802192 949169 07550 706
Norden42 1941 05416 43716 4568 247
Vest-Europa utenom Norden44 9181 68116 31919 1997 719
EU-land i Øst-Europa125 3664 95459 30050 44010 672
Øst-Europa utenfor EU38 8051 83118 07114 2574 646
Nord-Amerika og Oseania7 3051593 0982 7081 340
Asia2 118 9728 15153 09145 05712 673
Afrika43 4714 45220 74815 0293 242
Sør- og Mellom-Amerika14 5015205 8855 9292 167
Prosent
Hele befolkningen75,563,57981,667,2
Befolkningen eksklusive innvandrere78,165,383,384,868,9
Innvandrere i alt65,451,666,970,155
Norden78,453,97984,271,6
Vest-Europa utenom Norden7336,573,481,270
EU-land i Øst-Europa71,457,770,87663,5
Øst-Europa utenfor EU68,359,573,671,750
Nord-Amerika og Oseania66,931,666,37463,9
Asia2 58,352,461,761,742,9
Afrika53,350,254,756,540
Sør- og Mellom-Amerika66,449,568,870,157,4
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Tyrkia inkludert.
Standardtegn i tabeller
12551: Lønnstakere. 4. kvartal, etter kjønn, alder, hoved- / biarbeid, arbeidstid, statistikkvariabel, år og landbakgrunn
Lønnstakere
2019
Befolkningen eksklusive innvandrereInnvandrere i altEU/EØS, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New ZealandAsia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS
Begge kjønn
20-66 år
Totalt for hoved- og biarbeidsforhold
I alt1 977 302419 335212 968206 367
0-9 prosent26 5425 1681 6643 504
10-19 prosent46 14710 1303 0817 049
20-29  prosent44 65111 6273 8837 744
30-39  prosent29 9007 9362 7725 164
40-49  prosent35 0359 5153 3756 140
50-59 prosent62 80915 5776 0929 485
60-69 prosent44 81811 3784 6766 702
70-79 prosent48 60712 4345 2887 146
80-89 prosent84 68718 4248 11110 313
90-99 prosent40 04311 5524 9876 565
100 prosent eller mer1 514 063305 594169 039136 555
Menn
20-66 år
Totalt for hoved- og biarbeidsforhold
I alt1 013 415230 290127 170103 120
0-9 prosent11 0332 0376031 434
10-19 prosent17 2353 6991 0482 651
20-29  prosent17 1354 4821 3353 147
30-39  prosent11 0832 8598801 979
40-49  prosent11 6843 4961 1532 343
50-59 prosent17 9745 2762 0213 255
60-69 prosent11 1423 7051 5272 178
70-79 prosent10 3744 1401 7972 343
80-89 prosent15 4745 4642 4563 008
90-99 prosent10 1264 2371 9362 301
100 prosent eller mer880 155190 895112 41478 481
Kvinner
20-66 år
Totalt for hoved- og biarbeidsforhold
I alt963 887189 04585 798103 247
0-9 prosent15 5093 1311 0612 070
10-19 prosent28 9126 4312 0334 398
20-29  prosent27 5167 1452 5484 597
30-39  prosent18 8175 0771 8923 185
40-49  prosent23 3516 0192 2223 797
50-59 prosent44 83510 3014 0716 230
60-69 prosent33 6767 6733 1494 524
70-79 prosent38 2338 2943 4914 803
80-89 prosent69 21312 9605 6557 305
90-99 prosent29 9177 3153 0514 264
100 prosent eller mer633 908114 69956 62558 074
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Den registerbaserte statistikken beskriver sysselsettingsnivået blant innvandrere fordelt på verdensregion og landbakgrunn. Tall for innvandrere sammenliknes med sysselsettingstall for befolkningen ellers. Tall for yrke, næring og arbeidstid inngår også I statistikken.

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. For norskfødte er dette foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Statsborgerskap er statsborgerskap i referanseuken.

Botid viser botid i hele år per statistikkåret. Den beregnes ut fra første registrerte bosettingsår.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2001-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2001-2005. Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt, senket fra 16 til 15 år i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Informasjon om innvandringskategori, landbakgrunn og botid er hentet fra SSBs befolkningsstatistikksystem.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendige virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune for de som er bosatte.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

  • Født i Norge med to norskfødte foreldre
  • Innvandrere
  • Norskfødte med innvandrerforeldre.
  • Utenlandsfødte med én norskfødt forelder.
  • Norskfødte med én utenlandsfødt forelder.
  • Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

I vår arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere blir de tre sistnevnte gruppene vanligvis slått sammen med den første. Disse fire gruppene går under betegnelsen «befolkningen ellers» eller «resten av befolkningen».

Landgrupperinger:

Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk.

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Emne: Arbeid og lønn

3. mars 2022

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Årlig pr. 4. kvartal.

Noe til OECD.

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Statistikken viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. Sysselsettingstall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt, etter kjønn og landbakgrunn sammenliknes med resten av befolkningen.

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå blant innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold i Norge

Fra og med 2018 er statistikken over sysselsatte på korttidsopphold lagt ned og statistikkbanktabellene fra denne statistikken publiseres sammen med tabellene over innvandrere. Formålet med å inkludere denne gruppen er å beskrive situasjonen for lønnstakere på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge i lengre og kortere perioder av gangen. Personer bosatt i utlandet kan altså ha et arbeidsforhold i Norge som strekker seg over flere år.

Offentlig forvaltning og lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Ikke relevant

Fra og med 2015

Tallene har samme tallgrunnlag som Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som frem til og med 2014 ble bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere totalt ble før 2015 bestemt av tallet på lønnstakere i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Nå bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014.

Det er tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring).

Før 2001 ble det publisert Innvandrere, arbeidstakerstatistikk. Under ‘Arkiv’ går det an å finne tall på sysselsetting blant innvandrere tilbake til 1995.

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til å også omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken". Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/bedrifter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall .

Statistikken Antall arbeidsforhold viser også en oversikt over antall arbeidsforhold lønnstakere på korttidsopphold og innvandrere har. Denne statistikken er også basert på a-ordningen.

Frem til 2018 var sysselsatte på korttidsopphold en egen statistikk. I statistikkbanken ligger det tall for kun lønnstakere på korttidsopphold fra tidligere årganger. Les mer om denne statikken i ‘‘om statistikken’’ i henvist lenke.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3.

Ingen.

Statistikken over innvandrere omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

I tillegg til bosatte innvandrere publiseres det også tabeller over lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte).

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuka endret fra begynnelsen av november til 3. uka i november. Undersøkelser så langt tyder på at dette kun gir mindre utslag i tallene.

Datakilder

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som i dag. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

For sysselsatte som ikke er bosatte brukes også registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi SFU opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014

Data for registerbasert sysselsetting blant innvandrere er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Utvalg

Fulltelling.

Datainnsamling

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok fra NAV ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhet- og foretaksregisteret: Bedriftsrelaterte variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Bedrifts- og foretaksregister.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker: SSB mottar månedlig totaluttrekk fra SFU.

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

•Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)

•I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a) Automatiske kontroller og tiltak

b) Rapporter (overvåking)

c) Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a.:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige ifølge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i «Registerbasert sysselsettingsstatistikk». Dokumentasjon (Notat 2010/08).

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Ikke relevant

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Registerbasert sysselsetting blant innvandrere ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte var 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. På grunn av datautfordringer også i det nye registeret publiserer vi denne gangen ikke tabeller med fordeling på arbeidstid. Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen. Tabeller over arbeidstid vil derfor komme etter hvert.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for bosatte 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

For å lese om revisjoner gjort av tallene for lønnstakere på korttidsopphold, se ‘’om statistikken’’ på https://www.ssb.no/kortsys.

Fra og med 2015

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.

2001-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå.

Noen personer får ikke kobling til SSBs filer med opplysninger om innvandrerkategori, fødeland etc. I hovedsak er dette personer som ble bosatt i løpet av statikkåret. I disse tilfellene brukes statsborgerskap som erstatning for landbakgrunn forutsatt at han/hun er utenlandsk statsborger, og personen tildeles kode for innvandrer. Disse opplysningene blir eventuelt revidert neste år når ny fil med innvandrerdata foreligger.

Ikke relevant




Kontakt

Arbeidsmarked og lønn

arbeidsmarked@ssb.no

Ingebjørg Aamodt

iaa@ssb.no

40 90 23 85