Lønn

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Alle lønnsbegrepene er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Avtalt månedslønn

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er kontant kompensasjon knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig. Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid (eksempel på uregelmessig tillegg for ikke arbeidet tid er beredskapsvakt hjemme).

Bonuser

Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer mv. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Overtidsgodtgjørelse omfatter kun kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men egne tall for overtidsgodtgjørelse publiseres i statistikken.

Overtidstimer

Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.

Årslønn

Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året. Den omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet: avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen, og plasseres i den måneden de faktisk kommer til utbetaling.

Årslønna beregnes på aggregert nivå per sektor og næringshovedområde, og omfatter både hel- og deltidsansatte. Deltidsansattes lønn er omregnet til heltidslønn (se: heltidsekvivalenter). Et fullt årsverk for heltidsansatte utgjør her ikke det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Forskjeller kan for eksempel skyldes omfang av skift- og turnusarbeid.

Utgangspunktet for beregning av årslønn er en enkel modell der gjennomsnittlig årslønn uttrykkes som summen av gjennomsnittslønna for alle måneder i ett kalenderår. Utviklingen (profilen) på avtalt lønn i løpet av året bestemmes av gjennomsnittlig lønn måned for måned, mens tillegg og bonus holdes uendret hver måned gjennom hele året.

For beregningsopplegg av årslønn i perioden fra 1997 til 2015, se: Dokumentasjon fra SSB av beregningsopplegg for årslønn (PDF)

Foreløpig årslønn

Foreløpig årslønn publiseres samtidig som «månedslønn» i starten av februar og er gjeldende fram til midten av mars. Da publiseres endelig tall og erstatter foreløpige tall i statistikkbanktabellene. Foreløpig årslønn publiseres kun på overordnet nivå og statistikken fordeles ikke per næring/sektor.

For å beregne foreløpig årslønn benytter vi første versjonen av data for desember måneden samtidig som vi fortsetter å bruke endelig versjon av data for de resterende månedene. Dette gjør vi fordi endelig versjon av data for desember ikke finnes på beregningstidspunktet.

Samtidig frigis veksten i årslønn i nasjonalregnskapet i egen tabell (tabell 09786). Det er noen forskjeller i definisjoner mellom de to statistikkene, blant annet behandling av lønn som utbetales et annet år enn den opptjenes og behandlingen av ansatte som er permitterte eller sykmeldte. Det betyr for eksempel at tallene i nasjonalregnskapet korrigeres for den anslåtte virkningen når lønnsoppgjør forsinkes, slik at lønn først kommer til utbetaling etter årsskiftet.

Heltid og deltid

Fra og med 2015 defineres heltidsansatte som ansatte med stillingsprosent lik 100. Alle med stillingsprosent lavere enn 100 regnes som deltidsansatte. Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hver ansatt. Majoriteten av de heltidsansatte har en ukentlig avtalt arbeidstid på 37,5 timer.

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon med eller uten lønn e.l. Avtalt arbeidstid beregnes ut fra stillingsprosent og antall timer i full stilling.

Heltidsekvivalenter

For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Desil- og persentilfordeling

Desilfordeling innebærer å sortere alle i statistikkgrunnlaget i rekkefølge fra laveste til høyeste lønn. Så deles dette sorterte statistikkgrunnlaget i ti like store grupper målt i antall heltidsekvivalenter, fra desil 1 til 10. «Desil 1» er den tidelen av alle heltidsekvivalenter i statistikkgrunnlaget med lavest lønn, mens «desil 10» omfatter tidelen med høyest lønn.
Desil 10 er inndelt videre i 10 grupper, såkalte persentiler. Inndelingen blir fra persentil 91 til 100, der persentil 100 er den høyst lønte prosenten i fordelingen av månedslønn.

Ginikoeffisienten

Ginikoeffisienten er et summarisk mål som varierer fra 0 (minst ulikhet) og 1 (størst ulikhet).

P90/P10

P90/P10 viser til forholdstallet mellom lønn til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og lønnen til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).

Alder og kjønn

Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.

Jobber (arbeidsforhold)

Analyseenheten i statistikken er jobber (arbeidsforhold) per virksomhet. Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» brukes synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold /jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/en jobb.

Innvandringskategori

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og som har innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

Landbakgrunn

For personer født i utlandet, er ‘landbakgrunn’ (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller hvor foreldrene har ulikt fødeland, definerer mors fødeland ’landbakgrunn’. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen: mormor, morfar, farmor, farfar. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB - se variabellista for utdanning på ssb.no) og blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C617) (PDF).

Fra og med 2011 er det inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet i NUDB. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i befolkningens høyeste utdanningsnivå ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet (rapport, PDF)

Lærlinger

En lærling er en person som har tegnet kontrakt med en arbeidsgiver og er knyttet til arbeid i en bestemt virksomhet eller et opplæringskontor og får læretiden sin der. For de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. Elever i fagopplæring i skole er også definert som lærlinger. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass.

Sektor

Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). I tabellene benyttes følgende tredeling:

1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv. (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Yrke

Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08) (PDF). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen (lenke til Skatteetaten sin nettside). SSB foretar en omkoding av alle 7 siffer kodene til 4 siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98.

Mer informasjon om yrkeskoder i artikkelen Om variabelen yrke (gjelder f.o.m. 2015).

Vi mangler opplysninger om yrke for utenlandske oppdragstakere som kun er rapportert til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister. Feil i rapporteringen gjør også at SSB mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner (for mer informasjon se Skatteetaten) fra 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

Standard klassifikasjoner

• Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007)
• Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008)
• Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering
• Fordeling på fylke og kommune følger fylke- og kommunelister per 1. i den midterste måneden i et gitt kvartal
• Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB), samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617) (PDF)

Navn: Lønn
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Nasjonalt nivå. Fylke. Kommune.

Hyppighet: Årlig med november måned som referansemåned.

Aktualitet: Statistikken blir publisert i februar påfølgende år.

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006 Rapportering skjer innen 18 måneder etter utgangen av tellingsåret.

Grunnlagsfiler for lønnsstatistikken blir lagret.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle lønnstakere uavhengig næringstilknytning og arbeidstid. Statistikken ble etablert i 1997, basert på utvalgsundersøkelser i privat sektor og registerinformasjon i offentlig sektor.

Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken, i 2008 og 2015.

1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.

2008-2015: Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 ble tallene basert på informasjon fra a-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet på grunnlag av et utvalg av foretak fra a-ordningen i 2015 med samme utvalgsmodell som ble benyttet i lønnsstatistikken frem til og med 2014. Denne tidsserien ligger som avsluttede tall i Statistikkbanken.

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av virksomheter i privat sektor, og fulltelling fra registre i offentlig sektor. Fra og med 2015 ble utvalgsundersøkelsen i privat sektor og de offentlige registrene erstattet av a-ordningen.

2015-: Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling fra a-ordningen, og nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår er derfor opprettet. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere innrapporterer de ansatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98, deretter foretar SSB en konvertering fra den tidligere til den nåværende standarden.

Se mer informasjon om bruddet i tidsserien under «Produksjon».

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken benyttes som input internt i SSB i arbeidskraftsregnskapet og i kvartalsvise lønnsindekser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne .

Den årlige lønnsstatistikken er nært knyttet til den kvartalsvise statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn». Begge bygger på data fra a-ordningen.

Utviklingen i avtalt lønn i den årlige og den kvartalsvise lønnsstatistikken er direkte sammenlignbar, men utviklingen i månedslønn kan ikke sammenlignes. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et snitt over året i den årlige lønnsstatistikken, mens gjennomsnittet i den kvartalsvise lønnsindeksen kun beregnes for gjeldende kvartal.

I begge statistikkene brukes også begrepet jobber/arbeidsforhold, men er ikke definert likt. Det er Antall arbeidsforhold og lønn som gir fullstendig tall på antall jobber. Hovedforskjellen mellom antall jobber med lønn i lønnsstatistikken og antall jobber i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn, er at sistnevnte også omfatter jobber hvor det er utbetalt andre lønnstyper enn det som inngår i lønnsstatistikken samt noen grupper som ikke har mottatt lønn i statistikkmåneden. Sistnevnte gruppe omfatter bl.a. personer som mottar ytelser fra NAV som erstatter lønn (sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger) samt ulønnede permisjoner og permitteringer med en forventet varighet på under 90 dager. I den årlige lønnsstatistikken er det kun aktive arbeidsforhold med lønn i tellingsmåneden som inngår. Statistikken avgrenser populasjonen med formål om å måle lønn, ikke antall jobber. Derfor omfatter lønnsstatistikken kun jobber hvor det er utbetalt lønn etter lønnsstatistikkens lønnsbegrep, dvs. har utbetalt fastlønn, timelønn, faste tillegg, uregelmessige tillegg, og/eller bonus. Antallene som oppgis i lønnsstatistikken er derfor ikke et mål på antall jobber i de ulike yrkesgrupper, næringer, sektorer, osv.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk benytter også det samme datagrunnlaget fra a-ordningen som en av kildene til statistikk over antall sysselsatte. Denne statistikken omfatter også selvstendig næringsdrivende, men er avgrenset til bosatte 15-74 år.

Nasjonalregnskapet utarbeider tall over påløpt årslønn på basis av data fra a-ordningen. Dette begrepet er relativt nært knyttet til årslønn i lønnsstistikken, men har noen forskjeller. Nasjonalregnskapet inkluderer i motsetning til lønnsstatistikken også utenlandske arbeidstakere i utenriks sjøfart. Populasjonen i nasjonalregnskapet er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til norsk verdiskaping.

«Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3.»

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006

Kommisjonsforordninger som også regulerer lønnsstatistikken:

• Kommisjonsforordning (EF) nr. 1916/2000 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1738/2005, (EF) nr. 1022/2009, (EU) nr. 317/2013 og (EF) nr. 973/2007
• Kommisjonsforordning 1726/1999 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1737/2005 og (EF) nr. 973/2007
• Kommisjonsforordning 698/2006 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1022/2009 og (EF) nr. 317/2013

Lønnsstatistikken i SSB er bygget opp omkring de europeiske forordningene for måling av lønn, i tillegg til at nasjonale behov knyttet til blant annet lønnsforhandlinger er ivaretatt.

Rapporteringsenheten i lønnsstatistikken er foretak. Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter (underenheter) som grupperes etter sektor i henhold til Standard for institusjonell sektorgruppering, og næringstilknytning i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007). Analyseenheten i statistikken er arbeidsforhold per virksomhet. En lønnstaker kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, men arbeidsforhold innen samme virksomhet aggregeres sammen til ett. Antallet arbeidsforhold vil dermed overstige antall lønnstakere i populasjonen.

Populasjonen i lønnsstatistikken er nært knyttet til hvem som faktisk mottar lønn i en gitt periode. Hva som regnes som lønn blir dermed en avgjørende faktor for populasjonsforståelsen. Lønnsbegrepet er i utgangspunktet begrenset til å omfatte kontante ytelser for avtalt arbeid, og er noe smalere enn for eksempel i nasjonalregnskapet.

Statistikken omfatter ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjørelser eller lignende. Videre avgrenses det kontante beløpet til å omfatte beløp utbetalt for den jobben/stillingen de tilhører. Av dette følger at heller ikke kontante ytelser som sluttvederlag, styrehonorar, honorarer for andre råd/utvalg eller fungeringstillegg inngår i lønnsbegrepet. Overtidsgodtgjørelse inngår i statistikken som egen lønnsvariabel, men inngår ikke i månedslønnen.

Det er for øvrig utover dette ingen begrensning knyttet til egenskaper ved lønnstakeren (arbeidstid, hovedstilling/bistilling, bosatt/ikke bosatt, alder, yrke, midlertidighet eller lignende). Selvstendig næringsdrivende inkluderes ikke.

Avgrensingen av hvilke jobber/arbeidsforhold som inngår i statistikken er som følger:

1. Arbeidsforhold til personer som er ansatt i referanseuken i november, som er tellingsmåneden, inkluderes (regnes som sysselsatt).
2. Lønnstakeren må ha mottatt fastlønn eller timelønn for arbeidsforholdet i løpet av tellingsmåneden.

Referanseuken er uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i tellingsmåneden.

Praktiske utfordringer ved populasjonsavgrensningen er i stor grad knyttet til å avgjøre hva slags lønnsutbetaling lønnstakeren har mottatt for arbeidsforholdet i tellingsmåneden, samt å vurdere lønnen opp mot informasjon om ansettelsesforholdet, altså om lønnstakeren gjennom arbeidsforholdet er ansatt, har utført arbeid og fått utbetalt lønn for dette i tellingsmåneden.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen (for mer informasjon se Skatteetaten). A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk.

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må månedlig levere a-melding. Datagrunnlaget omfatter dermed alle lønnstakere i alle foretak i de næringer lønnsstatistikkene dekker.

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av virksomheter i privat sektor, og fra registre i offentlig sektor. Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre. Data fra a-ordningen innhentes månedlig fra Skatteetaten som forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB. Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

• Forretningsregler i mottaket hos Skatteetaten
• I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten:

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider hos Skatteetaten.

Kontroller i SSBs produksjonssystem:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

1. Automatiske kontroller og tiltak
2. Rapporter (overvåking)
3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltid og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold og arbeidstidsordning, blant annet:

• Timeantall fulltid mangler
• Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
• Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
• Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
• Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f. eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Kontroll og editering av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert, både med hensyn til selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av data fra a-ordningen foretas det kontroll av en rekke sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene, både på mikro- og makronivå.

A-meldingen er basert på et kontantprinsipp, det vil si at kroner (lønn) innrapporteres i den måneden de utbetales til de ansatte. Dette betyr at utbetalt lønn i enkelte tilfeller vil avvike fra avtalt månedslønn for en ansatt. Eksempelvis kan dette skje ved etterbetaling av lønnsoppgjør. I slike tilfeller vil SSB beregne den avtalte månedslønnen ved å sammenholde informasjon fra flere måneder sett i sammenheng.

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Omfanget av dette er om lag 5 prosent av det samlede antall arbeidsforhold. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold.

Fra og med frigivingen av november 2020 er det tatt i bruk en ny metode for beregning av arbeidstid, dette er gjort på alle årganger av statistikken fra og med november 2016. Denne endringer medfører først og fremst at vi justerer avtalt arbeidstid for jobber der vi mangler eller har mangelfull informasjon om den avtalte arbeidstiden som er innrapportert av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i artikkelen det lenkes til over. Samlet er det om lag 6 prosent av jobbene som får en endring i den avtalte arbeidstiden.

Strukturelle endringer i næringene har betydning for statistikken. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, hvor mange som har endret arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen.

Beregninger

Siden statistikken utelukkende er basert på registerdata er de statistikken stort sett konsentrert om presentasjon av opptellinger av gjennomsnitt, median, kvartilsgrenser og andre mål for fordeling. Se ellers heltidsekvivalenter og kontroller og feilretting over. Likevel vil det forekomme feil i innrapportering eller frafall som påvirker resultatene (se også feilkilder og usikkerhet).

Ikke relevant.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå og SSBs regler for konfidensialitet følges. Konfidensialitet sikres på følgende måte:

Tall for lønn undertrykkes dersom det er færre enn 100 arbeidsforhold som ikke har imputert lønn. Det sikrer både personvern, kvalitet og bidrar til å redusere kostnadene ved produksjonen av lønnsstatistikken ved at vi unngår at enkelte ekstreme lønninger, høye eller lave, påvirker resultatene unødig.

I tillegg undertrykkes tall der det er dominerende foretak som står for en høy andel av arbeidsforholdene eller summen av månedslønnene.

Referanseperiode ble endret fra september til november ved publiseringen i februar 2021. Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til november 2016. Tall for 2015 er per september og etter gammel metode for beregning av arbeidstid og dermed ikke direkte sammenlignbar med tallene fra og med 2016 (se informasjon om ny metode for behandling av arbeidstid lenger ned under «Datainnsamling, editeringer og beregninger»).

Det foreligger sammenlignbare tall til september 2015, se tabeller under «avslutta tabeller» i statistikkbanken. For mer informasjon om sammenliknbarhet bakover i tid, se ‘Formål og historie’.

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med lønn som oppgis i statistikken "Antall arbeidsforhold og lønn" som kommer kvartalsvis (se «Sammenheng med annen statistikk»).

Ny metode for behandling av arbeidstid

Fra og med publiseringen av tall fra november 2020 ble en ny metode for beregning av arbeidstid som er ufullstendig rapportert tatt i bruk i statistikken. Endringen blir tilbakeført til årgangene fra og med november 2016. Endringen påvirker fordelingen av jobber, men også beregningen av lønn for de som får ny arbeidstid. Metoden bidrar ikke til større systematiske endringer mellom grupper, og i de fleste tilfeller vil antallet jobber være lite påvirket sammenlignet med tidligere publisert statistikk.

Kommune- og regionreform

Fra og med 1.kvartal 2020 påvirkes statistikken av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1.januar 2020. Ved reformen opphørte en del virksomheter i de tidligere kommunene/fylkene, og arbeidsforhold i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede virksomheter i de nye kommunene/regionene.

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler ved at opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på gjennom behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken. Kun frilansere/oppdragstakere med fast- og eller timelønn blir inkludert i lønnsstatistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015).

Registerfeil kan oppstå ved at eventuelle feil eller mangler i register som påkobles statistikkgrunnlaget har feil eller mangler i identifisering, klassifisering eller koding. For eksempel vil kobling mot Virksomhets- og Foretaksregisteret (VoF) som har opplysninger om blant annet næring og sektor kan føre til at virksomheter blir plassert feil. Feil eller skjevheter i registrering i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) vil også føre til feil i statistikken.

Frafallsfeil

Manglende rapportering til a-meldingen vil kunne gi enhetsfrafall i lønnsstatistikken. Partielt frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan ofte beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som innrapporteres, eventuelt imputeres fra tidligere perioder.

Observasjoner kan også forkastes på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variabler. Ved åpenbar feilrapportering vil lønnen kunne imputeres ved hjelp av statistiske metoder. Det samme gjelder arbeidstid, som er sentral for å beregne månedslønn og månedslønn per heltidsekvivalent.

Ikke relevant.