Statistikk innhold
Statistikk om
Alderspensjonister
Statistikken gir oversikt over personer som er alderspensjonister i henhold til regelverket for alderspensjon fra Folketrygden. Det er sentralt i statistikken å beskrive alderspensjonister etter ulike kjennetegn, samt å beskrive deres tilknytning til arbeidsmarkedet.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Alderspensjonister, etter kjønn og alderLast ned tabell som ...Alderspensjonister, etter kjønn og alder
2024 Alderspensjonister Alderspensjonister i prosent av befolkningen Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner 62 år 12 383 8 723 3 660 19,0 26,4 11,4 63 år 14 870 10 383 4 487 23,4 32,3 14,2 64 år 16 214 11 179 5 035 26,0 35,5 16,3 65 år 19 258 12 886 6 372 31,1 41,3 20,7 66 år 20 153 13 503 6 650 33,1 44,5 21,8 67 år 51 976 25 848 26 128 88,2 88,2 88,2 68 år 56 189 27 616 28 573 95,6 95,1 96,1 69 år 54 966 27 114 27 852 96,9 96,7 97,1 70-74 år 256 320 125 725 130 595 98,7 98,9 98,5 75 år eller eldre 499 327 223 913 275 414 99,2 99,4 99,0 62 år eller eldre 1 001 656 486 890 514 766 80,0 81,6 78,6 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Alderspensjonister 62-66 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivåLast ned tabell som ...Alderspensjonister 62-66 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå
2024 Alderspensjonister Alderspensjonister i prosent av befolkningen Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Utdanningsnivå i alt 82 878 56 674 26 204 26,4 35,8 16,8 Grunnskolenivå 18 584 12 284 6 300 24,7 34,2 16,0 Videregående skolenivå 44 253 32 252 12 001 33,5 43,8 20,5 Universitets- og høgskolenivå 19 789 11 928 7 861 19,8 26,3 14,4 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 252 210 42 3,9 6,6 1,3 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Alderspensjonister 62-66 år, etter kjønn og landbakgrunnLast ned tabell som ...Alderspensjonister 62-66 år, etter kjønn og landbakgrunn
2024 Alderspensjonister Alderspensjonister i prosent av befolkningen Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere i alt 3 169 2 410 759 7,5 10,9 3,8 Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand 1 717 1 248 469 10,3 12,7 6,9 Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder 1 452 1 162 290 5,7 9,4 2,2 Befolkningen ellers 79 707 54 262 25 445 29,3 39,9 18,7 Befolkning i alt 82 878 56 674 26 204 26,4 35,8 16,8 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Nye alderspensjonister, etter kjønn og alderLast ned tabell som ...Nye alderspensjonister, etter kjønn og alder
2024 Nye alderspensjonister Nye alderspensjonister i prosent av befolkningen Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner 62 år eller eldre 62 722 31 195 31 527 5,0 5,2 4,8 62 år 12 383 8 723 3 660 19,0 26,4 11,4 63 år 4 319 2 782 1 537 6,8 8,6 4,9 64 år 2 501 1 439 1 062 4,0 4,6 3,4 65 år 3 051 1 592 1 459 4,9 5,1 4,8 66 år 2 082 1 129 953 3,4 3,7 3,1 67 år 32 366 12 634 19 732 54,9 43,1 66,6 68 år 4 164 1 810 2 354 7,1 6,2 7,9 69 år eller eldre 1 856 1 086 770 0,2 0,3 0,2 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Alderspensjonister, etter kjønn, alder og arbeidsintensitetLast ned tabell som ...Alderspensjonister, etter kjønn, alder og arbeidsintensitet
2024 Alderspensjonister Alderspensjonister (prosent) Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner 62 år eller eldre Alle intensitetsnivåer 1 001 656 486 890 514 766 100,0 100,0 100,0 Ingen 834 856 380 206 454 650 83,3 78,1 88,3 Lav 45 190 28 075 17 115 4,5 5,8 3,3 Høy 26 455 15 859 10 596 2,6 3,3 2,1 Full 95 155 62 750 32 405 9,5 12,9 6,3 62-66 år Alle intensitetsnivåer 82 878 56 674 26 204 100,0 100,0 100,0 Ingen 24 263 15 918 8 345 29,3 28,1 31,8 Lav 6 359 4 361 1 998 7,7 7,7 7,6 Høy 5 396 3 701 1 695 6,5 6,5 6,5 Full 46 860 32 694 14 166 56,5 57,7 54,1 67-74 år Alle intensitetsnivåer 419 451 206 303 213 148 100,0 100,0 100,0 Ingen 332 199 153 909 178 290 79,2 74,6 83,6 Lav 27 903 16 554 11 349 6,7 8,0 5,3 Høy 17 434 9 913 7 521 4,2 4,8 3,5 Full 41 915 25 927 15 988 10,0 12,6 7,5 75 år eller eldre Alle intensitetsnivåer 499 327 223 913 275 414 100,0 100,0 100,0 Ingen 478 394 210 379 268 015 95,8 94,0 97,3 Lav 10 928 7 160 3 768 2,2 3,2 1,4 Høy 3 625 2 245 1 380 0,7 1,0 0,5 Full 6 380 4 129 2 251 1,3 1,8 0,8 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 28. juni 2023.
Bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med senere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.
Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted og alder er ved utgangen av statistikkåret.
Alderspensjon gjennom folketrygden skal sikre inntekt til livsopphold i alderdommen, samt gi mulighet for gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Utbetalingen av alderspensjon avhenger av inntekten gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Samtidig er alle sikret et minste pensjonsnivå selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Etter innføringen av pensjonsreformen 1.1.2011 gjelder ulike regelverk for forskjellige årskull. For mer informasjon om regelverk for alderspensjon, se https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon.
Alderspensjonister er personer med et positivt vedtak om og utbetaling av alderspensjon fra folketrygden i minst en måned i løpet av året. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun alderspensjonister som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også alderspensjonister som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte. Personer som mottar alderspensjon fra andre ordninger som for eksempel tjenestepensjon i privat eller offentlig virksomhet, er bare regnet med dersom de også har positivt vedtak om alderspensjon fra folketrygden.
Nye alderspensjonister er personer som mottok alderspensjon i måned m i løpet av året, men som ikke mottok i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år.
Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er alderspensjonist. Målet forutsetter at alderspensjon og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder med alderspensjon og sysselsetting som lønnstaker / antall måneder med alderspensjon’. Resultatene vises som Ingen (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som alderspensjonist), Høy (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som alderspensjonist) og Full (sysselsatt i alle månedene som alderspensjonist).
Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.
Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
Pensjonsgrad viser alderspensjonisters uttaksgrad. Personer født etter 1943 og deler av årskullet født i 1943 har mulighet til å ta ut gradert eller deler av alderspensjonen. Man kan velge mellom 20, 40. 50. 60, 80 eller 100 prosent uttak av alderspensjon. I enkelte tabeller benyttes også en todeling av uttaksgraden mellom alderspensjonister med gradert alderspensjon og personer uten gradert alderspensjon. Uttaksgraden kan endres gjennom året. For alderspensjonister som har endret uttaksgrad velger vi den høyest registrerte uttaksgraden gjennom året i tabellene.
Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.
Lavinntekt (EU skala). Lavinntektsgrensene beregnes i denne statistikken som henholdsvis 50 eller 60 prosent median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet.
For definisjon av Inntekt per forbruksenhet og Forbruksenhet etter EU-skalaen, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus
Inntektsregnskap. Viser sammensetningen av personers samlede inntekt og inntekt etter skatt med utvalgte inntektsposter, samt median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). For definisjon av de ulike inntektspostene og Inntekt per forbruksenhet, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus
Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843
Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:
http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016
http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36
Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.
Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131
Navn: Alderspensjonister
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet
Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.
Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.
Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen
Ikke relevant
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB
Alderspensjon fra folketrygden er en omfattende trygdeordning både når det gjelder antall personer som er omfattet og utgifter til ordningen. Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått utbetaling av alderspensjon fra folketrygden, samt enkelte kjennetegn knyttet til gradering av alderspensjon og kombinasjoner av alderspensjon og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler med alderspensjon.
Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
NAVs statistikk om alderspensjon, https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/alderspensjon
NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar alderspensjon. Statistikken viser hvor mange som mottok utbetaling av alderspensjon ved utgangen av hvert kvartal. Store deler av datagrunnlaget for SSBs statistikk er hentet fra NAV. Forskjeller i måleperiode vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og denne statistikken (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere alderspensjonister fordi vi teller alderspensjonister over hele året.
Inntektsstatistikk, http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk
Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av alderspensjon og sysselsetting som lønnstaker i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert, http://www.ssb.no/regsys
For statistikk om befolkningens utdanningsnivå:
Utdanning, http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning
For statistikk om innvandrere:
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Ikke relevant
Gjelder personer som er registrert med positivt vedtak og utbetaling av alderspensjon i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»
Data om trygd og pensjoner hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem PESYS. Se også informasjon hos NAV.
Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys
A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.
Data om alderspensjonisters inntekt er hentet fra datagrunnlaget for Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og er hentet inn fra følgende kilder:
- Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
- Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
- NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
- KOSTRA (sosialhjelp)
- Lånekassen (studielån og studiestipend)
Se ellers http://www.ssb.no/ifhus for flere opplysninger om datagrunnlaget.
Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)
Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori og innvandringsgrunn er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:
Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef
Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Se for øvrig Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger for statistikker listet opp under Datakilder og utvalg.
Ikke relevant
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.
For å sikre dette benyttes metoden avrunding i denne statistikken. Et av målene med statistikken om alderspensjonister er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Denne statistikken går tilbake til 2015, og det er benyttet samme metoder for produksjon av statistikken gjennom hele perioden den dekker.
Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.
Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
Ikke relevant
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Rapport / 26. april 2021Pensjonsformue i Norge 2018Pensjonssystemet i Norge sikrer at alle har en viss oppspart formue den dagen man går av med pensjon. Denne rapporten viser verdien og fordelingen av denne oppsparte formuen på personer i Norge i 2018.
Artikkel / 30. juni 2020Hvem utsetter alderspensjon?De aller fleste har tatt ut alderspensjon når de fyller 67 år. Mest vanlig er det å utsette alderspensjonen blant personer med høy utdanning. Det er også de med høy utdanning som i størst grad kombinerer uttak av alderspensjon med arbeid etter 67 år.
Artikkel / 27. juni 2019Høy inntektsvekst for eldreEldre har de siste 10 årene opplevd sterk samlet inntektsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste årene. Det er særlig i aldersgruppen 62-66 år at vi finner den sterkeste veksten. Inntektsøkningen for dem over 60 år er i hovedsak drevet av høyere yrkesinntekt og høyere alderspensjon. Det er de med lavest inntekt som har opplevd den relativt kraftigste veksten, selv om økningen i absolutte kroner har vært størst for dem med høyest inntekt.
Analyse / 1. mars 2018Lettere å kombinere arbeid og tidlig pensjon i privat sektorSysselsatte i pensjonsalderen kombinerer arbeid og pensjon på ulike måter. Andelen som tar ut pensjon tidlig, er større i privat enn i offentlig sektor, og større blant menn enn blant kvinner.
Artikkel / 28. august 2018Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonisterÉn av fire menn og én av tre kvinner er 100 prosent uføre rett før pensjonsalder. De som ikke er uføre, opplever en klar inntektsnedgang når de blir pensjonister, mens de uføretrygdede får omtrent det samme utbetalt.
