Alderspensjonister

Bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med senere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted og alder er ved utgangen av statistikkåret.

Alderspensjon gjennom folketrygden skal sikre inntekt til livsopphold i alderdommen, samt gi mulighet for gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Utbetalingen av alderspensjon avhenger av inntekten gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Samtidig er alle sikret et minste pensjonsnivå selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Etter innføringen av pensjonsreformen 1.1.2011 gjelder ulike regelverk for forskjellige årskull. For mer informasjon om regelverk for alderspensjon, se https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon.

Alderspensjonister er personer med et positivt vedtak om og utbetaling av alderspensjon fra folketrygden i minst en måned i løpet av året. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun alderspensjonister som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også alderspensjonister som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte. Personer som mottar alderspensjon fra andre ordninger som for eksempel tjenestepensjon i privat eller offentlig virksomhet, er bare regnet med dersom de også har positivt vedtak om alderspensjon fra folketrygden.

Nye alderspensjonister er personer som mottok alderspensjon i måned m i løpet av året, men som ikke mottok i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er alderspensjonist. Målet forutsetter at alderspensjon og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder med alderspensjon og sysselsetting som lønnstaker / antall måneder med alderspensjon’. Resultatene vises som Ingen (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som alderspensjonist), Høy (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som alderspensjonist) og Full (sysselsatt i alle månedene som alderspensjonist).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Pensjonsgrad viser alderspensjonisters uttaksgrad. Personer født etter 1943 og deler av årskullet født i 1943 har mulighet til å ta ut gradert eller deler av alderspensjonen. Man kan velge mellom 20, 40. 50. 60, 80 eller 100 prosent uttak av alderspensjon. I enkelte tabeller benyttes også en todeling av uttaksgraden mellom alderspensjonister med gradert alderspensjon og personer uten gradert alderspensjon. Uttaksgraden kan endres gjennom året. For alderspensjonister som har endret uttaksgrad velger vi den høyest registrerte uttaksgraden gjennom året i tabellene.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Lavinntekt (EU skala). Lavinntektsgrensene beregnes i denne statistikken som henholdsvis 50 eller 60 prosent median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet.

For definisjon av Inntekt per forbruksenhet og Forbruksenhet etter EU-skalaen, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus

Inntektsregnskap. Viser sammensetningen av personers samlede inntekt og inntekt etter skatt med utvalgte inntektsposter, samt median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). For definisjon av de ulike inntektspostene og Inntekt per forbruksenhet, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131

Navn: Alderspensjonister
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.

Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.

Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen

Ikke relevant

Filer på individnivå blir langtidslagret og dokumentert.

Alderspensjon fra folketrygden er en omfattende trygdeordning både når det gjelder antall personer som er omfattet og utgifter til ordningen. Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått utbetaling av alderspensjon fra folketrygden, samt enkelte kjennetegn knyttet til gradering av alderspensjon og kombinasjoner av alderspensjon og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler med alderspensjon.

Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken.

Ikke relevant

NAVs statistikk om alderspensjon, https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/alderspensjon

NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar alderspensjon. Statistikken viser hvor mange som mottok utbetaling av alderspensjon ved utgangen av hvert kvartal. Store deler av datagrunnlaget for SSBs statistikk er hentet fra NAV. Forskjeller i måleperiode vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og denne statistikken (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere alderspensjonister fordi vi teller alderspensjonister over hele året.

Inntektsstatistikk, http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av alderspensjon og sysselsetting som lønnstaker i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert, http://www.ssb.no/regsys

For statistikk om befolkningens utdanningsnivå:

Utdanning, http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning

For statistikk om innvandrere:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ikke relevant

Gjelder personer som er registrert med positivt vedtak og utbetaling av alderspensjon i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»

Data om trygd og pensjoner hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem PESYS. Se også informasjon hos NAV.

Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys

A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Data om alderspensjonisters inntekt er hentet fra datagrunnlaget for Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og er hentet inn fra følgende kilder:

• Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
• Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
• NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
• KOSTRA (sosialhjelp)
• Lånekassen (studielån og studiestipend)

Se ellers http://www.ssb.no/ifhus for flere opplysninger om datagrunnlaget.

Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori og innvandringsgrunn er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:

Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn

Se for øvrig Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger for statistikker listet opp under Datakilder og utvalg.

Ikke relevant

Et av målene med statistikken over alderspensjonister er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Ikke relevant

Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.

Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Ikke relevant