I november 2020 var i underkant av 187 000 personer i alderen 18–66 år registrert med nedsatt arbeidsevne hos Nav.

– Det gir en økning på 4,8 prosent fra 2019 til 2020. Sammenlignet med 2016 var det likevel en nedgang på 5,6 prosent, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Begrepet «personer med nedsatt arbeidsevne» omfatter personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) for å få eller beholde arbeid. Bistandsbehovet fastsettes etter en arbeidsevnevurdering og vil omfatte arbeidsrettede tilbud og annen oppfølging som medisinsk behandling, rehabilitering, sosial trening/oppfølging og tilrettelegging. For å være del av datagrunnlaget i denne artikkelen må personene være bosatt, noe som betyr at de forventer å oppholde seg mer enn seks måneder i landet og er dermed registrert som bosatte i Folkeregisteret.

Figur 1. Antall bosatte i alderen 18–66 år registrert hos Nav med nedsatt arbeidsevne i perioden 2016–2020

Sysselsatte og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) utgjorde de to største gruppene hele perioden 2016–2020. Sistnevnte kan forklares av at nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget AAP. Slik fordelte personer med nedsatt arbeidsevne seg på ulike prioriterte arbeidsstyrkestatuser i 2020:

  • 33,8 prosent (63 200) sysselsatte
  • 32,5 prosent (60 800) på AAP
  • 16,1 prosent (30 200) på tiltak
  • 9,1 prosent (17 100) annet
  • 5,7 prosent (10 700) under ordinær utdanning
  • 2,6 prosent (4 900) uføretrygdede

Informasjon om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger per november er hentet fra registerdatabasen System for persondata (SFP). Dette inkluderer informasjon om hvem som var registrert med nedsatt arbeidsevne hos Nav.

For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig er status i SFP prioritert i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger (AAP), mottaker av uføretrygd, mottaker av avtalefestet pensjon (AFP), mottaker av alderspensjon, annet (sosialhjelp, kontantstøtte, ukjent status). Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken.

Siden vi i denne artikkelen har avgrenset populasjonen til aldersgruppen 18–66 år, inngår ikke mottakere av AFP og alderspensjon. Det er heller ikke mulig å være registrert med nedsatt arbeidsevne og som helt ledig hos Nav samtidig. Det fører til følgende inndeling i denne analysen:

Sysselsatte: Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

På tiltak: Arbeidssøkere på tiltak er arbeidssøkere som på referansetidspunktet deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere. Dette inkluderer blant annet individstønad, dagpenger og introduksjonsordningen.

Under ordinær utdanning: Opplysninger om hvem som er under ordinær utdanning hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Her samles all SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, fra avsluttet grunnskole til doktorgradsstudier, i én database. Opplysningene om igangværende utdanning gjelder per 1. oktober.

AAP: Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra Nav for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra Nav.

Uføretrygdede: Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått inntekten sin varig redusert på grunn av sykdom eller skade.

Annet: Inkluderer bl.a. sosialhjelp, kontantstøtte, pensjoner samt enslig forsørgerstønad.

Størst økning blant mottakere av arbeidsavklaringspenger

Økningen i antallet med nedsatt arbeidsevne forekom i hovedsak blant de som mottok AAP. Fra 2019 til 2020 var det en økning på 10,0 prosent i antallet som mottok AAP og var registrert med nedsatt arbeidsevne hos Nav. For var det en økning på hele 19,9 prosent, mens det for befolkningen for øvrig var en økning på 7,2 prosent.

Figur 2 viser at også andelen med nedsatt arbeidsevne som mottok AAP økte fra 2019 til 2020, etter en jevn nedgang siden 2016. I tillegg stagnerte økningen i andelen sysselsatte fra 2019 til 2020.

Figur 2. Andel bosatte i alderen 18–66 år registrert hos Nav med nedsatt arbeidsevne, etter prioritert arbeidsstyrkestatus

Flere strever med å få jobb

Generelt er det personer på arbeidsrettede tiltak og under ordinær utdanning som i størst grad blir sysselsatt (figur 3). Dette er nærliggende, da dette er aktiviteter som innebærer at personene gjør noe for å komme i arbeid. På samme måte er det en lavere andel av de som mottar uføretrygd som er over i arbeid året etterpå, da dette er en mer varig ytelse.

Figur 3. Andel som gikk over i arbeid året etter de var registert hos Nav med nedsatt arbeidsevne, etter prioritert arbeidsstyrkestatus

I perioden 2017–2019 var det en beskjeden økning i den totale andelen personer med nedsatt arbeidsevne som ble sysselsatt (figur 3). Fra 2019 til 2020 var det en nedgang på 2,4 prosentpoeng. Det betyr at av de som var utenfor arbeid og registrert med nedsatt arbeidsevne hos Nav i 2019, var 11,3 prosent i arbeid i 2020.

– Nedgangen i andel personer med nedsatt arbeidsevne som går over til arbeid kan sees i sammenheng med koronapandemien og et arbeidsmarked med høy ledighet. Dette tyder på at for personer som allerede strever med å komme inn på arbeidsmarkedet, ble det desto vanskeligere i 2020, sier Tonje Køber.

Endringen sees særlig for de som var på arbeidsrettede tiltak og under ordinær utdanning i 2019. Blant innvandrere var denne nedgangen på henholdsvis 5,4 og 5,6 prosentpoeng i disse gruppene. Selv om nedgangen var høyest blant personer på arbeidsrettede tiltak og under ordinær utdanning, var det likevel fortsatt disse gruppene hvor høyest andel kom seg i arbeid.

Flest jobber i privat sektor

De i overkant av 13 000 personene som var registrert med nedsatt arbeidsevne i 2019 og som kom over i arbeid i 2020, fordelte seg slik på ulike sektorer:

  • 70,6 prosent i privat sektor
  • 23,9 prosent i fylkeskommunal/kommunal forvaltning
  • 5,5 prosent i statlig forvaltning

I perioden 2017–2019 har sektorfordelingen vært relativt stabil for gruppen som kom over i arbeid. Fra 2019 til 2020 var det imidlertid en økning på 2,9 prosentpoeng innenfor fylkeskommunal/kommunal forvaltning, og en nedgang på 3,4 prosentpoeng innenfor privat sektor. Også dette kan sees i sammenheng med tiltakene innført i forbindelse med koronapandemien som særlig rammet privat sektor.

Varehandel, helse- og sosialtjenester dominerer

Av gruppen med nedsatt arbeidsevne i 2019 som kom over i arbeid i 2020, fikk de fleste jobb i følgende næringer:

  • 16,8 prosent innenfor varehandel og reparasjon av motorvogner
  • 15,8 prosent innenfor sosialtjenester
  • 14,8 prosent innenfor helsetjenester, pleie institusjon
  • 8,6 prosent innenfor forretningsmessig tjenesteyting

Næringene varehandel, helsetjenester og sosialtjenester var de største næringene både blant innvandrere og befolkningen eksklusive innvandrere med nedsatt arbeidsevne. I tillegg jobber en stor andel av innvandrergruppen innenfor næringene transport og lagring, overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. I sistnevnte næring finner vi blant annet utleie- og leasing av biler, utleie av arbeidskraft, reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet, private vakttjenester, og rengjøringsvirksomhet.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.