Skatt for personer

Oppdatert: 5. mai 2023

Neste oppdatering: 12. desember 2023

Gjennomsnittlig formuesskatt for de med beløp
Gjennomsnittlig formuesskatt for de med beløp
2021
28 400
kroner
Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
2021Prosentvis endring i gjennomsnitt
Antall personer med beløpGjennomsnitt for personer med beløp (kr)2020 - 20212016 - 2021
Bruttoinntekt4 294 239557 40010,624,7
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 191 769507 4004,417,5
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 183 585456 10015,732,0
Skattepliktig bruttoformue4 324 9411 486 6006,023,6
Gjeld3 211 1911 227 2002,818,3
Trinnskatt3 833 28421 7004,388,7
Formueskatt637 83128 400-4,10,7
Fastsatt skatt3 949 254158 00011,425,8
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    20202021
    Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreBosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreGjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
    Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 130 3402 007 2484 191 7692 126 984507 400
    Alminnelig inntekt etter særfradrag4 155 9141 637 6564 183 5851 908 052456 100
    Personinntekt lønn3 114 8361 503 9763 160 4061 593 798504 300
    Personinntekt pensjoner1 041 706319 9761 057 537340 164321 700
    Personinntekt uføretrygd414 505106 023418 954110 656264 100
    Personinntekt fiske og fangst11 1327 11611 1807 199643 900
    Personinntekt fra annen næring234 34275 871243 03481 760336 400
    Skatt formue kommune572 21913 944637 83014 91023 400
    Skatt inntekt kommune og fylke3 838 546195 9463 909 998254 19665 000
    Skatt formue stat571 4972 986636 9963 1995 000
    Toppskatt.....
    Trinnskatt3 653 42576 8123 723 80681 77222 000
    Fellesskatt3 838 470122 1923 909 916122 38031 300
    Medlemsavgift til folketrygden3 966 374155 7134 028 741165 01941 000
    Forsinkelsesavgift:::::
    Tilleggsskatt:::::
    Finnmarksfradrag69 4021 00069 7011 06815 300
    Fradrag for boligsparing390 9101 561238 4789654 000
    Skattebegrensning8 0151856 89316123 300
    Skattefradrag for alderspensjonister894 67014 682903 12814 06815 600
    Fradrag for utenlandsskatt17 0801 43618 3911 61387 700
    Fastsatt skatt3 871 981548 8933 949 254623 865158 000
    Antall personer4 342 9134 342 9134 380 6304 380 6304 380 630
    Standardtegn i tabeller
  • Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    20202021
    Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Gjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
    Bruttoinntekt4 282 9042 158 9104 294 2392 393 746557 400
    Personinntekt lønn3 114 8361 503 9763 160 4061 593 798504 300
    ¬ Lønn og honorarer2 990 5391 387 2743 031 2971 473 674486 200
    ¬ Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 974 4896 0771 879 7106 0383 200
    ¬ Fri bil89 4076 03992 6536 09065 700
    ¬ Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon832 4843 38731 6311233 900
    ¬ Dagpenger371 05725 396425 45425 79060 600
    ¬ Arbeidsavklaringspenger165 65029 656177 15432 695184 600
    Personinntekt pensjoner1 041 706319 9761 057 537340 164321 700
    ¬ Alderspensjon fra folketrygden930 417231 609948 612246 336259 700
    ¬ Avtalefestet pensjon, offentlig sektor37 8678 26138 3788 837230 300
    ¬ Avtalefestet pensjon, privat sektor94 0785 026103 3355 66254 800
    Personinntekt uføretrygd414 505106 023418 954110 656264 100
    Næringsinntekt258 67690 248265 26698 253370 400
    Kapitalinntekter4 206 098134 0663 870 847246 02163 600
    ¬ Renteinntekter4 188 65813 7373 694 5058 7232 400
    ¬ Skattepliktig utbytte313 72464 894379 349149 151393 200
    ¬ Skattefritt utbytte og gevinst430 5841 871576 0572 5104 400
    ¬ Skattepliktig gevinst ved salg av verdipapir409 23826 143426 04650 820119 300
    Inntektsfradrag4 212 640564 4304 261 680573 127134 500
    ¬ Minstefradrag4 078 565375 9454 141 770395 07495 400
    ¬ Reiseutgifter125 3742 183124 4132 14417 200
    ¬ Renteutgifter3 079 679105 5163 095 16592 50229 900
    ¬ Tap ved salg av verdipapirer204 42513 594225 99613 17758 300
    Særfradrag154 5355 902153 1295 90638 600
    Alminnelig inntekt etter særfradrag4 155 9141 637 6564 183 5851 908 052456 100
    Antall personer4 342 9134 342 9134 380 6304 380 6304 380 630
    Standardtegn i tabeller
  • Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
    Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
    20202021
    Antall personer med beløpMillioner kronerAntall personer med beløpMillioner kronerGjennomsnitt for personer med beløp (kr)
    Skattepliktig bruttoformue4 294 0786 020 7004 324 9416 429 3201 486 600
    Skattepliktig bruttofinanskapital4 286 0893 145 1604 317 1753 264 289756 100
    Bankinnskudd4 281 8871 413 7014 313 1791 503 192348 500
    Andeler i verdipapirfond1 886 438122 393951 143139 261146 400
    Aksjesparekonto1 687 042168 010862 441198 651230 300
    Aksjer og verdipapirer1 616 1381 181 747666 9011 134 0561 700 500
    Skattepliktig realkapital3 137 7922 875 5413 210 3423 165 032985 900
    Skatteverdi av primærbolig2 383 1831 662 8382 428 5641 863 039767 100
    Skatteverdi av sekundærbolig318 030684 371315 998736 4222 330 500
    Gjeld3 183 6783 800 5223 211 1913 940 6551 227 200
    Skattepliktig nettoformue4 308 9912 220 1794 338 8942 488 665573 600
    Antall personer4 342 9134 342 9134 380 6304 380 6304 380 630
    1Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.
    Standardtegn i tabeller
  • Skattepliktige inntekter. Tall fra forhåndsutfylt skattemelding.
    Skattepliktige inntekter. Tall fra forhåndsutfylt skattemelding.1
    2022
    AntallMill.krGjennomsnitt for de med beløp (kr)
    Bosatte personer 17 år og eldre
    Lønn og honorarer3 084 2381 587 051514 600
    Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 880 8766 5913 500
    Fri bil96 6256 63868 700
    Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon767 2062 9343 800
    Dagpenger246 74112 07048 900
    Arbeidsavklaringspenger182 34435 529194 800
    Alderspensjon fra folketrygden963 786260 613270 400
    Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år86 20416 931196 400
    Uførepensjon fra folketrygden---
    Uføretrygd374 709107 030285 600
    Avtalefestet pensjon, offentlig sektor41 5219 419226 800
    Avtalefestet pensjon, privat sektor112 4396 38156 800
    Personer i alt med beløp
    Lønn og honorarer3 310 4221 629 906492 400
    Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 917 7016 7433 500
    Fri bil98 2296 68668 100
    Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon775 7942 9593 800
    Dagpenger259 99912 64348 600
    Arbeidsavklaringspenger184 44435 949194 900
    Alderspensjon fra folketrygden1 055 446271 032256 800
    Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år88 66117 154193 500
    Uførepensjon fra folketrygden---
    Uføretrygd386 599109 384282 900
    Avtalefestet pensjon, offentlig sektor41 9309 490226 300
    Avtalefestet pensjon, privat sektor114 4296 44956 400
    1Tallene fra forhåndsutfylt skattemelding blir publisert på våren i sammenheng med utsendingen av skattemeldingen. Resten av statistikken «Skatt for personer» baserer seg på tall fra endelig skattemelding og skatteoppgjør, som blir publisert etter at skatteoppgjøret er gjennomført.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Skatt for personer gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag for personer med et skatteforhold til Norge. Statistikken bygger på uttrekk av data fra Skatteetaten.

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Fastsatt skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Trinnskattegrunnlag

Trinnskattegrunnlaget omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for trinnskatt.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på formuesverdi på primær og sekundærbolig.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

Statistikken gjelder bosatte personer 17 år og eldre per 31.12 i inntektsåret.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Alder er satt lik tallet på fylte år ved utgangen av inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til respektive gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønn, og større enn pensjonen. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppa pensjonister og trygdede inngår personer som har pensjon større enn lønn eller næringsinntekt. Denne gruppa omfatter også personer som ikke er folketrygdpensjonister.

Gruppa "andre" er ei restgruppe som har lønn og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekter uten lønn-/næringsinntekter og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

Skatt for personer

12. desember 2023

350 Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.

Årlig.

Tall fra utkast til skattemelding frigis 2. kvartal året etter det aktuelle inntektsåret.

Endelige tall frigis 4.kvartal i året etter det aktuelle inntektsåret.

Ingen.

Ligningsregisteret/skatteoppgjørsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. Alle filene fra skattemeldingen og Lønns- og trekkoppgaven (LTO) fra 1993 og ligningsregisteret/skatteoppgjørsregisteret fra 1967 har blitt lagret.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikk for selskaper, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå innhenter årlig uttrekk fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2004 ble husholdningsstatistikken også publisert for hele befolkningen.

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Skattestatistikk for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus )

Inntekter, personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser, som for eksempel

  • Levekårsundersøkelsen
  • Helseundersøkelsen
  • Folke- og boligtellingene
  • Forbruksundersøkelsen
  • Boforholdsundersøkelsen

Statistikklovens § 10.

Ingen.

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphører. Fra og med inntektsåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige skattemeldingen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre skattemelding. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert skattemelding eller ikke.

Skatt for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Skatteoppgjørsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge.

Demografiske opplysninger er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering.

For inntektsårene 2010 til 2014 ble LTO også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsopplysningene i SL.

Fra og med inntektsåret 2018 hentes opplysninger delvis fra skattemeldingen fra modernisert løsning hos Skatteetaten (Sirius) og SL. I 2018 var en pilot med rundt 250 000 skattepliktige i modernisert løsning. Fremover ble stadig flere skattepliktige overført til ny løsning, med 3 millioner i 2019. På sikt vil den moderniserte løsningen overtal alle skattepliktige fra SL.

Skatt for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Tidligere frigivinger:

Skattestatistikk - arkiv

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

Skatteoppgjørsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som skatteoppgjørsregisteret. Sirius hentes inn løpende via API.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. Det blir kontrollert at summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervall, desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir lagret og publisert på en forsvarlig måte.

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Verdipapirfond og aksjesparekonto:
Fram til 2015 ble formue i fond delt to deler i skattemeldingen: "4.1.4 andeler i aksjefond", der alle fond med minst én aksje inngikk og "4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond", der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til "4.1.4 andeler i verdipapirfond". I 2017 ble posten delt i "4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel" og "4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel" grunnet innføring av verdsettingsrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto. Før 2019, måtte man skatte fortløpende av aksjeutbytte fra aksjer i aksjesparekontoer. Fra 2019 av, må dette kun skattes ved uttak fra kontoen. I tillegg til at informasjon om forløpende utbytte da bortfaller, greier vi heller ikke skille mellom inntekt fra gevinst ved salg av aksjer og utbytte.

Overgangen til ny skattemelding gjorde at skillet mellom "Verdipapir registrert i Verdipapirsentralen" og "Verdipapir registrert utenfor Verdipapirsentralen" bort. Dermed er disse to fra 2019 av slått sammen.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

En mulig feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver til skattemyndighetene. Det vil si at personer fører opp feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaet. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av skattekontoret.

Det blir utført kontroller i datamaterialet for å avdekke manglende konsistens mellom skattene og beregningsgrunnlagene for skatt. På grunn av datamaterialets store omfang er det ikke mulig å avdekke alle slike feil for den enkelte person.

Fra og med skattefastsettingsåret 2003 har SSB innhentet dataene i forbindelse med at skattelistene legges ut. Nytt fra 2003 var også at skattemelding for forskuddspliktige som driver næring kan endres frem til mai året etter ordinær ligning. De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at skattemyndighetene selv oppdager feil og mangler. For inntektsåret 2002 og tidligere ble uttrekket tatt i november slik at en del klager var behandlet.

Ikke relevant

Kontakt

Jørgen Knutsønn Arntzen

jorgen.arntzen@ssb.no

46 69 50 43