Inntekt og formue

Andelen barn som vokser opp i fattigdom i Norge er fortsatt lav, men har økt siden tidlig på 2000-tallet. Å bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge i lavinntektsfamilier har derfor høy politisk prioritet. Det finnes en rekke offentlige tiltak rettet mot denne gruppen, men kunnskapen om hvilke tiltak som faktisk har størst effekt på barns utvikling, er begrenset.

89 prosent av ukrainerne som ble bosatt i Norge i 2022 hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2022-2024. Samtidig viser kohortanalysen at andelen med årlig lavinntekt faller betydelig med økt botid.

De siste tiårenes økning i barnefattigdom har fått betydelig oppmerksomhet. I denne analysen retter vi søkelyset mot hvilke tiltak som er mest effektive i fattigdomsbekjempelsen for familier med barn i alderen 1–5 år – økte kontantytelser, som høyere barnetrygd, eller tiltak som gratis barnehage.

Elastisiteten til skattepliktig inntekt (elasticity of taxable income, ETI) måler hvordan skattepliktig inntekt påvirkes av endringer i marginalskattesatser og er sentral i empiriske analyser av skattepolitikk og arbeidstilbud.

Denne rapporten beskriver og analyserer utviklingen i økonomisk velferd blant norske hushold i perioden 2015 – 2023.

De siste årene har det vært en betydelig økning i inflasjon, levekostnader og renteutgifter på boliglån. Flere boligeiere rapporterer om økonomisk stress og materielle mangler, til tross for at mange har fått økt realinntekt.

Husholdningenes gjennomsnittlige finansformue vokste med 6,3 prosent i 2024 . Veksten var sterkest i øvre del av fordelingen, men svakere blant de helt i toppen. Samtidig er aksjesparekonto blitt et stadig mer populært sparealternativ på tvers av formuesfordelingen.

Andelen med lavinntekt i aldersgruppen 62-70 år har økt det siste tiåret. Noe ser ut til å skyldes endringer sammensetningen av aldersgruppen med flere innvandrere og aleneboende, men noe kan også henge sammen med at flere fikk muligheten til å ta ut alderspensjonen tidlig.

I alt 98 700 barn var i vedvarende lavinntekt i perioden 2022-2024. Det tilsvarer 10,2 prosent av barna, og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra perioden før. Økningen skyldes i hovedsak at barn som innvandret fra Ukraina i 2022 nå telles med.

Gjennomsnittlig næringsinntekt blant enkeltpersonforetak som hovedsakelig lever av næringsvirksomhet økte med 6,0 prosent i 2024. Blant disse sto næringsdrivende innen primærnæring og helse- og sosialtjenester for nesten hele veksten i sum.