Inntekt og formue
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn
Det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lav inntekt, er det noen grupper som har høyere inntekt enn den øvrige befolkningen. Videre har mange personer med innvandrerbakgrunn opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og andelene med lavinntekt faller.
- Minstepensjonister i parforhold
Minstepensjonister i parhusholdninger har bedre økonomiske levekår enn aleneboende minstepensjonister. Gjenlevendeordningene for alderspensjonister bidrar også til at flere av minstepensjonistene i parforhold får en inntekt over lavinntekt når de blir aleneboende.
- Effekter av barn på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Denne artikkelen handler om økonomiske konsekvenser av å få barn, og hvordan dette påvirker mødres og partnernes inntekt. Det er tidligere gjort forskning på dette, hvor forskere har brukt forskjellige metoder for å finne ut hvordan det påvirker økonomien til foreldrene.
- Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper
Denne rapporten beregner personers samlede inntekt over (store deler av) livsløpet – livsløpsinntekten – for ulike utdanningsgrupper.
- Hvor mange er fattige i Norge?
Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. I 2021 varierte andelen personer med lavinntekt fra 9,9 prosent, målt over en treårsperiode, til 10,7 prosent, dersom det måles årlig. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige.
- Pensjonsformue i Norge 2019-2020
Pensjonssystemet i Norge sikrer at alle har en viss oppspart formue den dagen man går av med pensjon. Denne rapporten viser verdien og fordelingen av denne oppsparte formuen på personer i Norge i 2019 og 2020.
- 17-åringer med sommerjobb fikk betydelig høyere inntekt som voksne
Ungdommer som hadde en sommerjobb eller deltidsjobb som 17-åringer, tjener nesten 100 000 kroner mer i året som voksne, sammenliknet med jevnaldrende som ikke hadde en slik jobb.
- Hva er inntekten der du bor?
Husholdninger i Oslo Vest, Bærum og Asker har høyest medianinntekt.
- Kontrollere for faste effekter i studier av inntektsunndragelse
Pissarides og Weber (1989) viste hvordan man kunne utlede underrapportert inntekt blant selvstendig næringsdrivende ved å sammenligne forholdet mellom matkonsum og inntekt for lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende.
- Fysioterapeuters inntekter og kostnader 2021
Formålet med notatet er å fremskaffe et grunnlagsmateriale som kan være til hjelp i forhandlingene om fysioterapeuters økonomiske vilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter som har inngått driftsavtaler med kommuner.
- Eierinntekter og inntektsulikhet i Norge
Dette notatet beskriver hvordan SSBs arbeid med å supplere den offisielle inntekts- og ulikhetsstatistikken med ny informasjon om inntektsfordelingen i Norge har påvirket den offentlige debatten om ulikhet og bidratt til et mer fullstendig tallgrunnlag i politiske prosesser.
- Sterk formuesvekst for husholdningene
Norske husholdninger økte nettoformuen betydelig i 2021. Økningen var i hovedsak drevet av sterk boligprisvekst – men også av en relativ sterk vekst i verdiene på aksjer og andre verdipapirer. Samtidig har formuesulikheten falt.
- Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021
I alt 11,3 prosent eller 110 700 barn tilhørte i 2021 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er første gang på ti år at vi ser en nedgang i tallet på barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
- Eldre og enslige mest utsatt for langvarig lavinntekt
Selv om de færreste som tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004 fortsatte å være i lavinntekt i alle årene fram til 2020, var det forholdsvis mange som hadde flere år med lavinntekt i denne perioden.
- Færre med lavinntekt
Norske husholdninger opplevde en moderat inntektsvekst i 2021, der veksten var størst for småbarnsfamiliene mens de eldste husholdningene opplevde en nedgang. Andelen med lavinntekt for hele befolkningen falt, samtidig har inntektsulikheten økt som følge av kraftig økning i aksjeutbytte.
- Økt formue og boligformue blant eldre
Eldre har jevnt over langt høyere formuer enn yngre, men også blant eldre er det store forskjeller, spesielt mellom de som eier bolig og ikke. Verdien på boligen er den viktigste delen av husholdningenes formue, også blant eldre, og økte boligverdier har bidratt til formuesøkning de siste årene.
- Lang utdanning gir ikke nødvendigvis høyere inntekt gjennom livet
Personer med lang utdanning har ofte lav inntekt som studenter, men høy inntekt senere i karrieren. I snitt har gruppen med lengre utdanning høyere inntekt gjennom arbeidslivet enn de med kortere utdanning. Men enkelte grupper med lang utdanning har noen av de laveste livsløpsinntektene.
- Personer i utenforskap 2015–2020
Formålet med denne rapporten er å undersøke ulik lengde av utenforskap og hva som kjennetegner personer i kort sammenlignet med langt utenforskap.
- Husholdningene har i snitt fått 18 000 kroner mindre å rutte med i 2022
Økte priser og renter gjennom 2022 har ført til betydelige økte utgifter for husholdningene. Enslige forsørgere og barnefamilier er særlig rammet.
- De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?
Mye har endret seg for norske husholdninger i løpet av 2022. Priser på viktige varer, som strøm og drivstoff, har økt ekstraordinært mye og utlånsrentene har steget mer enn forventet.
- Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022
I 2020 hadde i alt 11 prosent av alle personer, utenom studenter, lavinntekt, mot 11,2 prosent i 2017. Andelen med lavinntekt har økt spesielt mye blant uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig har andelen med lavinntekt falt blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., aleneboende under 35 år, norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc., aleneboende minstepensjonister med alderspensjon og sosialhjelpsmottakere.
- Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen
Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder.
- Utviklingen i bønders inntekter mellom 2004 og 2020
Formålet med denne rapporten er å beskrive bøndenes inntektsdannelse og å dokumentere hvordan inntektene til bønder og jordbrukshusholdninger har utviklet seg sammenlignet med inntektsutviklingen for andre grupper.
- Økte inntekter blant bønder, men mindre kommer fra jordbruket
Bøndenes samlede inntekter har økt mer enn for andre yrkesaktive i perioden 2004–2020. Andelen av inntekten som kommer fra jordbruket har imidlertid falt.
- Sparer husholdningene mer selv når framtidige pensjoner blir mindre generøse?
Denne artikkelen undersøker i hvilken grad norske husholdninger oppveier tap av framtidig pensjon fra Folketrygden ved å spare mer på egen hånd.
- Usikret gjeld. Utvikling 2019-2021 etter kjennetegn ved låntakerne
Rapporten gir et innsyn i hvordan rentebærende usikret gjeld har utviklet seg i perioden 2019-2021 i ulike deler av befolkningen. Samlet sett har denne gjelda gått ned, men mer for de med høy inntekt enn for de med lav inntekt.
- Kjønn eller klasse – hva avgjør stemmegiving?
Hva folk stemmer i politiske valg avhenger både av deres preferanser og deres inntekt.
- Kjønnsforskjeller i effekten av barn på inntekt: Kan de reduseres av politikk?
At barn henger sammen med store fall i inntekten til mødre, men ikke fedre, er et tilbakevendende mønster i en rekke land som på engelsk betegnes som «child penalty».
- Can the child penalty be reduced?
Children cause large earnings drops for mothers but not fathers, a stylized fact known as the “child penalty” that explains a substantial portion of remaining gender income gaps.
- A european equivalence scale for public in-kind transfers
I dette arbeidet utvikler vi metoder for å sammenlikne fordelinger av utvidet inntekt mellom europeiske land. Utvidet inntekt er definert ved disponibel kontantinntekt pluss verdien av offentlige tjenester.
- Avtalespesialisters inntekter og kostnader
Dette notatet gir oversikt over inntekter og kostnader til avtalespesialister som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. Hovedformålet med notatet er å gi et tallgrunnlag som kan være til nytte ved de årlige forhandlingene om avtalespesialistenes inntekter.
- Fastlegers inntekter og kostnader 2020
Det var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med.
- Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020
I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.
- Offentlige stønader kompenserte for inntektsbortfall i 2020
Norske husholdninger opplevde en svak nedgang i realinntekt i 2020, men sparte til gjengjeld mer. Inntektsfallet som følge av koronarestriksjonene har i stor grad blitt kompensert med økte stønader.
- Vekst i næringsinntekten i pandemiåret 2020
Personlig næringsdrivende hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på 286 000 kroner i 2020. Dette er en økning på 8 000 kroner eller 3 prosent fra året før.
- Pensjonsformue og tidlig alderspensjon
De som velger å arbeide uten å ta ut tidlig alderspensjon blant ledere og ansatte i akademiske- eller høyskoleyrker har forholdsvis store pensjonsformuer. Slik er det ikke for de resterende yrkesgruppene. Her har de som arbeider langt mindre pensjonsformue enn de som tar ut alderspensjon.
- Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene
Overgangen til pensjonsalder fører til en realinntektsnedgang for eldre. Men det ser ikke ut til at denne aldersgruppen har begynt å tære på formuen, siden den fortsatte å øke også etter at de ble 67 år.
- Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid
Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har mindre sannsynlighet får å fullføre videregående skole og få seg jobb senere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre større sannsynlighet enn andre i lavinntekt for å få høyere utdanning og jobb senere i livet.
- Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn
Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen og har en sysselsettingsandel på knapt 40 prosent.
- Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling
I løpet av ungdomstiden opplever flertallet episoder der de er utenfor arbeid og utdanning. De som har opplevd utenforskap flere ganger som ung, og der utenforskapet har vart lenge, blir hengende etter i inntektsutviklingen og forblir i større grad avhengige av overføringer fra det offentlige.
- Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre
Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapporten beskriver ulikhet i inntekt og formue, fordelingen av skattebyrden og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet. I tillegg sammenlignes fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i Norge med fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i USA.
- Barna som vokser opp i lavinntekt
I alt 2,1 prosent av barna som var under 10 år i 2010 tilhørte lavinntektsgruppen helt fram til 2019, og hadde dermed store deler av oppveksten i vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.
- Fordelingseffekter av offentlige tjenester i EU- og EØS-landene
Dette notatet dokumenterer resultater fra en analyse av fordelingseffekter av offentlige tjenester. Analysene er basert på inntektsbegrepet utvidet inntekt, som er lik inntekt etter skatt pluss verdien av de offentlige tjenestene som husholdene mottar.
- Offentlige tjenester reduserer ulikhet og fattigdom
Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenliknet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.
- Partivalg, inntekt, klasse
Både subjektiv klassetilhørighet og inntektsklasser er fremdeles relevant for å forklare de ulike partienes oppslutning ved stortingsvalg. Partienes velgere har ulike økonomiske ressurser, og det bidrar til en viss grad til å ordne dem etter en høyre-venstreakse i norsk politikk.
- 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt
Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, året før pandemien inntraff. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.
- Slik måler SSB ulikhet
SSB bruker hovedsakelig tre forskjellige mål på inntektsulikhet: Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20. Målene sier noe om hvor stor avstand det er mellom «fattig» og «rik», og hvordan inntektene er fordelt i befolkningen.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet inntekt og formue.