Inntekt og formue

Selv om andelen med lavinntekt går ned blant enslige forsørgere, er andelen med økonomiske vansker økende.

Denne rapporten belyser økonomi og levekår for ulike økonomiske og sosialt utsatte grupper i Norge.

Denne artikkelen presenterer eit metodisk rammeverk for å talfeste ulikskap i fordelinga av formue over ein lang tidshorisont, når data er basert på skattbar formue frå historiske tabellar og moderne administrative register.

Finansiell og kvantitativ utdanning, som å ta en grad i økonomi eller finans, bør potensielt gi individer ferdigheter til bedre å forvalte sine økonomiske ressurser.

Studenter i Norge kan søke om stipend og lån fra Lånekassen for å finansiere leve- og studiekostnader. Selv om stipend/lån fra Lånekassen er en viktig inntektskilde for mange studenter, er det også vanlig for studenter å jobbe ved siden av studiene. Formålet med denne rapporten er å gi innsikt i studentenes inntekter og utgifter basert på resultater fra undersøkelsen Eurostudent 8, som ble gjennomført i 2022. Hva er de viktigste inntektskildene, og hvor store levekostnader har en student i løpet av en måned?

Formålet med rapporten er å måle andelen «arbeidende fattige» blant selvstendig næringsdrivende i Norge, samt kartlegge sosiodemografiske kjennetegn og næringstilknytning for disse. Selvstendig næringsdrivende har som gruppe klart større inntektsulikhet enn lønnstakere i Norge.

Formålet med denne rapporten er å analysere hvilke faktorer som har bidratt til økt barnefattigdom i perioden 2010 - 2022. Rapporten beskriver hvordan barnefattigdom varierer med sosio­demografiske kjennetegn og hvordan endringer i befolkningens sammensetning bidrar til utviklingen i fattigdom blant barn.

Andelen barn som lever i fattige familier økte fra 7,2 prosent i 2010 til 11,4 prosent i 2019, før den falt noe til 10,3 prosent i 2022. Økningen i perioden 2010-2022 henger blant annet sammen med høy innvandring.

En ny pensjonsordning for å ivareta «sliterne» i arbeidslivet aktualiserer diskusjonen om yrkeskarrierer og belastning i ulike yrkesgrupper. Vi finner at lengden på yrkeskarrieren har økt med 3,5 år for kvinner født i 1962 sammenlignet med de som ble født i 1952, og størst har økningen vært i yrkesgrupper med lite krav til utdanning. Blant menn er det mindre endringer. For de samme årskullene har andelen som blir uføretrygdet blitt mindre blant både menn og kvinner.

Denne rapporten undersøker sammenhengen mellom innvandring og inntektsulikhet i Norge i perioden1993–2022.