Inntekt og formue

89 prosent av ukrainerne som ble bosatt i Norge i 2022 hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2022-2024. Samtidig viser kohortanalysen at andelen med årlig lavinntekt faller betydelig med økt botid.

De siste tiårenes økning i barnefattigdom har fått betydelig oppmerksomhet. I denne analysen retter vi søkelyset mot hvilke tiltak som er mest effektive i fattigdomsbekjempelsen for familier med barn i alderen 1–5 år – økte kontantytelser, som høyere barnetrygd, eller tiltak som gratis barnehage.

Elastisiteten til skattepliktig inntekt (elasticity of taxable income, ETI) måler hvordan skattepliktig inntekt påvirkes av endringer i marginalskattesatser og er sentral i empiriske analyser av skattepolitikk og arbeidstilbud.

Denne rapporten beskriver og analyserer utviklingen i økonomisk velferd blant norske hushold i perioden 2015 – 2023.

De siste årene har det vært en betydelig økning i inflasjon, levekostnader og renteutgifter på boliglån. Flere boligeiere rapporterer om økonomisk stress og materielle mangler, til tross for at mange har fått økt realinntekt.

Husholdningenes gjennomsnittlige finansformue vokste med 6,3 prosent i 2024 . Veksten var sterkest i øvre del av fordelingen, men svakere blant de helt i toppen. Samtidig er aksjesparekonto blitt et stadig mer populært sparealternativ på tvers av formuesfordelingen.

Andelen med lavinntekt i aldersgruppen 62-70 år har økt det siste tiåret. Noe ser ut til å skyldes endringer sammensetningen av aldersgruppen med flere innvandrere og aleneboende, men noe kan også henge sammen med at flere fikk muligheten til å ta ut alderspensjonen tidlig.

I alt 98 700 barn var i vedvarende lavinntekt i perioden 2022-2024. Det tilsvarer 10,2 prosent av barna, og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra perioden før. Økningen skyldes i hovedsak at barn som innvandret fra Ukraina i 2022 nå telles med.

Gjennomsnittlig næringsinntekt blant enkeltpersonforetak som hovedsakelig lever av næringsvirksomhet økte med 6,0 prosent i 2024. Blant disse sto næringsdrivende innen primærnæring og helse- og sosialtjenester for nesten hele veksten i sum.

I 2024 hadde norske husholdninger den sterkeste realinntektsveksten på over ti år. Samtidig fortsatte renteutgiftene å vokse, og andelen husholdninger med stor rentebelastning økte.