Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Materielle goder

Ikke råd til å holde boligen passe varm: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å holde boligen passe varm. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å holde boligen passe varm. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag: Bor i en husholdning som ikke har råd til et måltid med kjøtt, fisk eller variert og sunn vegetarmat minst annenhver dag. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til kjøtt- eller fiskemåltid. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit, av økonomiske årsaker.

Ikke råd til å ha internett: Har ikke råd til å ha internett hjemme. Gjelder også via mobiltelefonen.

Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler: Bor i en husholdning som ikke har råd til å bytte ut møbler hvis de er utslitte. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å erstatte møbler. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Har ikke råd til å erstatte utslitte klær: Har ikke råd til å kjøpe nye klær når man trenger det.

Ikke råd til bil: Bor i en husholdning som ikke har bil til privat bruk av økonomiske årsaker.

Mangler minst ett materielt gode: Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk.

Leier bolig: Bor i en husholdning som ikke eier sin egen bolig.

Sosiale goder

Ikke råd til en ukes ferie årlig: Bor i en husholdning som ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Ferie utenfor hjemmet omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner eller familie. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til ferie. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig: Har ikke mulighet til å bruke litt penger på seg selv minst en gang i uken, uten å snakke med andre i husholdningen først. Det kan være penger til å kjøpe et blad, en liten gave, noe godt å spise eller liknende.

Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter: Har ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter som for eksempel å gå på kino, konsert eller lignende, trene eller delta i organisasjoner eller foreninger av noe slag.

Ikke råd til å spise og drikke ute månedlig: Har ikke mulighet til å gå ut for å spise eller drikke med familie eller venner minst en gang i måneden. Kan være bare en kopp kaffe eller lignende.

Mangler minst ett sosialt gode: Mangler minst ett av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie årlig, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute månedlig.

Økonomisk romslighet og betalingsvansker

Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes: Opplever at det er vanskelig eller svært vanskelig 'å få endene til å møtes' med utgangspunkt i den samlede inntekt til alle i husholdningen.

Ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift: Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på et spesifikt beløp i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån, selge eiendeler eller motta hjelp fra andre.

Fra og med 2019 beregnes beløpet ut som en andel av lavinntektsgrensen (EU60) (60 prosent av medianinntekt/12). Beløp for en uforutsett utgift:

• 2022: 20 000 kroner
• 2021: 19 000 kroner
• 2019-2020: 18 000 kroner
• 2018: 15 000 kroner
• 2005-2017:10 000 kroner

Har høy boutgiftsbelastning: Personer som bor i husholdninger hvor boutgifter utgjør minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt etter skatt. Boutgiftene som regnes med her inkluderer kun renter og avdrag på boliglån samt husleie. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Svært tyngende boutgifter: Opplever at de samlede boutgiftene er svært tyngende på husholdningens økonomi. I samlede boutgifter inngår renter på boliglån, husleie/fellesutgifter, elektrisitet, kommunale avgifter og vedlikehold. Fra og med 2020 publiseres bare denne hvert tredje år (2020, 2023, 2026...).

Problemer med å betjene boutgifter: Tilhører en husholdning som har vært ute av stand til å betale enten husleie, fellesutgifter, utgifter til boliglån og/eller regninger for elektrisitet eller kommunale avgifter ved forfall i løpet av de siste 12 månedene.

Problemer med å betjene boliglån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale utgifter til boliglån ved forfall.

Problemer med å betjene kredittkortgjeld eller avbetalingslån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp ved forfall. Ny indikator i 2021.

Problemer med å betjene andre lån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale andre lån enn boliglån, kredittkort eller avbetalingslån ved forfall. Dette kan f.eks. være studielån, billån, lån fra privatpersoner eller forbrukslån. Før 2021 var det ikke spesifisert at kredittkortgjeld skulle holdes utenfor.

Kredittkortgjeld eller forbrukslån er tyngende: Utgifter til kredittkortgjeld, avbetalingslån eller andre lån som ikke har sikkerhet i boligen er svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi. Ny indikator i 2021.

Minst ett betalingsproblem: Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året. Fra 2021 er det gjort endringer i spørreskjema som tydeliggjør at kredittkortgjeld skal regnes med blant betalingsproblemene.

Husholdningens inntekt har sunket siste 12 måneder: Opplever at husholdningens inntekt har sunket de siste 12 månedene. Dette er selvrapportert.

Forventer at husholdningens inntekt vil synke neste 12 måneder: Forventer at husholdningens inntekt vil synke de neste 12 månedene. Dette er selvrapportert.

Utgifter til medisinsk behandling er tyngende: Utgiftene til lege eller medisinsk behandling har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022. Fra 2022 er spørsmålet ikke stilt til aleneboende som tidligere i intervjuet oppga at de ikke har hatt behov for medisinsk behandling.

Utgifter til tannlege er tyngende: Utgiftene til tannlege har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022. Fra 2022 er spørsmålet ikke stilt til aleneboende som tidligere i intervjuet oppga at de ikke har hatt behov for tannlege.

Utgifter til medisiner er tyngende: Utgiftene til medisiner har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året intervjuene ble foretatt.

Sentralitet

Sentralitetsindeksen fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finnes i KLASS.

Fylke

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2020 bruker SSB følgende fylker:

• Viken
• Oslo
• Innlandet
• Vestfold og Telemark
• Agder
• Rogaland
• Vestland
• Møre og Romsdal
• Trøndelag
• Nordland
• Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Baserer seg på høyeste fullførte utdanningsnivå. Fra og med 2021 lages dette som en kombinasjon av registerinformasjon og informasjon fra undersøkelsen. Personer som mangler informasjon om høyeste fullførte utdanning er spurt. Før 2021 er disse kodet sammen med grunnskole.

• Grunnskole eller lavere
• Videregående
• Universitet og høyskole kort (opptil 4 år)
• Universitet og høyskole lang (4 år eller mer)

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Gruppen 'annet' inkluderer fra og med 2021 de som har svart at de betrakter seg som hjemmearbeidene, annet eller ikke har oppgitt et svar. Før 2021 inkluderer det også personer som sa at de gikk på arbeidsavklaringspenger/i yrkesrettet attføring (denne kategorien er ikke med i skjemaet f.o.m. 2021).

• Yrkesaktiv (består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende, heltid og deltid)
• Arbeidsledig
• Student (inkluderer vernepliktige)
• Pensjonist
• Arbeidsufør
• Annet (inkluderer hjemmearbeidende)

Innvandringsbakgrunn

Basert på opplysninger om innvandringskategori og fødeland fra befolkningsregisteret grupperes personer som innvandrere fra EU/EØS etc. eller Asia, Afrika, etc. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

• Innvandrere fra EU/EØS, etc. (omfatter EU/EØS, Sveits, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand)
• Innvandrere fra Asia, Afrika, etc. (omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS)

Inntektsgrupper

Lavinntekt (EU60): Tilhører en husholdning der inntekt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Inntekt per forbruksenhet: For å kunne sammenligne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens samlede inntekt etter skatt ved hjelp av ekvivalensskalaer. Husholdningsinntekten fordeles likt ut på alle husholdningsmedlemmer ved hjelp av forbruksvekter. Vi benytter EU sin ekvivalensskala. I denne skalaen gis første voksne husholdningsmedlem vekten 1, neste voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

Medianinntekt: Inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Halvparten av befolkningen vil altså ha inntekt høyere enn medianen. Medianen må ikke forveksles med gjennomsnittet.

Inntektskvartiler: Personene er delt inn i fire grupper etter husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet. For å finne kvartilgrensene deles inntektsfordelingen i befolkningen i fire like store deler basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet. Personer i første inntektskvartil tilhører en husholdning som er blant de 25 prosent husholdningene med lavest inntekt, andre kvartil tilhører nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen, tredje kvartil tilhører nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen og fjerde kvartil tilhører høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen.

Sosialhjelpsmottaker: Person tilhørende husholdning som har mottatt sosialhjelp i form av bidrag eller lån i løpet av inntektsåret.

Uføretrygdede: Person som har mottatt uføretrygd fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger: Person som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Barnehusholdninger med lav inntekt: Husholdninger med barn i alderen 0-17 år, som har lav inntekt. Lav inntekt er her definert ved at de tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Aleneboende eldre med lav inntekt: Personer 67 år og eldre som bor alene og tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Fattigdomsproblemer.

Seksjon for Inntekts- og levekårsstatistikk.

Landsrepresentativt. Det publiseres fra og med 2020 tall på fylkesnivå.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig.

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Sammenlignbare resultater fra alle de europeiske landene presenteres på Eurostat sine nettsider.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. Anonymiserte filer er tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Hovedhensikten med statistikken Fattigdomsproblemer er både å vise hvilke økonomiske utfordringer som er vanlig i Norge, og hvilke grupper som er mest utsatt for fattigdomsproblemer og økonomiske vansker. Fattigdom defineres ofte som å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I 2021 ble lovreguleringen som bestemmer hvordan den felleseuropeiske delen av undersøkelsen gjennomføres endret. Det ble etablert et felles rammeverk for alle sosialstatistikker regulert av Eurostat. Samtidig ble den norske undersøkelsen gjennomgått, og dette førte til omlegging av vektene (som skal justere for frafallsskjevhet) og de nasjonale modulene.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene fattigdom og marginalisering. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter. Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Statistikken over fattigdomsproblemer viser enkelte av de samme indikatorene som også er en del av statikken om boforhold basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger gir opplysninger over årlig og vedvarende lavinntekt. Denne statistikken viser hvordan inntektsfordelingen er i samfunnet og statistikken over fattigdomsproblemer er et supplement til dette.

Formue og inntektsopplysningene i undersøkelsen koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial inkludering og levekår som er samordnet via EUs statistikkorgan Eurostat. Eurostat publiserer resultater fra undersøkelsen på sine nettsider, slik at det er mulig å sammenligne Norge med de andre Europeiske landene.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 om fastsettelse av en felles ramme for europeisk statistikk over personer og husholdninger basert på opplysninger på personnivå samlet inn ved utvalgsundersøkelser

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Statistikken er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger. Inntektsopplysningene i undersøkelsen er hentet fra SSBs inntektsregister som i hovedsak bygger på opplysninger fra skattemeldingen.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11500 personer. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling

Datainnsamling skjer ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til juni i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av husholdningsvekt.

Det kobles på opplysninger om inntekt, utdanning, og bolig fra administrative registre.

Beregninger

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere skjevhet i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen lages det en vekt. Det vil si at vi lar svar fra personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens svar fra personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Vekten justerer for skjevhet i hvem som svarer sammenlignet med populasjon statistikken skal dekke. Tallene kalibreres mot registerinformasjon om kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, inntekt, utdanning, fylke og familiestørrelse.

Tallene i statistikkbanken publiseres som andeler og estimert antall i befolkningen.

For husholdninger som ikke har besvart alle opplysninger om boligutgifter imputeres verdier basert på svar fra lignende husholdninger. Utgifter til boliglån imputeres basert på opplysninger om gjeld fra inntektsregisteret. Fra og med 2021 hentes opplysninger om husholdningens bolig fra register for husholdninger og boliger dersom spørsmålene ikke er besvart i intervjuet.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gikk gjennom en større omlegging i 2021 som kan gi brudd i tidsserier. Omleggingen innebar en endring rekkefølgen på spørsmålene i intervjuet og endringer i spørsmålsformuleringer. Endringer i spørreskjema er dokumentert i notatet Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021 Notater 2021/45.

Samme år ble det utviklet nye vekter. Hovedforskjellene sammenlignet med tidligere vekter er at man tidligere vektet nettoutvalget slik at det tilsvarte bruttoutvalget, mens man i dag vekter mot populasjonen. I tillegg inkluderer de nye vektene flere populasjonskjennetegn: innvandringsbakgrunn, fylke og inntekt, i tillegg til kjønn, aldersgruppe og familiestørrelse.

I statistikken Fattigdomsproblemer er tall fra årene før 2021 revidert med nye vekter for at dataene skal være mest mulig sammenlignbare. Indikatorer der spørsmål eller beregninger er endret er markert med fotnoter i statistikkbanken.

Frafallsfeil

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse, innvandringsbakgrunn og fylke.

Tidligere publiserte tall ble oppdatert med nye vekter i 16. august 2022.

For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotat.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Se dokumentasjonsnotat for ytterligere dokumentasjons av variansen i ulike grupper i Levekårsundersøkelsen EU-Silc.

I Levekårsundersøkelsen EU-SILC kombineres svar fra spørreundersøkelsen med inntektsdata fra register. Inntektsdata brukes både som kilde til variabler om inntekt men fra og med 2021 inngår inntekt fra register også i vektene som brukes til å justere for frafall. I utgangspunktet brukes inntektsdata fra året før undersøkelsen gjennomføres. Fordi inntektsdata fra året før først er tilgjengelige i slutten av året undersøkelsen gjennomføres kobles det først på inntektsopplysninger fra to år før. Disse dataene brukes i foreløpige vekter, som benyttes i publisering av nasjonal statistikk. I publiseringen av fattigdomsproblemer benyttes data med inntekt fra året før undersøkelsen gjennomføres.

I forbindelse med publiseringen av 2021-årgangen av Fattigdomsproblemer ble det publisert reviderte tall fra tidligere årganger. De viktigste endringene i de reviderte tallene er endring i vektemetoden (se Sammenlignbarhet over tid og sted over). Den nye vektemetoden førte til at andelen med fattigdomsproblemer i befolkningen økte noe. For eksempel ville andelen som mangler minst ett materielt gode i 2021 vært 14,8 prosent med gammel vekt mot 16,1 prosent med ny vekt. Andelen som mangler minst ett sosialt gode økte fra 10 til 11 prosent og andelen som har minst ett betalingsproblem økte fra 5,5 til 5,9 prosent.

Ved publisering av 2022-årgangen ble tall for alle tidligere årganger revidert på nytt. Dette skyldtes forbedringer i vekterutinen og førte generelt til svært små endringer i tallene. Andelene er generelt enten uendret eller endret med 0,1 prosentpoeng. I mindre grupper kan endringene være noe større. Endringen i befolkningsestimatene er også i hovedsak lite, men noen er endret med 3-4000 personer.

For noen variabler er revideringen av 2021-tallene noe større. Dette gjelder særlig indikatoren om boutgiftsbelastning og leie. Disse endringene skyldtes en ny imputeringsrutine, der man bruker informasjon fra register for å korrigere for manglende svar. Denne metoden er ikke benyttet for årgangene før 2021.