Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Materielle goder

Ikke råd til å holde boligen passe varm: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å holde boligen passe varm. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å holde boligen passe varm. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag: Bor i en husholdning som ikke har råd til et måltid med kjøtt, fisk eller variert og sunn vegetarmat minst annenhver dag. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til kjøtt- eller fiskemåltid. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit av økonomiske årsaker.

Ikke råd til å ha internett: Har ikke råd til å ha internett hjemme. Gjelder også internett via mobiltelefonen.

Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler: Bor i en husholdning som ikke har råd til å bytte ut møbler hvis de er utslitte. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å erstatte møbler. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Har ikke råd til å erstatte utslitte klær: Har ikke råd til å kjøpe nye klær når man trenger det.

Ikke råd til bil: Bor i en husholdning som ikke har bil til privat bruk av økonomiske årsaker.

Mangler minst ett materielt gode: Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk.

Sosiale goder

Ikke råd til en ukes ferie årlig: Bor i en husholdning som ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Ferie utenfor hjemmet omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner eller familie. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til ferie. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig: Har ikke mulighet til å bruke litt penger på seg selv minst en gang i uken, uten å snakke med andre i husholdningen først. Det kan være penger til å kjøpe et blad, en liten gave, noe godt å spise eller liknende.

Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter: Har ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter som for eksempel å gå på kino, konsert eller lignende, trene eller delta i organisasjoner eller foreninger av noe slag.

Ikke råd til å spise og drikke ute månedlig: Har ikke mulighet til å gå ut for å spise eller drikke med familie eller venner minst en gang i måneden. Kan være bare en kopp kaffe eller lignende.

Mangler minst ett sosialt gode: Mangler minst ett av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie årlig, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute månedlig.

Økonomisk romslighet og betalingsvansker

Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes: Opplever at det er vanskelig eller svært vanskelig 'å få endene til å møtes' med utgangspunkt i den samlede inntekt til alle i husholdningen.

Ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift: Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på et spesifikt beløp i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån, selge eiendeler eller motta hjelp fra andre.

Fra og med 2019 beregnes beløpet ut som en andel av lavinntektsgrensen (EU60) (60 prosent av medianinntekt/12). Beløp for en uforutsett utgift:

• 2024: 20 000 kroner
• 2023: 20 000 kroner
• 2022: 20 000 kroner
• 2021: 19 000 kroner
• 2019-2020: 18 000 kroner
• 2018: 15 000 kroner
• 2005-2017:10 000 kroner

Svært tyngende boutgifter: Opplever at de samlede boutgiftene er svært tyngende på husholdningens økonomi. I samlede boutgifter inngår renter på boliglån, husleie/fellesutgifter, elektrisitet, kommunale avgifter og vedlikehold. Fra og med 2020 publiseres bare denne hvert tredje år (2020, 2023, 2026...).

Problemer med å betjene boutgifter: Tilhører en husholdning som har vært ute av stand til å betale enten husleie, fellesutgifter, utgifter til boliglån og/eller regninger for elektrisitet eller kommunale avgifter ved forfall i løpet av de siste 12 månedene.

Problemer med å betjene boliglån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale utgifter til boliglån ved forfall.

Problemer med å betjene kredittkortgjeld eller avbetalingslån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp ved forfall. Ny indikator i 2021.

Problemer med å betjene andre lån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale andre lån enn boliglån, kredittkort eller avbetalingslån ved forfall. Dette kan f.eks. være studielån, billån, lån fra privatpersoner eller forbrukslån. Før 2021 var det ikke spesifisert at kredittkortgjeld skulle holdes utenfor.

Kredittkortgjeld eller forbrukslån er tyngende: Utgifter til kredittkortgjeld, avbetalingslån eller andre lån som ikke har sikkerhet i boligen er svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi. Ny indikator i 2021.

Minst ett betalingsproblem: Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året. Fra 2021 er det gjort endringer i spørreskjema som tydeliggjør at kredittkortgjeld skal regnes med blant betalingsproblemene.

Husholdningens inntekt har sunket siste 12 måneder: Opplever at husholdningens inntekt har sunket de siste 12 månedene. Dette er selvrapportert.

Forventer at husholdningens inntekt vil synke neste 12 måneder: Forventer at husholdningens inntekt vil synke de neste 12 månedene. Dette er selvrapportert.

Utgifter til medisinsk behandling er tyngende: Utgiftene til lege eller medisinsk behandling har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022. Fra 2022 er spørsmålet ikke stilt til aleneboende som tidligere i intervjuet oppga at de ikke har hatt behov for medisinsk behandling.

Utgifter til tannlege er tyngende: Utgiftene til tannlege har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022. Fra 2022 er spørsmålet ikke stilt til aleneboende som tidligere i intervjuet oppga at de ikke har hatt behov for tannlege.

Utgifter til medisiner er tyngende: Utgiftene til medisiner har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året intervjuene ble foretatt.

Sentralitet

Sentralitetsindeksen fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finnes i KLASS.

Fylke

I januar 2024 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2024 bruker SSB følgende fylker:

• Oslo
• Rogaland
• Møre og Romsdal
• Nordland - Nordlánnda
• Østfold
• Akershus
• Buskerud
• Innlandet
• Vestfold
• Telemark
• Agder
• Vestland
• Trøndelag - Trööndelage
• Troms - Romsa - Tromssa
• Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Baserer seg på høyeste fullførte utdanningsnivå. Fra og med 2021 lages dette som en kombinasjon av registerinformasjon og informasjon fra undersøkelsen. Personer som mangler informasjon om høyeste fullførte utdanning er spurt. Før 2021 er disse kodet sammen med grunnskole.

• Grunnskole eller lavere
• Videregående
• Universitet og høyskole kort (opptil 4 år)
• Universitet og høyskole lang (4 år eller mer)

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Gruppen 'annet' inkluderer fra og med 2021 de som har svart at de betrakter seg som hjemmearbeidene, annet eller ikke har oppgitt et svar. Før 2021 inkluderer det også personer som sa at de gikk på arbeidsavklaringspenger/i yrkesrettet attføring (denne kategorien er ikke med i skjemaet f.o.m. 2021).

• Yrkesaktiv (består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende, heltid og deltid)
• Arbeidsledig
• Student (inkluderer vernepliktige)
• Pensjonist
• Arbeidsufør
• Annet (inkluderer hjemmearbeidende)

Innvandringsbakgrunn

Basert på opplysninger om innvandringskategori og fødeland fra befolkningsregisteret grupperes personer som innvandrere fra EU/EØS etc. eller Asia, Afrika, etc. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

• Innvandrere fra EU/EØS, etc. (omfatter EU/EØS, Sveits, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand)
• Innvandrere fra Asia, Afrika, etc. (omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS)

Inntektsgrupper

Lavinntekt (EU60): Tilhører en husholdning der inntekt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Inntekt per forbruksenhet: For å kunne sammenligne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens samlede inntekt etter skatt ved hjelp av ekvivalensskalaer. Husholdningsinntekten fordeles likt ut på alle husholdningsmedlemmer ved hjelp av forbruksvekter. Vi benytter EU sin ekvivalensskala. I denne skalaen gis første voksne husholdningsmedlem vekten 1, neste voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

Medianinntekt: Inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Halvparten av befolkningen vil altså ha inntekt høyere enn medianen. Medianen må ikke forveksles med gjennomsnittet.

Inntektskvartiler: Personene er delt inn i fire grupper etter husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet. For å finne kvartilgrensene deles inntektsfordelingen i befolkningen i fire like store deler basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet. Personer i første inntektskvartil tilhører en husholdning som er blant de 25 prosent husholdningene med lavest inntekt, andre kvartil tilhører nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen, tredje kvartil tilhører nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen og fjerde kvartil tilhører høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen.

Sosialhjelpsmottaker: Person tilhørende husholdning som har mottatt sosialhjelp i form av bidrag eller lån i løpet av inntektsåret.

Uføretrygdede: Person som har mottatt uføretrygd fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger: Person som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Barnehusholdninger med lav inntekt: Husholdninger med barn i alderen 0-17 år, som har lav inntekt. Lav inntekt er her definert ved at de tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Aleneboende eldre med lav inntekt: Personer 67 år og eldre som bor alene og tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.