Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen

Oppdatert: 16. august 2022

Endret:

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift
Andel som bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift
2021
21,2
%

Om statistikken

Statistikken kartlegger fattigdomsproblemer for ulike grupper i befolkningen. Statistikken dekker økonomisk romslighet og betalingsproblemer, samt tilgang på materielle og sosiale goder. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Materielle goder

Ikke råd til å holde boligen passe varm: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å holde boligen passe varm. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å holde boligen passe varm. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag: Bor i en husholdning som ikke har råd til et måltid med kjøtt, fisk eller variert og sunn vegetarmat minst annenhver dag. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til kjøtt- eller fiskemåltid. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit, av økonomiske årsaker.

Ikke råd til å ha internett: Har ikke råd til å ha internett hjemme. Gjelder også via mobiltelefonen.

Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler: Bor i en husholdning som ikke har råd til å bytte ut møbler hvis de er utslitte. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å erstatte møbler. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Har ikke råd til å erstatte utslitte klær: Har ikke råd til å kjøpe nye klær når man trenger det.

Ikke råd til bil: Bor i en husholdning som ikke har bil til privat bruk av økonomiske årsaker.

Mangler minst ett materielt gode: Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk.

Leier bolig: Bor i en husholdning som ikke eier sin egen bolig.

Sosiale goder

Ikke råd til en ukes ferie årlig: Bor i en husholdning som ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Ferie utenfor hjemmet omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til ferie. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle.

Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig: Har ikke mulighet til å bruke litt penger på seg selv minst en gang i uken, uten å snakke med andre i husholdningen først. Det kan være penger til å kjøpe et blad, en liten gave, noe godt å spise eller liknende.

Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter: Har ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter som for eksempel å gå på kino, konsert eller lignende, trene eller delta i organisasjoner eller foreninger av noe slag.

Ikke råd til å spise og drikke ute månedlig: Har ikke mulighet til å gå ut for å spise eller drikke med familie eller venner minst en gang i måneden. Kan være bare en kopp kaffe eller lignende.

Mangler minst ett sosialt gode: Mangler minst ett av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie årlig, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute månedlig.

Økonomisk romslighet og betalingsvansker

Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes: Opplever at det er vanskelig eller svært vanskelig 'å få endene til å møtes' med utgangspunkt i den samlede inntekt til alle i husholdningen.

Ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift: Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på et spesifikt beløp i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån, selge eiendeler eller motta hjelp fra andre.

Fra og med 2019 beregnes beløpet ut som en andel av lavinntektsgrensen (EU60) (60 prosent av medianinntekt/12). Beløp for en uforutsett utgift:

  • 2005-2017:10 000 kroner
  • 2018: 15 000 kroner
  • 2019-2020: 18 000 kroner
  • 2021: 19 000 kroner

Har høy boutgiftsbelastning: Personer som bor i husholdninger hvor boutgifter utgjør minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt etter skatt. Boutgiftene som regnes med her inkluderer kun renter og avdrag på boliglån samt husleie Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Svært tyngende boutgifter: Opplever at de samlede boutgiftene er svært tyngende på husholdningens økonomi. I samlede boutgifter inngår renter på boliglån, husleie/fellesutgifter, elektrisitet, kommunale avgifter og vedlikehold. Fra og med 2021 publiseres bare denne hvert tredje år (2023, 2026...).

Problemer med å betjene boutgifter: Tilhører en husholdning som har vært ute av stand til å betale enten husleie, fellesutgifter, utgifter til boliglån og/eller regninger for elektrisitet eller kommunale avgifter ved forfall i løpet av de siste 12 månedene.

Problemer med å betjene boliglån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale utgifter til boliglån ved forfall.

Problemer med å betjene kredittkortgjeld eller avbetalingslån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp ved forfall. Ny indikator i 2021.

Problemer med å betjene andre lån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale andre lån enn boliglån, kredittkort eller avbetalingslån ved forfall. Dette kan f.eks. være studielån, billån, lån fra privatpersoner eller forbrukslån. Før 2021 var det ikke spesifisert at kredittkortgjeld skulle holdes utenfor.

Kredittkortgjeld eller forbrukslån er tyngende: Utgifter til kredittkortgjeld, avbetalingslån eller andre lån som ikke har sikkerhet i boligen er svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi. Ny indikator i 2021.

Minst ett betalingsproblem: Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året. Fra 2021 er det gjort endringer i spørreskjema som tydeliggjør at kredittkortgjeld skal regnes med blant betalingsproblemene.

Husholdningens inntekt har sunket siste 12 måneder: Opplever at husholdningens inntekt har sunket de siste 12 månedene. Dette er selvrapportert.

Forventer at husholdningens inntekt vil synke neste 12 måneder: Forventer at husholdningens inntekt vil synke de neste 12 månedene. Dette er selvrapportert.

Utgifter til medisinsk behandling er tyngende: Utgiftene til lege eller medisinsk behandling har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022.

Utgifter til tannlege er tyngende: Utgiftene til tannlege har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022.

Utgifter til medisiner er tyngende: Utgiftene til medisiner har vært svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi de siste 12 månedene. Denne er samlet inn i 2017 og så hvert tredje år fra og med 2022.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Sentralitet

Sentralitetsindeksen fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finnes i KLASS.

Fylke

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2020 bruker SSB følgende fylker:

  • Viken
  • Oslo
  • Innlandet
  • Vestfold og Telemark
  • Agder
  • Rogaland
  • Vestland
  • Møre og Romsdal
  • Trøndelag
  • Nordland
  • Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Baserer seg på høyeste fullførte utdanningsnivå. Fra og med 2021 lages dette som en kombinasjon av registerinformasjon og informasjon fra undersøkelsen. Personer som mangler informasjon om høyeste fullførte utdanning er spurt. Før 2021 er disse kodet sammen med grunnskole.

  • Grunnskole eller lavere
  • Videregående
  • Universitet og høyskole kort (opp til 4 år)
  • Universitet og høyskole lang (4 år eller mer)

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Gruppen annet inkluderer fra og med 2021 de som har svart at de betrakter seg som hjemmearbeidene, annet eller ikke har oppgitt et svar. Før 2021 inkluderer det også personer som sa at de gikk på arbeidsavklaringspenger/i yrkesrettet attføring (denne kategorien er ikke med i skjemaet f.o.m. 2021).

  • Yrkesaktiv (består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende, heltid og deltid)
  • Arbeidsledig
  • Student (inkluderer vernepliktige)
  • Pensjonist
  • Arbeidsufør
  • Annet (inkluderer hjemmearbeidende)

Innvandringsbakgrunn

Basert på opplysninger om innvandringskategori fra befolkningsregisteret grupperes personer som innvandrere fra EU/EØS etc. eller Asia, Afrika, etc. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

  • Innvandrere fra EU/EØS, etc. (omfatter EU/EØS, Sveits, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand)
  • Innvandrere fra Asia, Afrika, etc. (omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS)

Inntektsgrupper

Lavinntekt (EU60): Tilhøreren husholdning der inntekt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Inntekt per forbruksenhet: For å kunne sammenligne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens samlede inntekt etter skatt ved hjelp av ekvivalensskalaer. Husholdningsinntekten fordeles likt ut på alle husholdningsmedlemmer ved hjelp av forbruksvekter. Vi benytter EU sin ekvivalensskala. I denne skalaen gis første voksne husholdningsmedlem vekten 1, neste voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

Medianinntekt: Inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Halvparten av befolkningen vil altså ha inntekt høyere enn medianen. Medianen må ikke forveksles med gjennomsnittet.

Inntekt etter skatt per forbruksenhet i kvartilgrupper. Vi deler inntekt etter skatt per forbruksenhet i fire like store deler. Vi har dermed fire inntektsgrupper; de som tilhører første kvartil (laveste 25 prosent av inntektsfordelingen), de som tilhører andre kvartil (nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen), de som tilhører tredje kvartil (nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen) og de som tilhører fjerde kvartil (høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen)

Sosialhjelpsmottaker: Person tilhørende husholdning som har mottatt sosialhjelp i form av bidrag eller lån i løpet av inntektsåret.

Uføretrygdede: Person som har mottatt uførepensjon fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger: Person som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Barnehusholdninger med lav inntekt: Dette er husholdninger med barn, der yngste barn er i alderen 0-19 år, som har lav inntekt. Definert ved at de tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Aleneboende eldre med lav inntekt: Personer 67 år og eldre som bor alene og tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Fattigdomsproblemer.

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for Inntekts- og levekårsstatistikk.

Landsrepresentativt.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig.

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Sammenlignbare resultater fra alle de europeiske landene presenteres på Eurostat sine nettsider.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Hovedhensikten med statistikken Fattigdomsproblemer er både å vise hvilke økonomiske utfordringer som er vanlig i Norge, og hvilke grupper som er mest utsatt for fattigdomsproblemer og økonomiske vansker. Fattigdom defineres ofte som å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I 2021 ble lovreguleringen som bestemmer hvordan den felleseuropeiske delen av undersøkelsen gjennomføres endret. Det ble etablert et felles rammeverk for alle sosialstatistikker regulert av Eurostat (IESS - Integrated European Social Statistics). Samtidig ble den norske undersøkelsen gjennomgått og dette førte til omlegging av vektene (som skal justere for frafallsskjevhet) og de nasjonale modulene.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene fattigdom og marginalisering. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter. Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Statistikken over fattigdomsproblemer viser enkelte av de samme indikatorene som også er en del av statikken om boforhold basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger gir opplysninger over årlig og vedvarende lavinntekt. Denne statistikken viser hvordan inntektsfordelingen er i samfunnet og statistikken over fattigdomsproblemer er et supplement til dette.

Formue og inntektsopplysningene i undersøkelsen koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial inkludering og levekår som er samordnet via EUs statistikkorgan Eurostat. Eurostat publiserer resultater fra undersøkelsen på sine nettsider, slik at det er mulig å sammenligne Norge med de andre Europeiske landene.

Frivillig undersøkelse.

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Statistikken er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger. Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 12000 personer. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Ikke relevant

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.

Ikke relevant

Frafallsfeil

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse, innvandringsbakgrunn og fylke.

Tidligere publiserte tall ble oppdatert med nye vekter i 16. august 2022.

For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotat.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Se dokumentasjonsnotat for ytterligere dokumentasjons av variansen i ulike grupper i Levekårsundersøkelsen EU-Silc.

Ikke relevant

Kontakt

Mathias Killengreen Revold

mathias.revold@ssb.no

91 35 71 66