Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 147 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. personer i april, som tilsvarer 4,8 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet.. Dette var uendret sammenlignet med mars, som har blitt justert opp 0,1 prosentpoeng. Slike justeringer er vanlig i sesongjustering og beregning av trendtall, ettersom hele tidsserien blir beregnet på nytt når det kommer inn informasjon om en ny måned.
– Gjennom andre halvdel av 2025 var ledigheten stabil, men for de første månedene av 2026 ser vi noen flere bevegelser. Fra januar til april har arbeidsledigheten økt med 0,2 prosentpoeng, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Dersom vi ser nærmere på tallene ved å bruke aldersinndelinger ser vi nå et litt annet bilde enn tidligere. I første halvdel av 2025 var det særlig blant de unge i aldersgruppen 15 til 24 år vi så at ledigheten økte. Siden den tid har ledigheten for denne gruppen holdt seg på omtrent samme nivå, rundt 14 prosent. Ledighetsøkningen i løpet av de første månedene av 2026 har altså kommet blant personer 25 år og eldre.
Marginal jobbnedgang i april
Antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. falt med i underkant av 3 000 fra mars til april, som tilsvarer en nedgang på 0,1 prosent. Det viser foreløpige sesongjusterte tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
– Nedgangen på 3 000 jobber i de foreløpige tallene for april følger en oppgang på over 7 000 jobber i de foreløpige tallene for mars, forteller Tonje Køber. – Dette gjenspeiler utviklingen de siste månedene, der endringstallene har vekslet på å være positive og negative nesten måned for måned. Samlet i 2026 har antall jobber gått ned med nesten 6 500, legger hun til.
Blant næringene var det undervisning som bidro mest til nedgangen fra mars til april. Så langt i 2026 har det blitt omtrent 2 750 færre jobber her, etter en nedgang på 1 750 fra mars til april.
De foreløpige tallene publiseres én måned før de endelige tallene, men de inneholder mer usikkerhet, da de er basert på siste tilgjengelige data. Forskjellen på foreløpige og endelige tall varierer mellom månedene. Se også faktaboks nederst i artikkelen.
Endelige jobbtall
De endelige tallene for mars viser en oppgang på i underkant av 5 800 jobber, eller 0,2 prosent. Dette er den samme prosentvise veksten som de foreløpige tallene viste. Det klart største bidraget til denne veksten kom fra helse- og omsorgstjenester, der veksten var på nesten 4 000 jobber, eller 0,6 prosent.
– De endelige jobbtallene har i likhet med de foreløpige en utvikling de siste månedene med varierende fortegn måned for måned, sier Køber. – Men der de foreløpige tallene viser en samlet nedgang for 2026 så langt, viser de endelige en oppgang på nesten 2 000.
Endringene i jobbtallene de siste månedene viser at det kan være mer hensiktsmessig å se på endringer over flere måneder, og ikke legge for mye vekt på hver enkelt måned. Sesongjusterte tall endrer seg fra en periode til den neste når utviklingen i de ujusterte tallene avviker fra det etablerte sesongmønsteret. Både endringene i de foreløpige og endelige sesongjusterte jobbtallene kan skyldes at normale sesongvariasjoner inntreffer på ulike tidspunkt, og med ulik styrke, fra år til år.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Fram til april 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet vil etter innfasingen fortsatt skje på telefon, mens man de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. I 1. kvartal 2026 kunne halvparten av de som deltar i undersøkelsen velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Nesten én av fem benyttet webskjema. Samtidig er svarprosenten for undersøkelsen stort sett uendret, og ligger på omtrent 74 prosent. Siden man velger selv hvordan man svarer, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som svarer på telefon. Vi finner at de som er registrert som sysselsatte i større grad svarer på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av flermodusdatafangst (webskjema i tillegg til telefonintervju) er det likevel en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsseriene). Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av overgangen til flermodusdatafangst (innføring av webskjema). Foreløpige undersøkelser indikerer at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 10 000 færre sysselsatte personer i 1. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Omleggingen ser ikke ut til å ha påvirket antall arbeidsledige. Siden effekten på sysselsettingen er marginal, blir heller ikke arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken påvirket. For å vurdere om den gradvise innføringen av webskjema har påvirket nivå og endringer i sysselsetting og arbeidsledighetstallene fra AKU, bruker SSB en multivariat strukturell tidsseriemodell. Modellen bygger på åtte parallelle månedlige tidsserier fra AKU, én for hvert intervju (bølge), samt en relevant registerbasert hjelpeserie. Modellen inneholder felles trend, sesong og andre kjente komponenter, og inkluderer egne variabler for når og i hvilke intervjuer webskjema er brukt. På denne måten kan vi skille mellom reelle endringer i arbeidsmarkedet og eventuelle endringer i målefeil knyttet til overgang til flermodusdatafangst med webskjema. Metoden tar også hensyn til tidligere brudd i AKU og til spesielle forhold under koronaperioden. Effektene måles relativt til en referansesituasjon der vi forutsetter at alle intervju er gjennomført som telefonintervju over hele perioden. Formålet er å sikre best mulig sammenlignbarhet i AKU‑tallene over tid, ikke å vurdere om web‑ eller telefonintervju gir mest korrekte målinger.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
