Siden Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en panelundersøkelse kan den ikke bare vise hvor mange som på et gitt tidspunkt er arbeidsledig eller sysselsatt, men også vise hvor mange som endrer eller beholder I Arbeidskraftundersøkelsen kan man være klassifisert enten som sysselsatt (man har en jobb) eller som arbeidsledig (man har ikke en jobb og man søker aktivt etter en jobb og man kan ta en jobb innen kort tid hvis man får tilbud) eller som utenfor arbeidsstyrken (verken sysselsatt eller arbeidsledig). Personer utenfor arbeidsstyrken er ofte pensjonister eller skoleelever.sin fra et kvartal til det neste. Dette kaller vi Arbeidsstyrkestrømmen sammenligner en gitt person sin arbeidsstyrkestatus fra et kvartal til det påfølgende kvartalet. Det kan for eksempel være å ha en jobb to kvartaler på rad, eller å gå fra arbeidsledig til sysselsatt.. SSB har publisert ujusterte strømmer siden 2017. Med nye sesongjusterte tall og trendtall kan vi nå også følge den underliggende utviklingen for bevegelsene inn og ut av arbeidsledighet og av sysselsetting kvartal for kvartal. Disse tallene viser at det skjedde en endring i 2024 i bevegelsene både ut av ledighet og inn til ledighet. Flere enn tidligere brukte lengre tid på å finne en jobb.
Den tradisjonelle måten å bruke hovedindikatorene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), arbeidsledighet, sysselsetting, og personer utenfor arbeidsstyrken, er å se på hvor mange personer som for eksempel er arbeidsledige i et kvartal og så sammenligne mot et annet kvartal. Men ved å bare se på tallene på denne måten går man glipp av mye viktig informasjon. En av de store styrkene til AKU er at man følger den samme personen over flere kvartaler på rad, noe som gjør at vi ikke bare kan si hvor mange personer som for eksempel er arbeidsledig på et gitt tidspunkt, men også hva de samme personene var et kvartal tidligere. Arbeidsstyrkestrømmer gir derfor mer dybdeforståelse av bevegelsene mellom arbeidsledighet og sysselsetting enn hva man kan få fra ved å bare sammenligne nivåene deres fra et tidspunkt til et annet. SSB har publisert arbeidsstyrkestrømmer siden 2017, men fra og med desember 2025 sesongjusterer vi disse strømmetallene, noe som gjør sammenligning over tid enklere enn før. Denne artikkelen presenterer for første gang funn fra disse sesongjusterte tallene.
Strukturendring i strømmer fra arbeidsledighet
Høsten 2025 var den vanligste arbeidsstyrkestatusen for en person som var arbeidsledig for et kvartal siden å fortsatt være arbeidsledig. Tidligere var det ikke slik. Skiftet er ikke veldig stort, men det er synlig og har holdt seg slik siden høsten 2024. Dette betyr at det er flere personer enn før som er arbeidsledige i mer enn ett kvartal, og at det er vanligere å være arbeidsledig i to påfølgende kvartal enn det er å gå fra å være arbeidsledig til å finne en jobb i løpet av et kvartal.
En god del personer finner en jobb så raskt at Arbeidskraftundersøkelsen ikke rekker å telle dem som arbeidsledige. I statistikken hører de til gruppen som går fra å være utenfor arbeidsstyrken til å være sysselsatt. De skifter altså fra å ikke søke etter jobb til å ha en jobb mellom to påfølgende kvartalsintervju. Med andre ord søkte og fant de en jobb i løpet av maksimalt tre måneder. Gjennom 2024 ble denne gruppen mindre enn hva den var tidligere. Motsatsen er de som går fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli arbeidsledige. Disse har altså begynt å søke etter jobb, men har ikke klart å finne en jobb i løpet av ett kvartal. Vi ser at denne gruppen har økt over den samme tidsperioden.
På tross av økt søkelengde for noen er sysselsettingen i Norge fortsatt blant de høyeste i Europa
Selv om det har vært en økning i arbeidsledigheten og søkelengden er det fortsatt helt klart vanligst å være sysselsatt to kvartaler på rad. En viktig del av en mer fullstendig beskrivelse av arbeidsmarkedet er at i det samme perioden som det var en økning på 50 000 arbeidsledige (2022 - 2025) også var en økning på 56 000 sysselsatte.
Den klart største gruppen er de som var sysselsatt på begge tidspunktene, etterfulgt av de som var utenfor arbeidsstyrken på begge tidspunkt. Den siste gruppen er i all hovedsak pensjonister, skoleelever eller studenter som ikke har en jobb ved siden av. Disse to gruppene til sammen utgjør over 90 prosent av befolkningen i alderen 15-74 år. Herifra og videre til de andre gruppene er det derfor et betydelig hopp i størrelse. Den tredje største gruppen (fra sysselsatt til utenfor arbeidsstyrken) er om lag en tidel av den nest største gruppen (utenfor arbeidsstyrken på begge tidspunkt). Her finner vi for eksempel de som har blitt pensjonister fra det ene tidspunktet til det andre.
Det er også verdt å merke seg at det til tross for økningen i antall personer som er arbeidsledige to kvartaler på rad fortsatt er mer vanlig å finne en jobb så raskt at vi ikke rekker å telle dem som arbeidsledige før de fant en jobb. Vi ser dette i og med at gruppen fra utenfor arbeidsstyrken til sysselsatt er større enn fra utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledig. Så, det er noen flere enn før som må søke lenger, men de fleste som ser etter jobb finner fortsatt en jobb fort. Man bør også være klar over at sysselsettingsprosenten i Norge i hele perioden vi ser på er på topp fem i Europa.
Arbeidsledige personer er ikke en homogen gruppe
Mye av ledighetsveksten vi har sett de siste tre årene er blant skoleelever/studenter som ser etter en deltidsjobb ved siden av skolegangen sin. Det er stor forskjell på en ledig 17-åring som vi ha helgejobb ved siden av skolen og en ledig ferdig utdannet 27-åring. I statistikken teller begge likevel likt som en arbeidsledig person, men situasjonene deres er ulike hverandre.
Bruttostrømmer i AKU viser overgangene mellom statusene sysselsetting, arbeidsledighet og utenfor arbeidsstyrken, og gir innsikt i dynamikken bak nettoendringer i beholdningstallene. Disse tidsseriene har imidlertid systematisk sesongvariasjon. Sesongjustering fjerner systematisk sesongvariasjon, slik at både beholdningstall og strømmer kan sammenlignes fra foregående kvartal. Den underliggende utviklingen i tallene kommer da bedre fram, og en kan se hva som nylig har skjedd på arbeidsmarkedet. For eksempel blir mange elever og studenter ferdige med utdanningen sin i tredje kvartal, og går dermed fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli sysselsatte. Vi får dermed et veldig synlig ‘fjelltopp’-mønster i de ikke-justerte tallene, som kan gjøre det vanskelig å se den underliggende utviklingen. Og det er nettopp den underliggende utviklingen på arbeidsmarkedet man som oftest er interessert i å finne ut av, og ikke at det er en årlig rytme i hvordan utdanningssystemet er organisert. Bruttostrømmene i AKU er i utgangspunktet justert slik at de er konsistente med beholdningstall for menn og for kvinner ved bruk av en metode anbefalt av Eurostat. Metoden er utformet for å redusere residualsesong i indirekte sesongjusterte serier, og minske inkonsistens mellom tidsserier for totalen, menn og kvinner. To av gruppene sesongjusteres direkte, mens den resterende beregnes indirekte for å sikre konsistente sesongjusterte tall. Enten sesongjusteres strømmer for menn og for kvinner, mens totalen lages ved å summere de to sesongjusterte tidsserier. Alternativt sesongjusteres strømmer for totalen direkte og enten for menn eller for kvinner, mens gruppen som ikke sesongjusteres beregnes indirekte, residualbestemt ved å ta differanser. Ulike strømmer behandles med den typen indirekte metode som fungerer best samlet sett ut ifra kriterier om fravær av residualsesong i seriene, tilfredsstillende kvalitetsindikatorer, og lite historisk revisjon. SSBs standardhåndtering av koronaperioden er brukt, siden det er usikkert om kvartalene er representative for sesongmønsteret før og etter pandemien. Metoden fører til at trenden er lik sesongjusterte tall i perioden. Bruttostrømmer i en løpende utvalgsundersøkelse er ofte påvirket av målefeil i ett eller begge kvartalene. Indirekte intervju, der et familiemedlem svarer på vegne av en annen, var tidligere en kilde til målefeil i AKU, fordi den som svarer ikke alltid kjenner arbeidsmarkedssituasjonen godt nok. I beholdningstall, med tverrsnittsmålinger av arbeidsstyrkestatus, kan slike feil delvis utjevne hverandre. For bruttostrømmer mellom statusene (sysselsatte, arbeidsledige, utenfor arbeidsstyrken) gir svar fra indirekte intervju større utfordringer. Særlig når ett intervju er indirekte, og derfor ikke-personlig, øker risikoen vesentlig, og kan skape spuriøse strømmer. AKU gjennomgikk en større omlegging der spørreskjema ble forbedret fra og med 1. kvartal 2021, og det ble ikke lenger tillatt med indirekte intervju. Dermed ble en vesentlig kilde til målefeil i bruttostrømmene i AKU fjernet. Det er heller ikke opprettet dataobservasjoner for AKU-strømmene fra 4. kvartal 2020 (med data fra det gamle spørreskjemaet) til 1. kvartal 2021 (med nytt skjema). Bruttostrømmene før og etter 2021 er derfor ikke fullt ut sammenlignbare. Noen strømmer har vesentlige endringer i nivået. Vi mener at kvaliteten på bruttostrømmene er bedre fra og med 2021, siden indirekte intervju ikke tillates. Det er imidlertid vanskelig å beregne gode anslag på disse bruddene. En årsak er at omleggingen av AKU skjedde i en periode med nasjonale tiltak grunnet koronapandemien, slik at det vanskelig å skille endringer forårsaket av AKU-omleggingen og reelle endringer på arbeidsmarkedet, i unormale tider. Vi har derfor ikke forsøkt å korrigere for brudd i bruttostrømmene. Strømmer før 2021 er derfor ikke konsistent med nettoendringer basert på sesongjusterte beholdningstall. De sesongjusterte beholdningstallene før 2021 er også i forkant justert for brudd grunnet omleggingen i AKU 2021. For strømmer fra og med 2021 kan der være mindre inkonsistens mellom nettoendringer basert på beholdningstall, siden beholdningstallene er sesongjustert på en litt annen måte Sesongjusterte kvartalsvise bruttostrømmer er også delvis relevant for sesongjusterte månedstall fra AKU, om en ser på endringer fra forrige ikke-overlappende periode for tall som er sesongjustert, 3-måneders glidende gjennomsnitt, etter omleggingen. For mer informasjon om metoden for beregning av bruttostrømmene i AKU, se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/ny-tabell-over-strommer-pa-arbeidsmarkedet For mer informasjon om behandlingen av tidsseriebruddet i 2021, se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/break-estimation-in-the-norwegian-lfs-due-to-the-2021-redesign.documentation-of-the-methods-and-some-results
Denne artikkelen og utviklingen av de nye dataene er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
