I denne artikkelen presenteres funn fra tilleggsundersøkelsen til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om unges situasjon på arbeidsmarkedet i 2024. Artikkelen belyser omfanget av og årsakene til Avbrutt utdanning defineres som påbegynt utdanning som ikke er fullført med vitnemål, grad eller tilsvarende. Dette omfatter blant annet avbrudd som følge av bytte av studieprogram eller utdanningsfelt, samt manglende fullføring som følge av stryk på eksamen eller andre forhold som hindrer gjennomføring., samt samsvar mellom utdanning og jobb blant unge. For å sette de norske tallene i en internasjonal kontekst sammenlignes Norge med andre nordiske land samt Østerrike og Nederland. Disse landene er valgt fordi de ligner Norge på flere områder, deriblant et høyt utdanningsnivå i befolkningen.
Én av fem har avbrutt et utdanningsløp
De fleste unge i Norge i alderen 15–34 år oppga å ha fullført sine utdanningsløp uten avbrudd (78 prosent), mens resten oppga å ha avbrutt én eller flere ganger (22 prosent). Fordelingen var om lag lik i Østerrike, Finland og Sverige. I Nederland og Danmark var andelen som oppga å ha avbrutt et utdanningsløp én eller flere ganger noe høyere, med henholdsvis 32 og 27 prosent.
En videre fordeling av utdanningsavbrudd etter nivå viser variasjon mellom landene. Omtrent to tredjedeler oppga at avbruddet skjedde på universitets- og høgskolenivå i Norge og Sverige. Gruppen som ikke har avbrutt utdanning i Norge besto i stor grad av yngre personer: 28 prosent var i alderen 15–19 år, mot 5 prosent i gruppen med avbrutt utdanning. Det er rimelig å anta at en lavere frafallsprosent blant de yngre henger sammen med at de ikke har begynt på høyere utdanning, og dermed ikke kan ha avbrutt den.
Også i Nederland var fordelingen tilsvarende, med 50 prosent som hadde avbrutt utdanning på universitets- og høgskolenivå og 38 prosent på videregående- og fagskolenivå. I Østerrike, Danmark og Finland var derimot avbrudd på videregående- og fagskolenivå vanligere enn på universitets- og høgskolenivå.
Årsaker til utdanningsavbrudd knyttes i hovedsak til utdanningen
I Norge var den klart vanligste årsaken til å avbryte et utdanningsprogram, uavhengig av utdanningsnivå, at utdanningen ikke svarte til forventningene eller ble opplevd som for krevende (41 prosent). Deretter fulgte andre familie- eller personlige årsaker (18 prosent) og sykdom eller skade (14 prosent), mens et ønske om å jobbe fremfor å fortsette i utdanning utgjorde 9 prosent. Økonomiske forhold ble sjelden oppgitt som hovedårsak til avbrudd.
Et tilsvarende mønster kommer frem i de øvrige landene som inngår i sammenligningen. Manglende samsvar mellom utdanningsprogram og forventninger er også her den dominerende årsaken til avbrudd, med andeler fra 36 prosent i Finland til over 50 prosent i Danmark og Østerrike. Andelen som oppgir økonomiske grunner som hovedårsak er også her gjennomgående lav.
En fordeling av årsakene etter utdanningsnivå viser at forhold ved selve utdanningsprogrammet oftere ble oppgitt blant personer som avbrøt på universitets- og høgskolenivå (49 prosent) enn blant dem som avbrøt på videregående- og fagskolenivå (26 prosent). Årsaker knyttet til egen sykdom eller skade (23 prosent) og andre familie- eller personlige forhold (23 prosent) var derimot vanligere blant dem som avbrøt på videregående- og fagskolenivå enn på universitets- og høgskolenivå (henholdsvis 9 og 15 prosent). Personer med helseutfordringer påbegynner i mindre grad høyere utdanning, noe som bidrar til den observerte forskjellen mellom utdanningsnivåene.
Et liknende skille etter utdanningsnivå er også å finne i Danmark, Østerrike, Sverige og Finland når det gjelder utdanningsrelaterte årsaker, som i alle land var vanligere blant unge som avbrøt på universitets- og høgskolenivå. Årsaker knyttet til egen sykdom eller skade og familie- eller personlige forhold var også i disse landene vanligere blant dem som avbrøt på videregående- og fagskolenivå. Østerrike skiller seg ut ved at avbrudd grunnet et ønske om å jobbe var klart vanligere på videregående- og fagskolenivå enn på universitets- og høgskolenivå, med andeler på henholdsvis 20 og 13 prosent.
Høyt samsvar mellom utdanning og arbeid
På tvers av landene oppga et klart flertall av de som enten var eller hadde vært sysselsatte, at både ferdigheter og utdanning i hovedsak samsvarte med jobbkravene. Samtidig ser vi tydelige nivåforskjeller mellom landene, særlig når det gjaldt graden av overkvalifisering.
I samtlige land oppga rundt 70–80 prosent at ferdighetene deres samsvarte med jobbkravene. Andelen var lavest i Nederland (68 prosent) og høyest i Sverige og Finland (begge 82 prosent). I Østerrike og Nederland oppga rundt en femtedel at ferdighetene lå over det jobben krevde, mens andelen som opplevde at ferdighetene var lavere enn kravene i jobben, var gjennomgående liten. Et tilsvarende mønster gjorde seg gjeldende for samsvar mellom utdanningsnivå og jobbkrav. I alle land oppga et flertall samsvar mellom utdanningsnivå og jobbkrav, med lavest andeler i Danmark og Nederland (henholdsvis 69 og 68 prosent) og høyest i Sverige (77 prosent) og Norge (75 prosent). Omtrent en femtedel oppga at de var overutdannet for deres jobb i Østerrike og Nederland.
Andelene som rapporterte høyt eller svært høyt samsvar mellom utdanningsfelt og jobb lå gjennomgående mellom om lag 50 og 65 prosent, mens andelen som oppga lavt samsvar var begrenset i samtlige land. Østerrike skilte seg ut ved en særlig høy andel som rapporterte svært høyt samsvar mellom utdanningsfelt og jobb (45 prosent). Samlet sett viser resultatene at unge sysselsatte i stor grad opplever egen utdanning og egne ferdigheter som relevante for jobben de har.
Høyere NEET-andel blant personer som har avbrutt utdanning
Vi retter nå oppmerksomheten mot unge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, også kjent som NEET. Herifra vil vi omtale disse som «unge utenfor».
Unge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring omtales internasjonalt som NEET, en forkortelse for «not in employment, education or training». Dette er personer som i referanseuken verken var i jobb, eller hadde vært på kurs eller i utdanning de siste fire ukene. Gruppen kan derfor omfatte både personer utenfor arbeidsstyrken og arbeidsledige, og avgrenses vanligvis til aldersgruppen 15–29 år. I denne artikkelen benyttes imidlertid aldersinndelingen 15–34 år.
NEET-andelen blant personer i alderen 15–34 år varierer fra 5 prosent i Sverige til omtrent 10 prosent i Finland (europa.eu). Når NEET-andelen deles inn etter utdanningsavbrudd, ser vi et gjennomgående mønster. I alle land er NEET-andelen høyere blant personer som har avbrutt Formell utdanning referer til all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent høyere yrkesfaglig utdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin). enn blant dem som ikke har avbrutt. Selv om nivåene varierer, er forskjellen mellom gruppene konsistent.
Arbeidserfaring er utbredt blant unge utenfor med avbrutt utdanning
Blant unge utenfor som har avbrutt et utdanningsløp hadde 86 prosent hatt en kort- eller langvarig jobb. Selv om enkelte hadde sluttet i jobben for lengre tid siden, hadde flertallet av disse sluttet i løpet av de siste tre årene (60 prosent). Årsakene til at de sluttet i jobben fordelte seg hovedsakelig på to forhold: egen sykdom eller funksjonsnedsettelse (33 prosent) og utløpt arbeidskontrakt (23 prosent). Dette står i kontrast til unge i jobb eller utdanning, der oppstart av utdanning var hovedårsaken til å avslutte arbeidsforholdet (39 prosent) etterfulgt av utløpt arbeidskontrakt (33 prosent). Kun 8 prosent hadde egen sykdom eller funksjonsnedsettelse som grunn.
Flertallet av de unge utenfor hadde ikke søkt jobb (30 000 personer). Av disse ønsket 13 000 arbeid. Blant disse igjen var egen sykdom eller funksjonsnedsettelse den hyppigst oppgitte årsaken til manglende jobbsøking (9 000). Det samme gjaldt blant dem som ikke ønsket arbeid (16 000), der 12 000 oppga samme årsak. Begrunnelsene samsvarer i stor grad med årsaker til utdanningsavbrudd og årsaker til å slutte i siste jobb.
Datagrunnlaget kommer fra tilleggsundersøkelsen til Arbeidskraftundersøkelsen om unges situasjon på arbeidsmarkedet i 2024. Undersøkelsen ble gjennomført i alle EU-land samt Norge og Island. Formålet med undersøkelsen er å gi detaljert innsikt i unges overgang fra utdanning til arbeid og deres arbeidsmarkedsdeltakelse. Innsamlingen foregikk gjennom hele året. Analysematerialet består av 6 157 intervjuer med personer i alderen 15–34 år, og svarprosenten var 65 prosent. Undersøkelsen ble delfinansiert av EU. Undersøkelsen er planlagt å bli gjentatt i 2032.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
