Publikasjon

Notater 2015/15

Dokumentasjon av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) etter omleggingen i 2006

Innhold

Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet.

Målgruppa for notatet er dels forskere som selv vil arbeide med mikrodata fra arbeidskraftundersøkelsene (AKU), og dels brukere av AKU-data som er interessert i en nærmere omtale av variable, definisjoner og datakvalitet.

Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. Foruten å gi myndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi forskningen statistisk materiale. En lang rekke variable inngår i materialet. Foruten de demografiske kan nevnes utdanningsnivå, yrke, næring, avtalt og faktisk arbeidstid, ulike arbeidstidsordninger, fast/midlertidig ansettelse, biarbeidsforhold og undersysselsetting.

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referanse-tidspunktene for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år.

Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, og heller ikke sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år.

På grunnlag av folkeregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke, og deltar i undersøkelsen i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler.

Intervju foregår per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer.

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til rundt 20 prosent fra 2012. AKU er formelt underlagt svarplikt, men tvangsmulkt blir ikke praktisert.

Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielt frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerker etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se SSBs Notater 1993/34.

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU.

Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter deres tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke som referanse for opplysninger om dem som inngår i utvalget.

Kontakt