Det foreløpige bruddanslaget for sysselsatte var på om lag 28 000 i 3. kvartal 2021. Med andre ord anslås det at ny AKU viser 28 000 flere sysselsatte enn det gammel AKU ville vist (se figur 1). Det foreløpige bruddanslaget for arbeidsledige er 6 000 personer. For detaljer, se vedlagte tabell nedenfor.

For hver måned som går vil bruddanslagene bli sikrere. Derfor reviderer vi de foreløpige bruddanslagene ved hver ny publisering. Metoden for bruddjustering er nærmere forklart i egen artikkel.

Månedstallene som publiseres i statistikkbanken er brudd- og sesongjustert, i motsetning til kvartalstallene fra AKU. Kvartalstallene må derfor manuelt bruddjusteres ved hjelp av bruddanslagene. Endringstall må i tillegg beregnes med utgangspunkt i samme kvartal året før siden kvartalstallene ikke er sesongjustert.

Store endringer på arbeidsmarkedet under bruddet

For variable utover sysselsatte og arbeidsledige er det ikke beregnet bruddanslag, så for disse variablene kan vi bare beskrive mulige årsaker til brudd. Beregning av bruddanslag er krevende, særlig som følge av at koronakrisen førte til store endringer på arbeidsmarkedet i perioden 2020-2021 – midt under bruddet i AKU. Dette ser vi tydelig når vi sammenligner utviklingen i antall lønnstakere i AKU og antall lønnstakere i den registerbaserte statistikken Antall arbeidsforhold og lønn (se figur 2).

Begge statistikkene viser en kraftig økning i antall lønnstakere i de tre første kvartalene i 2021 sammenlignet med tilsvarende kvartaler året før. Dette kommer etter en periode der begge kildene har vist nedgang i antallet lønnstakere. AKU har gjennom hele koronakrisen vist en mer positiv utvikling enn Antall arbeidsforhold og lønn. Koronakrisen har gitt forskjellige utslag i de to statistikkene, som blant annet kan henge sammen med ulik behandling av de permitterte, samtidig som det har vært store endringer på arbeidsmarkedet. Dette kompliserer arbeidet med å anslå størrelsen på mulige brudd forbundet med ny AKU. Vi kan likevel konkludere med at det har oppstått brudd for flere variabler enn dem det lages bruddanslag for.

For å forstå hvorfor det har oppstått brudd er det nyttig å vite om de største endringene som har skjedd i AKU. De viktigste endringene er forklart nærmere i boksen nedenfor.

  • Utvalget ble endret fra å omfatte alle registrerte bosatte 15-74 år til registrerte bosatte 15-89 år i private kosthusholdninger. Dette medfører at flere aldersgrupper inngår, mens for eksempel personer i førstegangstjenesten utgår. Endringene i utvalget innføres gradvis gjennom 2021 og 2022 i og med at kun en åttendedel av utvalget skiftes ut hvert kvartal og syv åttendedeler av utvalget fra gammel AKU ble med over i ny AKU ved årsskiftet.
  • Trekkeenheten endres fra familie til person og utvalgsplanen endres gradvis fra familieutvalg til personutvalg stratifisert etter personkjennetegn.
  • Sentrale definisjoner er justert i henhold til den nye forordningen. Eksempler er sysselsatt, heltid/deltid, undersysselsatte mf.
  • Det er nytt spørreskjema. Flere variabler er endret i tråd med endringer i arbeidsmarkedet. I tillegg er spørresekvenser, spørsmålsformuleringer og svaralternativer endret som følge av modernisering av språket, økt samordning internasjonalt samt tilpasset selvutfylling som fremtidig innsamlingsmetode.
  • Tidligere kunne personer i samme familie svare for andre i familien. Når trekkeenheten endres til person kan ikke lenger andre svare på vegne av denne personen.
  • Undersøkelsen er utvidet med spørsmål om arbeid for hele husholdningen. Denne informasjonen blir samlet inn i kun en av de åtte intervjurundene.
  • Aktualiteten på månedstall vil bli forbedret mot slutten av 2021 gjennom publisering av rene månedstall, og ikke kun tremåneders glidende gjennomsnitt som i dag.

Nytt spørreskjema og justerte definisjoner er to av de største endringene. Nedenfor gis en oppsummering av hvilke av disse endringer som påvirker ulike variabler i AKU.

Mindre justering i definisjonen av sysselsatt

Hovedprinsippet i skjemaet er at det først spørres om en person er sysselsatt eller ikke. Deretter vurderes det om de sysselsatte skal klassifiseres som lønnstaker, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere. Dette gjelder også i nytt skjema, men det har vært noen mindre endringer. Endringene i om en person klassifiseres som sysselsatt eller ikke er uproblematisk for analyse av sysselsatte totalt siden tallene bruddjusteres. For analyse av undergrupper, som for eksempel lønnstaker er imidlertid endringene i begge prosessene sentrale da tallene for undergruppene ikke bruddjusteres.

I definisjonen av sysselsatte er det gjort større endringer for de med sykefravær over 12 måneder og ufrivillig permitterte. Tidligere ble personer med sykefravær over 12 måneder spurt om de fortsatt mottar lønn eller sykepenger. Hvis de ikke gjorde det ble de klassifisert som ikke-sysselsatte. I nye AKU er reglene slik at alle med sykefravær skal defineres som sysselsatt, uavhengig av lengden på sykefraværet. Det er svært få personer dette gjelder siden maksimal lengde på utbetaling av sykepenger er på 52 uker i Norge. Derfor antas det at endringen har begrenset effekt på sysselsettingstallene.

Endringen for de permitterte antas derimot å ha større påvirkning på sysselsettingstallene. Tidligere var det slik at permitterte mer enn 3 måneder uten videre ble klassifisert som arbeidsledige. I det nye skjemaet stiller vi de permitterte spørsmål om arbeidssøking, på lik linje med alle andre som blir klassifisert som ikke-sysselsatte. Svarene avgjør om de permitterte skal klassifiseres som arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Det vil si at de permitterte ikke lenger automatisk defineres som arbeidsledige.

Brudd i antall lønnstakere og selvstendig næringsdrivende

I figur 1 ser vi at det i 2021 har vært en økning i sysselsettingen, også når vi justerer for bruddet på bakgrunn av foreløpige bruddanslag. Samtidig finner vi at det har skjedd relativt store endringer fra 2020 til 2021 i sammensetningen av de sysselsatte. I ny AKU blir færre sysselsatte klassifisert som selvstendig næringsdrivende (figur 3) og flere som lønnstakere (se figur 2). Gjennom 2020 var fordelingen mellom dem 6 prosent selvstendige og 94 prosent lønnstakere, mens fordelingen i de tre første kvartalene av 2021 har vært omtrent 4 og 96 prosent.

Vi kan ikke utelukke at noe av endringene henger sammen med pandemien, men det synes klart at vi har et relativt stort brudd i AKU for både lønnstakere og selvstendige.

Det er gjort tre større endringer i spørreskjemaet som kan knyttes til fordelingen av sysselsatte på henholdsvis lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (yrkesstatus). Endringene i spørreskjemaet er forklart i boks nedenfor. Det er som nevnt noen små endringer i definisjonen av sysselsatte, men hovedårsaken til bruddet er endring i kategoriseringen av yrkesstatus.

  • I AKU brukes ansatte og lønnstakere om hverandre. I gamle AKU fikk alle sysselsatte, inkl. de som bekreftet et arbeidsforhold fra a-ordningen, spørsmål om de var «ansatte, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeider». Dette er endret i det nye skjemaet. Blant dem som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen er det bare oppdragstakere/frilansere som får oppfølgingsspørsmålet om yrkesstatus. Yrkesstatus for ansatte defineres via a-ordningen. De som ikke bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen, enten fordi informasjonen er utdatert eller fordi det ikke finnes informasjon om dem, i a-ordningen får spørsmålet om yrkesstatus, som tidligere. Dette kan medføre at flere i nye AKU blir definert som ansatte og færre som selvstendige. F.eks. en person som jobber i eget aksjeselskap (AS) ville ofte svart «selvstendig næringsdrivende» hvis spurt mens de i a-ordningen er definert som ansatt (i eget aksjeselskap).
  • Formuleringen i spørsmålet om yrkesstatus er endret, fra «ansatt, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeider» til «ansatte, oppdragstaker/frilanser, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeider». Tidligere var det opp til oppdragstakere/frilansere selv å svare om de var «ansatt» eller «selvstendig». I det nye AKU bestemmes dette av regler i skjema. Oppdragstaker/frilanser får oppfølgingsspørsmål om antall oppdragsgivere og utbetaling av lønn. Basert på svarene deres i disse oppfølgingsspørsmålene bestemmes yrkesstatus. De som jobbet for en oppdragsgiver i referanseuken og fikk lønn fra denne oppdragsgiveren blir definert som ansatt. De resterende, dvs. de som enten ikke fikk lønn, men som f.eks. fakturerer oppdragsgiver for arbeidet eller de som hadde flere oppdragsgivere i referanseuken, blir definert som selvstendig næringsdrivende.
  • For de som har flere jobber er det i tillegg gjort en endring knyttet til hvilket arbeidsforhold som skal telles som hovedjobben og hvilket som skal telles som bijobben. Hovedregelen i det nye skjemaet er at hovedjobben er den jobben personen jobbet flest timer i referanseuken og bijobben den jobben de jobbet minst, eller nest minst hvis personen har mer enn to jobber. Tidligere ble arbeidsforholdet personen selv anså som hovedjobben telt som hovedjobb, selv om de bare hadde jobbet i det de anså som bijobben i referanseuken.

Færre har flere jobber

Noe som understøtter vurderingen om at det er et brudd i fordelingen av sysselsatte på lønnstaker og selvstendig næringsdrivende er endringen som også har skjedd i antall arbeidsarbeidsforhold en person har. I nye AKU er det færre personer som har mer enn én jobb enn tidligere, henholdsvis 7 prosent versus 9 prosent av de sysselsatte. Dette henger blant annet sammen med de nye reglene for hvilket arbeidsforhold som skal telles som hovedjobben. I tillegg må personen ha jobbet i både hoved- og bijobben i referanseuken for at bijobben skal telles med nå, det holder ikke lenger bare å ha en avtale om en bijobb.

Siden nedgangen i antall personer med flere jobber fortsetter etter bruddet i 1. kvartal 2021 er det ikke sikkert bruddet kan svare for alt. Noe av endringen kan skyldes reelle endringer i arbeidsmarkedet.

Flere midlertidig ansatte

I 2020, lå andelen midlertid ansatte på rundt 8 prosent av alle ansatte. For de tre første kvartalene i 2021 ligger andelen i gjennomsnitt på rundt 9,5 prosent. At flere personer blir definert som ansatte i nye AKU kan forklare noe av hoppet vi ser i bruken av kortvarige kontrakter. Om hoppet også drives av andre ting er usikkert.

Midlertidige stillinger utgjør en liten, men viktig del av arbeidslivet i Norge. Midlertidige arbeidskontrakter gir en fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Fra arbeidsgiver sin side gjør kortvarige kontrakter det lettere for arbeidsgiversiden å tilpasse seg til etter konjunkturelle endringer. Fra arbeidstakers side kan midlertidige stillinger gjøre det enklere å komme seg inn på arbeidsmarkedet, og kan fungerer som et springbrett til faste stillinger. Det er derfor ikke usannsynlig at flere arbeidsgivere, og arbeidstakere, har benyttet seg av mulighetene midlertidige kontrakter tilbyr, under pandemien.

Endring i antall utførte ukeverk og faktisk arbeidstid

Faktisk arbeidstid for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er omtrent lik som før, med gjennomsnitt på henholdsvis 38,0 timer per uke og 34,4 timer i uken i 3. kvartal 2021. Samtidig økte antall utførte ukeverk totalt (á 37,5 time) fra 3. kvartal 2020 til 3. kvartal 2021, altså opp til 1 897 000 ukeverk. For selvstendig næringsdrivende isolert sett har antall ukesverk gått ned mens for lønnstakere har det gått opp.

Det er uklart om økningen i antall utførte ukeverk (á 37,5 time) er drevet av endringer spørreskjema mv. eller endringer i arbeidsmarkedet, hvor vi ser en vekst i sysselsettingen, og ansatte spesielt.

Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).