Utenrikshandel med varer

Oppdatert: 17. januar 2022

Neste oppdatering: 15. februar 2022

Eksport av varer
Eksport av varer
Desember 2021
181,8
mrd.kr

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Import av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Import av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Desember 2020Desember 2021Desember 2020 -Desember 2021Hittil i årDesember 2020 -Desember 2021
Desember 2020Desember 2021
I alt64 40875 81417,7764 787846 83910,7
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)394195-50,510 6808 491-20,5
Import utenom skip og oljeplattformer64 01475 61918,1754 107838 34811,2
0 Matvarer og levende dyr4 4174 5523,154 53357 8546,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03172650,922325614,4
01 Kjøtt og kjøttvarer1641693,01 8332 29625,3
02 Meierivarer og egg1331384,21 8102 01411,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr288240-16,85 2395 3452,0
04 Korn og kornvarer594572-3,66 9687 0601,3
05 Grønnsaker og frukt1 1881 1900,114 23314 2710,3
06 Sukker, sukkervarer og honning14817014,91 8502 10013,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3974082,84 8815 0363,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 0741 1719,012 22013 88913,7
09 Forskjellige matvarer41346813,25 2755 5885,9
1 Drikkevarer og tobakk1 1491 32715,413 88814 9287,5
11 Drikkevarer77293120,78 8489 3435,6
12 Tobakk og tobakksvarer3783964,75 0415 58510,8
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 2015 19123,648 50957 00517,5
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2367,5374111,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter181422133,72 0883 03445,3
23 Rågummi771,715417211,6
24 Tømmer, trelast og kork36948932,45 4187 77343,5
25 Papirmasse og papiravfall336084,340655035,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd129-27,0151138-9,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler33646538,53 8004 25311,9
28 Malmer og avfall av metall2 9583 44316,432 86737 49414,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer304292-3,73 5873 550-1,0
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm2 6264 94088,134 79448 19738,5
32 Kull, koks og briketter19224427,02 2402 52712,8
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 2183 18543,631 02038 75624,9
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 3002 890122,318 49624 82134,2
34 Gass, naturlig og tilvirket13717024,08971 68888,1
342 Flytende propan og butan125117-6,17401 15656,2
35 Elektrisk strøm791 3421 606,36375 226720,5
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks9079949,610 30012 20918,5
41 Dyrefett og -oljer349225-35,64 4764 138-7,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert53867625,85 5507 55436,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2093364,227451788,8
5 Kjemiske produkter6 6818 93133,778 34691 93417,3
51 Organiske kjemiske produkter6961 07654,57 8009 80925,7
52 Uorganiske kjemiske produkter4711 147143,85 6298 17645,3
53 Farge- og garvestoffer275268-2,64 2124 2320,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 0252 60928,922 64625 50412,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7978091,59 42310 0887,1
56 Kunstgjødsel26237242,13 1803 81219,9
57 Plastråstoffer35352047,64 9776 65733,8
58 Plast, halvfabrikata48457017,97 0377 88112,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 3191 55918,213 44315 77517,4
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 8288 92614,0106 947115 3697,9
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn647415,358871020,7
62 Varer av gummi, i.e.n.37847225,06 2446 7468,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)54669427,28 2599 48414,8
64 Papir, papp og varer derav6316889,08 2808 3661,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7748155,410 38710 6792,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler75989718,210 15210 7515,9
67 Jern og stål1 4561 345-7,619 79617 088-13,7
68 Metaller, unntatt jern og stål8731 17835,08 54211 91439,5
69 Varer av metaller, i.e.n.2 3472 76217,734 69839 63114,2
7 Maskiner og transportmidler26 83530 40113,3303 570324 7717,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr77290917,818 06316 075-11,0
72 Maskiner for spesielle industrier2 2012 3677,529 81028 258-5,2
73 Metallbearbeidingsmaskiner2112141,51 9972 0221,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 0333 3309,839 54939 195-0,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 1792 2302,319 83322 81715,0
76 Telekommunikasjonsapparater3 3283 73212,130 71831 6643,1
77 Elektriske maskiner og apparater3 8444 65721,245 11548 8778,3
78 Kjøretøyer for veg9 9369 018-9,285 965106 70624,1
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer7 0706 097-13,853 27272 36235,8
79 Andre transportmidler1 3323 944196,232 52029 157-10,3
8 Forskjellige ferdigvarer9 63810 4448,4112 472123 4079,7
81 Prefabrikerte bygninger77786311,09 78210 4246,6
82 Møbler og deler1 4121 57211,317 32619 28711,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1902047,71 9252 17513,0
84 Klær og tilbehør til klær1 9252 14311,323 29626 19712,5
85 Fottøy35745527,55 5746 61218,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5851 6655,018 12418 5782,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur375332-11,53 3963 81912,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.3 0183 2106,433 05036 3159,9
9 Andre varer og transaksjoner127107-15,61 4271 164-18,5
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1130181,119626836,9
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler38140,4405845,5
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)11370-38,21 191837-29,7
Standardtegn i tabeller
Eksport av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Eksport av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Desember 2020Desember 2021Desember 2020 -Desember 2021Hittil i årDesember 2020 -Desember 2021
Desember 2020Desember 2021
I alt75 756181 767139,9778 3041 377 79577,0
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)20 38134 91271,3207 790349 61668,3
Naturgass (SITC 343)15 68895 147506,5118 154475 752302,7
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)103241134,03 5362 364-33,1
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)35136288,65 3968 92465,4
Fastlandseksport39 54851 33129,8443 428541 14022,0
0 Matvarer og levende dyr9 45612 54432,7110 537126 01214,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 0381019,2758310,4
01 Kjøtt og kjøttvarer17187,72912992,7
02 Meierivarer og egg416458,9664572-13,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 69511 66334,1101 965116 61014,4
04 Korn og kornvarer48504,35105222,4
05 Grønnsaker og frukt2321-9,92142192,6
06 Sukker, sukkervarer og honning3565,2444810,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier233236,5416405-2,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)3984338,84 1114 81117,0
09 Forskjellige matvarer20125024,32 2462 4438,7
1 Drikkevarer og tobakk8810721,11 0491 1227,0
11 Drikkevarer8610522,81 0301 1027,0
12 Tobakk og tobakksvarer21-44,818207,7
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 5472 05032,519 93223 70518,9
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå5319-63,8402394-2,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter21-45,91212-1,0
23 Rågummi43-15,4384622,5
24 Tømmer, trelast og kork30638525,74 1335 01021,2
25 Papirmasse og papiravfall24627411,22 8913 32615,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1514-9,3232218-6,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler34741820,44 3894 5714,1
28 Malmer og avfall av metall55090764,97 4439 73630,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer232823,73913910,0
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm42 414141 416233,4383 139921 538140,5
32 Kull, koks og briketter027 285,7348-75,9
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter24 45340 40765,2246 812406 50764,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 9235 18032,035 12653 93553,5
34 Gass, naturlig og tilvirket17 30897 154461,3133 401498 016273,3
342 Flytende propan og butan1 5011 85923,914 19219 85439,9
35 Elektrisk strøm6533 853489,82 89117 007488,2
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks27733520,73 3943 4491,6
41 Dyrefett og -oljer140140-0,11 9561 795-8,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert59121107,461974921,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet7873-6,981990610,6
5 Kjemiske produkter5 0346 57030,560 20771 44518,7
51 Organiske kjemiske produkter1 5331 99129,916 77019 77817,9
52 Uorganiske kjemiske produkter8281 03224,68 5219 95616,8
53 Farge- og garvestoffer148114-23,32 1612 1620,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter538432-19,87 2846 184-15,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter198150-24,41 9522 18511,9
56 Kunstgjødsel1 ::::::
57 Plastråstoffer51866227,85 8767 93635,1
58 Plast, halvfabrikata9911819,51 4641 69415,7
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 1712 07276,916 18021 54933,2
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 3709 46028,486 781107 60224,0
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn10101,69714245,5
62 Varer av gummi, i.e.n.596510,77628288,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)14115611,01 9802 1498,5
64 Papir, papp og varer derav46251812,25 0485 60211,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1561613,61 9132 0627,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1251314,71 7451 99314,3
67 Jern og stål1 2791 80741,413 42316 33821,7
68 Metaller, unntatt jern og stål4 4925 79929,153 41169 83530,8
69 Varer av metaller, i.e.n.64781325,68 4028 6533,0
7 Maskiner og transportmidler7 2126 630-8,183 60691 2299,1
71 Kraftmaskiner og -utstyr678555-18,27 3158 69318,8
72 Maskiner for spesielle industrier922852-7,611 91511 369-4,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner374215,250256612,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5561 284-17,517 35315 766-9,1
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr389349-10,33 7274 35316,8
76 Telekommunikasjonsapparater6066436,17 0026 458-7,8
77 Elektriske maskiner og apparater1 4541 75020,415 01118 10820,6
78 Kjøretøyer for veg7117596,78 8069 5498,4
79 Andre transportmidler859396-53,911 97616 36836,7
8 Forskjellige ferdigvarer2 2222 55214,928 12530 5108,5
81 Prefabrikerte bygninger108102-5,41 5281 5783,3
82 Møbler og deler3103327,23 1583 80620,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1511-26,414918726,0
84 Klær og tilbehør til klær15620330,01 6452 12429,1
85 Fottøy415635,842753024,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument9821 13215,311 86312 3664,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur222410,8257249-3,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.58869117,69 0989 6696,3
9 Andre varer og transaksjoner135103-23,81 5351 184-22,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art12251,3214651,5
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler0151,016312,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)134100-25,21 5321 164-24,0
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
Standardtegn i tabeller
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
2021
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
Hele landet541 140127 134116 61027 15493 80771 445107 60283 48930 510
Produksjonsfylke
Viken37 3672 3211494 0523911 0965 60410 9373 319
Oslo11 1377697666345 2822262 9191 275
Innlandet12 285213501 965204062 8444 1332 705
Agder48 887187759635413 26430 1843 847389
Rogaland45 5666 5675 5772 38818 5781 09411 7563 9391 245
Vestland103 39723 26722 1642 91848 6791 65418 6746 4211 783
Møre og Romsdal47 35122 65220 9902 0071683 24010 9175 5892 777
Trøndelag - Trööndelage32 62021 65221 2161 3674::1 5421 685
Nordland - Nordlánnda38 39621 20520 0682 1510:10 694:57
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku20 28618 62718 4245020381 0235640
Svalbard000000000
Jan Mayen000000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker30 4456 9236 4985 32517 044298232437186
Reeksport av varer produsert i utlandet1 54 8811 1152906492 8453 6535 46631 4539 699
Uoppgitt fylke1 2 12 7791 2971 006820141 0621 4335 6292 525
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Standardtegn i tabeller
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
EksportImportHandelsbalansen
202120212021
I alt1 377 795846 839530 957
Handelsområder
Norden168 175155 76012 415
EFTA9 93610 350-415
EU1 823 202459 824363 379
OECD1 130 497513 158617 340
Utviklingsland153 223196 257-43 034
MUL - minst utviklede land2 9925 786-2 793
Verdensdeler og land
Europa1 142 856546 871595 986
Belgia80 99916 08264 917
Danmark38 65939 470-811
Estland1 8056 042-4 237
Finland14 16517 829-3 664
Frankrike99 80524 35775 449
Hellas7 5489946 554
Irland7 3225 7121 610
Island6 3051 8024 503
Italia18 42125 420-6 999
Litauen5 34210 612-5 270
Nederland108 04530 33377 712
Polen29 01028 906104
Portugal5 3353 7171 618
Romania1 1154 595-3 479
Russland3 74021 812-18 072
Slovakia6613 333-2 672
Spania21 07320 0091 064
Storbritannia286 08239 476246 606
Sveits3 6258 444-4 819
Sverige107 90796 04711 859
Tsjekkia2 47710 978-8 501
Tyrkia14 67210 9683 704
Tyskland264 87394 512170 361
Ungarn7374 882-4 145
Østerrike3 3786 782-3 404
Andre land i Europa9 75513 757-4 002
Asia151 809182 359-30 550
Hong Kong2 3011 306995
India11 3826 4754 907
Japan9 26915 156-5 886
Kina79 541110 778-31 237
Malaysia1 5093 539-2 030
Singapore3 6443 145499
Sør-Korea21 4178 77112 646
Taiwan2 8715 841-2 969
Thailand3 6987 040-3 342
Vietnam2 4288 311-5 883
Andre land i Asia13 74911 9971 752
Nord- og Mellom-Amerika51 48384 502-33 019
Canada8 44422 546-14 102
USA36 89253 269-16 376
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika6 1478 687-2 540
Sør-Amerika8 79520 924-12 129
Brasil6 17413 462-7 288
Chile1 1572 056-899
Peru1712 727-2 556
Andre land i Sør-Amerika1 2932 679-1 386
Afrika19 4049 4319 973
Angola1 399951 303
Botswana068-68
Sør-Afrika7022 899-2 197
Andre land i Afrika17 3036 36910 935
Oseania2 752697
Australia2 038505
New Zealand516-224
Andre land i Oseania198416
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
Standardtegn i tabeller
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
FastlandseksportImport utenom skip og oljeplattformerHandelsbalansen
202120212021
I alt541 140838 348-297 208
Handelsområder
Norden107 795155 401-47 605
EFTA9 85210 317-465
EU1 313 667457 989-144 322
OECD373 322508 426-135 104
Utviklingsland84 404191 589-107 185
MUL - minst utviklede land2 8395 786-2 947
Verdensdeler og land
Europa384 885541 704-156 819
Belgia19 03416 0822 952
Danmark34 68839 170-4 483
Estland1 8056 042-4 237
Finland9 23817 829-8 591
Frankrike17 63524 357-6 721
Hellas1 856994862
Irland5 2945 520-227
Island6 2221 7694 453
Italia12 73125 420-12 689
Litauen5 26710 608-5 341
Nederland53 06030 01823 043
Polen23 60028 753-5 153
Portugal5 3353 7171 618
Romania1 1154 595-3 479
Russland3 41321 801-18 388
Slovakia6613 333-2 672
Spania14 52019 573-5 054
Storbritannia45 58239 4756 108
Sveits3 6258 444-4 819
Sverige56 53396 028-39 495
Tsjekkia2 47710 978-8 501
Tyrkia6 7827 688-906
Tyskland41 01394 512-53 500
Ungarn7374 882-4 145
Østerrike3 3786 782-3 404
Andre land i Europa9 28413 334-4 050
Asia80 220179 814-99 594
Hong Kong2 3011 306995
India3 6376 475-2 838
Japan9 26914 229-4 960
Kina27 960109 908-81 948
Malaysia1 5093 539-2 030
Singapore2 9173 097-180
Sør-Korea12 6368 0714 565
Taiwan2 8715 841-2 969
Thailand3 6987 040-3 342
Vietnam2 2168 311-6 096
Andre land i Asia11 20611 997-791
Nord- og Mellom-Amerika45 20483 915-38 711
Canada4 41322 546-18 133
USA36 47753 269-16 791
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 3148 100-3 786
Sør-Amerika8 70920 924-12 214
Brasil6 08913 462-7 374
Chile1 1572 056-899
Peru1712 727-2 556
Andre land i Nord- og Sør-Amerika1 2922 679-1 385
Afrika19 2509 4319 819
Angola1 399951 303
Botswana068-68
Sør-Afrika7022 899-2 197
Andre land i Afrika-5 2646 36910 781
Oseania2 8712 560311
Australia2 5442 038505
New Zealand291516-224
Andre land i Oseania36630
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
Standardtegn i tabeller
Eksport av fisk, etter art. År
Eksport av fisk, etter art. År1
Millioner kronerEndring i prosent
202020212020 - 2021
I alt101 965116 61014,4
Laks2 70 07881 26916,0
Torsk9 7139 8731,6
Sild3 7984 22311,2
Makrell4 9755 89418,5
Sei2 3632 5367,3
Hyse1 6091 6311,4
Ørret3 8684 0474,6
Reker3 :::
Kveite80093917,4
Lange3253332,5
Brosme2022020,0
Uer36843518,2
Annen fisk1 6052 11231,6
Andre skalldyr/bløtdyr2 2613 11537,8
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
Standardtegn i tabeller
Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter SITC
Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter SITC
ImportEksport
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
2020
Varer i alt
Av dette:764 7870,7778 3040,7
Råolje9 1833,1207 790-0,6
Naturgass, også flytende790,0118 1544,1
Naturlige gasskondensater2572,43 5360,0
Skip og oljeplattformer10 68026,25 39613,8
Varer utenom skip og oljeplattformer754 1070,07730,6
Fastlandseksport..443 4280,3
0 Matvarer og levende dyr54 5330,0110 5370,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 03223-0,1750,0
01 Kjøtt og kjøttvarer1 8330,02910,0
02 Meierivarer og egg1 8100,06640,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr5 2390,0101 9650,0
04 Korn og kornvarer6 9680,05100,0
05 Grønnsaker og frukt14 2330,1214-0,6
06 Sukker, sukkervarer og honning1 8500,0440,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4 881-0,34160,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)12 22021,94 1110,0
09 Forskjellige matvarer5 275-29,52 246-0,1
1 Drikkevarer og tobakk13 8880,01 0490,0
11 Drikkevarer8 848-0,11 0300,0
12 Tobakk og tobakksvarer5 0410,0180,0
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer48 5090,019 9320,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå370,04020,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter2 088-0,1120,0
23 Rågummi1540,0380,0
24 Tømmer, trelast og kork5 4180,04 1330,2
25 Papirmasse og papiravfall4060,02 8910,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1510,4232-0,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 800-0,14 3890,0
28 Malmer og avfall av metall32 8670,07 4430,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 5870,0391-0,2
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm34 7941,0383 1390,9
32 Kull, koks og briketter2 2400,034877,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter31 0201,1246 812-0,5
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte18 4960,435 1260,2
34 Gass, naturlig og tilvirket8970,0133 4013,7
342 Flytende propan og butan7400,014 1920,5
35 Elektrisk strøm6370,02 8910,0
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks10 300-0,33 3940,0
41 Dyrefett og -oljer4 476-0,81 9560,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert5 5500,06190,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2740,08190,0
5 Kjemiske produkter78 3460,060 207-0,2
51 Organiske kjemiske produkter7 8000,016 7700,0
52 Uorganiske kjemiske produkter5 629-0,18 521-0,2
53 Farge- og garvestoffer4 2120,02 1610,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter22 6460,07 284-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter9 423-0,11 952-0,9
56 Kunstgjødsel1 3 1800,0::
57 Plastråstoffer4 977-0,15 876-0,2
58 Plast, halvfabrikata7 037-0,21 4640,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt13 4430,08 171-0,1
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale106 947-0,186 781-0,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5880,0970,1
62 Varer av gummi, i.e.n.6 2440,07620,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)8 2590,01 9800,0
64 Papir, papp og varer derav8 2800,05 0480,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer10 3870,11 9130,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler10 152-0,91 7450,0
67 Jern og stål19 7960,013 4230,0
68 Metaller, unntatt jern og stål8 5420,053 411-0,1
69 Varer av metaller, i.e.n.34 698-0,18 402-0,3
7 Maskiner og transportmidler303 5700,683 6060,9
71 Kraftmaskiner og -utstyr18 0630,07 3150,0
72 Maskiner for spesielle industrier29 810-0,311 9150,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 997-0,1502-0,6
74 Andre industrimaskiner og -utstyr39 549-0,117 3530,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr19 8330,03 7270,0
76 Telekommunikasjonsapparater30 718-0,27 0020,3
77 Elektriske maskiner og apparater45 1150,015 0110,1
78 Kjøretøyer for veg85 9650,08 806-0,8
79 Andre transportmidler32 5207,211 9766,5
8 Forskjellige ferdigvarer112 472-0,128 1254,0
81 Prefabrikerte bygninger9 7820,01 528-0,1
82 Møbler og deler17 3260,03 1580,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 9250,014923,2
84 Klær og tilbehør til klær23 2960,41 645105,8
85 Fottøy5 5740,0427193,8
87 Vitenskapelige og tekniske instrument18 124-0,411 863-0,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 3960,72571,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.33 050-0,39 098-0,2
9 Andre varer og transaksjoner1 4270,01 5350,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,000,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1960,020,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler400,010,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1 1910,01 5320,0
1Grunnet konfidensialitetshensyn er varegruppen SITC 56 slått sammen med varegruppe 59.
Standardtegn i tabeller

Import og eksport, alle land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2020. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Import og eksport

Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport

Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land

Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte

Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.



Mengde

De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc. Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter.

Statistisk verdi

Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.



For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity), der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer.

Landgruppering

Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:



Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.

EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.

EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.

OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land - MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.

(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia; Afrika unntatt Sør-Afrika; Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Navn: Utenrikshandel med varer

Emne: Utenriksøkonomi

15. februar 2022

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i:

Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer benytter i hovedsak utenrikshandelsdata som beregningsgrunnlag.

I Fiskeristatistikk og i statistikken Utslipp av klimagasser

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi - mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2020). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI baserer seg på ulike åpne kilder for gasspriser på det europeiske markedet.

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør. Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer

Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

Import og eksport av fly

Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard

Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense

Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas slik at informasjonen kan publiseres på en hensiktsmessig måte.

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Kontakt

Opplysningstjenesten for utenrikshandelen

utenrikshandel@ssb.no

21 09 47 53