De første verker med opplysninger om norsk import og eksport av varer ble utgitt allerede i første halvdel av det 19. århundre. Fra 1829 kom Amtmennenes (snl.no) femårs-beretninger som ga informasjon om den økonomiske tilstanden i amtene innen de ulike delene av næringslivet. For utenrikshandelen ble innførte mengder av en rekke viktige varer beskrevet, først for årene 1828 og 1829. Snart fulgte også beretninger om utførsel av varer fra og med 1830. Andre betydelige verk fra denne perioden, som inneholdt data om import og eksport av viktige varer gjennom flere år tilbake i tid, ble utarbeidet av professor A. M. Schweigaards Norges Statistik (1840) (books.google.no) og M. Braun Tvethes Norges Statistik (1848) (books.google.no).

Fra disse første beretningene og fram til i dag har det snart gått 200 år. Siden den gang har mye endret seg med tanke på blant annet statistikkgrunnlag, metoder, klassifikasjoner og hvem som har utarbeidet statistikken. Selv om mye har endret seg, er jo selve temaene i grunnen det samme i dag som tidligere:

  • hvilke varer ble ført ut av landet og hvilke ble ført inn?
  • i hvilke mengder?
  • til hvilke verdier?
  • med hvilke land handlet man med?

 I denne artikkelen forsøkes det å gi en relativ kortfattet historisk oversikt over utenrikshandelen med varer fra et statistikk-perspektiv.

Statistisk sentralbyrå har i 2025 fullført et arbeid med å gjøre mye av det historiske tallmaterialet digitalt tilgjengelig, og dette finnes nå i SSBs statistikkbank. Forhåpentligvis vil dette omfattende historiske tallmaterialet være av interesse og glede for mange brukere.

Statistikkgrunnlaget

En fullstendig statistikk over Norges utenrikshandel med varer finnes fra 1835. Da begynte Tabellkontoret i Departementet for det Indre (no.wikipedia.org) med statistisk bearbeiding av materialet i tollbøkene ved samtlige tollsteder. Fra 1835 til 1850 ble denne statistikken utgitt hvert tredje år, men fra og med 1851 ble statistikken årlig.

I årene 1835-1865 inneholdt statistikken bare mengdetall. Verditall ble først innført fra 1866. De bygde ikke på faktiske verdier for varene, men ble beregnet på grunnlag av et utvalg representative oppgaver over de enkelte varers gjennomsnittspris for året. Samtidig ble det foretatt en beregning av eksport- og importverdi for årene tilbake til 1851.

Her kan du se publikasjonen med statistiske tabeller over utenrikshandelen i 1835, utgitt i 1839 (PDF).

Denne publikasjonen inneholdt 12 tabeller og ga en oversikt over import og eksport av ulike typer varer, inkludert til hvilke land varene ble sendt til og fra hvilke land de kom fra. Å lese og forstå disse tabellene sammenlignet med dagens statistiske tabeller kan by på utfordringer.  Språket er dansk, skriften er gotisk, og mange av varetypene kan være ukjente for dagens lesere. I tillegg ble det brukt måleenheter som nå stort sett er utdaterte, som pund, tønner, potter, ottinger, kurver, kister og kaster.  Statistikken er også geografisk inndelt etter norske tollsteder og handelspartnere.

Året 1875 er verdt å merke seg av flere grunner. Statistisk sentralbyrå, etablert i 1876, publiserte i 1877 sin første statistikk over Norges handel for året 1875. Samtidig markerer 1875 en viktig milepæl i norsk økonomisk historie, da kronen ble innført som valuta og erstattet spesidaleren. Som om ikke det var nok, ble metersystemet innført dette året gjennom «Meterkonvensjonen (snl.no)» – en internasjonal traktat undertegnet av Norge og 16 andre land under en diplomatisk konferanse i Paris 20. mai 1875. Innføringen av metersystemet bidro til at mange av de gamle måleenhetene gradvis forsvant fra statistikkene.

Her er den første utgaven av Norges Handel publisert av «Det Statistiske Centralbureau». (PDF)

Fra 1922 ble det tatt i bruk verdideklarasjoner for utførsel av varer. Eksportørene fylte også ut et skjema til statistisk bruk for hvert enkelt vareparti, der de blant annet oppga varens FOB-verdi. For innførsel ble verdideklarasjon gjennomført fra 1932. Etter andre verdenskrig startet tollmyndighetene i mange europeiske land et større samarbeid med statistikkmyndighetene. Tollangivelser (tolldeklarasjoner) med tilpasning til en internasjonal varenomenklatur ble første gang tatt i bruk i 1959. Fra og med 1988 tok den gang EF-landene og EFTA-landene i bruk en standardisert tolldeklarasjon kalt Enhetsblanketten eller SAD-dokumentet (Single Administrative Document).

I årene før 1939 og etter 1958 gav statistikken tall for generalhandelen, mens årene 1939-1958 gjaldt spesialhandelen. Forskjellen består i ulik behandling av varer via transitt- og frilager. I generalhandelen ble innlegg og uttak medregnet, men ikke i spesialhandelen. Reparasjons- og foredlingshandelen har dels vært holdt utenfor statistikken, dels vært regnet med, og i noen perioder med "tillagt verdi" (bare selve reparasjons- eller foredlingskostnadene) og til andre tider med "full verdi". I årene etter 1971 ble reparasjonshandelen ikke tatt med, mens varer til bearbeiding er med. For hovedtallene hadde disse endringene i definisjonene mindre betydning.

Varestrømmene til og fra Svalbard ble før 1951 registrert særskilt og ikke tatt med i tallene for Norges samlede inn- og utførsel. Fra 1951 er imidlertid handelen mellom Svalbard og utlandet medregnet.

Statistikken for utenrikshandel både tidligere og i senere tid var mest utarbeidet på grunnlag av opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Noen unntak er det imidlertid, eksempelvis for olje- og gasseksport fra kontinentalsokkelen. Norsk råolje fra kontinentalsokkelen ble eksportert for første gang i 1971. Opplysningene om råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen hentes inn fra operatørene og Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Tollvesenet har ikke utvidet sitt ansvarsområde til å gjelde sokkelen, noe som har medført at Statistisk sentralbyrå ikke får tolldeklarasjoner for varestrømmene mellom oljeplattformene på sokkelen og utlandet.

Andre eksempler hvor man innhenter informasjon fra andre kilder enn tolldeklarasjoner er eksport av kull fra Svalbard, eksport og import av norskeide skip, fly og oljeplattformer samt direkteeksport av fisk fanget av norske fartøyer utenfor norsk tollområde. I tillegg utelates fra statistikken handelen med enkelte varer i tråd med anbefalinger fra FN.  For flere detaljer henvises til «Om statistikken» for utenrikshandelen med varer der datakilder, innsamling og bearbeiding m.m. beskrives.

Statistikken over utenrikshandelen med varer ble fra 1835 til 1883 offentliggjort i publikasjonen «Tabeller vedkommende Norges Handel og Skibsfart». Publikasjonen utkom hvert tredje år fram til 1850, senere årlig. Fra 1884 utgav Statistisk sentralbyrå hvert år publikasjonen «NOS Norges Handel», med fordelinger på varegrupper, tollsteder og land. Publikasjonens tittel ble i 1961 endret til «Utenrikshandel». Den siste årgangen ble publisert i 2003 for året 2002. I 1913 ble det etablert månedlige publikasjoner for utenrikshandelen, en publikasjon som ble avsluttet i 2001.

Alle de historiske publikasjonene over utenrikshandelen med varer er scannet og tilgjengelig på ssb.no.

Varegrupperinger

Nomenklaturene for varegrupperingene brukt i statistikkproduksjonen har endret seg mye over tid.

  • 1835-1865: I denne perioden ble varene i statistikken ført opp i alfabetisk orden.
  • I 1866 ble det foretatt en systematisk oppdeling i 25 hovedgrupper med en ytterligere oppdeling innenfor hver av disse. Denne grupperingen ble stort sett beholdt uforandret fram til 1939.
  • Fra 1939 til 1952 var varegrupperingen basert på Folkeforbundets "Minimum List of Commodities for International Trade Statistics", hvor varene ble delt inn i 48 kapitler.
  • Fra og med 1953 fulgte varegrupperingen FNs Standard International Trade Classification (SITC). Varene her ble fordelt på 10 varesektorer, og den mest detaljerte inndelingen var på 1 300 vareposter.
  • Siden 1953 SITC-nomenklaturen revidert fire ganger: 1961, 1976, 1988 og 2007.

En metodisk dokumentasjon av den siste reviderte utgaven er gitt i FN-publikasjonen Statistical Papers, Series M no 34 rev 4, 2006 (unstats.un.org, PDF). Etter den siste revisjonen er det nå 10 varesektorer og 2 970 vareposter.

Utviklingen i klassifikasjoner gjenspeiles også i de digitaliserte historiske tidsseriene som nå er gjort tilgjengelig. Det har ikke vært mulig å transformere de tidligste tidsepokene til de senere klassifikasjonene, noe som innebærer brudd i tidsseriene.

For tolltariffene ble det også etablert internasjonale standarder, og linkene mellom nomenklaturene for statistikk og tolltariffer ble sentrale for utarbeidelsen av statistikk. Etter innføringen av en ny tolltariff i 1959, basert på Brusselnomenklaturen (BTN) - senere betegnet som Tollsamarbeidrådets nomenklatur (CCCN) - bygger den mest detaljerte varegrupperingen på denne nomenklaturen. Arbeidet med SITC-nomenklaturen ble samordnet med den internasjonale BTN slik at alle SITC-grupper ble entydig satt sammen av ett eller flere BTN-varenummer. Denne samordningen er beholdt, også etter at CCCN ble erstattet av HS-nomenklaturen og SITC Rev. 2 av Rev. 3 i 1988. HS-nomenklaturen eller Det Harmoniserte System ble raskt en meget utbredt statistikknomenklatur, og i 1992 hadde 68 land basert sine tolltariffer på denne vareinndelingen.

Landfordeling

Statistikk med varer har ulike dimensjoner hvorav en åpenbart er de mengder og verdier av de importerte og eksporterte varer. En annen viktig dimensjon er den geografiske, altså mellom hvilke land og andre geografiske inndelinger varestrømmene flyter.

Å følge den geografiske dimensjon over en så lang tidsperiode som de historiske tabellene gir er ikke helt uproblematisk på grunn av endringer i økonomiske territorier gjennom oppsplitting eller sammenslåing av territorier opp igjennom årene. Eksempler i perioden er vekst og fall i kolonimakters økonomiske territorium der løsrivelse fra slike ikke bare endret kolonimakters territorium, men førte også til opprettelser av nye uavhengige stater, eventuelt gjenopprettelse av tidligere stater. Andre eksempler er oppsplitting og senere samling av Tyskland, oppsplitting av Jugoslavia, opprettelse av Sovjetunionen og løsrivelse mellom Norge og Sverige etc.  

De grunnleggende prinsippene for den geografiske dimensjon i dagens utarbeidelse av utenrikshandelsstatistikk med varer er som følger: Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland. For råvarer er opprinnelsesland landet hvor varen er produsert. For ferdigvarer og bearbeidede varer er opprinnelseslandet der varen har fått sin endelige form. Bestemmelsesland er landet som er det sist kjente mottakerland for varen på eksporttidspunktet.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landfordeling følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Dagens løpende publikasjon av UH med varer

SSB publiserer i dag i den eksterne statistikkbanken utenrikshandel med varer (import og eksport) etter ulike nomenklaturer.

  • Gruppering av varer etter varenummer i tolltariffen/det internasjonale harmoniserte system (HS).
  • Gruppering etter varegrupper etter FNs SITC-nomenklatur (Standard International Trade Classification (SITC Rev. 4)
  • Gruppering etter anvendelsesområde, Broad Economic Categories (BEC)
  • Gruppering etter produktgruppe, Classification of Products by Activity (CPA)

I tillegg publiseres tabeller med hovedtall (verditall) der tall for skip og petroleumsrelaterte verdier er skilt ut. Videre publiseres tall for fastlandseksport etter produksjonsfylke og utenrikshandel etter transportmåte. For disse tabellene benyttes varegrupperingen i SITC. Det er tidligere publisert tabeller for varehandel etter foretakskarakteristika (næring og antall sysselsatte), for årgangen 2014–2015. Endelig publiseres det også noen «spesialtabeller» for eksport av fisk og råolje før og etter bearbeiding i Storbritannia.

For HS og SITC nomenklaturene publiseres både mengde og verditall, mens for BEC og CPA kun gis verditall.

Tidsseriene som nå publiseres er i hovedsak fra 1988 og fremover for de fleste tabellene.

For mer detaljert informasjon om produksjon av dagens statistikk henvises til «om statistikken».

De historiske tabellene

Enkelte av de historiske tidsseriene for utenrikshandelen med varer er nå digitalisert og tilgjengelig i statistikkbanken.

Disse historiske tidsseriene er også tidligere publisert i serien NOS Historisk statistikk (1968 (PDF), 1978 (PDF) og 1994 (PDF)). For ytterligere detaljer om de historiske statistikkene henvises til kapitelene for utenrikshandel med varer i disse publikasjonene. Disse publikasjonene inneholder også tabeller som vil bli gjort tilgjengelig i statistikkbanken.

De historiske tidsseriene som nå er digitalt tilgjengelig fra historisk statistikk er:

  • Import av viktige varer (mengde) 1828-1975. Mer fullstendig statistikk fra 1835 da informasjon fra tollbøkene ble statistisk bearbeidet. Fram til og med 1874 omregnet til metriske måleenheter.
  • Eksport av viktige varer (mengde) 1830-1975.
  • Import og eksport av varer etter varegrupper (verdi):
    • 1866-1938 (Nasjonal klassifikasjon), omregnet fra spesidaler til kroner fram til 1875.
    • 1938-1953 (FNs «minimum list»)
    • 1953-1975 (SITC)

I tillegg er det utarbeidet statistikk basert på datafiler fra SSB for årene 1960–1987, med landfordelte tabeller etter 1-, 2-, 3- og 5-sifret SITC, inkludert både verditall og mengdetall (for 5-sifret SITC). Det er også laget en egen tabell som viser eksport av fisk fordelt på varenummer og mottakerland for samme periode.

Figuren under sammenfatter utviklingen i varehandelen med utlandet for perioden fra 1866 og fram til i dag målt ved eksportens og importens prosentvise andel av BNP i løpende nominelle verdier. I tillegg viser figuren noen av de sentrale hendelser for statistikkproduksjonen i perioden. Disse hendelsene er beskrevet i mer detalj andre steder i artikkelen.

Infografikk. Norges utenrikshandel med varer. 1866–2024

Denne figuren viser utviklingen i Norges import og eksport av varer som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 1866 til 2024. Verdiene er oppgitt som prosentandel av BNP, og gir dermed et bilde av hvor stor betydning utenrikshandelen har hatt for norsk økonomi over tid. To linjer vises i diagrammet: Eksport (blå linje): viser hvor stor andel eksporterte varer utgjør av BNP. Import (rød linje): viser hvor stor andel importerte varer utgjør av BNP. Området mellom linjene er farget: Rødt område viser perioder med handelsunderskudd, det vil si at Norge importerte mer enn landet eksporterte. Blått område viser perioder med handelsoverskudd, det vil si at eksporten var større enn importen. Noen hovedpunkter fra figuren: I perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til 1970-tallet hadde Norge oftest handelsunderskudd. Fra 1970-tallet og fremover har Norge hatt handelsoverskudd, særlig etter oljeeksporten skjøt fart. Rundt 2022 vises et kraftig hopp i eksporten som andel av BNP. Importandelen har vært mer stabil over tid, men har også variert. Langs tidslinjen er en rekke viktige historiske og institusjonelle hendelser markert, som for eksempel etablering av Statistisk sentralbyrå i 1876 og ulike revisjoner av vareklassifikasjonssystemet. Disse hendelsene forklares nærmere i en egen tabell.