Hva jobber vi med, hvor høy utdanning har vi, og hva tjener vi i Norge?

Fra åker og fabrikk til butikk og kontor

Det har vært store endringer i hva slags type jobber vi har i Norge. Når vi ser på tall fra 1900 til 2024 for sysselsatte i forskjellige typer av næringer, er bildet tydelig. Tidligere jobbet folk oftere i primær- og sekundærnæringer, altså jordbruk, industri og lignende, mens det nå er vanlig å jobbe med å produsere tjenester i tertiærnæringer. Vi kan si at stadig flere av oss arbeider i butikker, på kontor eller i institusjoner enn i åkeren eller fabrikkhallen (Statistisk sentralbyrå, 6. juli 2022 og 9. februar 2026).

Også innenfor næringer skjer det store endringer på relativt kort tid. I 1970 jobbet 38 300 personer med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi. I 2025 var det over tre ganger så mange som arbeidet med slikt, 118 400 personer. Et annet eksempel er varehandelen, der bruken av IKT har gitt oss et større innslag av netthandel enn før.

Kvinner og menn har ofte ulike typer jobber og lønn

I Norge er det også slik at kvinner og menn velger ulike yrker. I næringer som helse- og sosialtjenester og undervisning er det for eksempel stor overvekt av kvinner, mens det motsatte er tilfellet for næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet.

I 2025 tjente menn i heltidsstilling i Norge i gjennomsnitt 67 460 kroner i måneden og kvinner 60 590 kroner. Hvorfor er det slik at heltidsansatte kvinner tjener rundt 89 prosent av det heltidsansatte menn gjør? En viktig del av forklaringen er at det er flere menn enn kvinner blant de med aller høyest lønn i Norge. Lønnsveksten mellom 2024 og 2025 var størst for jobbene med høyest lønn, noe som bidro til økt lønnsulikhet og et støre lønnsgap mellom kvinner og menn (Bye & Strand, 2026).

At menn er overrepresentert blant de med høyest lønn i Norge, er knyttet til at kvinner oftere jobber i offentlig sektor mens menn oftere jobber i privat sektor. Nesten 70 prosent av de som jobber i offentlig sektor i Norge er kvinner, og i privat sektor er over 60 prosent menn. Og det er i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene eller yrkene med høy lønn. Kvinner jobber også deltid i langt større grad enn menn, og i mange yrker er kvinner yngre enn menn, noe som kan tyde på kortere ansiennitet (Strand, 2026). Du kan lese mer om dette i artikkelen Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – dette sier statistikken. 

To mål som er viktige i sammenligning av lønn, er gjennomsnitt og median. Siden de få som har veldig høy lønn drar gjennomsnittstallet for lønn betydelig opp, kan det være hensiktsmessig å se på medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn. Her har du en visuell forklaring av disse to begrepene, og av hva kvartiler er.

Utforsk gjerne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn

Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.

De fleste i Norge har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå

Hvor mange mennesker i Norge har enten grunnskole, videregående skole eller utdanning utover dette som sitt høyeste nivå? Og har tallene endret seg over tid?

I 2025 var det drøyt 263 000 elever og lærlinger/lærekandidater i videregående skole, og det var nesten 622 000 elever i grunnskolen. 

I 2024 hadde 37,9 prosent av dem som var 16 år eller eldre i Norge, høyere utdanning fra universitet og høgskole. Flertallet av dem som er i jobb i Norge, hadde da grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå. 

Andelen som har høyere utdanning enn videregående skole, har økt mye siden 1970. Da hadde for eksempel 5,7 prosent av befolkningen universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mindre, mot 25,4 prosent i 2024. Andelen som har universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år, økte fra under 1,7 prosent i 1970 til 12,5 prosent i 2024.

Vi kan altså si at det har blitt mer og mer vanlig å ta utdanning etter videregående skole. Men det er fortsatt slik at flertallet av dem som er i jobb i Norge, har grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Statistisk sentralbyrå har veldig detaljert statistikk over lønn i ulike yrker. På utdanning.no sin tjeneste «Jeg vil sammenligne» kan du finne og sammenligne tall for lønn i ulike yrker og utdanninger. Nå skal dere jobbe med disse tallene gjennom å løse oppgavene A og B.

Løs oppgave A som du finner nederst på siden.

Løs oppgave B som du finner nederst på siden.