Hva jobber vi med, hvor høy utdanning har vi, og hva tjener vi i Norge?

Fra åker og fabrikk til butikk og kontor

Det har vært store endringer i hva slags type jobber vi har i Norge. Når vi ser på tall fra 1900 til 2023 for sysselsatte i forskjellige typer av næringer, er bildet tydelig. Tidligere jobbet folk oftere i primær- og sekundærnæringer, altså jordbruk, industri og lignende, mens det nå er vanlig å jobbe med å produsere tjenester i tertiærnæringer. Vi kan si at stadig flere av oss arbeider i butikker, på kontor eller i institusjoner enn i åkeren eller fabrikkhallen (Statistisk sentralbyrå, 6. juli 2022).

Også innenfor næringer skjer det store endringer på relativt kort tid. I 1970 jobbet 40 000 personer med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi. I 2020 var det over dobbelt så mange som arbeidet med slikt, 99 000 personer. Et annet eksempel er varehandelen, der bruken av IKT har gitt oss et større innslag av netthandel enn før.

Kvinner og menn har ofte ulike typer jobber og lønn

I Norge er det også slik at kvinner og menn velger ulike yrker. I næringer som helse- og sosialtjenester og undervisning er det for eksempel stor overvekt av kvinner, mens det motsatte er tilfellet for næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet.

I 2024 tjente menn i heltidsstilling i Norge i gjennomsnitt 64 360 kroner i måneden og kvinner 57 950 kroner. Hvorfor er det slik? En viktig del av forklaringen er at det er langt flere menn enn kvinner blant de med aller høyest lønn i Norge. Forskjellene i gjennomsnittslønnen blir mindre når vi tar bort de 10 prosentene med aller høyest lønn (Strand, 2025). 

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Diagrammet viser lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle sammenliknet med grupper der vi har fjernet en gitt prosent av de høyest lønnede. Lønnsgap: Kvinners gjennomsnittslønn var 88,2 prosent av menns lønn, noe som tilsvarte et lønnsgap på 11,8 prosent. Uten de 2 prosent høyest lønnede: Lønnsgapet blir mindre når de høyest lønnede tas ut, fordi menn er overrepresentert i toppsjiktet. Uten de 10 prosent høyest lønnede: Når de 10 % med høyest lønn fjernes, reduseres lønnsgapet kraftig. Dette viser at en stor del av forskjellen skyldes flere menn i de best betalte stillingene.

Kilde: Lønn, Statistisk sentralbyrå.

At menn er overrepresentert blant de med høyest lønn i Norge, er knyttet til at kvinner oftere jobber i offentlig sektor mens menn oftere jobber i privat sektor. Nesten 70 prosent av de som jobber i offentlig sektor i Norge er kvinner, og i privat sektor er over 60 prosent menn. Og det er i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene med høy lønn. Kvinner jobber også deltid i langt større grad enn menn (Strand, 2025). Du kan lese mer om dette i artikkelen Slik kan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn forklares.

To mål som er viktige i sammenligning av lønn, er gjennomsnitt og median. Siden de få som har veldig høy lønn drar gjennomsnittstallet for lønn betydelig opp, kan det være hensiktsmessig å se på medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn. Her har du en visuell forklaring av disse to begrepene, og av hva kvartiler er.

Utforsk gjerne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn

Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.

De fleste i Norge har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå

Hvor mange mennesker i Norge har enten grunnskole, videregående skole eller utdanning utover dette som sitt høyeste nivå? Og har tallene endret seg over tid?

I 2023 hadde 37,4 prosent av dem som var 16 år eller eldre i Norge, høyere utdanning fra universitet og høgskole. Flertallet av dem som er i jobb i Norge, hadde da grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå. I 2024 var det drøyt 256 000 elever og lærlinger/lærekandidater i videregående skole, og det var over 631 000 elever i grunnskolen. 

Men andelen som har høyere utdanning enn videregående skole, har økt mye siden 1970. Da hadde for eksempel noe under 6 prosent av befolkningen universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mindre, mot 25,4 prosent i 2023. Andelen som har universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år, økte fra under 2 prosent i 1970 til 12 prosent i 2023.

Vi kan altså si at det har blitt mer og mer vanlig å ta utdanning etter videregående skole. Men det er fortsatt slik at flertallet av dem som er i jobb i Norge, har grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Statistisk sentralbyrå har veldig detaljert statistikk over lønn i ulike yrker. På utdanning.no sin tjeneste «Jeg vil sammenligne» kan du finne og sammenligne tall for lønn i ulike yrker og utdanninger. Nå skal dere jobbe med disse tallene gjennom å løse oppgavene A og B.

Løs oppgave A som du finner nederst på siden.

Løs oppgave B som du finner nederst på siden.