Diplom, illustrasjon

Fra åker og fabrikk til butikk og kontor

Det har vært store endringer i hva slags type jobber vi har i Norge. Når vi ser på tall fra 1900 til 2023 for sysselsatte i forskjellige typer av næringer, er bildet tydelig. Tidligere jobbet folk oftere i primær- og sekundærnæringer, altså jordbruk, industri og lignende, mens det nå er vanlig å jobbe med å produsere tjenester i tertiærnæringer. Vi kan si at stadig flere av oss arbeider i butikker, på kontor eller i institusjoner enn i åkeren eller fabrikkhallen (Statistisk sentralbyrå, 6. juli 2022).

Figur 1. Sysselsatte i primær-, sekundær- og tertiærnæringene, 1900-2023
Diagram med 3 dataserier.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Tusen personer. Dataene varierer fra 64.8 til 2973.1.
Highcharts.com
Figur 1. Sysselsatte i primær-, sekundær- og tertiærnæringene, 1900-2023
ÅrTertiærnæringerSekundærnæringerPrimærnæringer
1900287,6226,2456
1901286,4228,2456,9
1902289,9224,5457,1
1903292,8216,6457,2
1904297,3196,9462,3
1905302,7193,8460
1906304,8202,3462,1
1907310,4208,2465,3
1908316,1218,4467
1909320,5220,4475,6
1910321,8230,3477
1911327,5243,1477,2
1912334,8257,8480,9
1913341,1267,8483,6
1914346,2262,8484,2
1915363,2264,5487,9
1916358,7295,9490,7
1917347,4308,3475,9
1918355,6291484,1
1919390,5287,8498
1920393,3308,3492,2
1921392,4245492,1
1922399,6269,1492
1923404,9286,8492,7
1924411,5273,9493,7
1925418,3268,9496,7
1926421,8242,8491,1
1927423,7242,8487,4
1928431,1260,6494,6
1929441,5267,1501,7
1930444,3269,5494,5
1931445,3233,5491,5
1932446,1256,4494,4
1933446,6257,4504,7
1934454,1268,8508,1
1935463,9290,8506,3
1936479,5314,2507,9
1937494,1328,4512,1
1938515,6331,1512,7
1939539,1346,1504,1
1940531,7370,9487,6
1941523,7428,8464,3
1942528,5410,4454,5
1943532,5399452,8
1944534,9382,7452,5
1945543,9343,8453,7
1946570,9394,6453,9
1947576417,4454,8
1948587,3433,3444,5
1949603,9447441,4
1950613,1457431,7
1951624,1459,2420,5
1952637,2461,9408,2
1953651,1469,8385,4
1954667,5479,5378,4
1955683,4482,4368,3
1956696,1473,4360,7
1957710,7474,8347,6
1958717,6464,4332,2
1959732,7467,5322,6
1960748,4470,7311,1
1961764,8480,4305,3
1962775,8487,6295,7
1963794490281,8
1964808,4490,8270,7
1965830,4495,5258,2
1966843,1499,2248,2
1967859,7500,1240,7
1968876493,5231,8
1969897,9494,9222,7
1970925,8503,6212
1971950,8507,4197
1972983,4508,6182,3
19731 003,2505,9177,2
19741 021,2514,7172,9
19751 052,7515,8168,5
19761 115,1516,5163,8
19771 160,6520,8163,4
19781 195,1518,8162,8
19791 226,2513,5163,5
19801 264,2520,9163,9
19811 301513,6159,7
19821 315,1505154,7
19831 333487150,8
19841 348,9487,3149,1
19851 398,5494,8147,1
19861 454509,3143,9
19871 491517,5141,5
19881 496,3504,1138,3
19891 476,4467,3133,9
19901 482,7448,7127,6
19911 500,1418,7119,6
19921 509,9410,8113,5
19931 528,3410,2110,3
19941 550,1418,4108,4
19951 581,1431,3107,4
19961 615442,2105,7
19971 655467,8103,5
19981 700,2483,7101,6
19991 733475,398,3
20001 758,2465,995,7
20011 784,1460,290,5
20021 778,5457,786,8
20031 752,445382,3
20041 770,3444,778,7
20051 78845674,9
20061 834,8485,472,6
20071 900,3514,470,1
20081 969,352768,2
20091 978,950967
20101 982,3498,367,3
20112 010,2506,667,5
20122 044,8525,766,9
20132 063,4537,965,6
20142 084,3544,864,9
20152 104,6537,664,8
20162 123526,465,4
20172 151,9530,265,4
20182 184,8542,465,5
20192 211,8558,765,6
20202 169,6556,666,1
20212 199558,166,5
20222 286,3579,568,3
20232 313,5590,169,5

Også innenfor næringer skjer det store endringer på relativt kort tid. I 1970 jobbet 40 000 personer med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi. I 2020 var det over dobbelt så mange som arbeidet med slikt, 99 000 personer. Et annet eksempel er varehandelen, der bruken av IKT har gitt oss et større innslag av netthandel enn før.

Figur 2. Omsetningen til nettbutikker i detaljhandel
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner kroner. Dataene varierer fra 8217 til 45242.
Highcharts.com
Figur 2. Omsetningen til nettbutikker i detaljhandel
ÅrDetaljhandel på internett  
20098 217
20109 671
201110 129
201210 927
201312 030
201413 915
201516 313
201618 918
201721 625
201823 590
201925 775
202035 181
202141 914
202243 974
202345 242

Kvinner og menn har ofte ulike typer jobber og lønn

I Norge er det også slik at kvinner og menn velger ulike yrker. I næringer som helse- og sosialtjenester og undervisning er det for eksempel stor overvekt av kvinner, mens det motsatte er tilfellet for næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet.

Figur 3a. Kvinner (15-74 år) i de ulike næringene
Søylediagram med 16 søyler.
Figuren har 1 X akse som viser Næring.
Figuren har 1 Y akse som viser Personer. Dataene varierer fra 8000 til 478000.
Highcharts.com
Figur 3a. Kvinner (15-74 år) i de ulike næringene
Næring2024
Elektrisitet, vann og renovasjon8 000
Bergverksdrift og utvinning15 000
Jordbruk, skogbruk og fiske16 000
Bygge- og anleggsvirksomhet23 000
Finansiering og forsikring23 000
Transport og lagring30 000
Informasjon og kommunikasjon35 000
Overnattings- og serveringsvirksomhet52 000
Industri53 000
Personlig tjenesteyting82 000
Forretningsmessig tjenesteyting77 000
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift84 000
Off.adm., forsvar, sosialforsikring92 000
Varehandel, reparasjon av motorvogner156 000
Undervisning151 000
Helse- og sosialtjenester478 000
Figur 3b. Menn (15 - 74 år) i de ulike næringene
Søylediagram med 16 søyler.
Figuren har 1 X akse som viser Næring.
Figuren har 1 Y akse som viser Personer. Dataene varierer fra 24000 til 210000.
Highcharts.com
Figur 3b. Menn (15 - 74 år) i de ulike næringene
Næring2024
Finansiering og forsikring24 000
Elektrisitet, vann og renovasjon28 000
Overnattings- og serveringsvirksomhet50 000
Bergverksdrift og utvinning43 000
Jordbruk, skogbruk og fiske56 000
Personlig tjenesteyting57 000
Forretningsmessig tjenesteyting77 000
Undervisning94 000
Off.adm., forsvar, sosialforsikring85 000
Informasjon og kommunikasjon92 000
Transport og lagring117 000
Helse- og sosialtjenester115 000
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift131 000
Industri138 000
Varehandel, reparasjon av motorvogner198 000
Bygge- og anleggsvirksomhet210 000

I 2024 tjente menn i heltidsstilling i Norge i gjennomsnitt 64 360 kroner i måneden og kvinner 57 950 kroner. Hvorfor er det slik? En viktig del av forklaringen er at det er langt flere menn enn kvinner blant de med aller høyest lønn i Norge. Forskjellene i gjennomsnittslønnen blir mindre når vi tar bort de 10 prosentene med aller høyest lønn (Strand, 2025). 

Figur 4. Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn. 2024

Diagrammet viser lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle sammenliknet med grupper der vi har fjernet en gitt prosent av de høyest lønnede. Lønnsgap: Kvinners gjennomsnittslønn var 88,2 prosent av menns lønn, noe som tilsvarte et lønnsgap på 11,8 prosent. Uten de 2 prosent høyest lønnede: Lønnsgapet blir mindre når de høyest lønnede tas ut, fordi menn er overrepresentert i toppsjiktet. Uten de 10 prosent høyest lønnede: Når de 10 % med høyest lønn fjernes, reduseres lønnsgapet kraftig. Dette viser at en stor del av forskjellen skyldes flere menn i de best betalte stillingene.

At menn er overrepresentert blant de med høyest lønn i Norge, er knyttet til at kvinner oftere jobber i offentlig sektor mens menn oftere jobber i privat sektor. Nesten 70 prosent av de som jobber i offentlig sektor i Norge er kvinner, og i privat sektor er over 60 prosent menn. Og det er i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene med høy lønn. Kvinner jobber også deltid i langt større grad enn menn (Strand, 2025). Du kan lese mer om dette i artikkelen Slik kan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn forklares.

To mål som er viktige i sammenligning av lønn, er gjennomsnitt og median. Siden de få som har veldig høy lønn drar gjennomsnittstallet for lønn betydelig opp, kan det være hensiktsmessig å se på medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn. Her har du en visuell forklaring av disse to begrepene, og av hva kvartiler er.

Hva er forskjellen på gjennomsnitt, median og kvartiler? Les mer om innholdet i tallbeskrivelse og kilde under figuren.

Infografikken viser forskjellen på gjennomsnittslønn, median og kvartiler. Her ser du 12 lønnstakere. De har ulik månedslønn. Hvordan regner vi egentlig ut tall for gjennomsnittslønn, median og kvartiler? Gjennomsnittslønna finner du lett ved å legge sammen alle lønnsbeløpene og dele på antall personer i gruppa. Månedslønn, tall i 1 000. 35 + 52 + 31 + 40 + 32 + 81 + 37 + 48 + 38 + 44 + 35 + 43 = 516. 516 delt på 12 = 43. Når vi skal beregne medianen sorterer vi først gruppa i stigende rekkefølge. 31, 32, 35, 37, 38, 40, 43, 44, 48, 52, 81. Så finner vi de(n) midterste lønnsverdiene. (38+40) / 2 = 39. (Her er det to i midten, så vi finner snittet av disse to.) Dersom den med aller høyest lønn i dette tilfellet skulle være så heldig å få høyere lønn, vil gjennomsnittet øke mens medianen forblir det samme. Personen som tjener 81 øker til 201. Nytt gjennomsnitt: 636 delt på 12 = 53. Men samme median: (38 + 40) / 2 = 39. Nedre og øvre kvartil finner vi også ved å sortere gruppa i stigende rekkefølge. Så finner vi grenseverdien for hhv. nedre og øvre fjerdedel. Nedre kvartil 35. Øvre kvartil 48.

 

Kilde: Lønn, Statistisk sentralbyrå.

Utforsk gjerne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn

Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.

De fleste i Norge har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå

Hvor mange mennesker i Norge har enten grunnskole, videregående skole eller utdanning utover dette som sitt høyeste nivå? Og har tallene endret seg over tid?

I 2023 hadde 37,4 prosent av dem som var 16 år eller eldre i Norge, høyere utdanning fra universitet og høgskole. Flertallet av dem som er i jobb i Norge, hadde da grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå. I 2024 var det drøyt 256 000 elever og lærlinger/lærekandidater i videregående skole, og det var over 631 000 elever i grunnskolen. 

Men andelen som har høyere utdanning enn videregående skole, har økt mye siden 1970. Da hadde for eksempel noe under 6 prosent av befolkningen universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mindre, mot 25,4 prosent i 2023. Andelen som har universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år, økte fra under 2 prosent i 1970 til 12 prosent i 2023.

Vi kan altså si at det har blitt mer og mer vanlig å ta utdanning etter videregående skole. Men det er fortsatt slik at flertallet av dem som er i jobb i Norge, har grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Figur 5. Utdanning i 1970

Andeler (prosent)

Sektordiagram med 4 sektorer.
Highcharts.com
Figur 5. Utdanning i 1970
Utdanning1970
Grunnskole53,2
Videregående39,4
Universitet og høgskole 4 år eller mindre5,7
Universitet og høgskole mer enn 4 år1,7
Figur 6. Utdanning i 2023

Andeler (prosent)

Sektordiagram med 5 sektorer.
Highcharts.com
Figur 6. Utdanning i 2023
Utdanning2024
Grunnskole23,1
Videregående35,6
Universitet og høgskole 4 år eller mindre25,4
Universitet og høgskole mer enn 4 år12,5
Fagskole3,3
Fagskoler er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring

Statistisk sentralbyrå har veldig detaljert statistikk over lønn i ulike yrker. På utdanning.no sin tjeneste «Jeg vil sammenligne» kan du finne og sammenligne tall for lønn i ulike yrker og utdanninger. Nå skal dere jobbe med disse tallene gjennom å løse oppgavene A og B.

Løs oppgave A som du finner nederst på siden.

Løs oppgave B som du finner nederst på siden.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2024). Jeg vil sammenligne utdanninger. Utdanning.no. https://sammenlign.utdanning.no/

Strand, N. (2025, 7. mars). Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklareshttps://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares

Fløtre, I. A., Tuv, N. & Strand, H. H. (2024, 7. februar). Hva er vanlig lønn i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Gram, K. H. (2022, 1. april). Likestillingsutfordringer i deltidsarbeid og utdanningsnivå. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/statistikk/indikatorer-for-kjonnslikestilling-i-kommunene/artikler/likestillingsutfordringer-i-deltidsarbeid-og-utdanningsniva

Statistisk sentralbyrå. (2017, 1. februar). Gjennomsnitt, median eller kvartiler? https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/metoder-og-dokumentasjon/gjennomsnitt-median-eller-kvartiler

Statistisk sentralbyrå. (2021, 28. februar). Her kan du sjekke lønna dihttps://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/her-kan-du-sjekke-lonna-i-ditt-yrke

Statistisk sentralbyrå. (2022, 6. juli). Slik jobber Norgehttps://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/virksomheter-og-foretak/artikler/slik-jobber-norge

Statistisk sentralbyrå. (2024, 5. april). Studenter i universitets- og høgskoleutdanninghttps://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning

Statistisk sentralbyrå. (2024, 11. juni). Befolkningens utdanningsnivå. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/statistikk/befolkningutdanningsniva

Statistisk sentralbyrå. (2025, 6. februar). Statistikkbanken. Lønnhttps://www.ssb.no/statbank/table/11536/

Statistisk sentralbyrå. (2025, 20. februar). Videregående opplæring og annen videregående utdanninghttps://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/videregaende-opplaering-og-annen-videregaende-utdanning

Statistisk sentralbyrå. (2025a, 11.mars). Fakta om arbeidsmarkedhttps://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/faktaside/arbeid

Statistisk sentralbyrå. (2025b, 11. mars). Fakta om utdanninghttps://www.ssb.no/utdanning/faktaside/utdanning

Statistisk sentralbyrå. (2025c, 11.mars). Fakta om likestilling. SSB https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling