400617
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/kvartal
400617
statistikk
2020-04-23T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteSysselsetting, Arbeid og lønn, Arbeidsledighet, Arbeid og lønn, Innvandring og innvandrere
true

Arbeidskraftundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

70,2 %

i arbeidsstyrken

Personer i alderen 15-74 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsent1Endring i absolutte tallEndring i prosentpoeng1
1Arbeidsstyrken beregnes som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige Sysselsatte beregnes som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. Arbeidsledige beregnes som andel av arbeidsstyrken i samme aldersgruppe.
Arbeidsstyrken
Begge kjønn2 831 00070,231 0000,3
Menn1 502 00073,120 0000,5
Kvinner1 329 00067,311 0000,2
 
Sysselsatte
Begge kjønn2 728 00067,736 0000,5
Menn1 445 00070,323 0000,7
Kvinner1 283 00064,913 0000,2
 
Arbeidsledige
Begge kjønn103 0003,6-5 000-0,3
Menn57 0003,8-3 000-0,2
Kvinner46 0003,5-2 000-0,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. 1000

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. 1000
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Personer i alt
Begge kjønn3 9934 0154 0044 0064 0124 0184 0264 030
Menn2 0372 0472 0422 0432 0462 0482 0532 055
Kvinner1 9561 9681 9621 9641 9661 9691 9731 975
 
Arbeidsstyrken
Begge kjønn2 8022 8302 8072 8002 8162 8642 8402 831
Menn1 4871 5021 4841 4821 4931 5231 5121 502
Kvinner1 3151 3281 3221 3181 3231 3421 3271 329
 
Sysselsatte
Begge kjønn2 6942 7242 7082 6922 7192 7552 7322 728
Menn1 4271 4421 4341 4221 4361 4641 4481 445
Kvinner1 2681 2821 2741 2701 2831 2911 2841 283
 
Arbeidsledige
Begge kjønn1081069810897109108103
Menn6160506056596557
Kvinner4746484840504346
 
Personer utenfor arbeidsstyrken
Begge kjønn1 1901 1851 1971 2061 1961 1531 1861 199
Menn549545558561553526541553
Kvinner641640639646643627646646

Tabell 2 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Endringstall fra samme periode året før. 1000

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Endringstall fra samme periode året før. 1000
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Personer i alt
I alt2722272324222224
Menn1310121112101112
Kvinner1412151312121111
 
Arbeidsstyrken i alt
I alt3928493010373331
Menn251525142172820
Kvinner13132316821511
 
Sysselsatte
I alt4730563222422436
Menn331538188231423
Kvinner1514181414191013
 
Arbeidsledige
I alt-9-2-7-2-12-510-5
Menn-7-1-13-5-7-615-3
Kvinner-2-153-61-5-2
 
Personer utenfor arbeidsstyrken
I alt-13-5-22-714-16-11-7
Menn-14-4-13-29-6-17-8
Kvinner1-1-10-34-1070

Tabell 3 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Prosent

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Prosent
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen
Begge kjønn70,270,570,169,970,271,370,570,2
Menn73,073,472,772,673,074,373,773,1
Kvinner67,267,567,467,167,368,167,367,3
 
Sysselsatte personer i prosent av befolkningen
Begge kjønn67,567,867,667,267,868,667,967,7
Menn70,070,570,269,670,271,470,570,3
Kvinner64,865,164,964,765,265,665,164,9
 
Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
Begge kjønn3,83,73,53,93,43,83,83,6
Menn4,14,03,44,03,83,94,33,8
Kvinner3,63,43,73,73,13,73,33,5
 
Utenfor arbeidsstyrken i prosent av befolkningen
Begge kjønn29,829,529,930,129,828,729,529,8
Menn27,026,627,327,427,025,726,326,9
Kvinner32,832,532,632,932,731,932,732,7

Tabell 4 
Personer 15-74 år, sysselsatte, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige, etter alder og kjønn (AKU). 1 000

Personer 15-74 år, sysselsatte, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige, etter alder og kjønn (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
1Kort deltid=1-19 timer. Lang deltid=20-36 timer, unntak personer med 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid = 37 timer og mer, samt tilfellene nevnt ovenfor
15-74 år
Begge kjønn
I alt3 9934 0154 0044 0064 0124 0184 0264 030
Sysselsatte2 6942 7242 7082 6922 7192 7552 7322 728
Kort deltid320327328340327315327339
Lang deltid355354362342356364354339
Heltid2 0092 0332 0091 9992 0272 0662 0382 038
Uoppgitt arbeidstid101010109111211
Arbeidsledige1081069810897109108103
 
15-19 år
Begge kjønn
I alt320319321320320318319317
Sysselsatte103110106103100121115106
Kort deltid6062606261626363
Lang deltid10121291115149
Heltid3234333026423734
Uoppgitt arbeidstid11111211
Arbeidsledige1718161719181918
 
20-24 år
Begge kjønn
I alt342340340341339341341340
Sysselsatte226224219218224231223221
Kort deltid7273737474677582
Lang deltid3637353539403430
Heltid116112110106109122111105
Uoppgitt arbeidstid32222233
Arbeidsledige1819171920191618
 
25-54 år
Menn
I alt1 1181 1231 1201 1211 1221 1231 1251 126
Sysselsatte958964966958968970961966
Kort deltid3137313837363840
Lang deltid5451565053535054
Heltid870873875867877879869869
Uoppgitt arbeidstid23342333
Arbeidsledige3634293231343930
 
Kvinner
I alt1 0621 0671 0641 0651 0661 0681 0691 071
Sysselsatte858865862862864870864870
Kort deltid8485899184848082
Lang deltid169166169165163171166160
Heltid602612601604614613615624
Uoppgitt arbeidstid32323223
Arbeidsledige2926282919282726
 
55-66 år
Menn
I alt374378376375378379381382
Sysselsatte268273267266271275278277
Kort deltid1816181816151519
Lang deltid1820191820202119
Heltid232236230229235239241238
Uoppgitt arbeidstid01001110
Arbeidsledige56585656
 
Kvinner
I alt363369366368369369371372
Sysselsatte230235231230237235238237
Kort deltid3535363436333533
Lang deltid5554565256535655
Heltid140146140144145148146149
Uoppgitt arbeidstid01011010
Arbeidsledige33322424
 
67-74 år
Begge kjønn
I alt413419416417417420420421
Sysselsatte5154575554535352
Kort deltid2020222220182020
Lang deltid1313151313121412
Heltid1820201920221920
Uoppgitt arbeidstid01011100
Arbeidsledige00000000

Tabell 5 
Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). 1 000

Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
I alt2 8022 8302 8072 8002 8162 8642 8402 831
15-19 år120128122120119138134125
20-24 år244243236237244250240239
25-29 år311312313312309318310318
30-39 år628636632628632641642644
40-54 år943942939942942943939929
55-66 år506516507506515520522524
67-74 år5154575555535352
 
Menn
I alt1 4871 5021 4841 4821 4931 5231 5121 502
15-19 år5962565855696862
20-24 år129129126126128133128127
25-29 år160161161160159165161165
30-39 år337339336334338341341339
40-54 år497499497497502499498491
55-66 år273278273273276281283283
67-74 år3235353534353535
 
Kvinner
I alt1 3151 3281 3221 3181 3231 3421 3271 329
15-19 år6165666264696663
20-24 år115114110112116117112112
25-29 år150151152152150154150153
30-39 år291297296294294300301305
40-54 år446443442445440444441437
55-66 år233237234232239239240241
67-74 år1919222121181816

Tabell 6 
Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). I prosent av alle personer i hver gruppe

Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). I prosent av alle personer i hver gruppe
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
15-74 år70,270,570,169,970,271,370,570,2
15-19 år37,540,138,137,637,343,441,939,3
20-24 år71,471,369,469,671,973,570,370,3
25-29 år83,584,383,884,283,185,884,085,9
30-39 år88,087,888,487,487,688,488,088,1
40-54 år86,286,085,885,986,186,185,784,8
55-66 år68,569,068,368,168,869,569,569,5
67-74 år12,412,913,613,213,112,712,612,3
 
Menn
15-74 år73,073,472,772,673,074,373,773,1
15-19 år35,938,034,035,133,742,141,337,7
20-24 år72,873,171,471,472,975,672,671,8
25-29 år84,684,984,384,483,586,984,987,4
30-39 år91,991,291,790,791,591,691,290,6
40-54 år88,588,888,388,289,488,888,687,3
55-66 år72,873,672,573,072,974,274,274,0
67-74 år15,916,817,216,816,516,916,817,1
 
Kvinner
15-74 år67,267,567,467,167,368,167,367,3
15-19 år39,342,242,540,241,144,942,640,9
20-24 år69,869,467,167,670,871,267,968,7
25-29 år82,583,683,284,082,784,783,084,4
30-39 år83,984,384,883,983,685,084,685,5
40-54 år83,883,083,183,582,683,382,782,1
55-66 år64,164,363,963,164,664,764,764,8
67-74 år9,09,210,29,89,78,68,67,7

Tabell 7 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per. uke (AKU). 1 000

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per. uke (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
1Deltid= 1-36 timer med unntak av personer med arbeidstid 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid=37 timer og mer, samt tilfellene ovenfor.
Begge kjønn
I alt2 6942 7242 7082 6922 7192 7552 7322 728
Deltid i alt675682690682683679682679
Kort deltid. 1-9 timer132143141152144131144151
Kort deltid. 10-19 timer188185188188183184183188
Lang deltid. 20-29 timer189191187180190196197184
Lang deltid. 30-36 timer166164174163166168157155
Heltid i alt2 0092 0332 0091 9992 0272 0662 0382 038
Heltid. 32-36 timer176190181183191199187199
Heltid. 37-44 timer1 6441 6551 6401 6431 6481 6631 6651 667
Heltid. 45 timer og over185183184169183198181166
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid34,334,234,234,034,234,534,234,0
 
Menn
I alt1 4271 4421 4341 4221 4361 4641 4481 445
Deltid i alt208215214215214215218226
Kort deltid. 1-9 timer4653485651505359
Kort deltid. 10-19 timer6364626561636569
Lang deltid. 20-29 timer5557545157586156
Lang deltid. 30-36 timer4442504345433841
Heltid i alt1 2141 2231 2161 2031 2191 2441 2251 215
Heltid. 32-36 timer86938789921009298
Heltid. 37-44 timer986988982980987992995993
Heltid. 45 timer og over140138144132138149133119
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid36,636,436,536,236,536,636,335,9
 
Kvinner
I alt1 2681 2821 2741 2701 2831 2911 2841 283
Deltid i alt468466476468470463464453
Kort deltid. 1-9 timer8690939592819192
Kort deltid. 10-19 timer125121126124122121117119
Lang deltid. 20-29 timer134134133129134138135128
Lang deltid. 30-36 timer122121124120121124120114
Heltid i alt795810793797808822814823
Heltid. 32-36 timer919793949910095100
Heltid. 37-44 timer658667658663661671670674
Heltid. 45 timer og over4445413845494747
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid31,731,831,531,531,732,131,831,8

Tabell 8 
Personer 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 000

Personer 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
1
2Som yrkesaktive regnes her sysselsatte på heltid, samt deltidssysselsatte som oppgir yrkesaktivitet som sin hovedsaklige virksomhet
15-74 år
Personer
I alt3 9934 0154 0044 0064 0124 0184 0264 030
Deltidssysselsatte675682690682683679682679
Yrkesaktive2
I alt2 4422 4592 4442 4262 4532 4942 4612 457
Deltidssysselsatte433426435427427428422419
Under utdanning
I alt500504508523520479495516
Deltidssysselsatte153161156158162161162168
Hjemmearbeidende
I alt4139393842403635
Deltidssysselsatte54346434
Førtidspensjonister/Uføre
I alt396406419406413395407413
Deltidssysselsatte2529303030262929
Alderspensjonister
I alt391394384393392394398400
Deltidssysselsatte1920202020182221
Annet/Uoppgitt
I alt222214209220191215229209
Deltidssysselsatte4042464439414338
 
15-19 år
Personer
I alt320319321320320318319317
Deltidssysselsatte7074727172777772
Yrkesaktive2
I alt3942413733514742
Deltidssysselsatte788779118
Under utdanning
I alt263257260262268247251261
Deltidssysselsatte5659555659626059
Annet/Uoppgitt
I alt1820192018201915
Deltidssysselsatte77997664
 
20-24 år
Personer
I alt342340340341339341341340
Deltidssysselsatte107110108110113107109113
Yrkesaktive2
I alt150144142139144152142135
Deltidssysselsatte3432333335303131
Under utdanning
I alt146153155160153147152159
Deltidssysselsatte6568666769686874
Hjemmearbeidende
I alt21211121
Deltidssysselsatte00001000
Annet/Uoppgitt
I alt4341414041404544
Deltidssysselsatte89999997
 
25-54 år
Personer
I alt2 1802 1902 1852 1852 1882 1912 1952 197
Deltidssysselsatte339339345344337343334336
Yrkesaktive2
I alt1 7471 7581 7531 7441 7631 7731 7521 757
Deltidssysselsatte275273276273271281267264
Under utdanning
I alt8991919896838995
Deltidssysselsatte3134353534313435
Hjemmearbeidende
I alt2929293032282626
Deltidssysselsatte43323333
Førtidspensjonister/Uføre
I alt168177178174179173183187
Deltidssysselsatte101111141191213
Annet/Uoppgitt
I alt147134134140119135144132
Deltidssysselsatte1819212017191820
 
55-66 år
Personer
I alt738748742743748748752754
Deltidssysselsatte126125128122127122127127
Yrkesaktive2
I alt474481473471480484487491
Deltidssysselsatte103991029810197100104
Hjemmearbeidende
I alt988781077
Deltidssysselsatte11011101
Førtidspensjonister/Uføre
I alt202203214206209200198200
Deltidssysselsatte1516181518161615
Alderspensjonister
I alt2928232926262828
Deltidssysselsatte33233344
Annet/Uoppgitt
I alt2428242923282829
Deltidssysselsatte45544464
 
67-74 år
Personer
I alt413419416417417420420421
Deltidssysselsatte3333373634303432
Yrkesaktive2
I alt3233363533343232
Deltidssysselsatte1414161613121312
Hjemmearbeidende
I alt10100011
Deltidssysselsatte00000000
Alderspensjonister
I alt362367360364365368370372
Deltidssysselsatte1617181617161717
Annet/Uoppgitt
I alt1918191719171817
Deltidssysselsatte23333332

Tabell 9 
Gjennomsnittlig antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) etter næring (AKU). 1000

Gjennomsnittlig antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) etter næring (AKU). 10001
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
1Tidsserien er ikke justert for at ferier og bevegelige helligdager endrer plassering fra ett år til et annet.
00-99 I alt2 0372 0432 1132 1632 0531 8392 1172 091
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske5956535361595454
05-09 Bergverksdrift og utvinning5250534952435550
10-33 Industri168170176183172146179173
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon2723282724222224
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet187184195198181170188184
45 Handel med og reparasjon av motorvogner4139414239363939
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner8486879188768892
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner125127132126124126132120
49-53 Transport og lagring10410310710510596105107
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet5960615762596151
58-63 Informasjon og kommunikasjon8589919588819394
64-66 Finansiering og forsikring4440464739364042
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift149152155167150131160163
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting969810199989310198
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring149139149152139121144147
85 Undervisning157156167176159118172172
86-88 Helse- og sosialtjenester370384382404386347398395
90-99 Personlig tjenesteyting8183869183758383

Tabell 10 
Sysselsatte 15-74 år og gjennomsnittlig antall utførte ukeverk per uke (à 37,5 timer), etter kjønn og yrkesstatus. 1 000. Faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus. Timer per uke

Sysselsatte 15-74 år og gjennomsnittlig antall utførte ukeverk per uke (à 37,5 timer), etter kjønn og yrkesstatus. 1 000. Faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus. Timer per uke
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Sysselsatte i alt
Begge kjønn
I alt2 6942 7242 7082 6922 7192 7552 7322 728
Lønnstakere2 5212 5482 5342 5192 5402 5732 5612 554
Selvstendige170172171170174178168171
Familiearbeidere33434433
Menn
I alt1 4271 4421 4341 4221 4361 4641 4481 445
Lønnstakere1 3071 3201 3131 3031 3111 3371 3291 323
Selvstendige118121120118123125118121
Familiearbeidere11112112
Kvinner
I alt1 2681 2821 2741 2701 2831 2911 2841 283
Lønnstakere1 2131 2291 2211 2161 2301 2361 2321 232
Selvstendige5351515251525050
Familiearbeidere22222321
 
Sysselsatte i inntektsgivende arbeid
Begge kjønn
I alt2 2562 2712 3252 4182 3461 9812 3382 327
Lønnstakere2 1072 1172 1712 2622 1821 8342 1882 178
Selvstendige146151151154158143147147
Familiearbeidere33324432
Menn
I alt1 2181 2251 2531 3031 2631 0771 2571 257
Lønnstakere1 1151 1161 1461 1941 1479721 1521 150
Selvstendige102108106108114104105106
Familiearbeidere11112112
Kvinner
I alt1 0381 0461 0731 1161 0839041 0801 069
Lønnstakere9921 0001 0251 0681 0368621 0361 028
Selvstendige4543454745394240
Familiearbeidere22222220
 
Utførte ukeverk
Begge kjønn
I alt2 0372 0422 1132 1632 0531 8372 1162 091
Lønnstakere1 8871 8911 9602 0111 8941 6891 9711 955
Selvstendige149149152151156146144136
Familiearbeidere11212210
Menn
I alt1 1851 1831 2311 2531 1891 0701 2201 207
Lønnstakere1 0751 0701 1171 1411 0719591 1111 105
Selvstendige109112113112117110109101
Familiearbeidere01101100
Kvinner
I alt852859882910864767896884
Lønnstakere812821842870824730860850
Selvstendige3937393939363535
Familiearbeidere11101110
 
Faktisk arbeidstid per uke
Begge kjønn
I alt33,933,834,133,632,834,834,033,7
Lønnstakere33,633,533,933,432,634,633,833,7
Selvstendige38,137,237,836,737,038,436,734,7
Familiearbeidere16,816,518,211,816,522,612,68,3
Menn
I alt36,536,236,936,135,337,336,436,0
Lønnstakere36,236,036,635,835,037,136,236,1
Selvstendige40,339,140,038,938,739,938,835,8
Familiearbeidere15,019,122,611,516,530,618,27,7
Kvinner
I alt30,830,830,930,629,931,931,131,0
Lønnstakere30,730,830,830,629,831,831,231,0
Selvstendige33,032,432,631,432,734,431,632,0
Familiearbeidere18,115,116,312,016,519,211,29,9

Tabell 11 
Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). I prosent av antall sysselsatte

Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). I prosent av antall sysselsatte
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid83,783,385,989,886,371,985,685,3
Midlertidig fraværende, i alt16,316,714,110,213,728,114,414,7
Sykdom3,43,53,53,83,52,93,94,5
Ferie8,48,45,62,15,220,85,53,2
Avspasering/ arbeidstidsordning1,51,72,11,42,01,41,91,8
Ufrivillig permittert0,00,00,00,10,00,00,01,0
Andre årsaker/ uoppgitt3,03,02,92,83,12,93,14,2
 
Menn
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid85,384,987,391,687,973,686,887,0
Midlertidig fraværende, i alt14,715,112,78,412,126,413,213,0
Sykdom3,02,82,92,92,72,53,23,6
Ferie8,28,35,82,25,020,25,73,3
Avspasering/ arbeidstidsordning1,72,02,41,72,31,82,32,2
Ufrivillig permittert0,10,10,00,10,00,10,11,0
Andre årsaker/ uoppgitt1,81,91,51,52,11,91,93,0
 
Kvinner
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid81,981,684,287,984,470,084,183,4
Midlertidig fraværende, i alt18,118,415,812,115,630,015,916,6
Sykdom3,94,34,34,74,33,54,75,5
Ferie8,78,55,21,95,421,45,23,2
Avspasering/ arbeidstidsordning1,21,31,81,21,61,01,61,4
Ufrivillig permittert0,00,00,00,00,00,00,01,1
Andre årsaker/ uoppgitt4,34,24,54,34,24,14,45,5

Tabell 12 
Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). 1 000

Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
I alt2 6942 7242 7082 6922 7192 7552 7322 728
I arbeid2 2552 2702 3252 4182 3461 9812 3382 327
Midlertidig fraværende, i alt439454383274373774394401
Sykdom9296961019481107122
Ferie2272301505614057314988
Avspasering/ arbeidstidsordning3946573954405350
Ufrivillig permittert110111128
Andre årsaker/ uoppgitt80817976848085114
 
Menn
I alt1 4271 4421 4341 4221 4361 4641 4481 445
I arbeid1 2181 2241 2521 3031 2621 0771 2571 257
Midlertidig fraværende, i alt209218182119174387191188
Sykdom4241414139364752
Ferie1171208431712968247
Avspasering/ arbeidstidsordning2429342433263332
Ufrivillig permittert110111114
Andre årsaker/ uoppgitt2527222230272843
 
Kvinner
I alt1 2681 2821 2741 2701 2831 2911 2841 283
I arbeid1 0381 0461 0731 1161 0839041 0801 069
Midlertidig fraværende, i alt230236201154200387204214
Sykdom5055546056456070
Ferie1101096725692776741
Avspasering/ arbeidstidsordning1517231521132018
Ufrivillig permittert000000014
Andre årsaker/ uoppgitt5554575454525771

Tabell 13 
Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). 1000

Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). 1000
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
I alt211202209186198225198184
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske33223332
05-39 Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon1213131113161211
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet101111910141010
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner2023201924262118
49-53 Transport og lagring86656865
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet12111191014107
58-63 Informasjon og kommunikasjon54442455
64-66 Finansiering og forsikring11111211
68-82 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift2722272121242120
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring11910999911
85 Undervisning2930312831283231
86-88 Helse- og sosialtjenester6159605659635953
90-99 Personlig tjenesteyting11101311911910

Tabell 14 
Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte

Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
I alt8,47,98,37,47,88,77,77,2
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske11,39,88,28,410,89,710,27,5
05-39 Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon4,04,54,53,94,55,44,23,8
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet5,15,45,44,45,07,05,14,9
45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner6,16,65,95,86,97,66,15,4
49-53 Transport og lagring6,85,35,24,15,26,84,93,8
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet14,512,312,910,711,115,611,38,5
58-63 Informasjon og kommunikasjon4,93,74,14,02,43,64,64,9
64-66 Finansiering og forsikring1,22,71,12,22,24,12,12,1
68-82 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift9,47,69,37,47,48,47,16,9
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring6,05,15,65,25,05,45,06,0
85 Undervisning13,313,314,012,913,612,514,013,5
86-88 Helse- og sosialtjenester11,511,011,310,510,811,710,99,7
90-99 Personlig tjenesteyting11,810,012,910,49,510,99,39,9

Tabell 15 
Arbeidsledige 15-74 år, etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent

Arbeidsledige 15-74 år, etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
Arbeidsledige
Begge kjønn
I alt1081069810897109108103
15-24 år3537333739373537
25-54 år6560576151626656
55-74 år89810710710
Menn
I alt6160506056596557
15-24 år2020162020192121
25-54 år3634293231343930
55-74 år56585656
Kvinner
I alt4746484840504346
15-24 år1517171719181416
25-54 år2926282919282726
55-74 år33322424
 
I prosent av arbeidsstyrken
Begge kjønn
I alt3,83,73,53,93,43,83,83,6
15-24 år9,69,99,210,310,79,59,410,1
25-54 år3,53,23,03,32,73,33,52,9
55-74 år1,41,51,51,81,21,81,21,8
Menn
I alt4,14,03,44,03,83,94,33,8
15-24 år10,510,48,810,710,89,310,811,2
25-54 år3,73,42,93,33,13,43,93,0
55-74 år1,51,91,72,61,71,91,41,8
Kvinner
I alt3,63,43,73,73,13,73,33,5
15-24 år8,79,59,79,810,69,77,88,9
25-54 år3,32,93,23,22,23,13,12,9
55-74 år1,21,01,20,90,71,60,81,7

Tabell 16 
Arbeidsledige 15-74 år, etter søkingens varighet (AKU). 1 000 og prosent

Arbeidsledige 15-74 år, etter søkingens varighet (AKU). 1 000 og prosent
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
I alt1081069810897109108103
1-4 uker2424212320292225
5-13 uker2223212221232721
14-26 uker1716141918131419
27-39 uker67697775
40-52 uker1514121311141815
53 uker og over1413161513121210
 
I alt100100100100100100100100
1-4 uker2223212121272024
5-13 uker2022212022212520
14-26 uker1615141819121318
27-39 uker67687665
40-52 uker1413121211131715
53 uker og over1312161413111110
 
Gjennomsnittlig varighet (uker)34,028,634,031,930,827,928,627,8

Tabell 17 
Arbeidsledige 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet (AKU). 1000

Arbeidsledige 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet (AKU). 10001
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
1Fordelingen på hovedsakelig virksomhet er basert på den enkeltes subjektive oppfatning om hva man hovedsakelig betrakter seg som. For eksempel oppgir mange av de arbeidsledige utdanning, og ikke nødvendigvis arbeidsledighet, som sin hovedaktivitet.
I alt11081069810897109108103
Hjemmearbeidende121221212
Under utdanning12629252931272828
Arbeidsledig17267647058667265
Annet/Uoppgitt1787861479

Tabell 18 
Arbeidsledige og undersysselsatte 15-74 år, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1 000

Arbeidsledige og undersysselsatte 15-74 år, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt4. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
20182019
1Omfatter ønsket ukeverk for arbeidsledige og ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk for undersysselsatte
Begge kjønn
Arbeidsledige
I alt1081069810897109108103
1-19 timer1921202613202425
20-36 timer2421221921232017
37 timer eller mer6564566463666460
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3232313133323131
Ønsket ukeverk9289828986928884
Undersysselsatte
I alt6669726470766875
1-19 timer55575356
20-36 timer2526272424282628
37 timer eller mer3639403440443741
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3434343334343334
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk2526282626292327
 
Tilbud av ukeverk, i alt1117115110115112121111111
 
Menn
Arbeidsledige
I alt6160506056596557
1-19 timer78612351211
20-36 timer10967101095
37 timer eller mer4343374143454340
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3433343235343233
Ønsket ukeverk5553455253535549
Undersysselsatte
I alt2122232221252127
1-19 timer22232223
20-36 timer67775778
37 timer eller mer1314141214151216
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3433343234343234
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk9910989711
 
Tilbud av ukeverk, i alt16462556161626260
 
Kvinner
Arbeidsledige
I alt4746484840504346
1-19 timer121314149151214
20-36 timer1412151111131112
37 timer eller mer2221192320222020
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3029292931292928
Ønsket ukeverk3836373733393335
Undersysselsatte
I alt4547504249514748
1-19 timer33444133
20-36 timer1919201719211920
37 timer eller mer2325262226292524
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3434343333353434
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk1618181618191617
 
Tilbud av ukeverk, i alt15454555351584952

Tabell 19 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn, yrke og avtalt/vanlig arbeidstid. Årsgjennomsnitt

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn, yrke og avtalt/vanlig arbeidstid. Årsgjennomsnitt
2019
I altDeltidAndel deltidHeltidAndel heltidGjennomsnittlig arbeidstimer per uke
Begge kjønn
I alt2 72468225,02 03374,634,2
1. Ledere223187,920591,938,6
2. Akademiske yrker74913718,360981,335,8
3. Høyskoleyrker4326916,136283,835,6
4. Kontoryrker1554428,511071,333,1
5. Salgs- og serviceyrker59131453,127346,228,2
6. Bønder, fiskere mv.491123,13776,039,5
7. Håndverkere257197,323892,537,5
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.1451711,712788,037,1
0,9. Andre yrker1255242,07157,029,4
 
Menn
I alt1 44221514,91 22384,836,4
1. Ledere146117,913491,839,0
2. Akademiske yrker3053010,027489,637,4
3. Høyskoleyrker2552710,422889,436,8
4. Kontoryrker651219,05380,835,1
5. Salgs- og serviceyrker1988141,111658,330,5
6. Bønder, fiskere mv.38820,53078,841,1
7. Håndverkere242156,122793,837,8
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.1311310,111789,637,6
0,9. Andre yrker621727,84471,332,6
 
Kvinner
I alt1 28246636,481063,231,7
1. Ledere7767,97192,137,7
2. Akademiske yrker44310724,133575,634,7
3. Høyskoleyrker1774324,213475,733,8
4. Kontoryrker903235,45864,431,6
5. Salgs- og serviceyrker39323259,215740,127,0
6. Bønder, fiskere mv.11432,2766,634,0
7. Håndverkere14428,01071,633,6
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.14426,21073,132,9
0,9. Andre yrker633555,72743,026,3

Om statistikken

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir informasjon om hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige. Statistikken belyser tilknytningen til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper. Statistikken kommer ut kvartalsvis, normalt fire uker etter utløpet av kvartalet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiemedlemmer uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene (for 1996-2005 ble de to påfølgende ukene regnet fra intervjutidspunktet, mens man før 1996 måtte være tilgjengelig for arbeid i selve referanseuka). Ufrivillig helt permitterte blir regnet som arbeidsledige etter en sammenhengende varighet på tre måneder. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Hovedsakelig virksomhet
Ut over den kartleggingen som skjer i AKU når det gjelder status på arbeidsmarkedet som sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken, basert på internasjonale retningslinjer og definisjoner, stilles det også et enkelt spørsmål til alle ikke-sysselsatte og til deltidssysselsatte om hva de hovedsakelig betrakter seg som. Det er altså respondentenes egen oppfatning av sin situasjon som her kartlegges. Formålet er å få data for hvor mange som er under utdanning, hjemmearbeidende, pensjonister m.v., og hvor mange av disse som har en deltidsjobb ved siden av. På denne måten får vi også tall for hvor mange av de arbeidsledige som samtidig er under utdanning m.v. I tabellene over dem som er utenfor arbeidsstyrken, altså verken sysselsatte eller arbeidsledige, spesifiseres en gruppe som kalles "jobbsøkere". Det er de som ikke oppfyller alle betingelsene for å bli klassifisert som arbeidsledige, men som selv oppfatter seg som ledige.

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt mv. I beregningen av gjennomsnittlig faktisk arbeidstid pr. uke holdes de som var midlertidig fraværende fra arbeid, utenfor.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

Heltid/deltid beregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor intervjuobjektet bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 32 timer, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Overtid
Med overtid menes arbeidstid utover avtalt arbeidstid for heltidsansatte, utført i løpet av en spesifisert uke. Såvel betalt som ubetalt overtid skal inkluderes. I intervjuerinstruksen presiseres det at også overtid som seinere skal avspaseres, f.eks. i kombinasjon med en økonomisk godtgjørelse, skal registreres. Betalt overtid gjelder overtid som det blir utbetalt et særskilt overtidstillegg i lønna for, inklusive tilfeller av faste overtidstillegg. Overtid uten kompensasjon vil si at den ansatte verken får ekstra lønn eller fritid (avspasering) som kompensasjon for overtiden. Tilfeller hvor kompensasjonen kan sies å være innbakt i en relativt høy fastlønn, uten noe spesifisert tillegg for overtid, skal også registreres her. Spørsmålene om overtid var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter i hvert kvartal (til hele utvalget).

Som følge av en større omlegging av AKU i 2006 ble det et markant brudd i tidsserien for overtid, dvs. vesentlig lavere tall enn tidligere publisert. Dette skyldes i hovedsak endringer i spørresekvensen om arbeidstid.

Overtidsstatistikken gjelder kun heltidsansatte. For dem med flere arbeidsforhold er det likevel summen av arbeidstiden som legges til grunn for klassifiseringen på heltid/deltid, som i AKU-statistikken ellers.

For dem med flere arbeidsforhold er det kun overtid i hovedjobben som medregnes. Når andelen overtidsukeverk beregnes, inngår imidlertid også arbeidstiden i biarbeidsforhold i nevneren. Midlertidig fraværende inngår i nevneren når andelen ansatte med overtid beregnes, mest for å unngå store sesongsvingninger.

Ansatte som kun hadde en tilfeldig jobb i referanseuka, eller som bare innkalles ved behov, holdes utenom, da de ikke stilles spørsmål om overtid. De inngår likevel i nevneren, gitt at de jobbet heltid i referanseuka.

Med virkning fra 2007 brukes et opplegg for imputering av overtid ved indirekte intervju, dvs. når svarene gis av et annet familiemedlem, og ved partielt frafall.

Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Ansettelsesform
Med ansettelsesform menes om man er fast eller midlertidig ansatt. Denne variabelen har vært med i AKU hvert kvartal f.o.m. 1.kvartal 1996, men oppfølgingsspørsmålene (ønske om fast ansettelse og varigheten av ansettelsesforholdet) var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Om ansettelsen skal regnes som fast eller midlertidig, avhenger om det i utgangspunktet er klargjort at ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, f.eks. ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid. For sysselsatte med mer enn ett arbeidsforhold er det bare hovedarbeidsforholdet som blir klassifisert ut fra ansettelsesform. Personer med en fast stilling i hovedjobben, men midlertidig ansettelse i bijobben, er dermed ikke inkludert i tallet på midlertidig ansatte.

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid, mandag-fredag kl. 06-18.

  • Skift- eller turnusarbeid. Det er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. Dette regnes som allment kjent, og er ikke presisert i selve spørreskjemaet. For intervjuobjekter som ikke har besvart spørsmålet om de har skift- eller turnusarbeid, brukes et imputeringsopplegg basert på svarene intervjuobjektene gir om kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid.

  • Arbeid utenom ordinær dagtid, som ikke er skift- eller turnus. Dette gjelder arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er definert som arbeid mellom kl 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00. De som oppgir at de arbeider utenom ordinær dagtid på ett eller flere tidspunkter, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode, på hvert av de aktuelle tidsintervallene. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til". For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid. Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Arbeidstidsordninger var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Det var et beskjedent utslag som følge av at data nå samles inn gjennom hele året og ikke bare i 2. kvartal. Før 2006 ble det spurt om man hadde skift/turnus regelmessig eller bare av og til. Fra 2006 er imidlertid dette spørsmålet sløyfet, og alle medregnes. Spørsmålene om arbeidstidsordninger publiseres kun for de ansatte, og skal referere seg til det som er nedfelt i arbeidsavtalen, og ikke arbeid som mer eller mindre sporadisk blir utført på disse tidene.

Kursdeltakelse
Fra 2003 stilles det spørsmål om deltakelse på kurs, seminarer, konferanser o.l. siste 4 uker hvor formålet har vært opplæring. Tallene som publiseres, gjelder opplæring knyttet til arbeidet. Også i årene 1996-2002 var det lignende spørsmål i AKU, men da direkte relatert til det som kunne ha betydning for nåværende eller framtidig jobb, og tallene som ble publisert gjaldt bare kurs som de ansatte mottok lønn for å delta i. Dessuten ble spørsmålene kun stilt i 2. kvartalsundersøkelsen, mens de nå stilles hvert kvartal. Hva som blir regnet som kurs, baserer seg på de intervjuedes egen vurdering. Kursdeltakelsen gjelder bare kurs i løpet av en fire-ukersperiode.

Alder
Fra 2006 ble definisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet for AKU. Formålet med endringen var i første rekke å komme på linje med praksis i andre lands undersøkelser. Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år. For en oversikt over øvrige variable i AKU vises det til "Notater 2002/24 "Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen .

I tabeller med gruppering etter ekteskapelig status er både enker, enkemenn, skilte og separerte klassifisert som før gifte. Dette er ikke registeropplysninger, men opplysninger gitt av intervjuobjektene. I tabellene omfatter gifte kvinner også samboende.

Innvandrere er av SSB definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Dette betyr at man ikke dekker de utlendinger som arbeider i Norge, men som bor i utlandet. For mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere, se under «Bakgrunn/ Sammenheng med annen statistikk».

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering (Notater 17/2011), som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08). Den norske standarden er gitt kortnavnet STYRK-08 og erstatter STYRK, som var basert på den tidligere utgaven av den internasjonale standarden fra 1988.

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som det mangler slike data for i AKU-intervjuet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Fylkestall og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis og årlig, men månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Kvartalsvise tall publiseres normalt 5 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Kvartalsvise filer oversendes Eurostat. Tabeller leveres månedlig/kvartalsvis/årlig til Eurostat, OECD, ILO og IMF, samt til nordisk årbok.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Brukere og bruksområder

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Viktigste årsak til avvik er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i virksomheter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). NR gir lange tidsserier over sysselsatte personer og utførte timeverk totalt og næringsfordelt uten de brudd i tidsserien som nå og da oppstår i AKU. For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefales den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere. Statistisk sentralbyrå utgir også en rekke sektorstatistikker over sysselsetting, dvs. egne kartlegginger av enkelte næringer, gjerne basert på innsamlede oppgaver fra et utvalg virksomheter ang. sysselsetting, lønnskostnader, produksjon og investeringer m.m. Denne typen statistikk gir sysselsettingstall på finere oppdelt næringsnivå enn det som framkommer i AKU og NR.

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Etter omleggingen av AKU fra 2006 blir også de ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifisert forskjellig i de to statistikkene. I AKU regnes de nå som sysselsatte, midlertidig fraværende, mens NAV fortsatt regner dem som arbeidsledige. Om noen har vært helt permittert i lengre tid enn 3 måneder i sammenheng, vil de imidlertid bli klassifisert som arbeidsledige også i AKU.

I Folke- og boligtellingene (hvert tiende år) ble bl.a. yrkesaktivitet kartlagt ved egne undersøkelser fram til og med 1990. Siden den gang brukes tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistikk for arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager utarbeides av SSB på grunnlag av oppgaver som primært innhentes gjennom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mer opplysninger om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å supplere med data fra AKU får man et mer utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU variable som ikke finnes i registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV.

Hovedproblemet ved bruk av AKU som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. Den reviderte estimeringsmetoden i AKU, tatt i bruk i 2018, korrigerer for mye av den feilen som ligger i nettoutvalget i AKU som følge av et skjevt frafall. I vektingen er det tatt i bruk kalibrering etter innvandrer- og landbakgrunn. 

I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting av innvandrere som gruppe, har vi valgt å ha en todeling av innvandrergruppen. Den ene består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand. 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler (mot 4 ganger i løpet av 6 kvartaler tidligere). Fra og med 1996 er innbyggerne i alle landets kommuner med i trekkegrunnlaget, mens en tidligere brukte en to-trinns trekkemetode ved først å trekke ut avgrensede utvalgsområder (kommuner). Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Datainnsamling, editering og beregninger

Intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes registerinformasjon (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene eller oppblåsningsfaktorene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstall i 2017.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018, men den brukes også på data tilbake til 2006 for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt, foretar vi nå ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering er at månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.



[1] En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

[2] At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

Sesongjustering

Kvartalsvise AKU-tall sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ny estimeringsmetode publisert i april 2018 tar i bruk flere registre som vil redusere skjevhet og usikkerhet. Dette fører til litt lavere nivå på sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall, er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Brudd i tidsseriene fram til 2001 er nærmere forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Internasjonale standarder brukes i definisjoner og grupperinger jfr. pkt 4.1, slik at AKU som oftest kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land. Med virkning fra 2006 ble det gjort en større omlegging av AKU, mest for å komme i samsvar med endringer som også er gjort i EU-landene i tråd med nye ILO-anbefalinger. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon (alder på referansetidspunktet istedenfor ved utgangen av året). Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land. Samlet sett førte dette til brudd i tidsserien for hovedstørrelsene i AKU. Noen færre personer blir regnet som arbeidsledige med det nye opplegget enn med det gamle (1 000 færre i årsgjennomsnitt for 2006), mens noen flere blir regnet som sysselsatte (8 000 i 2006). Også for faktisk arbeidstid pr. uke og utførte ukeverk ble det et brudd i tidsserien som en følge av endringer i spørresekvensen. Som en følge av endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i AKU fra 16 til 15 år, ble det særlig markante brudd i tidsserien for aldersfordelte tall. I publiseringen av kvartalstall for 2006 er det derfor lagt inn tall både etter nytt og gammelt opplegg.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. For de intervjupersonene vi har fått opplysninger om ved indirekte intervju (jfr. pkt. 3.4), vil målefeilene ofte være størst. Undersøkelser viser at sysselsettingen i gjennomsnitt er undervurdert blant dem som intervjues indirekte. Det gir størst utslag for aldersgruppa under 30 år. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter systematisk arbeid er frafallet deretter blitt redusert til rundt 14 prosent i 2018.

Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal (se pkt. 3.3). Delutvalget som legges til hvert kvartal justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen (jfr. pkt. 3.6) sikrer man imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og fylke.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardfeil (s), får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Hvis standardfeilen var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall arbeidsledige 15-74 år er rundt 4600 i 2017. Det tilsvarer en variasjonskoeffisient på 3,9 prosent. Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall sysselsatte 15-74 år i AKU er rundt 8600 personer i 2017. Variasjonskoeffisienten for sysselsettingstallene blir da på rundt 0,29 prosent. Flere beregninger vil senere bli publisert i Statistikkbanken.

I etterfølgende tabell finnes anslag på s for andre variabler og fordelinger enn de som finnes i Statistikkbanken. Disse anslagene er ment å være veiledende og kan ikke tolkes som presise utregninger av s for disse variablene. Standardfeilen vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardfeil. Tabellen viser størrelsesordenen av standardfeilen (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. En ser at standardfeilens størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardfeilen) avtar når tallet på observasjoner øker. Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardfeilen på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv, må standardfeilen multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært økning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker.

 

Størrelsesorden av standardfeilen (s) for andre variabler og fordelinger enn i Statistikkbanktabellene 09937 og 09938

 

Kvartalstall

Årsgjennomsnitt

 

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

 

 

 

 

 

5 000

800

16,0

500

10,0

7 000

900

12,9

600

8,6

10 000

1 100

11,0

700

7,0

20 000

1 600

8,0

1 100

5,5

30 000

1 900

6,3

1 300

4,3

40 000

2 200

5,5

1 500

3,8

50 000

2 500

5,0

1 700

3,4

60 000

2 700

4,5

1 800

3,0

70 000

2 900

4,1

1 900

2,7

100 000

3 500

3,5

2 300

2,3

200 000

4 800

2,4

3 200

1,6

300 000

5 800

1,9

3 900

1,3

400 000

6 600

1,7

4 400

1,1

500 000

7 200

1,4

4 800

1,0

1 000 000

9 100

0,9

6 100

0,6

1 700 000

9 600

0,6

6 400

0,4

2 000 000

9 100

0,5

6 100

0,3

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Færre utførte ukeverk

Færre utførte ukeverk

Publisert 23. april 2020

I første kvartal 2020 ble det utført 2 091 000 ukeverk fordelt på 2 327 000 sysselsette som var til stede på jobb. Det er 72 000 færre ukeverk og 91 000 færre sysselsatte på jobb enn i første kvartal 2019. I samme periode har sysselsettingsandelen holdt seg tilnærmet stabil.

Les artikkelen
Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2018

Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2019

Publisert 23. januar 2020

70,5 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2019.

Les artikkelen
Ny tabell over strømmer på arbeidsmarkedet

Ny tabell over strømmer på arbeidsmarkedet

Publisert 26. januar 2017

Fra og med januar 2017 publiseres kvartalsvise strømmer på arbeidsmarkedet basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Publiseringen skjer i form av en tabell i Statistikkbanken. Tabellen viser strømmene som oppstår når personer endrer tilknytning til arbeidsmarkedet fra ett kvartal til det neste.

Les artikkelen
Hvor mange frilansere er det?

Hvor mange frilansere er det?

Publisert 25. mars 2020

Om lag 322 000 personer er frilansere. Av disse hadde i underkant en av fire frilansoppdrag som eneste inntektskilde. Etter utbruddet av korona har mange frilansere mistet oppdragene sine, og dermed også inntektsgrunnlaget.

Les artikkelen
Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken

Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken

Publisert 20. mars 2020

I Norge er det vanligvis svært få permitteringer og relativt stabile arbeidsledighetstall. Etter utbruddet av korona har mange norske bedrifter måttet permittere sine ansatte. Hos Statistisk sentralbyrå finner du tall på både arbeidsledige og permitterte. 

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB