400619
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/kvartal
400619
statistikk
2020-07-23T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Arbeidskraftundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

70,1 %

arbeidsstyrken

Personer i alderen 15-74 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn
2. kvartal 20202. kvartal 2019 - 2. kvartal 2020
Absolutte tallProsent1Endring i absolutte tallEndring i prosentpoeng1
1Arbeidsstyrken beregnes som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige Sysselsatte beregnes som andel av hele befolkningen i samme aldersgruppe. Arbeidsledige beregnes som andel av arbeidsstyrken i samme aldersgruppe.
Arbeidsstyrken
Begge kjønn2 828 00070,112 000-0,1
Menn1 499 00072,96 000-0,1
Kvinner1 329 00067,26 000-0,1
 
Sysselsatte
Begge kjønn2 699 00066,9-20 000-0,9
Menn1 428 00069,4-8 000-0,8
Kvinner1 272 00064,3-11 000-0,9
 
Arbeidsledige
Begge kjønn129 0004,632 0001,2
Menn72 0004,816 0001,0
Kvinner57 0004,317 0001,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. 1000

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. 1000
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Personer i alt
Begge kjønn3 9934 0154 0064 0124 0184 0264 0304 032
Menn2 0372 0472 0432 0462 0482 0532 0552 056
Kvinner1 9561 9681 9641 9661 9691 9731 9751 976
 
Arbeidsstyrken
Begge kjønn2 8022 8302 8002 8162 8642 8402 8312 828
Menn1 4871 5021 4821 4931 5231 5121 5021 499
Kvinner1 3151 3281 3181 3231 3421 3271 3291 329
 
Sysselsatte
Begge kjønn2 6942 7242 6922 7192 7552 7322 7282 699
Menn1 4271 4421 4221 4361 4641 4481 4451 428
Kvinner1 2681 2821 2701 2831 2911 2841 2831 272
 
Arbeidsledige
Begge kjønn10810610897109108103129
Menn6160605659655772
Kvinner4746484050434657
 
Personer utenfor arbeidsstyrken
Begge kjønn1 1901 1851 2061 1961 1531 1861 1991 204
Menn549545561553526541553556
Kvinner641640646643627646646647

Tabell 2 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Endringstall fra samme periode året før. 1000

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Endringstall fra samme periode året før. 1000
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Personer i alt
I alt2722232422222420
Menn1310111210111210
Kvinner1412131212111110
 
Arbeidsstyrken i alt
I alt3928301037333112
Menn25151421728206
Kvinner1313168215116
 
Sysselsatte
I alt47303222422436-20
Menn3315188231423-8
Kvinner15141414191013-11
 
Arbeidsledige
I alt-9-2-2-12-510-532
Menn-7-1-5-7-615-316
Kvinner-2-13-61-5-217
 
Personer utenfor arbeidsstyrken
I alt-13-5-714-16-11-78
Menn-14-4-29-6-17-83
Kvinner1-1-34-10704

Tabell 3 
Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Prosent

Personer 15-74 år etter arbeidsstyrkestatus (AKU) og kjønn. Prosent
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen
Begge kjønn70,270,569,970,271,370,570,270,1
Menn73,073,472,673,074,373,773,172,9
Kvinner67,267,567,167,368,167,367,367,2
 
Sysselsatte personer i prosent av befolkningen
Begge kjønn67,567,867,267,868,667,967,766,9
Menn70,070,569,670,271,470,570,369,4
Kvinner64,865,164,765,265,665,164,964,3
 
Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
Begge kjønn3,83,73,93,43,83,83,64,6
Menn4,14,04,03,83,94,33,84,8
Kvinner3,63,43,73,13,73,33,54,3
 
Utenfor arbeidsstyrken i prosent av befolkningen
Begge kjønn29,829,530,129,828,729,529,829,9
Menn27,026,627,427,025,726,326,927,1
Kvinner32,832,532,932,731,932,732,732,8

Tabell 4 
Personer 15-74 år, sysselsatte, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige, etter alder og kjønn (AKU). 1 000

Personer 15-74 år, sysselsatte, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige, etter alder og kjønn (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
1Kort deltid=1-19 timer. Lang deltid=20-36 timer, unntak personer med 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid = 37 timer og mer, samt tilfellene nevnt ovenfor
15-74 år
Begge kjønn
I alt3 9934 0154 0064 0124 0184 0264 0304 032
Sysselsatte2 6942 7242 6922 7192 7552 7322 7282 699
Kort deltid320327340327315327339324
Lang deltid355354342356364354339343
Heltid2 0092 0331 9992 0272 0662 0382 0382 020
Uoppgitt arbeidstid101010911121113
Arbeidsledige10810610897109108103129
 
15-19 år
Begge kjønn
I alt320319320320318319317317
Sysselsatte103110103100121115106101
Kort deltid6062626162636361
Lang deltid1012911151499
Heltid3234302642373430
Uoppgitt arbeidstid11112111
Arbeidsledige1718171918191823
 
20-24 år
Begge kjønn
I alt342340341339341341340340
Sysselsatte226224218224231223221225
Kort deltid7273747467758270
Lang deltid3637353940343039
Heltid116112106109122111105114
Uoppgitt arbeidstid32222333
Arbeidsledige1819192019161824
 
25-54 år
Menn
I alt1 1181 1231 1211 1221 1231 1251 1261 126
Sysselsatte958964958968970961966950
Kort deltid3137383736384043
Lang deltid5451505353505452
Heltid870873867877879869869852
Uoppgitt arbeidstid23423334
Arbeidsledige3634323134393041
 
Kvinner
I alt1 0621 0671 0651 0661 0681 0691 0711 071
Sysselsatte858865862864870864870859
Kort deltid8485918484808281
Lang deltid169166165163171166160156
Heltid602612604614613615624619
Uoppgitt arbeidstid32232233
Arbeidsledige2926291928272631
 
55-66 år
Menn
I alt374378375378379381382385
Sysselsatte268273266271275278277278
Kort deltid1816181615151918
Lang deltid1820182020211920
Heltid232236229235239241238239
Uoppgitt arbeidstid01011101
Arbeidsledige56856565
 
Kvinner
I alt363369368369369371372371
Sysselsatte230235230237235238237236
Kort deltid3535343633353332
Lang deltid5554525653565555
Heltid140146144145148146149148
Uoppgitt arbeidstid01110101
Arbeidsledige33224243
 
67-74 år
Begge kjønn
I alt413419417417420420421422
Sysselsatte5154555453535250
Kort deltid2020222018202019
Lang deltid1313131312141212
Heltid1820192022192019
Uoppgitt arbeidstid01111001
Arbeidsledige00000002

Tabell 5 
Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). 1 000

Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
I alt2 8022 8302 8002 8162 8642 8402 8312 828
15-19 år120128120119138134125124
20-24 år244243237244250240239249
25-29 år311312312309318310318313
30-39 år628636628632641642644639
40-54 år943942942942943939929929
55-66 år506516506515520522524522
67-74 år5154555553535252
 
Menn
I alt1 4871 5021 4821 4931 5231 5121 5021 499
15-19 år5962585569686259
20-24 år129129126128133128127133
25-29 år160161160159165161165163
30-39 år337339334338341341339340
40-54 år497499497502499498491488
55-66 år273278273276281283283283
67-74 år3235353435353534
 
Kvinner
I alt1 3151 3281 3181 3231 3421 3271 3291 329
15-19 år6165626469666365
20-24 år115114112116117112112117
25-29 år150151152150154150153151
30-39 år291297294294300301305299
40-54 år446443445440444441437441
55-66 år233237232239239240241239
67-74 år1919212118181617

Tabell 6 
Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). I prosent av alle personer i hver gruppe

Arbeidsstyrken 15-74 år, etter alder og kjønn (AKU). I prosent av alle personer i hver gruppe
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
15-74 år70,270,569,970,271,370,570,270,1
15-19 år37,540,137,637,343,441,939,339,2
20-24 år71,471,369,671,973,570,370,373,3
25-29 år83,584,384,283,185,884,085,985,0
30-39 år88,087,887,487,688,488,088,187,2
40-54 år86,286,085,986,186,185,784,884,8
55-66 år68,569,068,168,869,569,569,569,0
67-74 år12,412,913,213,112,712,612,312,3
 
Menn
15-74 år73,073,472,673,074,373,773,172,9
15-19 år35,938,035,133,742,141,337,736,4
20-24 år72,873,171,472,975,672,671,875,3
25-29 år84,684,984,483,586,984,987,486,5
30-39 år91,991,290,791,591,691,290,690,4
40-54 år88,588,888,289,488,888,687,386,9
55-66 år72,873,673,072,974,274,274,073,3
67-74 år15,916,816,816,516,916,817,116,7
 
Kvinner
15-74 år67,267,567,167,368,167,367,367,2
15-19 år39,342,240,241,144,942,640,942,2
20-24 år69,869,467,670,871,267,968,771,2
25-29 år82,583,684,082,784,783,084,483,5
30-39 år83,984,383,983,685,084,685,583,9
40-54 år83,883,083,582,683,382,782,182,5
55-66 år64,164,363,164,664,764,764,864,4
67-74 år9,09,29,89,78,68,67,78,1

Tabell 7 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per. uke (AKU). 1 000

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per. uke (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
1Deltid= 1-36 timer med unntak av personer med arbeidstid 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid=37 timer og mer, samt tilfellene ovenfor.
Begge kjønn
I alt2 6942 7242 6922 7192 7552 7322 7282 699
Deltid i alt675682682683679682679666
Kort deltid. 1-9 timer132143152144131144151136
Kort deltid. 10-19 timer188185188183184183188187
Lang deltid. 20-29 timer189191180190196197184185
Lang deltid. 30-36 timer166164163166168157155158
Heltid i alt2 0092 0331 9992 0272 0662 0382 0382 020
Heltid. 32-36 timer176190183191199187199200
Heltid. 37-44 timer1 6441 6551 6431 6481 6631 6651 6671 649
Heltid. 45 timer og over185183169183198181166163
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid34,334,234,034,234,534,234,034,1
 
Menn
I alt1 4271 4421 4221 4361 4641 4481 4451 428
Deltid i alt208215215214215218226221
Kort deltid. 1-9 timer4653565150535955
Kort deltid. 10-19 timer6364656163656969
Lang deltid. 20-29 timer5557515758615656
Lang deltid. 30-36 timer4442434543384142
Heltid i alt1 2141 2231 2031 2191 2441 2251 2151 201
Heltid. 32-36 timer86938992100929899
Heltid. 37-44 timer986988980987992995993977
Heltid. 45 timer og over140138132138149133119119
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid36,636,436,236,536,636,335,936,1
 
Kvinner
I alt1 2681 2821 2701 2831 2911 2841 2831 272
Deltid i alt468466468470463464453446
Kort deltid. 1-9 timer8690959281919282
Kort deltid. 10-19 timer125121124122121117119118
Lang deltid. 20-29 timer134134129134138135128129
Lang deltid. 30-36 timer122121120121124120114116
Heltid i alt795810797808822814823819
Heltid. 32-36 timer9197949910095100100
Heltid. 37-44 timer658667663661671670674672
Heltid. 45 timer og over4445384549474744
Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid31,731,831,531,732,131,831,832,0

Tabell 8 
Personer 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 000

Personer 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 0001
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
1
2Som yrkesaktive regnes her sysselsatte på heltid, samt deltidssysselsatte som oppgir yrkesaktivitet som sin hovedsaklige virksomhet
15-74 år
Personer
I alt3 9934 0154 0064 0124 0184 0264 0304 032
Deltidssysselsatte675682682683679682679666
Yrkesaktive2
I alt2 4422 4592 4262 4532 4942 4612 4572 439
Deltidssysselsatte433426427427428422419420
Under utdanning
I alt500504523520479495516506
Deltidssysselsatte153161158162161162168157
Hjemmearbeidende
I alt4139384240363539
Deltidssysselsatte54464343
Førtidspensjonister/Uføre
I alt396406406413395407413411
Deltidssysselsatte2529303026292929
Alderspensjonister
I alt391394393392394398400401
Deltidssysselsatte1920202018222121
Annet/Uoppgitt
I alt222214220191215229209235
Deltidssysselsatte4042443941433837
 
15-19 år
Personer
I alt320319320320318319317317
Deltidssysselsatte7074717277777270
Yrkesaktive2
I alt3942373351474237
Deltidssysselsatte787791187
Under utdanning
I alt263257262268247251261262
Deltidssysselsatte5659565962605958
Annet/Uoppgitt
I alt1820201820191518
Deltidssysselsatte77976645
 
20-24 år
Personer
I alt342340341339341341340340
Deltidssysselsatte107110110113107109113108
Yrkesaktive2
I alt150144139144152142135147
Deltidssysselsatte3432333530313133
Under utdanning
I alt146153160153147152159145
Deltidssysselsatte6568676968687465
Hjemmearbeidende
I alt21111212
Deltidssysselsatte00010000
Annet/Uoppgitt
I alt4341404140454445
Deltidssysselsatte89999979
 
25-54 år
Personer
I alt2 1802 1902 1852 1882 1912 1952 1972 197
Deltidssysselsatte339339344337343334336332
Yrkesaktive2
I alt1 7471 7581 7441 7631 7731 7521 7571 738
Deltidssysselsatte275273273271281267264267
Under utdanning
I alt8991989683899599
Deltidssysselsatte3134353431343534
Hjemmearbeidende
I alt2929303228262629
Deltidssysselsatte43233333
Førtidspensjonister/Uføre
I alt168177174179173183187179
Deltidssysselsatte101114119121313
Annet/Uoppgitt
I alt147134140119135144132152
Deltidssysselsatte1819201719182015
 
55-66 år
Personer
I alt738748743748748752754756
Deltidssysselsatte126125122127122127127125
Yrkesaktive2
I alt474481471480484487491489
Deltidssysselsatte103999810197100104102
Hjemmearbeidende
I alt987810776
Deltidssysselsatte11111011
Førtidspensjonister/Uføre
I alt202203206209200198200207
Deltidssysselsatte1516151816161515
Alderspensjonister
I alt2928292626282825
Deltidssysselsatte33333442
Annet/Uoppgitt
I alt2428292328323230
Deltidssysselsatte45444645
 
67-74 år
Personer
I alt413419417417420420421422
Deltidssysselsatte3333363430343231
Yrkesaktive2
I alt3233353334323229
Deltidssysselsatte1414161312131210
Hjemmearbeidende
I alt10000111
Deltidssysselsatte00000000
Alderspensjonister
I alt362367364365368370372376
Deltidssysselsatte1617161716171719
Annet/Uoppgitt
I alt1918171717181716
Deltidssysselsatte23333321

Tabell 9 
Gjennomsnittlig antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) etter næring (AKU). 1000

Gjennomsnittlig antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) etter næring (AKU). 10001
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
1Tidsserien er ikke justert for at ferier og bevegelige helligdager endrer plassering fra ett år til et annet.
00-99 I alt2 0372 0432 1632 0531 8392 1172 0911 967
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske5956536159545460
05-09 Bergverksdrift og utvinning5250495243555051
10-33 Industri168170183172146179173157
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon2723272422222424
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet187184198181170188184180
45 Handel med og reparasjon av motorvogner4139423936393936
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner8486918876889278
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner125127126124126132120111
49-53 Transport og lagring1041031051059610510795
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet5960576259615132
58-63 Informasjon og kommunikasjon8589958881939495
64-66 Finansiering og forsikring4440473936404245
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift149152167150131160163149
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting96989998931019886
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring149139152139121144147141
85 Undervisning157156176159118172172165
86-88 Helse- og sosialtjenester370384404386347398395389
90-99 Personlig tjenesteyting8183918375838370

Tabell 10 
Sysselsatte 15-74 år og gjennomsnittlig antall utførte ukeverk per uke (à 37,5 timer), etter kjønn og yrkesstatus. 1 000. Faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus. Timer per uke

Sysselsatte 15-74 år og gjennomsnittlig antall utførte ukeverk per uke (à 37,5 timer), etter kjønn og yrkesstatus. 1 000. Faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus. Timer per uke
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Sysselsatte i alt
Begge kjønn
I alt2 6942 7242 6922 7192 7552 7322 7282 699
Lønnstakere2 5212 5482 5192 5402 5732 5612 5542 538
Selvstendige170172170174178168171158
Familiearbeidere33344334
Menn
I alt1 4271 4421 4221 4361 4641 4481 4451 428
Lønnstakere1 3071 3201 3031 3111 3371 3291 3231 314
Selvstendige118121118123125118121111
Familiearbeidere11121122
Kvinner
I alt1 2681 2821 2701 2831 2911 2841 2831 272
Lønnstakere1 2131 2291 2161 2301 2361 2321 2321 223
Selvstendige5351525152505046
Familiearbeidere22223212
 
Sysselsatte i inntektsgivende arbeid
Begge kjønn
I alt2 2562 2712 4182 3461 9812 3382 3272 243
Lønnstakere2 1072 1172 2622 1821 8342 1882 1782 103
Selvstendige146151154158143147147136
Familiearbeidere33244323
Menn
I alt1 2181 2251 3031 2631 0771 2571 2571 205
Lønnstakere1 1151 1161 1941 1479721 1521 1501 105
Selvstendige10210810811410410510699
Familiearbeidere11121122
Kvinner
I alt1 0381 0461 1161 0839041 0801 0691 037
Lønnstakere9921 0001 0681 0368621 0361 028998
Selvstendige4543474539424037
Familiearbeidere22222202
 
Utførte ukeverk
Begge kjønn
I alt2 0372 0422 1632 0531 8372 1162 0911 967
Lønnstakere1 8871 8912 0111 8941 6891 9711 9551 838
Selvstendige149149151156146144136127
Familiearbeidere11122102
Menn
I alt1 1851 1831 2531 1891 0701 2201 2071 122
Lønnstakere1 0751 0701 1411 0719591 1111 1051 026
Selvstendige10911211211711010910195
Familiearbeidere01011001
Kvinner
I alt852859910864767896884844
Lønnstakere812821870824730860850812
Selvstendige3937393936353532
Familiearbeidere11011101
 
Faktisk arbeidstid per uke
Begge kjønn
I alt33,933,833,632,834,834,033,732,9
Lønnstakere33,633,533,432,634,633,833,732,8
Selvstendige38,137,236,737,038,436,734,734,9
Familiearbeidere16,816,511,816,522,612,68,319,6
Menn
I alt36,536,236,135,337,336,436,035,0
Lønnstakere36,236,035,835,037,136,236,134,9
Selvstendige40,339,138,938,739,938,835,836,1
Familiearbeidere15,019,111,516,530,618,27,716,7
Kvinner
I alt30,830,830,629,931,931,131,030,6
Lønnstakere30,730,830,629,831,831,231,030,5
Selvstendige33,032,431,432,734,431,632,031,6
Familiearbeidere18,115,112,016,519,211,29,922,3

Tabell 11 
Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). I prosent av antall sysselsatte

Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). I prosent av antall sysselsatte
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid83,783,389,886,371,985,685,383,1
Midlertidig fraværende, i alt16,316,710,213,728,114,414,716,9
Sykdom3,43,53,83,52,93,94,53,6
Ferie8,48,42,15,220,85,53,22,6
Avspasering/ arbeidstidsordning1,51,71,42,01,41,91,81,6
Ufrivillig permittert0,00,00,10,00,00,01,04,5
Andre årsaker/ uoppgitt3,03,02,83,12,93,14,24,6
 
Menn
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid85,384,991,687,973,686,887,084,4
Midlertidig fraværende, i alt14,715,18,412,126,413,213,015,6
Sykdom3,02,82,92,72,53,23,63,0
Ferie8,28,32,25,020,25,73,32,6
Avspasering/ arbeidstidsordning1,72,01,72,31,82,32,22,0
Ufrivillig permittert0,10,10,10,00,10,11,04,3
Andre årsaker/ uoppgitt1,81,91,52,11,91,93,03,6
 
Kvinner
I alt100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
I arbeid81,981,687,984,470,084,183,481,6
Midlertidig fraværende, i alt18,118,412,115,630,015,916,618,4
Sykdom3,94,34,74,33,54,75,54,3
Ferie8,78,51,95,421,45,23,22,6
Avspasering/ arbeidstidsordning1,21,31,21,61,01,61,41,2
Ufrivillig permittert0,00,00,00,00,00,01,14,6
Andre årsaker/ uoppgitt4,34,24,34,24,14,45,55,8

Tabell 12 
Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). 1 000

Sysselsatte 15-74 år og midlertidig fraværende hele referanseuka, etter fraværsårsak og kjønn (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Begge kjønn
I alt2 6942 7242 6922 7192 7552 7322 7282 699
I arbeid2 2552 2702 4182 3461 9812 3382 3272 242
Midlertidig fraværende, i alt439454274373774394401457
Sykdom9296101948110712297
Ferie227230561405731498870
Avspasering/ arbeidstidsordning3946395440535044
Ufrivillig permittert11111128121
Andre årsaker/ uoppgitt808176848085114125
 
Menn
I alt1 4271 4421 4221 4361 4641 4481 4451 428
I arbeid1 2181 2241 3031 2621 0771 2571 2571 206
Midlertidig fraværende, i alt209218119174387191188222
Sykdom4241413936475242
Ferie1171203171296824737
Avspasering/ arbeidstidsordning2429243326333229
Ufrivillig permittert1111111462
Andre årsaker/ uoppgitt2527223027284352
 
Kvinner
I alt1 2681 2821 2701 2831 2911 2841 2831 272
I arbeid1 0381 0461 1161 0839041 0801 0691 038
Midlertidig fraværende, i alt230236154200387204214234
Sykdom5055605645607054
Ferie1101092569277674132
Avspasering/ arbeidstidsordning1517152113201816
Ufrivillig permittert0000001459
Andre årsaker/ uoppgitt5554545452577173

Tabell 13 
Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). 1000

Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). 1000
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
I alt211202186198225198184189
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske33233323
05-39 Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon1213111316121113
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet10119101410109
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner2023192426211821
49-53 Transport og lagring86568655
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet1211910141078
58-63 Informasjon og kommunikasjon54424555
64-66 Finansiering og forsikring11112111
68-82 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift2722212124212020
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring11999991111
85 Undervisning2930283128323128
86-88 Helse- og sosialtjenester6159565963595356
90-99 Personlig tjenesteyting1110119119109

Tabell 14 
Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte

Midlertidig ansatte 15-74 år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
I alt8,47,97,47,88,77,77,27,5
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske11,39,88,410,89,710,27,58,3
05-39 Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon4,04,53,94,55,44,23,84,6
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet5,15,44,45,07,05,14,94,7
45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner6,16,65,86,97,66,15,46,2
49-53 Transport og lagring6,85,34,15,26,84,93,84,7
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet14,512,310,711,115,611,38,59,3
58-63 Informasjon og kommunikasjon4,93,74,02,43,64,64,95,0
64-66 Finansiering og forsikring1,22,72,22,24,12,12,12,1
68-82 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift9,47,67,47,48,47,16,96,8
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring6,05,15,25,05,45,06,06,4
85 Undervisning13,313,312,913,612,514,013,512,3
86-88 Helse- og sosialtjenester11,511,010,510,811,710,99,710,3
90-99 Personlig tjenesteyting11,810,010,49,510,99,39,99,1

Tabell 15 
Arbeidsledige 15-74 år, etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent

Arbeidsledige 15-74 år, etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
Arbeidsledige
Begge kjønn
I alt10810610897109108103129
15-24 år3537373937353748
25-54 år6560615162665672
55-74 år89107107109
Menn
I alt6160605659655772
15-24 år2020202019212125
25-54 år3634323134393041
55-74 år56856566
Kvinner
I alt4746484050434657
15-24 år1517171918141623
25-54 år2926291928272631
55-74 år33224243
 
I prosent av arbeidsstyrken
Begge kjønn
I alt3,83,73,93,43,83,83,64,6
15-24 år9,69,910,310,79,59,410,112,8
25-54 år3,53,23,32,73,33,52,93,8
55-74 år1,41,51,81,21,81,21,81,6
Menn
I alt4,14,04,03,83,94,33,84,8
15-24 år10,510,410,710,89,310,811,212,9
25-54 år3,73,43,33,13,43,93,04,1
55-74 år1,51,92,61,71,91,41,82,0
Kvinner
I alt3,63,43,73,13,73,33,54,3
15-24 år8,79,59,810,69,77,88,912,5
25-54 år3,32,93,22,23,13,12,93,5
55-74 år1,21,00,90,71,60,81,71,2

Tabell 16 
Arbeidsledige 15-74 år, etter søkingens varighet (AKU). 1 000 og prosent

Arbeidsledige 15-74 år, etter søkingens varighet (AKU). 1 000 og prosent
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
I alt10810610897109108103129
1-4 uker2424232029222530
5-13 uker2223222123272128
14-26 uker1716191813141931
27-39 uker67977757
40-52 uker1514131114181512
53 uker og over1413151312121012
 
I alt100100100100100100100100
1-4 uker2223212127202423
5-13 uker2022202221252022
14-26 uker1615181912131824
27-39 uker67876655
40-52 uker141312111317159
53 uker og over131214131111109
 
Gjennomsnittlig varighet (uker)34,028,631,930,827,928,627,824,9

Tabell 17 
Arbeidsledige 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet (AKU). 1000

Arbeidsledige 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet (AKU). 10001
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
1Fordelingen på hovedsakelig virksomhet er basert på den enkeltes subjektive oppfatning om hva man hovedsakelig betrakter seg som. For eksempel oppgir mange av de arbeidsledige utdanning, og ikke nødvendigvis arbeidsledighet, som sin hovedaktivitet.
I alt110810610897109108103129
Hjemmearbeidende121212122
Under utdanning12629293127282840
Arbeidsledig17267705866726568
Annet/Uoppgitt17886147920

Tabell 18 
Arbeidsledige og undersysselsatte 15-74 år, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1 000

Arbeidsledige og undersysselsatte 15-74 år, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1 000
Årsgjennomsnitt1. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
20182019
1Omfatter ønsket ukeverk for arbeidsledige og ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk for undersysselsatte
Begge kjønn
Arbeidsledige
I alt10810610897109108103129
1-19 timer1921261320242514
20-36 timer2421192123201735
37 timer eller mer6564646366646080
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3232313332313132
Ønsket ukeverk92898986928884111
Undersysselsatte
I alt6669647076687582
1-19 timer55753567
20-36 timer2526242428262827
37 timer eller mer3639344044374148
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3434333434333433
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk2526262629232731
 
Tilbud av ukeverk, i alt1117115115112121111111142
 
Menn
Arbeidsledige
I alt6160605659655772
1-19 timer78123512117
20-36 timer109710109519
37 timer eller mer4343414345434046
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3433323534323333
Ønsket ukeverk5553525353554963
Undersysselsatte
I alt2122222125212732
1-19 timer22322232
20-36 timer67757789
37 timer eller mer1314121415121621
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3433323434323435
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk9998971114
 
Tilbud av ukeverk, i alt16462616162626077
 
Kvinner
Arbeidsledige
I alt4746484050434657
1-19 timer12131491512147
20-36 timer1412111113111216
37 timer eller mer2221232022202034
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3029293129292831
Ønsket ukeverk3836373339333548
Undersysselsatte
I alt4547424951474850
1-19 timer33441335
20-36 timer1919171921192018
37 timer eller mer2325222629252427
Gjennomsnittlig ønsket arbeidstid (timer per uke)3434333335343433
Ønsket ukeverk minus avtalt ukeverk1618161819161717
 
Tilbud av ukeverk, i alt15454535158495265

Tabell 19 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn, yrke og avtalt/vanlig arbeidstid. Årsgjennomsnitt

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn, yrke og avtalt/vanlig arbeidstid. Årsgjennomsnitt
2019
I altDeltidAndel deltidHeltidAndel heltidGjennomsnittlig arbeidstimer per uke
Begge kjønn
I alt2 72468225,02 03374,634,2
1. Ledere223187,920591,938,6
2. Akademiske yrker74913718,360981,335,8
3. Høyskoleyrker4326916,136283,835,6
4. Kontoryrker1554428,511071,333,1
5. Salgs- og serviceyrker59131453,127346,228,2
6. Bønder, fiskere mv.491123,13776,039,5
7. Håndverkere257197,323892,537,5
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.1451711,712788,037,1
0,9. Andre yrker1255242,07157,029,4
 
Menn
I alt1 44221514,91 22384,836,4
1. Ledere146117,913491,839,0
2. Akademiske yrker3053010,027489,637,4
3. Høyskoleyrker2552710,422889,436,8
4. Kontoryrker651219,05380,835,1
5. Salgs- og serviceyrker1988141,111658,330,5
6. Bønder, fiskere mv.38820,53078,841,1
7. Håndverkere242156,122793,837,8
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.1311310,111789,637,6
0,9. Andre yrker621727,84471,332,6
 
Kvinner
I alt1 28246636,481063,231,7
1. Ledere7767,97192,137,7
2. Akademiske yrker44310724,133575,634,7
3. Høyskoleyrker1774324,213475,733,8
4. Kontoryrker903235,45864,431,6
5. Salgs- og serviceyrker39323259,215740,127,0
6. Bønder, fiskere mv.11432,2766,634,0
7. Håndverkere14428,01071,633,6
8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.14426,21073,132,9
0,9. Andre yrker633555,72743,026,3

Om statistikken

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir informasjon om hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige. Statistikken belyser tilknytningen til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper. Statistikken kommer ut kvartalsvis, normalt fire uker etter utløpet av kvartalet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiemedlemmer uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene (for 1996-2005 ble de to påfølgende ukene regnet fra intervjutidspunktet, mens man før 1996 måtte være tilgjengelig for arbeid i selve referanseuka). Ufrivillig helt permitterte blir regnet som arbeidsledige etter en sammenhengende varighet på tre måneder. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Hovedsakelig virksomhet
Ut over den kartleggingen som skjer i AKU når det gjelder status på arbeidsmarkedet som sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken, basert på internasjonale retningslinjer og definisjoner, stilles det også et enkelt spørsmål til alle ikke-sysselsatte og til deltidssysselsatte om hva de hovedsakelig betrakter seg som. Det er altså respondentenes egen oppfatning av sin situasjon som her kartlegges. Formålet er å få data for hvor mange som er under utdanning, hjemmearbeidende, pensjonister m.v., og hvor mange av disse som har en deltidsjobb ved siden av. På denne måten får vi også tall for hvor mange av de arbeidsledige som samtidig er under utdanning m.v. I tabellene over dem som er utenfor arbeidsstyrken, altså verken sysselsatte eller arbeidsledige, spesifiseres en gruppe som kalles "jobbsøkere". Det er de som ikke oppfyller alle betingelsene for å bli klassifisert som arbeidsledige, men som selv oppfatter seg som ledige.

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt mv. I beregningen av gjennomsnittlig faktisk arbeidstid pr. uke holdes de som var midlertidig fraværende fra arbeid, utenfor.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

Heltid/deltid beregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor intervjuobjektet bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 32 timer, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Overtid
Med overtid menes arbeidstid utover avtalt arbeidstid for heltidsansatte, utført i løpet av en spesifisert uke. Såvel betalt som ubetalt overtid skal inkluderes. I intervjuerinstruksen presiseres det at også overtid som seinere skal avspaseres, f.eks. i kombinasjon med en økonomisk godtgjørelse, skal registreres. Betalt overtid gjelder overtid som det blir utbetalt et særskilt overtidstillegg i lønna for, inklusive tilfeller av faste overtidstillegg. Overtid uten kompensasjon vil si at den ansatte verken får ekstra lønn eller fritid (avspasering) som kompensasjon for overtiden. Tilfeller hvor kompensasjonen kan sies å være innbakt i en relativt høy fastlønn, uten noe spesifisert tillegg for overtid, skal også registreres her. Spørsmålene om overtid var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter i hvert kvartal (til hele utvalget).

Som følge av en større omlegging av AKU i 2006 ble det et markant brudd i tidsserien for overtid, dvs. vesentlig lavere tall enn tidligere publisert. Dette skyldes i hovedsak endringer i spørresekvensen om arbeidstid.

Overtidsstatistikken gjelder kun heltidsansatte. For dem med flere arbeidsforhold er det likevel summen av arbeidstiden som legges til grunn for klassifiseringen på heltid/deltid, som i AKU-statistikken ellers.

For dem med flere arbeidsforhold er det kun overtid i hovedjobben som medregnes. Når andelen overtidsukeverk beregnes, inngår imidlertid også arbeidstiden i biarbeidsforhold i nevneren. Midlertidig fraværende inngår i nevneren når andelen ansatte med overtid beregnes, mest for å unngå store sesongsvingninger.

Ansatte som kun hadde en tilfeldig jobb i referanseuka, eller som bare innkalles ved behov, holdes utenom, da de ikke stilles spørsmål om overtid. De inngår likevel i nevneren, gitt at de jobbet heltid i referanseuka.

Med virkning fra 2007 brukes et opplegg for imputering av overtid ved indirekte intervju, dvs. når svarene gis av et annet familiemedlem, og ved partielt frafall.

Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Ansettelsesform
Med ansettelsesform menes om man er fast eller midlertidig ansatt. Denne variabelen har vært med i AKU hvert kvartal f.o.m. 1.kvartal 1996, men oppfølgingsspørsmålene (ønske om fast ansettelse og varigheten av ansettelsesforholdet) var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Om ansettelsen skal regnes som fast eller midlertidig, avhenger om det i utgangspunktet er klargjort at ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, f.eks. ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid. For sysselsatte med mer enn ett arbeidsforhold er det bare hovedarbeidsforholdet som blir klassifisert ut fra ansettelsesform. Personer med en fast stilling i hovedjobben, men midlertidig ansettelse i bijobben, er dermed ikke inkludert i tallet på midlertidig ansatte.

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid, mandag-fredag kl. 06-18.

  • Skift- eller turnusarbeid. Det er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. Dette regnes som allment kjent, og er ikke presisert i selve spørreskjemaet. For intervjuobjekter som ikke har besvart spørsmålet om de har skift- eller turnusarbeid, brukes et imputeringsopplegg basert på svarene intervjuobjektene gir om kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid.

  • Arbeid utenom ordinær dagtid, som ikke er skift- eller turnus. Dette gjelder arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er definert som arbeid mellom kl 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00. De som oppgir at de arbeider utenom ordinær dagtid på ett eller flere tidspunkter, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode, på hvert av de aktuelle tidsintervallene. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til". For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid. Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Arbeidstidsordninger var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Det var et beskjedent utslag som følge av at data nå samles inn gjennom hele året og ikke bare i 2. kvartal. Før 2006 ble det spurt om man hadde skift/turnus regelmessig eller bare av og til. Fra 2006 er imidlertid dette spørsmålet sløyfet, og alle medregnes. Spørsmålene om arbeidstidsordninger publiseres kun for de ansatte, og skal referere seg til det som er nedfelt i arbeidsavtalen, og ikke arbeid som mer eller mindre sporadisk blir utført på disse tidene.

Kursdeltakelse
Fra 2003 stilles det spørsmål om deltakelse på kurs, seminarer, konferanser o.l. siste 4 uker hvor formålet har vært opplæring. Tallene som publiseres, gjelder opplæring knyttet til arbeidet. Også i årene 1996-2002 var det lignende spørsmål i AKU, men da direkte relatert til det som kunne ha betydning for nåværende eller framtidig jobb, og tallene som ble publisert gjaldt bare kurs som de ansatte mottok lønn for å delta i. Dessuten ble spørsmålene kun stilt i 2. kvartalsundersøkelsen, mens de nå stilles hvert kvartal. Hva som blir regnet som kurs, baserer seg på de intervjuedes egen vurdering. Kursdeltakelsen gjelder bare kurs i løpet av en fire-ukersperiode.

Alder
Fra 2006 ble definisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet for AKU. Formålet med endringen var i første rekke å komme på linje med praksis i andre lands undersøkelser. Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år. For en oversikt over øvrige variable i AKU vises det til "Notater 2002/24 "Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen .

I tabeller med gruppering etter ekteskapelig status er både enker, enkemenn, skilte og separerte klassifisert som før gifte. Dette er ikke registeropplysninger, men opplysninger gitt av intervjuobjektene. I tabellene omfatter gifte kvinner også samboende.

Innvandrere er av SSB definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Dette betyr at man ikke dekker de utlendinger som arbeider i Norge, men som bor i utlandet. For mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere, se under «Bakgrunn/ Sammenheng med annen statistikk».

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering (Notater 17/2011), som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08). Den norske standarden er gitt kortnavnet STYRK-08 og erstatter STYRK, som var basert på den tidligere utgaven av den internasjonale standarden fra 1988.

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som det mangler slike data for i AKU-intervjuet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Fylkestall og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis og årlig, men månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Kvartalsvise tall publiseres normalt 5 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Kvartalsvise filer oversendes Eurostat. Tabeller leveres månedlig/kvartalsvis/årlig til Eurostat, OECD, ILO og IMF, samt til nordisk årbok.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Brukere og bruksområder

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Viktigste årsak til avvik er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i virksomheter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). NR gir lange tidsserier over sysselsatte personer og utførte timeverk totalt og næringsfordelt uten de brudd i tidsserien som nå og da oppstår i AKU. For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefales den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere. Statistisk sentralbyrå utgir også en rekke sektorstatistikker over sysselsetting, dvs. egne kartlegginger av enkelte næringer, gjerne basert på innsamlede oppgaver fra et utvalg virksomheter ang. sysselsetting, lønnskostnader, produksjon og investeringer m.m. Denne typen statistikk gir sysselsettingstall på finere oppdelt næringsnivå enn det som framkommer i AKU og NR.

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Etter omleggingen av AKU fra 2006 blir også de ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifisert forskjellig i de to statistikkene. I AKU regnes de nå som sysselsatte, midlertidig fraværende, mens NAV fortsatt regner dem som arbeidsledige. Om noen har vært helt permittert i lengre tid enn 3 måneder i sammenheng, vil de imidlertid bli klassifisert som arbeidsledige også i AKU.

I Folke- og boligtellingene (hvert tiende år) ble bl.a. yrkesaktivitet kartlagt ved egne undersøkelser fram til og med 1990. Siden den gang brukes tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistikk for arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager utarbeides av SSB på grunnlag av oppgaver som primært innhentes gjennom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mer opplysninger om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å supplere med data fra AKU får man et mer utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU variable som ikke finnes i registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV.

Hovedproblemet ved bruk av AKU som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. Den reviderte estimeringsmetoden i AKU, tatt i bruk i 2018, korrigerer for mye av den feilen som ligger i nettoutvalget i AKU som følge av et skjevt frafall. I vektingen er det tatt i bruk kalibrering etter innvandrer- og landbakgrunn. 

I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting av innvandrere som gruppe, har vi valgt å ha en todeling av innvandrergruppen. Den ene består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand. 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler (mot 4 ganger i løpet av 6 kvartaler tidligere). Fra og med 1996 er innbyggerne i alle landets kommuner med i trekkegrunnlaget, mens en tidligere brukte en to-trinns trekkemetode ved først å trekke ut avgrensede utvalgsområder (kommuner). Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Datainnsamling, editering og beregninger

Intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes registerinformasjon (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene eller oppblåsningsfaktorene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstall i 2017.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018, men den brukes også på data tilbake til 2006 for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt, foretar vi nå ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering er at månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.



[1] En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

[2] At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

Sesongjustering

Kvartalsvise AKU-tall sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ny estimeringsmetode publisert i april 2018 tar i bruk flere registre som vil redusere skjevhet og usikkerhet. Dette fører til litt lavere nivå på sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall, er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Brudd i tidsseriene fram til 2001 er nærmere forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Internasjonale standarder brukes i definisjoner og grupperinger jfr. pkt 4.1, slik at AKU som oftest kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land. Med virkning fra 2006 ble det gjort en større omlegging av AKU, mest for å komme i samsvar med endringer som også er gjort i EU-landene i tråd med nye ILO-anbefalinger. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon (alder på referansetidspunktet istedenfor ved utgangen av året). Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land. Samlet sett førte dette til brudd i tidsserien for hovedstørrelsene i AKU. Noen færre personer blir regnet som arbeidsledige med det nye opplegget enn med det gamle (1 000 færre i årsgjennomsnitt for 2006), mens noen flere blir regnet som sysselsatte (8 000 i 2006). Også for faktisk arbeidstid pr. uke og utførte ukeverk ble det et brudd i tidsserien som en følge av endringer i spørresekvensen. Som en følge av endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i AKU fra 16 til 15 år, ble det særlig markante brudd i tidsserien for aldersfordelte tall. I publiseringen av kvartalstall for 2006 er det derfor lagt inn tall både etter nytt og gammelt opplegg.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. For de intervjupersonene vi har fått opplysninger om ved indirekte intervju (jfr. pkt. 3.4), vil målefeilene ofte være størst. Undersøkelser viser at sysselsettingen i gjennomsnitt er undervurdert blant dem som intervjues indirekte. Det gir størst utslag for aldersgruppa under 30 år. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter systematisk arbeid er frafallet deretter blitt redusert til rundt 14 prosent i 2018.

Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal (se pkt. 3.3). Delutvalget som legges til hvert kvartal justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen (jfr. pkt. 3.6) sikrer man imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og fylke.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardfeil (s), får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Hvis standardfeilen var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall arbeidsledige 15-74 år er rundt 4600 i 2017. Det tilsvarer en variasjonskoeffisient på 3,9 prosent. Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall sysselsatte 15-74 år i AKU er rundt 8600 personer i 2017. Variasjonskoeffisienten for sysselsettingstallene blir da på rundt 0,29 prosent. Flere beregninger vil senere bli publisert i Statistikkbanken.

I etterfølgende tabell finnes anslag på s for andre variabler og fordelinger enn de som finnes i Statistikkbanken. Disse anslagene er ment å være veiledende og kan ikke tolkes som presise utregninger av s for disse variablene. Standardfeilen vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardfeil. Tabellen viser størrelsesordenen av standardfeilen (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. En ser at standardfeilens størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardfeilen) avtar når tallet på observasjoner øker. Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardfeilen på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv, må standardfeilen multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært økning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker.

 

Størrelsesorden av standardfeilen (s) for andre variabler og fordelinger enn i Statistikkbanktabellene 09937 og 09938

 

Kvartalstall

Årsgjennomsnitt

 

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

 

 

 

 

 

5 000

800

16,0

500

10,0

7 000

900

12,9

600

8,6

10 000

1 100

11,0

700

7,0

20 000

1 600

8,0

1 100

5,5

30 000

1 900

6,3

1 300

4,3

40 000

2 200

5,5

1 500

3,8

50 000

2 500

5,0

1 700

3,4

60 000

2 700

4,5

1 800

3,0

70 000

2 900

4,1

1 900

2,7

100 000

3 500

3,5

2 300

2,3

200 000

4 800

2,4

3 200

1,6

300 000

5 800

1,9

3 900

1,3

400 000

6 600

1,7

4 400

1,1

500 000

7 200

1,4

4 800

1,0

1 000 000

9 100

0,9

6 100

0,6

1 700 000

9 600

0,6

6 400

0,4

2 000 000

9 100

0,5

6 100

0,3

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Økt tilbud av arbeidskraft på arbeidsmarkedet

Økt tilbud av arbeidskraft på arbeidsmarkedet

Publisert 23. juli 2020

I andre kvartal 2020 var 66,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatt. Det er ned 0,9 prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal året før. I samme periode økte arbeidsledigheten til 4,6 prosent, opp 1,2 prosentpoeng fra året før.

Les artikkelen
Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Publisert 23. januar 2020

SSB og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Hvorfor blir tallene forskjellige?

Les artikkelen
Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2018

Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2019

Publisert 23. januar 2020

70,5 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var yrkesaktive i 2019.

Les artikkelen
Ny tabell over strømmer på arbeidsmarkedet

Ny tabell over strømmer på arbeidsmarkedet

Publisert 26. januar 2017

Fra og med januar 2017 publiseres kvartalsvise strømmer på arbeidsmarkedet basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Publiseringen skjer i form av en tabell i Statistikkbanken. Tabellen viser strømmene som oppstår når personer endrer tilknytning til arbeidsmarkedet fra ett kvartal til det neste.

Les artikkelen
Hvor mange frilansere er det?

Hvor mange frilansere er det?

Publisert 25. mars 2020

Om lag 322 000 personer er frilansere. Av disse hadde i underkant en av fire frilansoppdrag som eneste inntektskilde. Etter utbruddet av korona har mange frilansere mistet oppdragene sine, og dermed også inntektsgrunnlaget.

Les artikkelen
Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken

Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken

Publisert 20. mars 2020

I Norge er det vanligvis svært få permitteringer og relativt stabile arbeidsledighetstall. Etter utbruddet av korona har mange norske bedrifter måttet permittere sine ansatte. Hos Statistisk sentralbyrå finner du tall på både arbeidsledige og permitterte. 

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB