Hvilke studieretninger velger elevene i videregående skole?

I 2025 hadde jenter og gutter som avsluttet ungdomsskolen henholdsvis 44,2 og 40,4 grunnskolepoengGrunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengsummen regnes ut ved å summere verdien av alle karakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.Lukk. 

Flertallet av elevene i videregående skoler gikk på yrkesfaglige programmer eller var lærlinger og lærekandidater i 2025 (nesten 139 000), og det var over 124 000 elever som gikk på studieforberedende programmer (Statistisk sentralbyrå, 19. februar 2026).

Det varierer hvilke studieretninger kvinnelige og mannlige elever velger. Kvinneandelen på studieforberedende utdanningsprogram var 57 prosent, og på yrkesfaglige utdanningsprogram var denne andelen 44 prosent:

For lærlingene var det slik at klart flest kvinner valgte helse- og oppvekstfag, mens klart flest menn valgte teknikk og industriell produksjon, tett etterfulgt av bygge- og anleggsteknikk (Statistisk sentralbyrå, 2026b):

Da elevene startet i første klasse i videregående skole i 2025, fikk nesten 9 av 10 som søkte skoleplass gjennom VIGO oppfylt førsteønsket sitt om utdanningsprogram. 

91 prosent av dem som begynte på studieforberedende programmer fullførte denne utdanningen i løpet av 5 år, mens 71 prosent av elevene på yrkesfaglig videregående opplæring fullførte i løpet av  6 år, ifølge statistikk for årene 2018-2024 (Statistisk sentralbyrå, 2026b).

Løs oppgave C som du finner nederst på siden.