Unges valg av høyere utdanning

I en undersøkelse som Opinion har gjort for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, sier 76 prosent av unge at de har planer om å ta mer utdanning etter videregående skole. Det er færre enn i 2021. Da planla 83 prosent å ta mer utdanning. I 2023 ble det også flere som ønsker seg fagskoleutdanning, og færre som vil gå på universiteter og høgskoler  (Larsen, 2023).

Undersøkelsen viser også til at kvinner og menn fortsatt hadde ulike typer utdanninger som sine førstevalg i 2023. Kvinner hadde helse- og omsorgsutdanninger som førstevalget, mens førstevalget for menn var data og IT (Larsen, 2023).

Lønn var viktigere for de unges utdanningsvalg i 2023, men interesse for et fag var den viktigste motivasjonsfaktoren (Larsen, 2023).

I sin pressemelding om søkertallene for opptak til fagskoler, universitet og høgskoler i juli 2023 sier Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dette:

• Kvinneandelen for de som søkte høyere utdanning var 61,3 prosent ved opptaket i juli 2023, den høyeste siden 2008.
• Tre av fem kommer inn på førstevalget sitt ved årets opptak. Antall studieplasser har økt, og antall søknader om opptak til høyere utdanning har gått ned.
• Flest søker seg til «helsefag» og «økonomisk-administrative fag», og «økonomisk-administrative fag» øker mest fra 2022 i tilbudte studieplasser.
• Sykepleie var det studiet flest ønsker å komme inn på, med nesten 7 prosent av alle søknader. Men antall søkere har gått ned de siste årene, etter stor interesse gjennom mange år.
• Det var færre som ville bli lærere både ved opptaket i juli 2022 og 2023 sammenlignet med tidligere år.
• Det er stor interesse for IKT-studier, og for disse studiene har antall studieplasser nesten doblet seg de siste ti årene.
• Det er fortsatt stor søkning og konkurranse om studieplassene for profesjonsstudiene medisin og psykologi. (Pressemeldingen «Helseutdanningene fortsatt populære». Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2023)

Hvor mange studenter er det i ulike typer av utdanninger, og hvor studerer de?

I 2023 var det nesten 312 000 studenter i universitets- og høgskoleutdanning og over 29 500 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Av landets 19–24 åringer var 36,7 prosent studenter ved universiteter og høgskoler i 2023. Det tilsvarende tallet for 25–29 åringer var 17 prosent. Andelen studenter i aldersgruppen 19–24 år i 2023 var 45,1 for kvinner, og 28,8 prosent for menn. (Statistisk sentralbyrå, 4. april, 2024).

Utdanningsstatistikken viser også at det har blitt mer og mer vanlig å ta høyere utdanning, ikke minst for kvinner.

I Norge studerte over 70 prosent av studentene ved ett av de seks største universitetene eller høgskolene i 2023. Aller flest studenter var det ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, etterfulgt av Universitetet i Oslo. Blant dem som studerte i utlandet i 2023, valgte flest Storbritannia, etterfulgt av Danmark, Polen og USA (Statistisk sentralbyrå, 2024b).

Hvor mange fullfører utdanningen sin?

For årene 2017–2022 fullførte 54,2  prosent av dem som var nye studenter i Norge en bachelorgrad grad i løpet av 3 år, og 17,2 prosent fullførte i løpet av 5 år. For årene 2015–2022 og 5-årige masterutdanninger fullførte 49,1 prosent av studentene utdanningen innen 5 år, og 16,8 prosent innen 7 år (Statistisk sentralbyrå, 6. juni 2023).

Mange bruker altså mer tid på studiene enn normert, det vil si mer tid enn det lærestedet setter opp som vanlig tid å gjennomføre studiet på. Det er også en del som ikke fullfører påbegynte studier.

Hva koster det å ta høyere utdanning?

Det å studere innebærer som oftest at man får studiegjeld som skal betales etter at man er ferdig med studiene. Så hvor mye lån tar en student i Norge typisk opp? Tall fra Lånekassen gir dette bildet:

• Studenter som avsluttet utdanningen sin i 2022, hadde i gjennomsnitt 410 000 kroner i studiegjeld.
• 109 000 startet med å betale ned studielånet sitt i 2022. Av disse var det om lag 1 250 studenter som hadde mer enn 1 million kroner i studiegjeld.
• Gjennomsnittlig studiegjeld har økt over tid. I 2012 var gjennomsnittsgjelden 321 000 kroner, målt i 2022-kroner.
• De som studerer i utlandet, får høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. (Lånekassen, 2023)

Løs oppgave D som du finner nederst på siden.

Løs oppgave E som du finner nederst på siden.