Unges valg av høyere utdanning

I en undersøkelse gjennomført av Rambøll for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, kommer dette fram som viktig for utdanningsvalg (16. februar 2026):

Unge ønsker utdanninger som gir sikre jobber, reelle muligheter og høy faglig kvalitet, mens forhold som status, høy lønn, muligheter for arbeid i utlandet og hvor enkelt det er å fullføre studiet tillegges mindre vekt totalt sett.

Interesser fremstår som en sentral driver for unges utdanningsvalg. Et stort flertall vurderer både at “fagområdet interesserer meg” og at “egne interesser og ferdigheter passer til yrket” som svært viktig. At “fagområdet interesserer meg” rangeres fremdeles på topp med 86 prosent som oppgir at dette er viktig eller svært viktig. Dette er en stabil trend.

Statistikken om søkertallene for opptak til universitet og høgskoler i juli 2026 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sier blant annet dette:

• 117 099 søkere fikk tilbud om studieplass ved universiteter og høgskoler i juli 2026. Det er en økning på nesten 4 prosent fra i fjor, og det høyeste tallet noensinne.
• 72 336 kvinner og 44 763 menn fikk tilbud om studieplass. Kvinneandelen var med dette 62 prosent ved opptaket i juli 2026.
• 60 prosent kom inn på førstevalget sitt i 2026. Dette er fortsatt historisk høyt, selv om det er lavere enn i 2025 (64 prosent).
• Flest søkte seg til «helsefag» og «økonomisk-administrative fag».
• 18 933 kvalifiserte søkere sto uten tilbud om studieplass etter hovedopptaket. Det er flere enn i 2025, men antall søkere som fikk studieplass økte også i 2026.
• I 2026 var pedagogiske fag og reiselivsfag de utdanningsområdene med størst prosentvis økning fra hovedopptaket i 2025 i søkere med tilbud. 24 prosent (694) flere søkere fikk tilbud innenfor pedagogiske fag og 39 prosent (184) flere fikk tilbud om en utdanning i reiselivsfag. 
• Vi ser den største absolutte oppgangen i tilbud i økonomisk-administrative fag, med 1 369 flere tilbud (opp 6 prosent).
• Det var ingen betydelig nedgang i antall tilbud for noen utdanningsområder i 2026.
• Medisinstudiet ved Universitet i Oslo (UiO) har høyeste poenggrense i ordinær kvote, etterfulgt av medisin ved NTNU og psykologi ved UiO.

For fagskolene sier tallene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse blant annet dette:

• For fagskoler var det i 2026 16 441 søkere, opp mot totalt 14 806 planlagte studieplasser. 10 622 søkere fikk tilbud om studieplass på ett av søknadsalternativene sine.
• I 2026 var 35,8 prosent av søkerne med tilbud til fagskoleutdanninger kvinner og 64,2 prosent menn.
• Teknologiske fag var det klart største utdanningsområdet for de som søkte fagskoleplass (med 53 prosent av alle planlagte studieplasser). Helsefag er det nest største utdanningsområdet (21 prosent). 

Hvor mange studenter er det i ulike typer av utdanninger, og hvor studerer de?

I 2025 var det nesten 323 600 studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet. Av landets 19–24 åringer var da 37,2 prosent studenter ved universiteter og høgskoler. Det tilsvarende tallet for 25–29 åringer var 18,4 prosent. Andelen studenter i aldersgruppen 19–24 år i 2025 var 46,3 for kvinner, og 28,7 prosent for menn (Statistisk sentralbyrå, 25. mars 2026).

I Norge studerte over 76 prosent av studentene ved ett av de seks største universitetene eller høgskolene i 2025. Aller flest studenter var det ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, etterfulgt av Universitetet i Oslo. Blant dem som studerte i utlandet i 2025, valgte flest Storbritannia, etterfulgt av Danmark, Polen og USA . (Statistisk sentralbyrå, 25. mars 2026).

I 2024 var det nesten 32 000 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning (Statistisk sentralbyrå, 10. desember 2025).

Utdanningsstatistikken viser også at det har blitt mer og mer vanlig å ta høyere utdanning, ikke minst for kvinner.

Hvor mange fullfører utdanningen sin?

For årene 2020–2025 fullførte 55,4 prosent av dem som var nye studenter i Norge, en bachelorgrad i løpet av tre år, og 71,8 prosent fullførte i løpet av fem år. For årene 2018–2025 og 5-årige masterutdanninger fullførte 55,9 prosent av nye studenter utdanningen innen fem år, og 72,2 prosent innen sju år (Statistisk sentralbyrå, 31. august 2026).

Mange bruker altså mer tid på studiene enn normert, det vil si mer tid enn det lærestedet setter opp som vanlig tid å gjennomføre studiet på. Det er også en del som ikke fullfører påbegynte studier. Kvinner fullfører både bachelor- og masterutdanningen innenfor normert eller utvidet normert tid oftere enn menn, mens menn oftere fullfører doktorgradsutdanninger innen fem år.

Hva koster det å ta høyere utdanning?

Det å studere innebærer som oftest at man får studiegjeld som skal betales etter at man er ferdig med studiene. Så hvor mye lån tar en student i Norge typisk opp? Tall fra Lånekassen gir dette bildet:

• Hver femte innbygger i Norge får utdanningsstøtte fra Lånekassen eller betaler på lånet sitt.
• Flere studenter avslutter nå utdanningen sin med høy studiegjeld, og færre enn før har lav gjeld.
• Om lag 14 prosent av de nyutdannede i 2025 hadde mellom 600 000 og 800 000 kroner i gjeld, mot litt over 10 prosent i 2020 (omregnet til 2025-kroner).
• I 2025 var gjennomsnittsgjelden etter avsluttet høyere utdanning i Norge eller utlandet 489 000 kroner.
• Stadig flere tar utdanning i voksen alder.
• De som studerer i utlandet, får høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. De fleste med over 1 million kroner i studiegjeld har studert i utlandet. (Lånekassen 2026).

Løs oppgave D som du finner nederst på siden.

Løs oppgave E som du finner nederst på siden.