Hvert år publiserer SSB lønnsstatistikk basert på alle Jobb og arbeidsforhold blir brukt synonymt og er definert som et arbeidsforhold/en jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb. med lønn i Norge. I 2025 var gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte. på 62 070 kr. Mange kjenner seg ikke igjen i dette tallet. Det er fordi gjennomsnittslønn ikke alltid gir det mest realistiske bildet av hva som er en «vanlig lønn».
Over 63 prosent av jobbene i Norge har et lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet. Dette måles i heltidsekvivalenter – som er det samme som månedsverk og betyr at deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. For å forenkle refererer vi til heltidsekvivalentene som jobber eller lønninger i denne artikkelen. Lønnen til flertallet av alle jobber ligger med andre ord under snittet. Dette kan forklares med at jobbene med de høyeste lønningene drar opp gjennomsnittet til alle.
I denne artikkelen bruker vi heltidsekvivalenter, men skriver jobber for å forenkle. Vi bruker vanligvis heltidsekvivalenter fremfor jobber når vi beskriver lønnsnivået for grupper i lønnsstatistikken. Heltidsekvivalent er det samme som månedsverk, og brukes for å ta hensyn til deltidsarbeid når vi beregner måltall slik som gjennomsnitt- og medianlønn. Når vi sammenligner lønnsnivået mellom to jobber, må vi ta hensyn til arbeidstiden for å gjøre lønnen deres sammenlignbar. Dersom den ene jobber mange flere timer, vil også den samlede lønnen bli høyere. Dersom vi isteden bruker timesatsen (lønn delt på timer arbeid) får vi sammenlignbare lønnsnivåer for samme mengde arbeid. Det er samme tankegang når vi i lønnsstatistikken blant annet beregner gjennomsnittslønn per heltidsekvivalent, fremfor per jobb. Lønnsstatistikken viser månedslønn, og da er månedsverk/heltidsekvivalenter mengden arbeid. Når det bare er heltidsjobber har det lite betydning om man benytter heltidsekvivalenter eller jobber som mål på mengden arbeid. Når vi tar med deltidsjobber må vi ta hensyn til at den totale lønnen påvirkes av forskjeller i arbeidet tid mellom jobber, og derfor ser vi på heltidsekvivalentene.
For å forstå hvordan lønn fordeler seg blant jobbene i Norge, kan vi tenke oss en rekke der alle jobber er sortert fra lavest til høyest lønn. Fordeling av lønn ser da ut som i figuren under, hvor de fleste lønningene befinner seg i midten av denne fordelingen. Jobbene med de høyeste lønningene befinner seg til høyre i figuren, og er her samlet i lønnsintervallet «Over 150 000».
Grafikken viser hvor mange jobber* som befinner seg i ulike lønnsintervaller i 2025, målt i månedslønn per heltidsekvivalent. Medianlønn: 55 800 kroner. Dette er lønnen som deler befolkningen i to – halvparten tjener mindre, og halvparten mer. Gjennomsnittslønn: 62 070 kroner. Dette er gjennomsnittet av alle lønningene. Hovedbudskap: Hele 63 prosent av jobber har lønn som ligger under gjennomsnittet, fordi noen med svært høy lønn trekker gjennomsnittet opp for alle jobber. Diagrammet er et søylediagram hvor flesteparten av jobbene befinner seg i lønnsintervallet mellom 40 000 og 70 000 kroner. Antallet jobber synker kraftig etter hvert som lønnsnivået øker. Dette illustrerer hvorfor medianen oftere gir et mer representativt bilde av hva som er vanlig lønn enn gjennomsnittet. *I denne figuren representerer "antall jobber" antall heltidsekvivalenter. Det er brukt heltidsekvivalenter for å ta hensyn til forskjellen på deltids- og heltidsjobber sitt lønnsnivå, men vi skriver jobber for å forenkle.
Gjennomsnittslønnen beregnes ved å summere lønnen til alle jobber, og dele på antallet. I 2025 var altså gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 62 070 kroner.
Mange opplever at dette lønnsnivået virker høyt – også når man ser på gjennomsnittslønnen innenfor enkeltyrker. Derfor egner ikke alltid gjennomsnittet seg som mål på hva lønnsnivået i et yrke faktisk er. I stedet kan det være lurt å se på flere statistiske mål for å få et bedre bilde av lønnsnivået - både generelt og innenfor enkeltyrker.
Median kan gi et bedre bilde
Medianlønn er et mål flere oftere kjenner seg igjen i. I motsetning til gjennomsnittet påvirkes ikke medianlønnen på samme måte av de aller høyeste lønningene, og ligger derfor som regel lavere enn gjennomsnittslønnen.
Når vi sorterer alle lønningene fra lavest til høyest, er medianen verdien som ligger akkurat på midten. Halvparten av jobbene har med andre ord lavere lønn enn medianlønnen og halvparten har høyere lønn.
Grafikken viser to ulike måter å oppsummere månedslønn på – gjennomsnitt og median – med fiktive tall i 1 000 kroner for 12 personer. Gjennomsnittslønn: Summen av alle lønningene (516 000 kroner) delt på 12 personer gir et gjennomsnitt på 43 000 kroner. Medianlønn: Når lønningene sorteres i stigende rekkefølge, ligger de to midterste på 38 000 og 40 000 kroner. Medianen blir gjennomsnittet av disse, altså 39 000 kroner. Grafikken bruker silhuetter av personer og illustrerer hvordan én høy lønn (81 000) trekker gjennomsnittet opp, mens medianen gir et mer typisk bilde av fordelingen.
I 2025 var median månedslønn 55 800 kroner per heltidsekvivalent – altså 6 270 kroner lavere enn gjennomsnittslønnen.
Her kan du se både median og gjennomsnittlig månedslønn for alle yrkene SSB har statistikk for.
Stor forskjell mellom yrker
Jo flere som har veldig høye eller veldig lave lønninger sammenlignet med «normalen» i et gitt yrke, desto mer vil gjennomsnittet avvike fra medianen. Gode eksempler er forskjellen mellom gjennomsnittslønnen og medianlønnen til vernepleiere, hvor forskjellen er mindre, og finansanalytikere, hvor forskjellen er større. Tabell 1 viser utvalgte yrker hvor forskjellen mellom gjennomsnittslønnen og medianlønnen er stor. Til sammenligning viser tabell 2 utvalgte yrker hvor forskjellen mellom gjennomsnittslønnen og medianlønnen er liten.
| Yrker | Gjennomsnitt | Median | Forskjell |
|---|---|---|---|
| 1120 Administrerende direktører | 108 510 | 84 000 | 24 510 |
| 2421 Organisasjonsrådgivere mv. | 79 630 | 70 310 | 9 320 |
| 2413 Finansanalytikere | 84 480 | 75 360 | 9 120 |
| 2611 Jurister og advokater | 89 920 | 80 830 | 9 090 |
| 1342 Ledere av helsetjenester | 79 480 | 71 330 | 8 150 |
| Yrker | Gjennomsnitt | Median | Forskjell |
|---|---|---|---|
| 2223 Sykepleiere | 58 290 | 57 830 | 460 |
| 8331 Bussjåfører og trikkeførere | 47 630 | 47 270 | 360 |
| 2330 Lektorer mv. (videregående skole) | 62 140 | 61 930 | 210 |
| 2224 Vernepleiere | 57 350 | 57 190 | 160 |
| 7115 Tømrere og snekkere | 48 020 | 47 900 | 120 |
Blant vernepleiere er det lite spredning i lønningene, og median- og gjennomsnittslønnen er nesten helt lik. Blant finansanalytikere er det derimot veldig stor spredning i lønningene. I dette yrket er det noen få jobber med veldig høye lønninger som drar opp gjennomsnittslønnen, og avstanden mellom median og gjennomsnitt blir derfor stor.
Et mer detaljert bilde
For å få et mer detaljert bilde av lønnsnivået i et yrke, kan vi også se på øvre og nedre kvartil. Nedre kvartil betyr at 25 prosent av lønningene ligger lavere enn dette lønnsnivået. Tilsvarende ligger 25 prosent av lønningene over lønnsnivået til øvre kvartil. Det vil si at halvparten av lønningene ligger mellom disse to nivåene.
Tabellen under viser de nevnte statistiske målene for fem ulike yrker. En månedslønn som ligger i nærheten av disse verdiene, kan regnes som helt vanlig.
| Yrker | Gjennomsnitt | Median | Nedre kvartil | Øvre kvartil |
|---|---|---|---|---|
| 2223 Sykepleiere | 58 290 | 57 830 | 52 030 | 63 040 |
| 2341 Grunnskolelærere | 58 370 | 58 750 | 54 710 | 62 930 |
| 2642 Journalister | 67 220 | 64 630 | 57 930 | 74 110 |
| 4110 Kontormedarbeidere | 52 310 | 49 430 | 44 440 | 57 590 |
| 5223 Butikkmedarbeidere | 41 570 | 42 020 | 34 230 | 45 240 |
Figur 3 viser en oversikt over jobber, sortert fra lavest til høyest lønn. Jobbene er deretter delt inn i 100 like store grupper – kalt prosentiler, som måles med heltidsekvivalenter/månedsverk. Dette gjør det mulig å sammenligne gjennomsnittslønnen på tvers av gruppene. Prosentil 1 utgjør den ene prosenten med de laveste lønningene, mens prosentil 100 utgjør den øverste prosenten med de høyeste lønningene.
Grafikken viser hvordan månedslønn fordeler seg blant jobber i 2025, sortert etter prosentiler fra lavest til høyest lønn. Hver søyle representerer én prosent, målt i arbeidsmengde. Lønnen øker gradvis frem til de øverste prosentene, hvor det gjennomsnittlige lønnsnivået stiger mer (kan ses på brattere stigning på stolpene). Medianlønnen er 55 800 kroner – det betyr at halvparten tjener mindre, og halvparten tjener mer. Gjennomsnittslønnen er 62 070 kroner, og er høyere enn medianen ettersom noen med svært høye lønninger trekker snittet opp. Nedre kvartil (25 prosent tjener under dette): 45 470 kroner. Øvre kvartil (25 prosent tjener mer enn dette): 69 490 kroner. Den øverste prosenten av jobbene har en månedslønn på over 230 440 kroner. Dette gir et visuelt bilde av lønnsforskjellene i befolkningen og viser at lønnsnivået for de fleste ligger nærmere median enn gjennomsnittet.
Figuren viser at den øverste prosentilen har en mye høyere gjennomsnittslønn enn alle de andre gruppene. Den samlede lønnen i denne gruppen er mer enn fire ganger så mye som gruppen på midten. Videre kommer det frem at gruppene over øvre kvartil – altså de 25 prosent høyest lønn, markert i grått – har langt større variasjon i lønnsnivået enn de 75 prosentene under øvre kvartil. Større spredning blant lønnsnivåene vises ved at kurven til de grå gruppene har brattere stigning. Dette illustrerer hvordan gjennomsnittslønnen kan gi et misvisende bilde på hva som er en «vanlig» lønn, ettersom noen med svært høye lønninger trekker snittet betydelig opp.
Lønnsnivået påvirkes av flere faktorer
Lønn påvirkes ikke bare av hvilket yrke du har. Alder, erfaring, stillingsprosent, utdanning, næring og sektor er også viktige faktorer som påvirker lønnsnivået.
I statistikkbanken til SSB kan du sortere månedslønn etter flere av disse variablene. Dette gir et mer presist bilde av lønnsnivået for ulike grupper – og kan være nyttig om en vil forstå mer om lønn og lønnsforskjeller.
Her finner du månedslønn etter yrke og kjønn. Med mulighet til å i tillegg fordele etter sektor.
Her finner du månedslønn etter yrke og sektor. Med mulighet til å i tillegg fordele etter næring.
Her finner du månedslønn etter utdanningsnivå og sektor. Med mulighet til å i tillegg fordele etter næring.
Her finner du månedslønn etter sektor og alder. Med mulighet til å i tillegg fordele etter næring og kjønn.
