432718
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
432718
statistikk
2021-04-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

98,1

eksportverdi i mars 2021

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Mars 2021Februar 2021 - Mars 2021Mars 2020 - Mars 2021Mars 2021Mars 2020 - Mars 2021
1Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport98,118,345,7259,119,2
Råolje27,719,6121,074,323,0
Naturgass20,4-2,179,060,180,4
Naturlige gasskondensater0,28,4-41,10,6-67,8
Skip og oljeplattformer0,0-93,2-97,90,7-68,6
Fastlandseksport49,830,621,5123,43,3
Fisk10,625,313,626,9-2,9
 
Import72,722,45,2187,8-0,5
Skip og oljeplattformer0,5-71,1159,32,2-24,9
 
Handelsbalansen25,48,11 575,271,4150,2
Handelsbalansen fastland-22,4-14,419,7-62,16,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
2020762 752754 291.7 775686
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201966 84266 25660 731586-
April 201962 23161 44162 686790-
Mai 201967 16767 00163 660167-
Juni 201960 01259 97659 43736-
Juli 201959 86059 32762 280533-
August 201959 90459 12662 083778-
September 201967 46567 11164 781354-
Oktober 201966 89765 71362 4881 184-
November 201963 05462 50259 244553-
Desember 201961 60060 26463 6671 337-
Januar 202061 30860 56264 2887460
Februar 202058 40256 36459 2072 0380
Mars 202069 07868 88962 5401890
April 202055 39055 34356 583480
Mai 202057 73957 40754 4733310
Juni 202066 58466 12165 6564640
Juli 202060 46960 10863 6013610
August 202062 01659 28762 5602 043686
September 202068 88868 88866 31200
Oktober 202067 81167 61764 0211940
November 202071 13969 79366 0781 3460
Desember 202063 92863 91267 525160
Januar 202155 67855 62959 117490
Februar 202159 40857 71462 6031 6940
Mars 202172 68672 19665 4804900

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
2020773 154768 410.442 289.4 7440
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201985 33484 94177 71740 54937 326394-
April 201977 34475 01077 43339 54940 4082 334-
Mai 201976 02275 93679 51041 71541 76086-
Juni 201966 07965 12072 08436 98537 982959-
Juli 201966 77966 55370 35036 42438 922226-
August 201965 55665 52969 44537 14539 07327-
September 201966 19864 23170 73237 65439 0871 967-
Oktober 201976 57476 39470 05742 09838 575180-
November 201986 10185 70680 94041 83940 115395-
Desember 201985 43184 74281 00438 94839 503689-
Januar 202076 25476 17569 81740 76239 260790
Februar 202073 70373 68071 49237 73938 289230
Mars 202067 35465 21558 31740 97836 8972 1390
April 202050 91250 59452 94134 90935 8723180
Mai 202050 92950 52254 62332 62234 6864070
Juni 202056 67156 37160 43035 97134 9833000
Juli 202061 33660 27764 50232 76235 0931 0590
August 202058 77458 36463 51333 00436 6314100
September 202059 32059 31863 20637 76936 94320
Oktober 202070 52970 52565 99339 50837 17340
November 202071 33471 33468 14136 83636 20200
Desember 202076 03976 03671 19539 42938 39130
Januar 202178 04578 04573 65935 49936 09100
Februar 202182 96082 30181 25638 11939 0946590
Mars 202198 13398 08885 36449 78643 320450

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
202010 40214 119-312 002
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202014 94615 613-19 800
Februar 202015 30117 316-18 626
Mars 2020-1 725-3 674-27 911
April 2020-4 478-4 749-20 434
Mai 2020-6 810-6 885-24 786
Juni 2020-9 914-9 750-30 150
Juli 2020867170-27 346
August 2020-3 242-923-26 284
September 2020-9 568-9 570-31 119
Oktober 20202 7182 908-28 109
November 20201941 541-32 957
Desember 202012 11112 124-24 483
Januar 202122 36722 416-20 130
Februar 202123 55224 587-19 595
Mars 202125 44825 892-22 410

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
2020326 122.209 115.113 471.3 536
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201944 39141 52521 49920 55622 21619 311676
April 201935 46136 95321 11520 89914 12715 691219
Mai 201934 22137 35619 74620 97613 83416 620641
Juni 201928 13533 93414 07215 49213 34318 210720
Juli 201930 13032 52918 73819 58110 55811 943834
August 201928 38530 05718 97118 8819 08211 030332
September 201926 57730 86819 70720 9576 2297 973641
Oktober 201934 29630 85820 28119 79713 61611 968399
November 201943 86739 92428 81628 01214 33311 650717
Desember 201945 79441 41630 18727 61815 55813 06949
Januar 202035 41330 65723 14121 10211 4439 405829
Februar 202035 94134 82924 77125 61110 4669 198704
Mars 202024 23722 49412 52811 74411 4159 921294
April 202015 68416 4689 5539 5605 8156 529317
Mai 202017 90019 69712 30613 3925 5266 70368
Juni 202020 40024 71814 78016 4465 6207 7410
Juli 202027 51529 80119 59720 5767 6418 650277
August 202025 36026 90517 62217 8237 3488 914390
September 202021 54925 08714 08315 0017 2629 296205
Oktober 202031 01727 76920 25919 58910 4219 146337
November 202034 49831 30319 46818 65215 01812 14712
Desember 202036 60733 08321 00719 12015 49712 953103
Januar 202142 54636 93623 50021 48818 79215 575255
Februar 202144 18242 68123 14623 63120 87618 250160
Mars 202148 30244 66827 69325 77720 43617 722173

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mars 2020Mars 2021Mars 2020 - Mars 2021Hittil i årMars 2020 - Mars 2021
Mars 2020Mars 2021
I alt69 07872 6865,2188 788187 772-0,5
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)189490159,32 9732 233-24,9
Import utenom skip og oljeplattformer68 88972 1964,8185 815185 539-0,1
 
0 Matvarer og levende dyr4 5774 8786,613 06313 4973,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 031022134,8384518,3
01 Kjøtt og kjøttvarer12624998,134561979,2
02 Meierivarer og egg15822341,341950921,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr379331-12,71 8951 587-16,3
04 Korn og kornvarer6436744,81 6561 7083,2
05 Grønnsaker og frukt1 3541 3802,03 5563 6994,0
06 Sukker, sukkervarer og honning15019127,441649619,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4114294,31 1211 1986,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)76084611,42 0102 23411,2
09 Forskjellige matvarer586532-9,21 6061 401-12,8
 
1 Drikkevarer og tobakk1 1291 25611,22 6023 16221,5
11 Drikkevarer7317745,91 7721 8253,0
12 Tobakk og tobakksvarer39848221,08301 33761,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 0774 63713,712 08512 7795,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå42-39,1137-43,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter15629789,857369220,7
23 Rågummi139-29,525278,9
24 Tømmer, trelast og kork46657824,21 1891 48825,2
25 Papirmasse og papiravfall4522-50,8119103-13,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1411-23,64030-24,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler364355-2,59921 0122,1
28 Malmer og avfall av metall2 7183 00910,78 2988 5553,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer29635319,28378643,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm2 9733 1004,310 9859 029-17,8
32 Kull, koks og briketter2172316,6607537-11,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 6322 447-7,09 6377 319-24,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 6501 6993,05 0273 646-27,5
34 Gass, naturlig og tilvirket658023,0299283-5,6
342 Flytende propan og butan456850,52182378,7
35 Elektrisk strøm60342470,0441890102,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks58570620,71 6702 35240,9
41 Dyrefett og -oljer14917618,362976020,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert41850921,89941 53254,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet182115,5466030,2
 
5 Kjemiske produkter7 4048 1019,419 51120 3384,2
51 Organiske kjemiske produkter64881225,22 0142 1195,2
52 Uorganiske kjemiske produkter47456318,61 4821 4830,1
53 Farge- og garvestoffer397392-1,29931 0081,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 3572 325-1,45 7775 603-3,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter75992121,32 0122 39519,0
56 Kunstgjødsel299289-3,3801744-7,1
57 Plastråstoffer5255290,91 3241 3834,5
58 Plast, halvfabrikata7007020,31 6881 675-0,7
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 2451 56926,03 4203 92614,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale11 66810 036-14,027 43325 336-7,6
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn435425,912816629,7
62 Varer av gummi, i.e.n.57664512,01 5271 5873,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)76385111,51 9442 24715,6
64 Papir, papp og varer derav791717-9,32 1142 001-5,3
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer8961 01513,32 2572 56513,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler951948-0,32 4922 441-2,0
67 Jern og stål3 1981 597-50,16 0633 867-36,2
68 Metaller, unntatt jern og stål8461 06726,02 3612 74616,3
69 Varer av metaller, i.e.n.3 6043 141-12,88 5487 718-9,7
 
7 Maskiner og transportmidler27 15528 8606,374 19772 344-2,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 8171 338-26,35 3313 070-42,4
72 Maskiner for spesielle industrier2 9232 759-5,67 5866 761-10,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner17819911,848557117,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr4 0043 654-8,89 8069 288-5,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 5802 15436,44 5785 39917,9
76 Telekommunikasjonsapparater2 3702 3971,16 6987 2348,0
77 Elektriske maskiner og apparater3 9024 1386,110 52910 9283,8
78 Kjøretøyer for veg7 67510 36835,121 23224 01113,1
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 5437 04555,112 72215 86924,7
79 Andre transportmidler2 7061 852-31,57 9515 083-36,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer9 36711 01517,626 86128 6806,8
81 Prefabrikerte bygninger8158534,72 2612 3092,1
82 Møbler og deler1 4911 79520,44 2604 74511,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1631809,9478447-6,6
84 Klær og tilbehør til klær1 7222 29933,55 3626 06213,1
85 Fottøy49168439,31 4821 5846,9
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 7671 700-3,84 8544 362-10,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur26933826,080288310,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 6493 16619,57 3628 28912,6
 
9 Andre varer og transaksjoner14397-32,1382255-33,3
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art2214-32,88138-53,1
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler5995,51021122,7
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)11773-37,1291195-32,9

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mars 2020Mars 2021Mars 2020 - Mars 2021Hittil i årMars 2020 - Mars 2021
Mars 2020Mars 2021
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt67 35498 13345,7217 310259 13819,2
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)12 52827 693121,060 44174 33923,0
Naturgass (SITC 343)11 41520 43679,033 32460 10480,4
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)294173-41,21 826588-67,8
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)2 13945-97,92 241704-68,6
Fastlandseksport40 97849 78621,5119 479123 4033,3
 
0 Matvarer og levende dyr10 00911 29012,829 56828 740-2,8
00 Levende dyr, utenom gruppe 0383-59,32414-40,6
01 Kjøtt og kjøttvarer23232,37666-12,3
02 Meierivarer og egg7551-32,3196145-25,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr9 30510 56713,627 73726 922-2,9
04 Korn og kornvarer54563,5137124-9,9
05 Grønnsaker og frukt172439,8445524,5
06 Sukker, sukkervarer og honning4538,51311-12,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4728-40,714480-44,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)3023185,57778003,0
09 Forskjellige matvarer17421423,142052324,4
 
1 Drikkevarer og tobakk11386-23,9348202-41,8
11 Drikkevarer11085-22,8343199-41,9
12 Tobakk og tobakksvarer31-61,553-38,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 9242 0918,75 2505 6026,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå172230,9203178-12,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1137,0225,7
23 Rågummi3446,281139,6
24 Tømmer, trelast og kork4024184,01 0771 0780,1
25 Papirmasse og papiravfall2803069,474886115,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2019-8,46048-19,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler434370-14,71 1531 001-13,2
28 Malmer og avfall av metall73291625,21 9072 33022,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer3635-3,492930,8
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm29 41657 54195,6113 304155 06836,9
32 Kull, koks og briketter00156,321-56,4
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter16 45834 347108,774 44887 58617,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 6226 41977,212 08812 5323,7
34 Gass, naturlig og tilvirket12 78322 63577,138 30965 27270,4
342 Flytende propan og butan1 2741 97855,24 6524 597-1,2
35 Elektrisk strøm174558220,25452 209305,4
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks25534535,573381811,6
41 Dyrefett og -oljer14118027,439245215,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1478459,012414013,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet10087-12,42172264,4
 
5 Kjemiske produkter5 7626 0705,315 92716 4453,2
51 Organiske kjemiske produkter1 7191 616-6,04 8634 383-9,9
52 Uorganiske kjemiske produkter8238483,02 1942 3155,6
53 Farge- og garvestoffer2032239,952057310,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter780563-27,92 0211 614-20,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter209204-2,149960721,8
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer54969526,51 5191 81119,3
58 Plast, halvfabrikata13317631,93743966,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 3461 74629,73 9384 74520,5
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 9829 48318,822 11023 8728,0
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn71485,6243654,0
62 Varer av gummi, i.e.n.10462-40,4250170-31,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)2032040,65325452,3
64 Papir, papp og varer derav46851510,21 3071 3422,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer17721823,048054112,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler15918516,44274597,4
67 Jern og stål1 3311 3582,03 4153 5965,3
68 Metaller, unntatt jern og stål4 7526 16429,713 52715 09411,6
69 Varer av metaller, i.e.n.781763-2,32 1482 090-2,7
 
7 Maskiner og transportmidler9 4487 781-17,622 84120 747-9,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr5081 378171,31 9723 09356,9
72 Maskiner for spesielle industrier1 0921 0950,32 8792 737-4,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner7559-20,6176131-25,9
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5581 338-14,14 4703 812-14,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr28540140,67511 12649,9
76 Telekommunikasjonsapparater697612-12,21 7851 579-11,5
77 Elektriske maskiner og apparater1 9151 344-29,83 9653 764-5,0
78 Kjøretøyer for veg75395126,42 2862 5009,3
79 Andre transportmidler2 566603-76,54 5582 005-56,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 3483 38444,26 9127 3416,2
81 Prefabrikerte bygninger139125-10,3391350-10,5
82 Møbler og deler28936827,481397219,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende816103,3253750,5
84 Klær og tilbehør til klær648940,218921212,1
85 Fottøy111312,7364422,4
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 1181 44529,33 0543 1713,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2319-17,57157-19,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6961 30988,12 3342 4997,1
 
9 Andre varer og transaksjoner9662-35,4317302-4,7
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art011 006,303897,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler0024,6031 679,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)9661-36,5316296-6,4

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mars 2020Mars 2021Mars 2020Mars 2021
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt188 788187 772-0,5217 310259 13819,2
 
Handelsområder
Norden36 34834 734-4,435 69637 4865,0
EFTA2 3012 4496,42 1322 2987,8
EU1108 031103 512-4,2136 790143 4664,9
OECD118 764118 014-0,6165 433199 64220,7
Utviklingsland37 12541 68112,331 27241 81233,7
MUL - minst utviklede land1 1261 34919,85591 01281,0
 
Verdensdeler og land
Europa125 251123 761-1,2167 736202 00220,4
Belgia2 9593 65023,48 60912 13841,0
Danmark10 6959 021-15,78 6738 8742,3
Estland1 2581 3598,0453431-4,9
Finland4 3924 086-7,02 8622 375-17,0
Frankrike6 3136 001-4,911 41214 59927,9
Hellas19526033,3925752-18,7
Irland1 2491 118-10,51 8911 773-6,2
Island397304-23,41 3341 4065,4
Italia5 5596 0388,63 1153 040-2,4
Litauen2 4352 4410,22 1591 262-41,5
Nederland6 2906 7276,920 13324 79523,2
Polen6 5436 303-3,75 0186 55330,6
Portugal7727983,41 519927-39,0
Romania1 656747-54,92732989,2
Russland3 5403 7516,0719605-15,9
Slovakia861745-13,510014949,0
Spania4 8324 727-2,23 7123 697-0,4
Storbritannia11 65810 542-9,640 61551 12525,9
Sveits1 8872 12212,579689111,9
Sverige20 65421 2072,722 64524 5968,6
Tsjekkia2 2322 2701,7608511-16,0
Tyrkia2 5782 6763,82 7373 40124,3
Tyskland21 06521 3441,324 86135 21041,6
Ungarn9011 36050,9196192-2,0
Østerrike1 6531 445-12,6670559-16,6
Andre land i Europa2 6772 7191,61 7011 8438,3
 
Asia36 29139 3588,530 26439 02729,0
Hong Kong236235-0,440048120,3
India1 4031 4573,89301 931107,6
Japan4 5913 759-18,11 9852 29015,4
Kina18 50724 02529,816 36625 46555,6
Malaysia851669-21,4707346-51,1
Singapore1 754619-64,71 526664-56,5
Sør-Korea3 0122 127-29,43 4993 111-11,1
Taiwan1 1721 29010,1700655-6,4
Thailand801767-4,2802799-0,4
Vietnam1 7821 9288,248256717,6
Andre land i Asia2 1822 48213,72 8672 718-5,2
 
Nord- og Mellom-Amerika18 72417 028-9,112 28410 588-13,8
Canada4 8155 1957,91 8511 424-23,1
USA12 88210 841-15,89 1468 055-11,9
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 027992-3,41 2871 109-80,5
 
Sør-Amerika4 5734 480-2,01 6381 7547,1
Brasil3 3033 133-5,11 1661 2446,7
Chile392391-0,323627315,7
Peru25935938,65424-55,6
Andre land i Sør-Amerika619597-3,618221317,0
 
Afrika3 6562 644-27,74 8964 615-5,7
Angola1291658,333548544,8
Botswana1615-6,300.
Sør-Afrika57491058,5180166-7,8
Andre land i Afrika3 0541 628-46,74 3813 964-9,5
 
Oseania29350171,04921 151133,9
Australia18737399,542850117,1
New Zealand10512620,0486433,3
Andre land i Oseania12100,0165863 562,5

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mars 2020Mars 2021Mars 2020Mars 2021
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt185 815185 539-0,1119 479123 4033,3
 
Handelsområder
Norden36 32934 639-4,722 28924 2088,6
EFTA2 2872 4497,12 1322 2184,0
EU1107 869103 417-4,172 55870 518-2,8
OECD117 585117 427-0,181 85084 6753,5
Utviklingsland36 17240 29211,419 29920 4155,8
MUL - minst utviklede land1 1261 34919,853199787,8
 
Verdensdeler og land
Europa124 071123 175-0,784 08287 0353,5
Belgia2 9593 65023,43 9064 30610,2
Danmark10 6908 926-16,57 7827 586-2,5
Estland1 2581 3598,0453431-4,9
Finland4 3924 086-7,01 9502 0083,0
Frankrike6 3036 001-4,84 0734 037-0,9
Hellas19526033,3925330-64,3
Irland1 2061 118-7,31 5851 416-10,7
Island383304-20,61 3341 326-0,6
Italia5 5596 0388,62 3942 3980,2
Litauen2 4272 4410,61 4011 256-10,3
Nederland6 1946 7278,612 12213 2109,0
Polen6 5436 303-3,74 9595 4089,1
Portugal7727983,41 366927-32,1
Romania1 656747-54,92732989,2
Russland3 5403 7516,0653605-7,4
Slovakia861745-13,510014949,0
Spania4 8324 727-2,23 1033 050-1,7
Storbritannia11 57210 541-8,911 33710 714-5,5
Sveits1 8872 12212,579689111,9
Sverige20 65421 2072,711 04713 05318,2
Tsjekkia2 2322 2701,7608511-16,0
Tyrkia1 6612 18631,61 2101 87254,7
Tyskland21 06521 3441,38 1438 6586,3
Ungarn9011 36050,9196192-2,0
Østerrike1 6531 445-12,6670559-16,6
Andre land i Europa2 6762 7191,61 6961 8448,7
 
Asia34 53337 7409,319 19319 4961,6
Hong Kong236235-0,440048120,3
India1 4031 4573,8930783-15,8
Japan4 5913 759-18,11 9852 29015,4
Kina18 50723 15525,16 1177 33820,0
Malaysia851669-21,4707346-51,1
Singapore1 265572-54,81 526664-56,5
Sør-Korea1 7431 427-18,12 8413 1119,5
Taiwan1 1721 29010,1700655-6,4
Thailand801767-4,2802799-0,4
Vietnam1 7821 9288,248256717,6
Andre land i Asia2 1822 48113,72 7032 462-8,9
 
Nord- og Mellom-Amerika18 68916 999-9,09 2109 9448,0
Canada4 8155 1957,968178014,5
USA12 88210 841-15,87 6288 0555,6
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika992963-2,99011 10923,1
 
Sør-Amerika4 5734 480-2,01 6381 7547,1
Brasil3 3033 133-5,11 1661 2446,7
Chile392391-0,323627315,7
Peru25935938,65424-55,6
Andre land i Sør-Amerika619597-3,618221317,0
 
Afrika3 6562 644-27,74 8644 600-5,4
Angola1291658,332448549,7
Botswana1615-6,300.
Sør-Afrika57491058,5176166-5,7
Andre land i Afrika3 0541 628-46,74 3643 949-9,5
 
Oseania29350171,049257416,7
Australia18737399,542850117,1
New Zealand10512620,0486433,3
Andre land i Oseania12100,0169-43,8

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mars 2021
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt187 77213 4973 16212 7799 0292 35220 33825 33672 34428 680255
 
EU (inkl. Norden)1103 5128 3182 7934 6034 7221 07613 24416 89638 22413 388247
Norden34 7342 6991 1212 4183 6895163 7746 4968 9844 836201
Utviklingsland41 6812 757572 9999556001 1194 09317 91011 1883
Russland3 75131343328024684891 26443360
India1 45727419002933831653320
Japan3 7592023101435422 7852640
Kina24 025310052034772 42613 7726 9850
Singapore6195020083373651270
Sør-Korea2 1271003222931281 622660
USA10 841229528594382 6645044 6001 7541
Canada5 1957254 42439217772761120
Brasil3 13357601 7985750286280133
Sør-Afrika9102041319610423925030

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mars 2021
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt259 13828 7402025 602155 06881816 44523 87220 7477 341302
 
EU (inkl. Norden)1143 46616 6331034 06785 7464087 82415 39910 0163 23832
Norden37 4864 573781 38118 0921712 6184 8654 0851 6194
Utviklingsland41 8124 387978323 6061545 1652 7424 2177491
Russland6051060232375114226532
India1 93180981 148029929076110
Japan2 2901 0570642071319299275670
Kina25 4651 175542618 263102 9761 3891 0371850
Singapore66413801116945354550
Sør-Korea3 1111 067035271291917175952060
USA8 0551 91143481 0251568941 0791 7701 1291
Canada1 424202117645867159229970
Brasil1 24422218011592863701980
Sør-Afrika166560700332137111

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mars 2020Mars 2021Mars 2020 - Mars 2021Hittil i årMars 2020 - Mars 2021
Mars 2020Mars 2021
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet40 97849 78621,5119 479123 4033,3
 
Produksjonsfylke
Viken3 5483 207-9,69 1698 395-8,4
Østfold (-2019)00.00.
Akershus (-2019)00.00.
Buskerud (-2019)00.00.
Oslo8901 10824,52 3922 5948,4
Innlandet1 0091 155-100,03 0142 965-1,6
Hedmark (-2019)00.00.
Oppland (-2019)00.00.
Vestfold og Telemark3 9014 89225,411 18912 0017,3
Vestfold (-2019)00.00.
Telemark (-2019)00.00.
Agder4 0174 87821,411 30712 2518,3
Aust-Agder (-2019)00.00.
Vest-Agder (-2019)00.00.
Rogaland3 4974 31823,511 20410 798-3,6
Vestland6 6349 32340,520 42621 2263,9
Hordaland (-2019)00.00.
Sogn og Fjordane (-2019)00.00.
Møre og Romsdal3 7354 1069,911 86410 112-14,8
Trøndelag - Trööndelage2 6752 9169,07 3407 5132,4
Nordland2 6573 33125,47 4628 48113,7
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 7041 88310,55 1934 525-12,9
Troms - Romsa (-2019)00.00.
Finnmark - Finnmárku (-2019)00.00.
Svalbard00.00.
Jan Mayen00.00.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 2641 80542,83 8165 41641,9
Reeksport av varer produsert i utlandet4 3685 50926,112 11713 33510,1
Uoppgitt fylke1 0801 35325,32 9843 79127,0

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Mars 2021
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet49 78611 37610 5672 4379 23926 735
 
Produksjonsfylke1
Viken3 2072261431972 655
Oslo1 108573550996
Innlandet1 1551961610976
Vestfold og Telemark4 8923001121 4193 331
Agder4 878191379504 729
Rogaland4 3186285492311 9701 489
Vestland9 3231 9231 8232604 8882 252
Møre og Romsdal4 1062 0151 89118601 904
Trøndelag - Trööndelage2 9161 9011 8711520863
Nordland3 3311 8541 82625301 224
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 8831 7391 73252091
Svalbard000000
Jan Mayen000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 805655624468562120
Reeksport av varer produsert i utlandet5 50910530563415 007
Uoppgitt fylke1 3532041855111 097

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi -  mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se  statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Betydelig eksportvekst

Betydelig eksportvekst

Publisert 15. april 2021

Vareeksporten i mars endte på 98,1 milliarder kroner, hele 45,7 prosent mer enn i mars 2020. Fastlandseksporten var den klart høyeste noensinne målt i en måned, og det var sterk vekst også for råolje og naturgass.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2020 importerte Norge varer for 763 milliarder kroner og eksporterte for 773 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Publisert 2. mars 2021

Norge eksporterte våpen for nesten 2,9 milliarder kroner i fjor, en økning på over 900 millioner kroner fra 2019. Nato-landene kjøper fortsatt mest våpen fra Norge, samtidig som eksporten til Indonesia økte spesielt mye.

Les artikkelen
Lavere eksportfall i starten av 2021

Lavere eksportfall i starten av 2021

Publisert 29. januar 2021

Verdien av norsk eksport av varer var i de første ukene av 2021 nærmere nivået ett år tidligere enn vi så på slutten av 2020. Det er fortsatt lav eksport av fisk og raffinerte petroleumsprodukter som gjør at eksporten er mindre enn på samme tid i fjor.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Publisert 15. februar 2021

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB