Inntekt og formue for husholdninger

Begrepene som er gitt her, er forklart i henhold til den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, og minst én person i husholdningen mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter inntektsåret 2006, men lagt til overføringer.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra personlig næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK.

Fra og med inntektsåret 2024 er skjermingsfradrag på realisasjonsgevinster flyttet fra aksjeutbytte til realisasjonsgevinst. Videre inngår fra og med inntektsåret 2024 inntekt fra privat pensjonssparing (IPA/IPS) i «andre kapitalinntekter», mens det før var inkludert i tjenestepensjoner (overføringer).

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), syke- og foreldrepenger og andre skattepliktige overføringer fra folketrygden. Videre inngår uføretrygd fra andre enn folketrygden, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere og andre skattepliktige overføringer.

Før inntektsåret 2006 inngikk syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt. Ytelser fra folketrygden omfatter gjenlevendepensjon for de som har fått innvilget dette til og med inntektsåret 2023, og omstillingsstønad fra og med inntektsåret 2024. Fra og med inntektsåret 2024 er inntekter fra privat pensjonssparing (IPA/IPS) ikke lenger inkludert i tjenestepensjon, men i «andre kapitalinntekter».

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, kontantstøtte, registrerte barnebidrag og andre skattefrie overføringer. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved inntektsårets utgang. I inntekts- og formuesstatistikken verdsettes primærbolig til beregnet markedsverdi. Beregnet markedsverdi hentes fra skattemeldingen, som igjen bygger på SSBs modell for beregning av boligformue som er brukt av skatteetaten for å fastsette markedsverdien på boligen i det gjeldende inntektsåret.

Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, formue i aksjesparekonto, obligasjoner, aksjer og andre verdipapirer.

Verdiene er hentet fra verdsettelsene i skattemeldingene.

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter på verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik gjeldende skattemessig verdi.

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter i verdsettelse av aksjene i skattemeldingene. Skatteverdier (da ligningsverdier) vil dermed være tilnærmet lik antatte markedsverdier i disse årene.

Fra og med inntektsåret 2017 er det på nytt innført verdsettelsesrabatter i beskatningen av en del finansformuesobjekter. Fra og med innteketsåret 2017 er verdiene i formuesstatistikken imidlertid oppjustert for disse rabattene til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld
Omfatter husholdningenes gjeld til fordringshavere (som banker eller andre privatpersoner) samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Husholdningenes gjeld tilsvarer sum gjeld som er hentet fra skattemelding og skatteoppgjør, oppjustert for skattemessige verdsettelsesrabatter.

Fra og med inntektsåret 2017 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier. Fra og med 2017 er derfor gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter beregnet til markedsverdi av gjeld (gjeld før eventuelle verdsettelsesrabatter) i formuesstatistikken. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

Ved å påkoble registerdata fra Lånekassen og Gjeldsregisteret AS, er det i formuesstatistikken for husholdninger mulig å vise studiegjeld til Lånekassen og usikret gjeld. Ettersom de ulike gjeldspostene hentes fra ulike kilder, som kan ha forskjellige rapporteringstidspunkter, er det ikke gitt at sum gjeld fra skattemeldingen fratrukket studiegjeld fra Lånekassen og usikret gjeld fra Gjeldsregisteret AS tilsvarer sum "annen gjeld".

Usikret gjeld

Gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker, som kredittkortgjeld og forbrukslån. Usikret gjeld inneholder gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Dersom et lån har en medlåntaker, er hele gjelden ført på hovedlåntaker og ingenting på medlåntaker i statistikken.

Tall for usikret gjeld er først tilgjengelig fra og med inntektsåret 2019. Størrelsen på den usikrede gjelden er beregnet etter et situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret AS per 31.12 i inntektsåret. Det kan være personer som er registrert med mer usikret gjeld enn det samlet gjeld fra skattemeldingene skulle tilsi. Dette kan skyldes at opplysningene sendt inn til Skatteetaten har mer oppdatert informasjon enn det Gjeldsregisteret mottar løpende.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld. Merk at pensjonsformue per i dag ikke inngår i formuesdefinisjonen.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten. Den tilsvarer også beløpet som noen ganger kalles P50 (percentil 50).

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

Husholdningens samlede inntekt etter skatt fordelt på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen.

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom personer i forskjellige typer husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne økonomisk levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dele den totale husholdningsinntekten etter skatt på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen.

Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning og utgifter til strøm med videre). Det finnes flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se punkter om forbruksenheter etter ulike skalaer for mer informasjon).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må for eksempel en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må for eksempel en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

I inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger beregnes som regel lavinntektsgrensene relativt til det "typiske" inntektsnivået i befolkingen. Lavinntektsgrensen settes da som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen (inkludert personer i studenthusholdninger), ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

I noen analyser benyttes også en fast lavinntektsgrense, der man gjerne tar utgangspunkt i den relative lavinntektsgrensen for et gitt år, og så bare justerer denne for generell prisvekst (KPI) i påfølgende år.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Gini-koeffisienten

Gini-koeffisienten kan brukes til å måle inntektsulikhet innenfor populasjonen i en gitt gruppe eller innen en geografisk enhet, som et land eller en kommune, og viser hvordan den totale inntekten etter skatt per forbruksenhet er fordelt innen den gitte populasjonen. Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet.

Ulikhetsmålet S80/S20

Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt. Forholdstallet gir et tall på hvor mye høyere gjennomsnittsinntekt de 20 prosent rikeste i befolkningen har i forhold til de 20 prosent med lavest inntekt.

Ulikhetsmålet P90/P10

Ulikhetsmålet P90/P10 gir forholdstallet mellom inntekt etter skatt per forbruksenhet til personer som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personer som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personer som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personer som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) i inntektsfordelingen. I motsetning til S80/S20, blir P90/P10 i mindre grad påvirket av observasjoner med svært høye eller lave beløp, ettersom målet utelukker inntekten til de 10 prosentene i befolkningen med henholdsvis høyest og lavest inntekt.

Yrkestilknyttet

I inntekts- og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Fra og med inntektsåret 2024 er etterlatte/gjenlevendepensjon erstattet av en omstillingsstønad, og det kommer ikke nye etterlattepensjonister inn i populasjonen. Etterlattepensjonister inkluderer dermed de som har fått denne statusen før 2024.

Minstepensjonister

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

Personer som er enten minstepensjonist med alderspensjon, uføretrygdet med minsteytelse eller mottar minste gjenlevendepensjon (også omtalt som etterlattepensjon).

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Minstepensjonister med alderspensjon

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

For årskullene født før 1954 er minstepensjonister med alderspensjon definert som mottakere av alderspensjon fra folketrygden som mottar særtillegg og/eller pensjon lik minste pensjonsnivå.

For årskullene født 1954-1962 videreføres definisjonen med at en alderspensjonist er minstepensjonist når pensjonen er lavere enn et minstenivå.

For ytterligere detaljer om definisjonen, se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/relatert-informasjon/om-statistikken-alderspensjon/4.begreper-kjennemerker-og-grupperinger_kap

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har færre alderspensjonister med minstepensjon i statistikken enn det NAV har på grunn av at vi bare teller bosatte ved utgangen av året.

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottok pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Uføretrygdede med minsteytelse

Personer som mottar uføretrygd med minsteytelse.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret. Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrerhusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrer

Person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner. Blant de som har flyktningbakgrunn inkluderes også de som har familieinnvandret til en flyktning.

Flyktninghusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker en gang har kommet til Norge av fluktgrunner eller er familieinnvandret til en flyktning.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring om yrkestilknyttet).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Ikke-yrkestilknyttede deles inn i pensjonister og trygdede. I trygd inngår uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og overgangsstønad.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

• Yrkestilknyttede
  - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
  - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
  - Ansatte
• Ikke-yrkestilknyttede
  - Pensjonister og trygdede
  - Andre ikke-yrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, med formål å måle inntekter husholdningene har tilgjengelig til forbruk, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

• Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard, 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (OECD, 2011). Siden mange av de offentlige tjenestene blir finansiert av husholdningene selv, gjennom direkte (skatt på inntekt og formue) og indirekte skatter (moms og avgifter), bør også moms og avgifter trekkes fra samlet inntekt slik en ellers gjør med de direkte skattene.
• Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Brathaug & Bruvik Westberg, 2012). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Aslaksen og Koren, 1993; Mattila-Wiro, 2004; Frazis & Stewart, 2006; Tsakloglou, et al., 2010). Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).
• Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.
• Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.
• Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som for eksempel kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter. Betydningen av å inkludere boliginntekt på norske data er belyst i flere tidligere studier, blant annet i NOU 2009:10 Fordelingsutvalget (NOU, 2009:10), og nylig i rapporten Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre (Aaberge, Mogstad, Vestad, & Vestre, 2021). I samme rapport har de også med ikke-realiserte kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer) og personlig eieres andel av overskudd i private selskaper i sitt inntektsbegrep. Her belyses også betydningen av verdien av de kommunale tjenestene.

Ifølge Canberra-rapporten (United Nations Economic Commission for Europe (UNECE), 2011) bør også regulære overføringer fra husholdninger i ett land til husholdninger i et annet land regnes med i inntektsbegrepet, henholdsvis som inntekt for den husholdningen som mottar ytelsen og trekkes fra som en negativ overføring for den husholdningen som betaler. I statistikkgrunnlaget vårt har vi ingen opplysninger om slike transaksjoner. Det er likevel grunn til å anta at slike transaksjoner er med på å redusere den disponible inntekten til mange husholdninger, for eksempel arbeidsinnvandrere og andre innvandrerhusholdninger, som jevnlig overfører penger til familie i hjemlandet.

Referanser:

Aaberge, R., Mogstad, M., Vestad, O., & Vestre, A. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Oslo/Kongsvinger: SSB Rapporter 2021/33. Statistisk sentralbyrå.

Aslaksen, I. og Koren, C. (1993). Husholdningenes økonomi, husholdsarbeid og inntektsfordeling, Samfunnsspeilet nr. 3. Statistisk sentralbyrå

Brathaug, A. L., & Bruvik Westberg, N. (2012). Verdien av ulønnet husholdsarbeid. Oppvask, oppussing og barnepass - hva hvis noen andre hadde gjort det i stedet? Samfunnsspeilet 4, Statistisk sentralbyrå.

Frazis, H., & Stewart, J. (2006). How Does Household Production Affect Earnings Inequality? Evidence from the American Time Use Survey. Levy Economics Institute Working Paper No. 454

Mattila-Wiro, P. (2004). Changes in the Inequality of Income and the Value of Housework time in Finland in 1979-2000. Cork: Paper prepared for the 28th Conference of the International Association for Research in Income and Wealth.

NOU. (2009:10). Fordelingsutvalget. Oslo: Finansdepartementet.

Nørgaard, E. (2001). Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge 1990-1998. Statistisk sentralbyrå.

OECD. (2011). Divided we stand. Why inequality keeps rising. OECD Publishing.

United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). (2011). Canberra Group Handbook on Household Income Statistics. Geneve: United Nations

Tsakloglou, P., Callen, T., Coleman, K., Goedema, T., Lefebure, S., & Verbist, G. (2010). Distributional effects of non-cash incomes in seven European countries. St. Gallen: Paper prepared for the 31st Conference of the International Association for Research in Income and Wealth.

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

Standard for gruppering av husholdninger