Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert: 19. desember 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger, målt i faste kroner
Endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger, målt i faste kroner
2021 - 2022
-1,4
%
Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median
Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsentvis endring2
20222021 - 20222017 - 2022
Alle husholdninger590 400-1,4-0,6
Aleneboende under 45 år362 3000,06,2
Aleneboende 45-64 år387 200-0,61,0
Aleneboende 65 år og eldre311 700-0,50,5
Par uten barn, eldste person under 45 år749 9000,46,5
Par uten barn, eldste person 45-64 år917 800-1,13,1
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre666 800-0,8-0,2
Par med barn, yngste barn 0-6 år927 500-0,34,5
Par med barn, yngste barn 7-17 år1 064 000-0,72,8
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre1 198 200-0,23,6
Enslig mor/far med barn 0-17 år487 300-0,82,1
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre660 8000,33,4
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt
    Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt1 2 3
    2022
    Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
    Yrkesinntekter (kr)657 300375 100460 300406 60031 000823 9001 035 2001 086 100169 0001 063 7001 404 4001 417 900293 200522 700662 100867 200
    Lønnsinntekter (kr)618 500364 400439 700383 10025 200802 900996 4001 019 400145 0001 007 7001 316 0001 323 000281 400500 100625 700808 100
    Netto næringsinntekter (kr)38 80010 70020 60023 6005 80020 90038 80066 80023 90056 00088 50095 00011 80022 60036 40059 100
    Kapitalinntekter (kr)53 1007 40011 60033 40030 70013 90030 100115 10083 50049 60095 000110 70016 50031 20040 00050 300
    Renteinntekter (kr)6 0002 0001 9003 8006 4005 0005 3008 50013 5004 8005 50010 4001 6002 7005 5006 500
    Aksjeutbytte (kr)28 8003 1007 20017 70011 5003 70013 80067 40037 50027 90061 60065 0008 60018 50019 80024 000
    Realisasjonsvinster (kr)18 9002 7006 00012 60012 7006 20014 50038 60033 20018 60026 80035 0005 30010 30015 50018 500
    Realisasjonstap (kr)7 3002 0007 0004 9003 2004 30010 30010 4009 20010 30010 50012 9001 6003 8006 0008 400
    Andre kapitalinntekter (kr)6 7001 6003 5004 2003 2003 3006 80011 0008 5008 70011 50013 3002 6003 6005 1009 800
    Overføringar (kr)251 90047 20077 400158 800368 50058 40083 000262 700694 600222 800146 200289 500241 600165 300250 200352 000
    Skattepliktige overføringar (kr)234 80037 20069 500152 400365 80039 30074 300259 500690 800171 500109 200278 600149 400103 000236 400319 300
    Ytelser frå folketrygda (kr)4 158 30025 20046 900109 700282 80019 70040 000158 700514 80025 80059 600188 10079 90065 800174 700223 800
    Alderspensjonar (kr)101 2000010 600279 0000038 900488 5003002 90072 9001001 10064 700121 700
    Uføretrygd (kr)41 80014 30032 50083 3003 2008 30023 40097 90023 50011 20034 40086 60017 50035 40082 00071 600
    Arbeidsavklaringspengar (kr)13 90010 90014 20013 80020011 40016 60021 5002 50013 30021 70028 30020 40020 10024 40026 400
    Tenestepensjonar (kr)35 10020070014 10078 00020080037 300146 6001 5007 30034 4001 3005 50026 20036 300
    Avtalefesta pensjon (kr)6 200006 0003 5000020 50022 90004009 20001003 4005 500
    Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)5 3 700004 3001 1000013 70012 90002005 40001002 0003 200
    Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)2 500001 7002 400006 90010 00002003 80001001 4002 300
    Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)4 7003 1006 4004 3001003 7007 6005 9001 0008 4006 0007 3006 8004 2006 1009 100
    Sjukepengar (kr)6 19 7006 90013 50017 60050013 90023 20036 2004 40036 10033 30038 00023 60023 60024 30030 300
    Andre skattepliktige overføringar (kr)7 10 6001 8001 9006008001 7002 5007001 00099 5002 3001 40037 7003 7001 70014 000
    Skattefrie overføringar (kr)17 20010 0007 9006 4002 70019 1008 7003 2003 80051 30037 10010 90092 20062 30013 80032 700
    Barnetrygd (kr)7 0001001 1005000100600200032 20023 1001 10033 40025 2001 50010 500
    Bostøtte (kr)1 2001 5001 5001 5009006006003001001 30080030011 2005 3001 2001 400
    Studiestipend (kr)2 4003 6004000015 5004 70010004 2004 6004 9004 4004 3003 6008 000
    Sosialhjelp (kr)2 7003 7003 9003 1004001 8001 7009002003 5002 5001 30019 0009 5003 8005 400
    Grunn- og hjelpestønad (kr)1 3004005007007005004007009001 6003 5001 6001 9003 6001 5002 300
    Kontantstøtte (kr)40001000000004 100003 20000800
    Andre skattefrie overføringer (kr)8 2 2006003005007006006001 1002 6004 4002 6001 70019 20014 4002 2004 300
    Samla inntekt (kr)962 300429 700549 300598 800430 200896 2001 148 3001 463 900947 0001 336 1001 645 7001 818 100551 300719 200952 3001 269 500
    Utlikna skatt og negative overføringar (kr)255 600102 500146 800167 30083 500212 300310 500442 100207 200356 800483 200516 600105 000170 200236 700308 900
    Utlikna skatt (kr)250 200100 300142 400162 80083 300207 000303 000433 600206 100347 600472 400506 100101 400164 700230 800301 800
    Negative overføringar (kr)9 5 4002 2004 3004 5002005 2007 5008 6001 1009 20010 80010 5003 7005 5006 0007 000
    Inntekt etter skatt (kr)706 700327 100402 500431 500346 700683 900837 8001 021 800739 900979 3001 162 4001 301 500446 200549 000715 600960 700
    Talet på hushald2 544 718179 484232 917338 384307 24452 40774 535213 794275 629218 778266 806119 80721 83785 10965 24992 738
    1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
    2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
    3Studentar er utelatne.
    4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
    5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
    6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
    7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna foreldrepengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
    8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
    9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
    Standardtegn i tabeller
  • Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)
    Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
    Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
    GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102 S80/S203 GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102 S80/S203
    19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
    20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
    20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
    20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
    20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
    20040,283..2,74,10,276..2,63,8
    20050,327..2,84,80,319..2,74,5
    20060,243..2,83,50,235..2,63,3
    20070,252..2,83,70,244..2,73,5
    20080,248..2,83,60,240..2,73,4
    20090,241..2,83,50,231..2,63,3
    20100,245..2,83,60,236..2,63,3
    20110,247..2,83,60,237..2,73,4
    20120,249..2,93,70,239..2,73,4
    20130,250..2,93,70,241..2,73,4
    20140,256..2,93,80,247..2,83,5
    20150,271..3,04,00,263..2,83,8
    20160,261..3,03,90,252..2,83,6
    20170,261..3,03,90,252..2,83,6
    20180,260..3,03,90,251..2,83,6
    20190,259..3,03,90,250..2,83,6
    20200,262..3,03,90,252..2,83,6
    20210,289..3,04,30,279..2,84,0
    20220,261..2,93,90,253..2,83,6
    1Negative beløp er satt lik 0.
    2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
    3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
    Standardtegn i tabeller
  • Formuesrekneskap for hushald
    Formuesrekneskap for hushald1 2
    20222021 - 2022
    Gjennomsnitt for de med beløp (kr)Husholdninger med beløp (prosent)Sum (mill. kr)Prosentvis endring (millionar kroner)
    Beregnet realkapital4 408 70084,89 518 2257,4
    Beregnet markedsverdi primærbolig4 493 30069,17 906 1946,6
    Beregnet markedsverdi sekundærbolig3 451 4009,9865 9176,8
    Bruttofinanskapital1 745 30098,44 368 2680,1
    Bankinnskudd612 90098,31 533 5674,1
    Aksjer og andre verdipapir3 507 80023,02 054 3761,7
    Aksjesparekonto3 444 10027,7312 817-8,6
    Andeler i verdipapirfond235 00028,9173 014-6,9
    Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom381 8006,562 963-6,7
    Beregnet bruttoformue5 543 10098,413 886 4935,0
    Gjeld1 972 90085,14 270 4514,2
    Studiegjeld287 20026,6194 0818,3
    Beregnet nettoformue3 827 30098,79 616 0415,3
    Positiv nettoformue4 664 90083,29 876 1125,0
    Negativ nettoformue-657 80015,5-260 071-3,5
    Formuesskatt59 20017,025 56043,1
    1Studentar er utelatne.
    2Alle formuespostar tek utgangspunkt i verdiane før eventuelle skattemessige verdsetjingsrabattar.
    3Frå og med 2017 kan ein i ein aksjesparekonto eige børsnoterte aksjar og aksjefondsdelar.
    Tall for beregnet realkapital og brutto- og nettoformue ble rettet 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald
    Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
    2022
    Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
    I alt100,03 778 800..
    Desil 1-2,6-983 700..
    Desil 2-0,1-35 100-169 400
    Desil 30,5178 50026 300
    Desil 42,1789 900424 300
    Desil 54,11 559 7001 169 100
    Desil 66,32 381 9001 958 100
    Desil 78,83 326 8002 825 500
    Desil 812,04 539 0003 869 700
    Desil 917,16 478 2005 309 600
    Desil 1051,719 552 9008 038 500
    Høgaste 5 prosent39,229 611 10011 507 100
    Høgaste 1 prosent22,384 096 70026 746 300
    Høgaste 0,1 prosent10,9411 548 800134 659 100
    1Studenthushald er utelatne
    Tall for beregnet realkapital og brutto- og nettoformue ble rettet 22. desember 2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
    Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
    20212022
    Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
    YRKESINNTEKTER3 209 5691 561 362,63 269 4211 683 684,8
    Lønnsinntekter3 099 3371 470 158,43 162 0031 584 887,3
    Netto næringsinntekter318 29891 204,2326 69898 797,5
    KAPITALINNTEKTER3 878 478228 461,24 028 207136 255,5
    Renteinntekter3 698 4008 725,53 902 71015 587,3
    Aksjeutbytte617 077151 660,7659 08573 787,9
    Realisasjonsvinster468 00766 632,9474 45348 390,6
    Realisasjonstap247 58815 255,2320 51718 691,2
    Andre kapitalinntekter1 681 13416 697,41 801 59917 181,0
    OVERFØRINGAR3 450 347631 297,63 375 652651 470,6
    SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 714 198584 479,12 579 342603 020,9
    Ytelser frå folketrygda1 1 474 791384 265,91 498 547407 495,1
    Alderspensjonar948 609246 335,4963 808260 634,8
    Uføretrygd371 265101 455,3375 395107 309,8
    Arbeidsavklaringspengar177 12132 687,6182 31035 496,0
    Tenestepensjonar mv930 91685 324,9946 47590 086,8
    Avtalefesta pensjon141 69614 499,1153 62015 791,4
    Avtalefesta pensjon offentlig sektor2 38 3788 836,841 2169 410,2
    Avtalefesta pensjon privat sektor103 3355 662,3112 4306 381,2
    Dagpengar ved arbeidsløyse426 54725 851,5247 69212 063,0
    Sjukepengar3 957 38447 098,3900 70950 257,1
    Andre skattepliktige overføringar4 220 41126 233,3228 12627 098,0
    SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 542 45546 818,51 588 63148 449,6
    Barnetrygd693 23617 134,2692 40717 926,1
    Bostøtte117 5962 735,8137 9093 215,2
    Studiestipend412 1679 282,0440 7879 879,8
    Sosialhjelp117 2436 602,7127 9917 275,1
    Grunn-og hjelpestønad170 9323 178,2173 3233 266,3
    Kontantstøtte36 2251 341,232 4511 100,7
    Andre skattefrie overføringar5 270 7946 544,4269 3745 786,5
    SAMLA INNTEKT4 513 6272 421 121,54 575 4872 471 410,9
    Utlikna skatt og negative overføringar3 991 720637 133,24 068 267652 934,1
    Utlikna skatt3 952 800624 030,24 020 665639 174,1
    Negative overføringar6 1 299 78413 103,01 341 01513 759,9
    INNTEKT ETTER SKATT4 514 4931 783 988,34 576 1561 818 476,8
    TALET PÅ PERSONAR5 425 270..5 488 984..
    1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
    2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
    3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
    4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna foreldrepengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
    5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
    6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntekter og formue. I inntektene inngår de fleste kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie. Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå for husholdninger. Videre viser den utviklingen av andel personer med lavinntekt og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

Begrepene som er gitt her, er forklart i henhold til den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, og mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter inntektsåret 2006, men lagt til overføringer.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra personlig næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendepensjon, overgangsstønad mv.), uføretrygd fra andre enn folketrygden, arbeidsavklaringspenger (AAP), tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger og andre skattepliktige overføringer. Før inntektsåret 2006 inngikk syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, kontantstøtte, registrerte barnebidrag og andre skattefrie overføringer. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved inntektsårets utgang. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, formue i aksjesparekonto, obligasjoner, aksjer og andre verdipapirer.

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter på- verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik gjeldende skattemessig verdi.

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter. Ligningsverdier vil dermed være tilnærmet lik markedsverdier.

F.o.m inntektsåret 2017 er det på nytt innført aksjerabatter i beskatningen av slik finansformue. Verdiene i formuesstatistikken blir imidlertid oppjustert til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld
Omfatter husholdningenes gjeld til fordringshavere (som banker eller andre privatpersoner) samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Fra og med 2017 er gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter beregnet til markedsverdi av gjeld. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

F.o.m inntektsåret 2017 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier.

I inntekts- og formuesstatistikken er det imidlertid sum gjeld før eventuell gjeldsreduksjon som inngår i formuesdefinisjonen.

Husholdningenes gjeld tilsvarer sum gjeld som er hentet fra skattemelding og skatteoppgjør, oppjustert for skattemessige verdsettelsesrabatter. Ved å påkoble registerdata fra Lånekassen og Gjeldsregisteret AS, er det i formuesstatistikken mulig å skille ut studiegjeld til Lånekassen og usikret gjeld fra sum gjeld.

Usikret gjeld er gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. Usikret gjeld inneholder gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Dersom et lån har en medlåntaker, er hele gjelden ført på hovedlåntaker og ingenting på medlåntaker. Tall for usikret gjeld er først tilgjengelig fra og med inntektsåret 2019. Størrelsen på den usikrede gjelden er beregnet etter et situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret AS per 31.12 i inntektsåret. Det kan være personer som er registrert med mer usikret gjeld enn det samlet gjeld fra skattemeldingene skulle tilsi. Dette kan skyldes at opplysningene sendt inn til Skatteetaten har mer oppdatert info enn det Gjeldsregisteret mottar løpende.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld. Merk at pensjonsformue per i dag ikke inngår i formuesdefinisjonen.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten. Den tilsvarer også beløpet som noen ganger kalles P50 (percentil 50).

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dele den totale husholdningsinntekten etter skatt på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det finnes flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f. eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f. eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Lavinntektsgrensene beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Gini-koeffisienten

Gini-koeffisienten måler inntektsulikhet innenfor et land eller en befolkning og viser hvordan den totale inntekten etter skatt per forbruksenhet er fordelt i befolkningen. Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet.

Ulikhetsmålet S80/S20

Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt. Forholdstallet gir et tall på hvor mye høyere gjennomsnittsinntekt de 20 prosent rikeste i befolkningen har i forhold til de 20 prosent med lavest inntekt.

Ulikhetsmålet P90/P10

Ulikhetsmålet P90/P10 gir forholdstallet mellom inntekt etter skatt per forbruksenhet til personer som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personer som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personer som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personer som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) i inntektsfordelingen. I motsetning til S80/S20, blir P90/P10 i mindre grad påvirket av observasjoner med svært høye eller lave beløp, ettersom målet utelukker inntekten til de 10 prosentene i befolkningen med henholdsvis høyest og lavest inntekt.

Yrkestilknyttet

I inntekts- og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

Personer som er enten minstepensjonist med alderspensjon, uføretrygdet med minsteytelse eller mottar minste gjenlevendepensjon (også omtalt som etterlattepensjon).

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Minstepensjonister med alderspensjon

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

For årskullene født før 1954 er minstepensjonister med alderspensjon definert som mottakere av alderspensjon fra folketrygden som mottar særtillegg og/eller pensjon lik minste pensjonsnivå.

For årskullene født 1954-1962 videreføres definisjonen med at en alderspensjonist er minstepensjonist når pensjonen er lavere enn et minstenivå.

For ytterligere detaljer om definisjonen, se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/relatert-informasjon/om-statistikken-alderspensjon/4.begreper-kjennemerker-og-grupperinger_kap

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har færre alderspensjonister med minstepensjon i statistikken enn det NAV har på grunn av at vi bare teller bosatte ved utgangen av året.

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottok pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Uføretrygdede med minsteytelse

Personer som mottar uføretrygd med minsteytelse.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret. Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrerhusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrer

Person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner. Blant de som har flyktningbakgrunn inkluderes også de som har familieinnvandret til en flyktning.

Flyktninghusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker en gang har kommet til Norge av fluktgrunner eller er familieinnvandret til en flyktning.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring ovenfor).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke-yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikke-yrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, med formål å måle inntekter husholdningene har tilgjengelig til forbruk, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard, 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (OECD, 2011). Siden mange av de offentlige tjenestene blir finansiert av husholdningene selv, gjennom direkte (skatt på inntekt og formue) og indirekte skatter (moms og avgifter), bør også moms og avgifter trekkes fra samlet inntekt slik en for øvrig gjør med de direkte skattene. Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Brathaug & Bruvik Westberg, 2012). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Aslaksen og Koren, 1993; Mattila-Wiro, 2004; Frazis & Stewart, 2006; Tsakloglou, et al., 2010). Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).
  • Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.
  • Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.
  • Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f. eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter. Betydningen av å inkludere boliginntekt på norske data er belyst i flere tidligere studier, blant annet i NOU 2009:10 Fordelingsutvalget (NOU, 2009:10), og nylig i rapporten Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre (Aaberge, Mogstad, Vestad, & Vestre, 2021). I samme rapport har de også med ikke-realiserte kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer) og personlig eieres andel av overskudd i private selskaper i sitt inntektsbegrep. Her belyses også betydningen av verdien av de kommunale tjenestene.

Ifølge Canberra-rapporten (United Nations Economic Commission for Europe (UNECE), 2011) bør også regulære overføringer fra husholdninger i ett land til husholdninger i et annet land regnes med i inntektsbegrepet, henholdsvis som inntekt for den husholdningen som mottar ytelsen og trekkes fra som en negativ overføring for den husholdningen som betaler. I statistikkgrunnlaget vårt har vi ingen opplysninger om slike transaksjoner. Det er likevel grunn til å anta at slike transaksjoner er med på å redusere den disponible inntekten til mange husholdninger, for eksempel arbeidsinnvandrere og andre innvandrerhusholdninger, som jevnlig overfører penger til familie i hjemlandet.

Referanser:

Aaberge, R., Mogstad, M., Vestad, O., & Vestre, A. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Oslo/Kongsvinger: SSB Rapporter 2021/33. Statistisk sentralbyrå.

Aslaksen, I. og Koren, C. (1993). Husholdningenes økonomi, husholdsarbeid og inntektsfordeling, Samfunnsspeilet nr. 3. Statistisk sentralbyrå

Brathaug, A. L., & Bruvik Westberg, N. (2012). Verdien av ulønnet husholdsarbeid. Oppvask, oppussing og barnepass - hva hvis noen andre hadde gjort det i stedet? Samfunnsspeilet 4, Statistisk sentralbyrå.

Frazis, H., & Stewart, J. (2006). How Does Household Production Affect Earnings Inequality? Evidence from the American Time Use Survey. Levy Economics Institute Working Paper No. 454

Mattila-Wiro, P. (2004). Changes in the Inequality of Income and the Value of Housework time in Finland in 1979-2000. Cork: Paper prepared for the 28th Conference of the International Association for Research in Income and Wealth.

NOU. (2009:10). Fordelingsutvalget. Oslo: Finansdepartementet.

Nørgaard, E. (2001). Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge 1990-1998. Statistisk sentralbyrå.

OECD. (2011). Divided we stand. Why inequality keeps rising. OECD Publishing.

United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). (2011). Canberra Group Handbook on Household Income Statistics. Geneve: United Nations

Tsakloglou, P., Callen, T., Coleman, K., Goedema, T., Lefebure, S., & Verbist, G. (2010). Distributional effects of non-cash incomes in seven European countries. St. Gallen: Paper prepared for the 31st Conference of the International Association for Research in Income and Wealth.

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå, bydeler for de fire største byene og delområder.

Årlig. Statistikken blir frigitt i 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i databasene Luxembourg Income Study (LIS) og Luxembourg Wealth Study (LWS). I tillegg inngår inntektsdata i OECD sin Income Distribution Database.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi tall for de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Dette gir grunnlaget for informasjon om helt sentrale forhold ved levekårs- og velferdsutviklingen i samfunnet, som bla.:

  • hvilke typer inntekter husholdningene har og størrelsen på disse
  • husholdningenes formue og gjeld – størrelser og hva de består i
  • hvordan inntekt og formue er fordelt mellom husholdningene.

Dette gir mulighet til å måle økonomisk ulikhet, beregne omfanget av lavinntekt, gjeldsbelastning, yrkestilknytning og andre forhold og å se hvordan dette varierer mellom ulike husholdningstyper, befolkningsgrupper, regioner mm.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk da også data fra skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk med husholdning som statistisk enhet.

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helsedirektoratet, NAV, regionale og lokale myndigheter og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen «LOTTE», som benyttes av Statistisk sentralbyrå og brukes til skattesimuleringer og skatteforskning, blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

I tillegg er allmennheten og presse hyppige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Inntekt og forbruk, delområde Inntekt og formue.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet og som også tilhørte en privathusholdning per 31.12. i inntektsåret. Det innebærer at personer som er registrert fast bosatt på institusjon ikke er inkludert. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet også utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor i samme husholdning som foreldrene. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Gjeldsregisteret AS (usikret gjeld)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk (grunnlaget for husholdningsenhetene)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004.

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avsnittet om Datakilder og utvalg.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken (før 2004) ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken, som her betyr at dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er syke- og foreldrepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien (tidligere kalt ligningsverdi). Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

Før 2008 var det skattemessige verdier (ligningsverdier) som lå til grunn for verdifastsettelsen av finanskapital.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i IT-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet: Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon. Revisjon er ikke relevant for denne statistikken.

Kontakt