400225
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
400225
statistikk
2019-12-16T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
ifhus, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, inntektsstatistikk, inntekter, formuesstatistikk, formuer, husholdningssinntekt, husholdningsstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), inntektsregnskap, yrkesinntekter, kapitalinntekter, overføringer (for eksempel pensjon, sosialhjelp, kontantstøtte), fattigdom, barnefattigdom, lavinntekt, gjeldInntekt og formue , Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Innvandring og innvandrere
true

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

0,0 %

endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger fra 2017 til 2018, målt i faste kroner

Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsentvis endring2
20182017 - 20182013 - 2018
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Alle husholdninger524 2000,0-0,2
Aleneboende under 45 år303 8000,90,4
Aleneboende 45-64 år339 0000,10,0
Aleneboende 65 år og eldre274 0000,11,6
Par uten barn, eldste person under 45 år629 9001,40,9
Par uten barn, eldste person 45-64 år792 1000,83,1
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre590 2000,12,1
Par med barn, yngste barn 0-6 år787 7000,5-0,4
Par med barn, yngste barn 7-17 år918 6000,51,1
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre1 029 4000,82,1
Enslig mor/far med barn 0-17 år421 2000,0-2,3
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre566 6000,40,6

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt

Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt123
2018
Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
3Studentar er utelatne.
4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
Yrkesinntekter (kr)568 800299 700393 100348 40024 700688 100868 700903 000142 200891 3001 184 6001 197 600241 400456 000564 800749 200
Lønnsinntekter (kr)536 300291 200375 400327 30020 400670 700835 000845 600122 500846 8001 118 0001 121 700232 600435 600533 400697 300
Netto næringsinntekter (kr)32 5008 50017 70021 1004 30017 40033 60057 50019 80044 50066 60076 0008 80020 40031 40051 800
 
Kapitalinntekter (kr)45 2005 50012 00027 30025 00012 00023 50095 00069 00041 60082 80092 10010 80023 50031 10044 900
Renteinntekter (kr)5 3001 8001 8003 3005 7004 6004 7007 70012 0004 2004 7008 6001 4002 1004 9005 800
Aksjeutbytte (kr)25 8001 7005 80015 4009 5003 20011 10060 90031 70023 70055 50057 6004 20014 30016 00024 800
Realisasjonsvinster (kr)11 1001 6003 6007 1008 3002 8005 70021 10020 70010 40017 50019 3004 4005 7007 30010 000
Realisasjonstap (kr)3 4006001 8002 7002 5001 0003 3005 8005 1003 6004 9005 5001 0001 9002 7004 600
Andre kapitalinntekter (kr)6 4001 0002 6004 2004 0002 4005 30011 2009 8006 90010 00012 2001 8003 2005 6008 800
 
Overføringar (kr)218 70046 20067 800144 500319 80052 80070 500241 600610 000179 600125 200243 700201 700141 400209 300314 000
Skattepliktige overføringar (kr)202 10034 60058 300137 600317 40034 70061 100237 800606 700138 20091 200232 700122 60085 300194 500282 300
Ytelser frå folketrygda (kr)4136 50022 20038 90099 400246 30018 30032 400147 800458 50021 20049 300157 20069 80054 400143 200198 000
Alderspensjonar (kr)86 3000011 100243 1000042 100432 8003002 60061 10010080052 400107 400
Uføretrygd (kr)35 20011 10025 30072 9002 7005 90016 10085 80023 1007 60026 00069 3009 70025 40063 40061 600
Arbeidsavklaringspengar (kr)13 30011 10013 40013 20020012 30016 30019 3002 20012 30020 10026 40016 70019 40023 80024 200
Tenestepensjonar (kr)29 70020070014 20066 20020080035 500123 6001 3007 00029 5001 0005 00021 70032 200
Avtalefesta pensjon (kr)4 800005 0001 9000018 30016 40003006 70001002 3004 300
Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)53 100003 5008000012 30010 90001004 000001 4002 700
Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)1 700001 5001 100006 1005 50002002 700009001 600
Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)4 4002 4005 7004 0001003 5007 3005 9007008 1005 7006 8005 7004 0005 3008 000
Sjukepengar (kr)616 0005 0009 90014 20040010 50017 50029 0003 80027 70026 00030 70016 70019 20019 90024 400
Andre skattepliktige overføringar (kr)710 7004 7003 2009002 5002 3003 0001 2003 80079 8002 9001 90029 3002 7002 10015 400
 
Skattefrie overføringar (kr)16 70011 6009 5006 9002 50018 2009 4003 9003 30041 40034 00011 10079 10056 10014 80031 700
Barnetrygd (kr)6 1001001 20040000500100021 40021 1001 00024 70023 8001 5009 500
Bostøtte (kr)1 1001 8001 7001 4007007007002001001 1005003008 5003 5001 0001 300
Studiestipend (kr)2 2003 8005000013 9004 60010003 3004 0004 3004 1003 8003 3008 000
Sosialhjelp (kr)2 7004 4004 5003 3002002 0002 1008001003 7002 2001 60016 9007 5003 9004 300
Grunn- og hjelpestønad (kr)1 4005006009009006006009001 2001 6003 3001 8001 5003 1001 7002 400
Kontantstøtte (kr)70003000000005 700004 200001 300
Andre skattefrie overføringer (kr)82 5001 0007009006001 0001 0001 7001 9004 6002 9002 10019 20014 4003 4004 900
 
Samla inntekt (kr)832 700351 400472 800520 300369 500752 900962 7001 239 700821 2001 112 5001 392 5001 533 500453 900620 900805 2001 108 100
 
Utlikna skatt og negative overføringar (kr)213 10078 700121 900141 20065 900171 800251 700359 400169 000286 400398 700417 80080 100140 100193 000259 300
Utlikna skatt (kr)208 20076 900117 900137 10065 700167 500245 000351 700167 900278 600389 200408 50077 100135 200187 700252 800
Negative overføringar (kr)94 9001 8004 0004 2002004 3006 7007 7001 0007 8009 5009 2002 9004 9005 3006 400
 
Inntekt etter skatt (kr)619 600272 700351 000379 000303 600581 100711 000880 300652 300826 100993 8001 115 700373 900480 800612 200848 800
 
Talet på hushald2 398 247164 310203 714309 370275 13050 12065 063213 656246 170227 970258 783118 99225 78084 60863 00591 576

Tabell 2 
Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)

Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203
1Negative beløp er satt lik 0.
2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
19950,2360,0032,73,40,2310,0032,63,2
19960,2450,0042,73,50,2400,0042,63,4
19970,2490,0042,73,50,2430,0042,63,4
19980,2380,0032,73,40,2330,0032,63,2
19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
20040,283..2,74,10,276..2,63,8
20050,327..2,84,80,319..2,74,5
20060,243..2,83,50,235..2,63,3
20070,252..2,83,70,244..2,73,5
20080,248..2,83,60,240..2,73,4
20090,241..2,83,50,231..2,63,3
20100,245..2,83,60,236..2,63,3
20110,247..2,83,60,237..2,73,4
20120,249..2,93,70,239..2,73,4
20130,250..2,93,70,241..2,73,4
20140,256..2,93,80,247..2,83,5
20150,271..3,04,00,263..2,83,8
20160,261..3,03,90,252..2,83,6
20170,261..3,03,90,252..2,83,6
20180,260..3,03,90,251..2,83,6

Tabell 3 
Formuesrekneskap for hushald

Formuesrekneskap for hushald12
20182017 - 2018
Gjennomsnitt for dei med beløp (kroner)Hushald med beløp (prosent)Millionar kronerProsentvis endring (millionar kroner)
1Studentar er utelatne.
2Alle formuespostar tek utgangspunkt i verdiane før eventuelle skattemessige verdsetjingsrabattar.
3Frå og med 2017 kan ein i ein aksjesparekonto eige børsnoterte aksjar og aksjefondsdelar.
Berekna realkapital3 689 10081,87 240 0662,6
Berekna marknadsverdi primærbustad3 666 60069,26 089 1702,3
Berekna marknadsverdi sekundærbustad2 819 90010,5709 3447,1
Bruttofinanskapital1 316 40099,23 130 8537,2
Bankinnskot507 60099,11 206 9004,6
Aksjar og andre verdipapir2 876 90019,91 371 8458,1
Aksjesparekonto3409 00013,0127 79649,2
Partar i verdipapirfond184 90028,4125 756-18,0
Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom415 6003,736 534-15,3
Berekna bruttoformue4 357 60099,210 370 9194,0
Gjeld1 726 50085,63 545 5395,6
Studiegjeld241 30025,4146 7306,0
Berekna nettoformue2 857 80099,66 825 3793,1
Positiv nettoformue3 663 00080,97 109 7263,4
Negativ nettoformue-635 50018,7-284 34710,9
Formuesskatt42 80014,715 1411,4

Tabell 4 
Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald

Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
2018
Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
1Studenthushald er utelatne
I alt100,02 846 000..
Desil 1-3,9-1 099 300..
Desil 2-0,3-86 200-253 400
Desil 30,373 5001 900
Desil 41,7486 800215 200
Desil 53,91 105 400786 000
Desil 66,31 781 7001 432 500
Desil 79,02 550 3002 144 600
Desil 812,43 524 9002 987 200
Desil 917,85 065 1004 141 100
Desil 1052,915 057 7006 297 200
Høgaste 5 prosent39,822 668 7009 029 900
Høgaste 1 prosent22,363 411 60020 617 500
Høgaste 0,1 prosent10,9309 711 20097 192 100

Tabell 5 
Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.

Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
20172018
Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
YRKESINNTEKTER3 126 5551 313 138,63 153 0201 374 080,3
Lønnsinntekter3 017 5631 234 801,93 046 4331 295 838,2
Netto næringsinntekter323 38578 336,6317 20178 242,1
 
KAPITALINNTEKTER4 133 572107 759,44 173 837109 579,5
Renteinntekter4 121 46612 080,84 160 31212 938,9
Aksjeutbytte536 00258 329,9518 21762 414,8
Realisasjonsvinster284 27830 847,3243 70626 980,2
Realisasjonstap125 9759 364,1132 7658 337,4
Andre kapitalinntekter1 494 53115 865,41 540 58215 583,0
 
OVERFØRINGAR3 089 816522 141,73 087 762537 172,5
SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 227 616478 352,32 222 714492 607,2
Ytelser frå folketrygda11 378 607321 232,21 394 923333 933,6
Alderspensjonar869 889202 548,5889 333212 125,1
Uføretrygd336 44280 688,3348 97785 694,0
Arbeidsavklaringspengar189 54333 713,4180 70532 051,1
Tenestepensjonar mv844 86269 036,4864 06472 377,7
Avtalefesta pensjon101 14310 403,2111 92011 447,4
Avtalefesta pensjon offentlig sektor234 5716 950,836 1827 482,0
Avtalefesta pensjon privat sektor66 5853 452,475 7473 965,4
Dagpengar ved arbeidsløyse147 38213 577,8121 89910 689,4
Sjukepengar3703 66538 216,8699 93438 481,3
Andre skattepliktige overføringar4265 94925 885,9258 80125 677,7
 
SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 540 73243 789,41 535 81144 565,4
Barnetrygd709 58714 769,3705 35914 627,0
Bostøtte139 6822 793,4127 9412 684,6
Studiestipend391 9968 449,4394 3789 025,4
Sosialhjelp129 9956 451,3130 7716 866,5
Grunn-og hjelpestønad166 9283 470,5166 5873 450,7
Kontantstøtte45 2221 573,141 8571 624,5
Andre skattefrie overføringar5270 0576 282,4269 8486 286,8
 
SAMLA INNTEKT4 382 9701 943 039,74 419 0712 020 832,3
 
Utlikna skatt og negative overføringar3 796 584492 319,33 830 398513 547,6
Utlikna skatt3 762 141480 946,03 794 808501 738,3
Negative overføringar61 228 16011 373,31 248 18911 809,3
 
INNTEKT ETTER SKATT4 383 2051 450 720,44 419 3071 507 284,7
 
TALET PÅ PERSONAR5 295 619..5 328 212..

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntekter og formue. I inntektene inngår de fleste kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie (for oversikt over inntekter som ikke inngår i statistikken, se avsnittet om inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken under Definisjoner). Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Begrepene som er gitt her, er forklart i hht. den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, men mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter 2006.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattefrie overføringer omfatter stønader som f. eks. barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, registrerte barnebidrag og kontantstøtte. Barnebidrag mottatt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter stønader som f. eks. barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, registrerte barnebidrag og kontantstøtte. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved årets utgang. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.  

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter vedrørende verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik ligningsverdi. 

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter. Ligningsverdier vil dermed være tilnærmet lik markedsverdier.

I 2017 og 2018 er det på nytt innført aksjerabatter i beskatningen av slik finansformue. I disse årene er verdiene i formuesstatistikken imidlertid oppjustert til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld

Omfatter gjeld til fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Det er fra 2017 oppgitt markedsverdi av gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

I 2017 og 2018 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier.

I inntekts- og formuesstatistikken er det imidlertid sum gjeld før eventuell gjeldsreduksjon som inngår i formuesdefinisjonen.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten.

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dividere husholdningsinntekten på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Lavinntektsgrensene beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet

I inntekts-og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattpensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV. I NAV sin egen definisjon av minstepensjonist regnes kun de som mottar pensjon med minste pensjonsnivå.

I statistikken kan denne gruppen sees på under ett, eller deles inn i personer som mottar minste nivå av alderspensjon fra folketrygden, eller uføre som mottar minsteytelse for uføretrygd.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret.  Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner. 

Personer med flyktningbakgrunn

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring ovenfor).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke-yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikkeyrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

 Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011).
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010, UNECE 2017).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).
  • Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.
  • Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.
  • Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.
  • Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt i 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i OECD sin Income Distribution Database.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi tall for de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Dette gir grunnlaget for informasjon om helt sentrale forhold ved levekårs- og velferdsutviklingen i samfunnet, som bla.:

  • hvilke typer inntekter husholdningene har og størrelsen på disse
  • husholdningenes formue og gjeld – størrelser og hva de består i
  • hvordan inntekt og formue er fordelt mellom husholdningene.

 

Dette gir mulighet til å måle økonomisk ulikhet, beregne omfanget av lavinntekt, gjeldsbelastning, yrkestilknytning og andre forhold og å se hvordan dette varierer mellom ulike husholdningstyper, befolkningsgrupper, regioner mm.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk da også data fra skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk med husholdning som statistisk enhet.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helsedirektoratet, NAV, regionale og lokale myndigheter og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen «LOTTE», som benyttes av Statistisk sentralbyrå og brukes til skattesimuleringer og skatteforskning, blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

I tillegg er allmennheten og presse hyppige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Likebehandling av brukere

Statistikken er gratis og tilgjengelig for alle ved at den legges ut på SSBs nettsider (www.ssb.no/ifhus). Ingen eksterne brukere har tilgang til denne statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er blant de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 1989 §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet og som også tilhørte en privathusholdning per 31.12. i inntektsåret. Det innebærer at personer som er registrert fast bosatt på institusjon ikke er inkludert. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet også utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk (grunnlaget for husholdningsenhetene)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avnittet om Datakilder og utvalg.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk og lagring av innsamlede data fra oppgavegiverne skjer i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser for å sikre at konfidensiell informasjon ikke kommer på avveie.

Dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er syke- og foreldrepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien. Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

Før 2008 er det ligningsverdier som ligger til grunn for verdifastsettelsen av finanskapital.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet: Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Inntektsnivået fremdeles lavere enn i 2015

Inntektsnivået fremdeles lavere enn i 2015

Publisert 16. desember 2019

Realinntektsnivået til norske husholdninger lå i 2018 på samme nivå som året før. Husholdningenes realinntekt lå dermed fremdeles 8 000 kroner lavere enn nivået i 2015.

Les artikkelen
Brems i formuesveksten

Brems i formuesveksten

Publisert 14. januar 2020

Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før.

Les artikkelen
Lita jente

Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter

Publisert 18. februar 2019

10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.

Les artikkelen
Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt

Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt

Publisert 14. november 2018

Halvparten av menn med yrkesinntekt mellom 62 og 67 år mottok også alderspensjon fra folketrygden. Det samme gjaldt hver fjerde kvinne.

Les artikkelen
Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader

Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader

Publisert 29. november 2018

Barnetrygd utgjør en stadig mindre andel av samlet inntekt for barnefamilier med lav inntekt. For både par og enslige med barn i denne gruppen har andre stønader som introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte blitt viktigere inntektskilder de seneste årene.

Les artikkelen
Formuesulikheten øker

Formuesulikheten øker

Publisert 14. september 2018

Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet.

Les artikkelen
Pensjonist på handletur

Aleneboende minstepensjonister har lite å rutte med

Publisert 6. desember 2019

Andelen eldre i gruppen som har lavest inntekt, minker stadig. Noen eldre har likevel blitt hengende etter økonomisk, og det gjelder spesielt aleneboende alderspensjonister med minste pensjonsnivå. Mange har formue å tære på, men store deler av den er bundet opp i bolig.

Les artikkelen
Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

Publisert 29. oktober 2019

De fleste i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi, selv om befolkningen som helhet opplevde en liten nedgang i realinntektene mellom 2014 og 2017. Samtidig har inntektsforskjellene vokst noe, og andelen i husholdninger med lavinntekt har økt.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB