I 2024 var Medianen er verdien i midten av fordelingen, når vi sorterer alle husholdninger etter størrelse på inntekt etter skatt. Inntekt etter skatt består av alle kontante inntekter en husholdning mottar i løpet av et kalenderår, som lønn, alderspensjon, renteinntekter og barnetrygd, fratrukket skatter og negative overføringer. blant norske husholdninger (unntatt studenthusholdninger) på 676 100 kroner, viser nye tall fra statistikken inntekt og formue for husholdninger. Det er 40 700 kroner mer enn i 2023. Tar vi høyde for prisveksten betyr det en En økning i realinntekt betyr her at inntektsnivået i et år var høyere enn året før, justert for prisvekst mellom årene.på 3,2 prosent fra året før.
– Etter en lengre periode med små endringer i medianinntekten for alle husholdninger var realinntektsveksten i 2024 den sterkeste siden 2011, sier seniorrådgiver Lene Sandvik i Statistisk sentralbyrå.
Hvis vi måler husholdningsinntekt korrigert for at husholdninger av ulik størrelse og type kan trenge ulikt inntektsnivå for å ha samme økonomiske levestandard, såkalt Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. inntekt, økte median inntektsnivå etter skatt med 3,7 prosent i faste kroner fra 2023 til 2024. Vi må helt tilbake til 2008, året før finanskrisen slo til for alvor i Norge, for å finne en sterkere vekst i det forbruksjustere inntektsnivået enn i 2024.
Årsaken til at median inntekt etter skatt for alle husholdninger og median inntekt etter skatt per forbruksenhet utvikler seg noe ulikt, er at aleneboende husholdninger stort sett har lavere medianinntekt enn husholdninger med flere personer. Teller man kun på husholdningsnivå vil aleneboende husholdninger relativt sett telle mer i beregningen av medianinntekt etter skatt enn hvis ser på utviklingen i inntekt etter skatt per forbruksenhet. Når andelene aleneboende husholdninger har økt, og en del aleneboende har hatt svakere vekst i medianinntekten enn andre husholdningstyper, vil derfor inntekt per forbruksenhet vise høyere vekst enn inntekt etter skatt for alle husholdninger.
Sterkest inntektsvekst blant enslige forsørgere
Fra 2023 til 2024 var det enslige forsørgere med barn under 18 år som hadde sterkest realinntektsvekst etter skatt, på over 4 prosent.
Også blant andre barnefamilier, var det en rimelig sterk realinntektsvekst, på 3,8 prosent. Siden par med hjemmeboende barn på 18 år og eldre er husholdningstypen med den høyeste medianinntekten, var det også de som hadde den største nominelle økningen i kroner, med 89 800 kroner fra 2023 til 2024– justert til faste priser tilsvarer det en medianinntekt som var 50 200 kroner høyere.
Også par uten barn hadde en større realvekst enn alle husholdninger sett under ett. Blant par uten barn var det de yngste som hadde den høyeste økningen i medianinntekt etter skatt fra 2023 til 2024, med en realvekst 3,8 prosent.
De som bor alene hadde den laveste realveksten i medianinntekt etter skatt, og svakest var veksten for aleneboende i alderen 30-66 år hvor medianen økte med 2,9 til 3,0 prosent. De under 30 år hadde en litt høyere vekst, men her er også inntektsnivået en del lavere enn for alle husholdninger samlet. De eldste aleneboende har medianinntekt etter skatt omtrent på samme nivå som de yngste, men i denne gruppen var realveksten på 3,6 prosent fra 2023 til 2024.
Relative ulikhetsmål, som Gini-koeffisienten, viser at inntektsulikheten ikke endret seg fra 2023 til 2024. Men siden inntektsnivåene på bunnen av fordelingen ikke økte like sterkt som på midten, økte andelen med årlig lavinntekt.
Økt barnetrygd bidro til den sterke inntektsveksten blant enslige med barn
Både vekst i inntekter fra arbeid og overføringer bidro til den generelle realinntektsøkningen i 2024. Økningen i lønnsinntekter var relativt sett svært sterk, og inntektene fra de store overføringene som alderspensjon og uføretrygd hadde også en ganske god vekst. Selv om prisveksten var stor sammenlignet med tidligere år, var den en del mindre enn i 2022 og 2023, da prisveksten var svært høy. I tillegg fikk mange en svakere vekst i fastsatt skatt enn i samlet inntekt i 2024, som i stor grad skyldes økte personfradrag og fradrag for større renteutgifter. Dermed ble veksten i inntekt etter skatt større enn veksten i samlet inntekt.
For enslige forsørgere med barn under 18 år, sto veksten i ulike overføringer for mesteparten av inntektsveksten, etterfulgt av økte yrkesinntekter. De økte overføringene skyldes delvis økt barnetrygd med innføringen av økte satser for barn mellom 6 og 17 år i 2024 (www.nav.no). For enslige med barn 18 år og eldre, bidro yrkesinntekter mest til veksten, etterfulgt av økte overføringer.
Yrkesinntekter bidro til mesteparten av inntektsveksten blant par med barn, men også disse opplevde en økning i overføringene, og særlig dem med yngste barn mellom 6 og 17 år. I tillegg økte skatten mindre enn den samlede inntekten for disse husholdningene.
Overføringer er den desidert viktigste inntekten blant husholdninger med hovedinntektstaker 67 år og eldre, og er derfor den viktigste årsaken til inntektsveksten i denne gruppen. Alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, og en nominell økning på 4,58 prosent i 2024 bidro til en realvekst i inntekten. De eldste fikk dessuten en positiv effekt av renteøkninger, ettersom de har relativt mye i bankinnskudd. Særlig blant par 67 år og eldre bidro økte kapitalinntekter til inntektsvekst.
Blant aleneboende og par uten barn under 45 år var det i stor grad økte yrkesinntekter og en svakere vekst i fastsatt skatt enn inntekt før skatt som bidro til veksten i median inntekt etter skatt. Det samme gjaldt i stor grad for par og aleneboende mellom 45 og 66 år, men i disse gruppene bidro økte overføringsinntekter også til noe av veksten i medianinntekten.
En av fem husholdninger har stor rentebelastning
Selv om mange husholdninger fikk en sterk inntektsvekst i 2024, kan en god del likevel ha opplevd at økonomien ikke ble romsligere, ettersom blant annet renteutgiftene økte. I inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger trekkes ikke renteutgifter fra inntekt etter skatt, ettersom inntekter ved å bo i egen bolig ikke er lagt til.
Ettersom renteutgifter følger av lånebelastning, er det stor forskjell i renteutgifter mellom ulike husholdningstyper. Det var enslige og par med yngste barn under 6 år og par uten barn mellom 30 og 44 år som hadde den sterkeste veksten i median renteutgifter mellom 2023 og 2024, på 21-27 prosent, målt i faste kroner.
Ser vi på den totale andelen husholdninger med Husholdningens samlede renteutgifter (før fradrag) utgjør 15 prosent eller mer av husholdningens samlede inntekt før skatt., økte den fra 4,2 prosent i 2022 til 14,5 prosent i 2023 og videre til 20 prosent i 2024. Ettersom medianinntektene økte og andelen med stor gjeldsbelastning gikk ned, tyder det på at det er de økte rentesatsene på lån i 2024 som førte til økt rentebelastning.
– Det er blant par med små barn at det er desidert størst andel med stor rentebelastning: 40,1 prosent i 2024 mot 4,3 prosent to år tidligere, sier Lene Sandvik i Statistisk sentralbyrå.
Blant småbarnsfamiliene er det mange relativt nyetablerte med stor gjeld (særlig til bolig), der det gjerne ikke skal så store renteendringer til før rentebelastningen øker. Samme tendens ser vi blant andre barnefamilier og andre parhusholdninger uten barn, der hovedinntektstaker er under 45 år.
Renteutgifter gir rett til fratrekk på inntekten som legges til grunn for beskatning, slik at samlede renteutgifter i virkeligheten vil være noe mindre enn det som vises her. Som tidligere nevnt bidro økte rentefradrag i 2024 til at mange fikk en sterkere vekst i inntekt etter skatt enn før skatt.
