I 2024 økte både andelen og antall personer som bor i en lavinntektshusholdning (unntatt personer i studenthusholdninger), sammenlignet med året før, viser nye tall fra statistikk om inntekt og formue for husholdninger. I 2024 var det 605 600 personer som bodde i en husholdning med lavinntekt, mens det var 589 100 personer i 2023.
– Andelen personer i lavinntektshusholdninger var uendret fra 2022 til 2023, men økte med 0,2 prosentpoeng i 2024 til 11,1 prosent, sier Elisabeth Løyland Omholt, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
For personer under 18 år gikk derimot andelen med lavinntekt ned med 0,2 prosentpoeng; fra 11,6 prosent i 2023 til 11,4 prosent i 2024, målt etter EU-skala 60 prosent.
Lavinntekt sier noe om hvor mange som har betydelig lavere inntektsnivå enn de som befinner seg i midten av fordelingen. Dette er en av flere indikatorer som brukes for å måle relativ fattigdom. En vanlig måte å belyse forekomsten av lavinntekt på, er å se på andelen personer som lever i en husholdning med Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. under 60 prosent av Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). i befolkningen.
Svak inntektsøkning nederst i inntektsfordelingen
I 2024 opplevde norske husholdninger den sterkeste realinntektsveksten på over ti år. Det medførte også at lavinntektsgrensen, målt som 60 prosent av medianinntekt etter skatt per forbruksenhet, økte med 3,7 prosent målt i faste kroner i 2024 fra året før. For en enslig person var lavinntektsgrensen 305 400 kroner etter skatt i 2024, mens den for et par med to barn tilsvarte 641 300 kroner.
– Årsaken til at andelen personer med årlig lavinntekt økte i 2024, selv med en sterk inntektsvekst, var at inntektsveksten var sterkere i midten av inntektsfordelingen enn i bunnen. Ettersom lavinntektsgrensen bestemmes av medianinntekten i befolkningen, var det flere med lave inntekter som havnet under denne grensen i 2024, forklarer Elisabeth Løyland Omholt i Statistisk sentralbyrå.
Sorterer vi personer i hundre like store grupper, kalt persentiler, etter størrelse på inntekt etter skatt per forbruksenhet, finner vi at personer i midten av fordelingen opplevde en sterkere En økning i realinntekt betyr her at inntektsnivået i et år var høyere enn året før, justert for prisvekst mellom årene. fra 2023 til 2024, på 3,7 prosent. P10 – altså inntektsgrensen som avgrenser den laveste tidelen – økte i realverdi, men ikke like sterkt (3,1 prosent).
Forklaringen bak økningen i lavinntektsandelen på 0,2 prosentpoeng er sammensatt. I den nederste delen av inntektsfordelingen utgjør overføringer den største inntektskilden, og disse inntektene vokste mindre enn yrkesinntekter. En medvirkende årsak til økt andel med lavinntekt i 2024, er som i de to foregående årene, et økende antall personer med ukrainsk bakgrunn i befolkningen. Til tross for færre nyankomne i 2024, er det samlede antallet personer med ukrainsk bakgrunn i Norge høyt som følge av den store tilstrømmingen i 2022 og 2023. Nyankomne flykninger er en gruppe som i gjennomsnitt har lave inntekter.
Dette ser vi blant annet ved at ukrainere utgjorde en betydelig del av et økende antall sosialhjelpsmottakere i Norge. Sosialhjelpsmottakere utgjør en betydelig del av lavinntektsgruppen, og denne andelen har økt over tid. Ettersom antallet sosialhjelpsmottakere også økte i 2024, bidrar dette til en økning i andelen personer med lavinntekt.
Uendret inntektsulikhet
Til tross for en liten økning i lavinntektsandelen, øker ikke inntektsulikheten i 2024 målt ved de tre ulikhetsmålene Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet., S80/S20 viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt. eller P90/P10: Denne indeksen viser forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10)..
I 2023 falt Gini-koeffisienten tilbake til omtrent samme nivå som i 2020, etter et hopp i ulikheten i 2021 som følge av en varslet økning i utbytteskatten, og den holdt seg stabil på 0,248 også i 2024.
Forholdstallet P90/P10, som ekskluderer de 10 prosent “rikeste” og “fattigste”, har holdt seg stabilt de siste ti årene – det lå uforandret på 2,8 i 2024. Heller ikke forholdstallet S80/S20 har endret seg, og lå på 3,6 i de senere årene, foruten 2021 hvor målet nådde en topp på 4,0. Det vil si at de 20 prosent “rikeste” i Norge har i gjennomsnitt 3,6 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent “fattigste”.
Se «Slik måler SSB ulikhet» for nærmere beskrivelse av ulikhetsmålene i offisiell statistikk og Vestad (2024) for en alternativ beregning av inntektsulikhet ved å inkludere personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i aksjeselskaper i inntektsbegrepet.
