Gjennomsnittlig Vanlig arbeidstid er den tiden en sysselsatt person vanligvis er på jobb per uke, ikke justert for ferie, sykefravær, permisjon, merarbeid eller overtid. Sysselsatte med varierende arbeidstid fra uke til uke (for eksempel skift-/turnusarbeid) blir bedt om å oppgi gjennomsnittet av vanlig arbeidstid per uke. blant Ansatte er personer som utfører betalt arbeid for en arbeidsgiver og som ikke har kontrollerende eierskap til den økonomiske enheten de jobber i. Heltidsansatte er ansatte med vanlig arbeidstid på 37 timer og mer i uka eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer i uka hvor respondenten oppgir at dette er heltid. i alderen 20–66 år og med bare én jobb er ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) knappe 40 timer i uka. Det store flertallet av dem, hele 90 prosent, ønsker ikke noen annen arbeidstid enn det. En liten gruppe, 3 prosent, ønsker lengre arbeidstid mens resten ønsker kortere, i gjennomsnitt 33 timer. De som har svart at de Personer som oppgir at de ønsker enten flere eller færre timer per uke som sin vanlige arbeidstid enn det deres vanlige arbeidstid faktisk er. har gjort det under forutsetning om tilsvarende endring i lønnsinntekt.
Blant de Ansatte er personer som utfører betalt arbeid for en arbeidsgiver og som ikke har kontrollerende eierskap til den økonomiske enheten de jobber i. Deltidsansatte er ansatte med vanlig arbeidstid under 32 timer i uka eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer i uka (eller varierende arbeidstid) hvor respondenten oppgir at dette er deltid. i alderen 20–66 år og med bare én jobb er det svært få som ønsker å jobbe kortere, mens det derimot er nokså mange som ønsker lengre arbeidstid. I 2025 ønsket 25 prosent av dem lengre arbeidstid, som svarte til 110 000 personer. Blant de heltidsansatte var det 59 000 som ønsket lengre arbeidstid, til sammen 169 000 personer. Det er altså flere ansatte som ønsker å jobbe lengre enn som ønsker å jobbe kortere, forutsatt tilsvarende endring i lønnsinntekt.
– De fleste ansatte virker å være fornøyd med arbeidstiden sin, men enkelte ønsker endringer. De fleste av disse ønsker å jobbe lengre, men en del ønsker også kortere arbeidstid, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Det er mange ulike årsaker til at folk jobber deltid, mange gjør det i kombinasjon med utdanning eller omsorgsoppgaver. Andre jobber deltid av helsemessige årsaker eller fordi de ikke finner seg heltidsjobb.
Kortere arbeidstid blant heltidsansatte er blitt aktualisert det siste året gjennom rettsavgjørelsene der det er slått fast at samme innslagspunkt for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte utgjør forskjellsbehandling av deltidsansatte. Det er på bakgrunn av disse sakene at Statistisk sentralbyrå har sett nærmere på datagrunnlaget om ønske om endret vanlig arbeidstid. Les mer om datagrunnlaget i boks nederst i artikkelen.
Flere ønsker endret arbeidstid
Fra 2024 til 2025 økte antallet heltidsansatte som ønsker å jobbe kortere med 16 000 personer. Målt i prosent av de heltidsansatte i alt innebar dette en økning fra 6 til 7 prosent. Andelen har holdt seg nokså stabil mellom 5 og 7 prosent i hele perioden 2021–2025, som er årene vi har sammenlignbare tall for. Andelen heltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid har holdt seg rundt 2–3 prosent i hele perioden.
Blant deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid har det vært litt mer variasjon fra år til år. I denne gruppen økte antallet som ønsket lengre arbeidstid med 12 000 fra 2024 til 2025. Målt i prosent av de deltidsansatte i alt innebar dette en økning fra 22 til 25 prosent. I denne gruppen har andelen variert mellom 20 og 25 prosent i løpet av de årene vi ser på her.
Datagrunnlaget for tallene som er brukt i denne artikkelen er Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), men tallene er ikke publisert i Statistikkbanken. Det er utvalgsusikkerhet knyttet til tallene og endringer fra år til år bør tolkes med varsomhet. Nettoutvalget for personer i alderen 20–66 år ligger på rundt 13 000 personer for hvert av årene disse tallene er basert på. Respondenter som svarer på spørsmålet om de ønsker en annen vanlig arbeidstid enn den de har, blir bedt om å forutsette at inntekten i så fall endres tilsvarende. Men det er usikkert i hvilken grad dette faktisk blir hensyntatt i svarene respondentene gir – og tallene for hvor mange som ønsker endret arbeidstid bør derfor tolkes med varsomhet. Det er viktig å være oppmerksom på at forutsetningen om endret inntekt ikke nødvendigvis tillegges så stor vekt blant alle dem som svarer. Å svare på et spørreskjema er selvsagt helt uforpliktende, og det kan være vanskelig å ta inn over seg og vektlegge alle konsekvenser (som for eksempel fremtidig tapt pensjonsinntekt) i en intervjusituasjon. Dette dreier i tillegg seg o met hypotetisk spørsmål, som er vanskeligere å svare på enn spørsmål om faktiske forhold. Det er dermed ikke selvsagt at alle de som svarer at de ønsker å jobbe mindre faktisk hadde valgt å gjøre det i praksis. De som ønsker lengre vanlig arbeidstid får oppfølgingsspørsmål om de faktisk er tilgjengelige for mer arbeid og om de har prøvd å få seg mer arbeid (og dette brukes for å gi tall på ufrivillig deltid og delvis arbeidsledige), men tilsvarende spørsmål blir ikke stilt dem som ønsker redusert vanlig arbeidstid. Populasjonen er her avgrenset til ansatte med kun én jobb, grunnet kvalitetsutfordringer knyttet til måling av vanlig arbeidstid i eventuell ekstra jobb. I AKU samles det inn informasjon om opptil to jobber for personer som har mer enn én jobb, så det er derfor uansett ikke mulig å frambringe informasjon om samlet vanlig arbeidstid for personer med tre jobber eller mer (dette utgjør ikke noe stort problem all den stund cirka 0,6 prosent av de sysselsatte har mer enn to jobber i følge AKU). I arbeidet med statistikken som er presentert i denne artikkelen ble det oppdaget at informasjonen om vanlig arbeidstid i jobb nummer 2 (for personer med mer enn én jobb) trolig har nokså lav kvalitet. Vanlig arbeidstid i jobb nummer 2 er en variabel SSB ikke publiserer tall for eller har analysert tidligere. Hele 93 prosent av de ansatte 20–66 år har kun har én jobb. De som svarer ja på spørsmålet om de ønsker en annen vanlig arbeidstid (forutsatt at inntekten endres tilsvarende) får spørsmål om hvor mange timer per uke de ønsker som sin vanlige arbeidstid. Ansatte som har mer enn en halvtime i forskjell mellom vanlig arbeidstid og ønsket vanlig arbeidstid har vi definert som ansatte som ønsker endret arbeidstid (enten lengre eller redusert). Å slutte å jobbe helt (altså å ha 0 timer som sin ønskete arbeidstid) er noe annet enn å ønske endret arbeidstid, så de svært få som har oppgitt 0 timer som sin ønskete vanlige arbeidstid er derfor ekskludert. Ansatte som ønsker å jobbe mer er ikke ensbetydende med verken delvis arbeidsledige eller undersysselsatte. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker å jobbe lengre og som i tillegg har oppgitt at de kan starte med økt arbeidstid innen to uker. Delvis arbeidsledige har i tillegg oppgitt at de har forsøkt å få lengre arbeidstid i løpet av de siste fire ukene. Gjennomsnittlig vanlig arbeidstid er kun beregnet for ansatte (med kun én jobb) og som ikke har varierende vanlig arbeidstid, det vil si ansatte som faktisk har oppgitt et timeantall som sin vanlige arbeidstid (disse personene utgjør over 99 prosent av de ansatte).