Kva jobbar vi med, kor høg utdanning har vi, og kva tener vi i Noreg?

Frå åker og fabrikk til butikk og kontor

Det har vore store endringar i kva type jobbar vi har i Noreg. Når vi ser på tal frå 1900 til 2023 for sysselsette i forskjellige typar av næringar, er biletet tydeleg. Tidlegare jobba folk oftare i primær- og sekundærnæringar, altså jordbruk, industri og liknande, mens det no er vanleg å jobbe med å produsere tenester i tertiærnæringar. Vi kan seie at stadig fleire av oss arbeider i butikkar, på kontor eller i institusjonar enn i åkeren eller i fabrikkhallen (Statistisk sentralbyrå, 6. juli 2022).

Også innanfor næringane skjer det store endringar på relativt kort tid. I 1970 jobba 40 000 personar med forlagsverksemd, radio og TV, telekommunikasjon og andre tenester innanfor informasjonsteknologi. I 2020 var det over dobbelt så mange som arbeida med slikt, 99 000 personar. Eit anna eksempel er varehandelen, der bruken av IKT har gjeve oss eit større innslag av netthandel enn før.

Kvinner og menn har ofte ulike typar jobbar og lønn

I Noreg er det også slik at kvinner og menn vel ulike yrke. I næringar som helse- og sosialtenester og undervisning er det for eksempel stor overvekt av kvinner, mens det motsette er tilfellet for næringar som industri og bygge- og anleggsverksemd.

I 2024 tente menn i heiltidsstilling i Noreg i gjennomsnitt 64 360 kroner i månaden og kvinner 57 950 kroner. Kvifor er det slik? Ein viktig skilnad er at langt fleire menn enn kvinner har dei aller høgaste lønnene i Noreg. Reknar vi gjennomsnittslønna utan dei 10 prosentane med aller høgast lønn, er skilnaden mellom kvinner og menn langt mindre (Strand, 2025). 

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskriving og kjelde

Diagrammet viser lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle sammenliknet med grupper der vi har fjernet en gitt prosent av de høyest lønnede. Lønnsgap: Kvinners gjennomsnittslønn var 88,2 prosent av menns lønn, noe som tilsvarte et lønnsgap på 11,8 prosent. Uten de 2 prosent høyest lønnede: Lønnsgapet blir mindre når de høyest lønnede tas ut, fordi menn er overrepresentert i toppsjiktet. Uten de 10 prosent høyest lønnede: Når de 10 % med høyest lønn fjernes, reduseres lønnsgapet kraftig. Dette viser at en stor del av forskjellen skyldes flere menn i de best betalte stillingene.

Kjelde: Lønn, Statistisk sentralbyrå.

At menn er overrepresenterte blant dei med høgast lønn i Noreg, er knytt til at kvinner oftare jobbar i offentleg sektor, mens menn oftare jobbar i privat sektor. Nesten 70 prosent av dei som jobbar i offentleg sektor i Noreg er kvinner, og i privat sektor er over 60 prosent menn. Og det er i privat sektor at vi finn dei fleste av jobbane med høg lønn. Kvinner jobbar også deltid i langt større grad enn menn (Strand, 2025). Du kan lese meir om dette i artikkelen Slik kan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn forklares.

To mål som er viktige i samanlikning av lønn, er gjennomsnitt og median. Her har du ei visuell forklaring av desse to omgrepa, og av kva kvartil er.

Utforsk gjerne lønnsskilnadene mellom kvinner og menn

Visualiseringa er optimalisert for store skjermar.

Dei fleste i Noreg har grunnskole eller vidaregåande skole som høgaste utdanningsnivå

Kor mange menneske i Noreg har anten grunnskole, vidaregåande skole eller utdanning utover dette som sitt høgaste nivå? Og har tala endra seg over tid?

I 2023 hadde 37,4 prosent av dei som var 16 år eller eldre i Noreg, høgare utdanning frå universitet og høgskole. Fleirtalet av dei som er i jobb i Noreg, hadde då grunnskole eller vidaregåande skole som sitt høgaste utdanningsnivå. I 2024 var det fleire enn 256 000 elevar og lærlingar/lærekandidatar i vidaregåande skole, og det var over 631 000 elevar i grunnskolen.

Men prosentdelen som har høgare utdanning enn vidaregåande skole, har auka mykje sidan 1970. Då hadde for eksempel noko under 6 prosent av befolkninga universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mindre, mot 25,4 prosent i 2023.  Prosentdelen som har universitets- og høgskoleutdanning på meir enn 4 år, auka frå under 2 prosent i 1970 til 12 prosent i 2023.

Vi kan altså seie at det har blitt meir og meir vanleg å ta utdanning etter vidaregåande skole. Men det er framleis slik at fleirtalet av dei som er i jobb i Noreg, har grunnskole eller vidaregåande skole som sitt høgaste utdanningsnivå.

Statistisk sentralbyrå har veldig detaljert statistikk over lønn i ulike yrke. På utdanning.no si teneste «Jeg vil sammenligne» kan du finne og samanlikne tal for lønn i ulike yrke og utdanningar. No skal de jobbe med desse tala gjennom å løyse oppgåvene A og B.

Løys oppgåve A som du finn nedst på sida.

Løys oppgåve B som du finn nedst på sida.