I 2024 hadde jenter og gutar som avslutta ungdomsskolen høvesvis 44,3 og 40,3 Grunnskolepoeng er eit samlemål for alle karakterane. Dei oppsummerer alle elevens resultat i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til vidaregåande skole. Poengsummen blir rekna ut ved å summere verdien av alle karakterane, og deretter dele på antal karakterar. Dette gjennomsnittet, med to desimalar, blir multiplisert med 10..
Fleirtalet av elevane i vidaregåande skolar gjekk på yrkesfaglege program i 2024 eller var lærlingar og lærekandidatar (133 400), og det var 122 500 elevar som gjekk på studieførebuande program (Statistisk sentralbyrå, 20. februar 2025).
Det varierer kva for studieretningar kvinnelege og mannlege elevar vel. Kvinneandelen på studieførebuande utdanningsprogram var 57 prosent, og på yrkesfaglege utdanningsprogram var denne delen 38 prosent:
For lærlingane var det slik at klart flest kvinner valde helse- og oppvekstfag, mens klart flest menn valde bygg- og anleggsteknikk (Statistisk sentralbyrå, 2024b):
Då elevane starta i første klasse i vidaregåande skole i 2023, fekk nesten 9 av 10 som søkte skoleplass gjennom VIGO oppfylt førsteønsket sitt om utdanningsprogram.
82 prosent av dei som begynte i vidaregåande opplæring, fullførte denne utdanninga i løpet av 5 år for studieførebuande program eller 6 år for yrkesfag, ifølgje statistikk for åra 2017−2023. (Statistisk sentralbyrå, 2025b).
Løys oppgåve C som du finn nedst på sida.
Statistisk sentralbyrå. (2025b). Fakta om utdanning. https://www.ssb.no/utdanning/faktaside/utdanning Statistisk sentralbyrå. (2024, 12. juni). Gjennomføring i videregående opplæring. https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-opplaering Statistisk sentralbyrå. (2025, 20. februar). Videregående opplæring og annen videregående utdanning. https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/videregaende-opplaering-og-annen-videregaende-utdanning
