Dei unges val av høgare utdanning

I ei undersøking gjennomført av Opinion i 2023 for Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, seier 76 prosent av dei unge at dei har planar om å ta meir utdanning etter vidaregåande skole. Det er færre enn i 2021. Då planla 83 prosent å ta meir utdanning. I 2023 har det óg blitt fleire som ønsker seg fagskoleutdanning og færre som vil gå på universitet og høgskolar (Larsen, 2023).

Undersøkinga viser òg til at kvinner og menn framleis hadde ulike typar utdanningar som sine førsteval i 2023. Kvinner hadde helse- og omsorgsutdanningar som førstevalet, mens førstevalet for menn var data og IT (Larsen, 2023).

Lønn var viktigare for de unges utdanningsval i 2023, men interesse for eit fag var den viktigaste motivasjonsfaktoren (Larsen, 2023).

Statistikken om søkartala for opptak til fagskolar, universitet og høgskolar i juli 2025 frå Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse seier blant anna dette:

• 69 194 kvinner og 43 615 menn fekk tilbod om studieplass. Kvinneandelen var med dette 61 prosent ved opptaket i juli 2025.
• 64 prosent kom inn på førstevalet sitt i 2025. Dette er den høgaste andelen i perioden 2015–2025.
• Flest søkte seg til «helsefag» og «økonomisk-administrative fag».
• 14 646 kvalifiserte søkarar sto utan tilbod om studieplass etter hovudopptaket. Det er færre enn i 2024.
• I 2025 var helsefag og lærarutdanningane dei utdanningsområda med størst prosentvis og absolutt auke frå hovudopptaket i 2024 i søkarar med tilbod. 14 prosent (2 830) fleire søkarar fekk tilbod innan helsefag og 13 prosent (937) fleire fekk tilbod om ei lærarutdanning. 
• Informasjonsteknologi hadde den største nedgangen frå 2024 i førstevalsøkarar (-22 prosent).
• Blant enkeltstudia med høgast poenggrense i ordinær kvote og førstegangskvota var sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologileiing og medisinstudiet ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, samt medisinstudiet ved Universitetet i Oslo.
• For fagskolar var det i 2025 14 990 søkarar, opp mot totalt 12 083 planlagde studieplassar.  9 755 søkarar fekk tilbod om studieplass på eitt av søknadsalternativa sine, og omtrent 89 prosent fekk tilbod på førstevalet sitt.
• I 2025 var 33,7 prosent av søkarar med tilbod til fagskoleutdanningar kvinner og 66,3 prosent menn.
• Teknologiske fag var det klart største utdanningsområdet for dei som søkte fagskoleplass (med 53 prosent av alle planlagde studieplassar). Helsefag er det nest største utdanningsområdet (22 prosent). 

Kor mange studentar er det i ulike typar av utdanningar, og kor studerer dei?

I 2024 var det over 314 000 studentar i universitets- og høgskoleutdanning og nesten 32 000 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning. Av landets 19–24 åringar var 37,2 prosent studentar ved universitet og høgskolar i 2024. Det tilsvarande talet for 25–29 åringar var 17,7 prosent. Andelen studentar i aldersgruppa 19–24 år i 2024 var 45,9 for kvinner, og 29 prosent for menn. (Statistisk sentralbyrå, 2025e).

Utdanningsstatistikken viser òg at det har blitt meir og meir vanleg å ta høgare utdanning, ikkje minst for kvinner.

I Noreg studerte over 71 prosent av studentane ved eit av dei seks største universiteta eller høgskolane i 2024. Aller flest studentar var det ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet, etterfølgt av Universitetet i Oslo. Blant dei som studerte i utlandet i 2023, valde flest Storbritannia, etterfølgt av Danmark, Polen og USA (Statistisk sentralbyrå, 2025e).

Kor mange fullfører utdanninga si?

Fleire fullfører på normert tid. For åra 2019–2024 fullførte 58,1 prosent av dei som var nye studentar i Noreg ein bachelorgrad grad i løpet av 3 år, og 73,1 prosent fullførte i løpet av 5 år. For åra 2017–2024 og 5-årige masterutdanningar fullførte 54,9 prosent av studentane utdanninga innan 5 år, og 68,5 prosent innan 7 år (Holseter, 2024, Statistisk sentralbyrå, 5. juni 2025).

Mange bruker altså meir tid på studia enn normert, det vil seie meir tid enn det lærestaden set opp som vanleg tid å gjennomføre studiet på. Det er også ein del som ikkje fullfører påbegynte studium.

Kva kostar det å ta høgare utdanning?

Det å studere inneber som oftast at ein får studiegjeld som skal betalast etter at ein er ferdig med studia. Så kor mykje lån tek ein student i Noreg typisk opp? Tal frå Lånekassen gjev dette biletet:

• Fleire studentar avsluttar nå utdanninga si med høg studiegjeld, og færre enn før har låg gjeld.
• Til dømes hadde 16 prosent av studentane 600 000 kroner eller meir i studiegjeld etter endt utdanning i 2024, mot 11 prosent i 2019 (omrekna til 2024-kroner).
• Studentar som avslutta utdanninga si i 2024, hadde i gjennomsnitt 457 000 kroner i studiegjeld.
• Gjennomsnittsgjelden etter avslutta høgare utdanning har auka dei siste ti åra. I 2015 var gjennomsnittsgjelda 391 000 kroner (omregnet til 2024-kroner). 
• Dei som studerer i utlandet, får høgare studiegjeld enn dei som studerer i Noreg. Dei fleste med meir enn 1 million kroner i studiegjeld har studert i utlandet.
• Sjølv om gjelda aukar, så klarer dei aller fleste å betale rekningane frå Lånekassen. (Lånekassen, 2025)

Løys oppgåve D som du finn nedst på sida.

Løys oppgåve E som du finn nedst på sida.