Dei unges val av høgare utdanning

I ei undersøking gjennomført av Opinion i 2023 for Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, seier 76 prosent av dei unge at dei har planar om å ta meir utdanning etter vidaregåande skole. Det er færre enn i 2021. Då planla 83 prosent å ta meir utdanning. I 2023 har det óg blitt fleire som ønsker seg fagskoleutdanning og færre som vil gå på universitet og høgskolar (Larsen, 2023).

Undersøkinga viser òg til at kvinner og menn framleis hadde ulike typar utdanningar som sine førsteval i 2023. Kvinner hadde helse- og omsorgsutdanningar som førstevalet, mens førstevalet for menn var data og IT (Larsen, 2023).

Lønn var viktigare for de unges utdanningsval i 2023, men interesse for eit fag var den viktigaste motivasjonsfaktoren (Larsen, 2023).

I ei pressemelding om søkartala for opptak til fagskolar, universitet og høgskolar i juli 2023 seier Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse dette:

• Kvinneandelen for dei som søkte høgare utdanning var 61,3 prosent ved opptaket i juli 2023, den høgaste sidan 2008.
• Tre av fem kjem inn på førstevalet sitt ved årets opptak. Talet  på studieplassar har auka, og talet på søknader om opptak til høgare utdanning har gått ned.
• Flest søker seg til «helsefag» og «økonomisk-administrative fag», og «økonomisk-administrative fag» aukar mest frå 2022 i tilbodne studieplassar.
• Sjukepleie var det studiet flest ønsker å komme inn på, med nesten 7 prosent av alle søknader. Men talet på søkarar har gått ned dei siste åra, etter stor interesse gjennom mange år.
• Det var færre som ville bli lærarar både ved opptaket i juli 2022 og 2023 samanlikna med tidlegare år.
• Det er stor interesse for IKT-studium, og for desse studia har talet på studieplassar nesten dobla seg dei siste ti åra.
• Det er framleis stor søking og konkurranse om studieplassane for profesjonsstudia medisin og psykologi. (Pressemeldinga «Helseutdanningene fortsatt populære». Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, 2023)

Kor mange studentar er det i ulike typar av utdanningar, og kor studerer dei?

I 2023 var det nesten 312 000 studentar i universitets- og høgskoleutdanning og over 29 500 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning. Av landets 19–24 åringar var 36,7 prosent studentar ved universitet og høgskolar i 2023. Det tilsvarande talet for 25–29 åringar var 17 prosent. Andelen studentar i aldersgruppa 19–24 år i 2023 var 45,1 for kvinner, og 28,8 prosent for menn. (Statistisk sentralbyrå, 4. april, 2024).

Utdanningsstatistikken viser òg at det har blitt meir og meir vanleg å ta høgare utdanning, ikkje minst for kvinner.

I Noreg studerte over 70 prosent av studentane ved eit av dei seks største universiteta eller høgskolane i 2023. Aller flest studentar var det ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet, etterfølgt av Universitetet i Oslo. Blant dei som studerte i utlandet i 2023, valde flest Storbritannia, etterfølgt av Danmark, Polen og USA (Statistisk sentralbyrå, 2024b).

Kor mange fullfører utdanninga si?

For åra 2017–2022 fullførte 54,2  prosent av dei som var nye studentar i Noreg ein bachelorgrad grad i løpet av 3 år, og 17,2 prosent fullførte i løpet av 5 år. For åra 2015–2022 og 5-årige masterutdanningar fullførte 49,1 prosent av studentane utdanninga innan 5 år, og 16,8 prosent innan 7 år (Statistisk sentralbyrå, 6. juni 2023).

Mange bruker altså meir tid på studia enn normert, det vil seie meir tid enn det lærestaden set opp som vanleg tid å gjennomføre studiet på. Det er også ein del som ikkje fullfører påbegynte studium.

Kva kostar det å ta høgare utdanning?

Det å studere inneber som oftast at ein får studiegjeld som skal betalast etter at ein er ferdig med studia. Så kor mykje lån tek ein student i Noreg typisk opp? Tal frå Lånekassen gjev dette biletet:

• Studentar som avslutta utdanninga si i 2022, hadde i gjennomsnitt 410 000 kroner i studiegjeld.
• 109 000 starta med å betale ned studielånet sitt i 2022. Av desse var det om lag 1 250 studentar som hadde meir enn 1 million kroner i studiegjeld.
• Gjennomsnittleg studiegjeld har auka over tid. I 2012 var gjennomsnittsgjelda 321 000 kroner, målt i 2022-kroner.
• Dei som studerer i utlandet, får høgare studiegjeld enn dei som studerer i Noreg (Lånekassen, 2023).

Løys oppgåve D som du finn nedst på sida.

Løys oppgåve E som du finn nedst på sida.