Dei unges val av høgare utdanning

I ei undersøking gjennomført av Rambøll for Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, kjem dette fram som viktig for utdanningsval (16. februar 2026): 

Unge ønsker utdanninger som gir sikre jobber, reelle muligheter og høy faglig kvalitet, mens forhold som status, høy lønn, muligheter for arbeid i utlandet og hvor enkelt det er å fullføre studiet tillegges mindre vekt totalt sett.

Interesser fremstår som en sentral driver for unges utdanningsvalg. Et stort flertall vurderer både at “fagområdet interesserer meg” og at “egne interesser og ferdigheter passer til yrket” som svært viktig. At “fagområdet interesserer meg” rangeres fremdeles på topp med 86 prosent som oppgir at dette er viktig eller svært viktig. Dette er en stabil trend.

Statistikken om søkartala for opptak til universitet og høgskolar i juli 2026 frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse seier blant anna dette:

• 117 099 søkarar fekk tilbod om studieplass ved universitet og høgskolar i juli 2026. Det er ein auka på nesten 4 prosent frå i fjor, og det høgaste talet nokosinne.
• 72 336 kvinner og 44 763 menn fekk tilbod om studieplass. Kvinnedelen var med dette 62 prosent ved opptaket i juli 2026.
• 60 prosent kom inn på førstevalet sitt i 2026. Dette er framleis historisk høgt, sjølv om det er lågare enn i 2025 (64 prosent).
• Flest søkte seg til «helsefag» og «økonomisk-administrative fag».
• 18 933 kvalifiserte søkarar sto utan tilbod om studieplass etter hovudopptaket. Det er fleire enn i 2025, men talet på søkarar som fekk studieplass, auka også i 2026.
• I 2026 var pedagogiske fag og reiselivsfag utdanningsområda med størst prosentvis auke frå hovudopptaket i 2025 i søkarar med tilbod. 24 prosent (694) fleire søkarar fekk tilbod innanfor pedagogiske fag og 39 prosent (184) fleire fekk tilbod om ei utdanning i reiselivsfag. 
• Vi ser den største absolutte oppgangen i tilbod i økonomisk-administrative fag, med 1 369 fleire tilbod (opp 6 prosent).
• Det var ingen stor nedgang i talet på tilbod for nokon utdanningsområde i 2026.
• Medisinstudiet ved Universitet i Oslo (UiO) har høgast poenggrense i ordinær kvote, etterfølgt av medisin ved NTNU og psykologi ved UiO.

For fagskolane seier tala frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse blant anna dette:

• For fagskolar var det i 2026 16 441 søkarar, opp mot totalt 14 806 planlagde studieplassar. 10 622 søkarar fekk tilbod om studieplass på eitt av søknadsalternativa sine.
• I 2026 var 35,8 prosent av søkarane med tilbod til fagskoleutdanningar kvinner og 64,2 prosent menn.
• Teknologiske fag var det klart største utdanningsområdet for dei som søkte fagskoleplass (med 53 prosent av alle planlagde studieplassar). Helsefag er det nest største utdanningsområdet (21 prosent). 

Kor mange studentar er det i ulike typar av utdanningar, og kor studerer dei?

I 2025 var det nesten 323 600 studentar i universitets- og høgskoleutdanning i Noreg og i utlandet. Av landets 19–24 åringar var då 37,2 prosent studentar ved universitet og høgskolar. Det tilsvarande talet for 25–29 åringar var 18,4 prosent. Andelen studentar i aldersgruppa 19–24 år i 2025 var 46,3 prosent for kvinner, og 28,7 prosent for menn. (Statistisk sentralbyrå, 25. mars 2026).

I Noreg studerte over 76 prosent av studentane ved eit av dei seks største universiteta eller høgskolane i 2025. Aller flest studentar var det ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet, etterfølgt av Universitetet i Oslo. Blant dei som studerte i utlandet i 2025, valde flest Storbritannia, etterfølgt av Danmark, Polen og USA (Statistisk sentralbyrå, 25. mars 2026).

I 2024 var det nesten 32 000 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning (Statistisk sentralbyrå, 10. desember 2025).

Utdanningsstatistikken viser òg at det har blitt meir og meir vanleg å ta høgare utdanning, ikkje minst for kvinner.

Kor mange fullfører utdanninga si?

For åra 2020–2025 fullførte 55,4 prosent av dei som var nye studentar i Noreg ein bachelorgrad grad i løpet av tre år, og 71,8 prosent fullførte i løpet av fem år. For åra 2018–2025 og 5-årige masterutdanningar fullførte 55,9 prosent av nye studentar utdanninga innan fem år, og 72,2 prosent innan sju år (Statistisk sentralbyrå, 31. august 2026).

Mange bruker altså meir tid på studia enn normert, det vil seie meir tid enn det lærestaden set opp som vanleg tid å gjennomføre studiet på. Det er også ein del som ikkje fullfører påbegynte studium. Kvinner fullfører både bachelor- og masterutdanninga innanfor normert eller utvida normert tid oftare enn menn, medan menn oftare fullfører doktorgradsutdanningar innan fem år.

Kva kostar det å ta høgare utdanning?

Det å studere inneber som oftast at ein får studiegjeld som skal betalast etter at ein er ferdig med studia. Så kor mykje lån tek ein student i Noreg typisk opp? Tal frå Lånekassen gjev dette biletet:

• Kvar femte innbyggar i Noreg får utdanningsstøtte eller betaler på studielånet sitt.
• Fleire studentar avsluttar no utdanninga si med høg studiegjeld, og færre enn før har låg gjeld.
• Om lag 14 prosent av dei nyutdanna i 2025 hadde mellom 600 000 og 800 000 i gjeld, mot litt over 10 prosent i 2020 (omrekna til 2025-kroner).
• I 2025 var gjennomsnittsgjelda etter avslutta høgare utdanning i Noreg eller utlandet 489 000 kroner.
• Stadig fleire tek utanning i vaksen alder.
• Dei som studerer i utlandet, får høgare studiegjeld enn dei som studerer i Noreg. Dei fleste med meir enn 1 million kroner i studiegjeld har studert i utlandet. (Lånekassen, 2026)

Løys oppgåve D som du finn nedst på sida.

Løys oppgåve E som du finn nedst på sida.