331448
/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar
331448
statistikk
2018-03-08T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Svalbard
no
regsys, Sysselsetting, registerbasert, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidstid, yrker (for eksempel sykepleiere, kokker, bilmekanikere), utdanningsnivå, pendling, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet), offentlig sektor, privat sektorSysselsetting, Arbeid og lønn, Svalbard, Arbeid og lønn
true

Sysselsetting, registerbasert

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,6 %

flere sysselsatte kvinner i Oslo

Sysselsatte 15-74 år, etter arbeidsstedsfylke. Person og prosent. 4. kvartal1
PersonerProsent
20172016 - 20172016 - 2017
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Hele landet2 625 55533 6521,3
Østfold118 3201 6971,5
Akershus270 3383 5791,3
Oslo468 37511 1982,4
Hedmark86 6276680,8
Oppland86 968260,0
Buskerud125 9381 3461,1
Vestfold106 9311 8971,8
Telemark74 7494980,7
Aust-Agder47 8684621,0
Vest-Agder86 9971 1731,4
Rogaland233 9862 1690,9
Hordaland254 2902 3961,0
Sogn og Fjordane54 4903460,6
Møre og Romsdal127 0602470,2
Sør-Trøndelag (-2017)166 4793 4272,1
Nord-Trøndelag (-2017)62 6215680,9
Nordland116 0201 0430,9
Troms - Romsa84 5371 0781,3
Finnmark - Finnmárku37 1432750,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og næring. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og næring. 4. kvartal1
Absolutte tallEndring, prosent
20172016 - 2017
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
 
Alle næringer2 625 5551 382 3961 243 1591,31,51,1
Jordbruk, skogbruk og fiske58 13146 03612 0951,71,81,4
Bergverksdrift og utvinning53 15942 46410 6950,40,9-1,7
Industri206 838158 60848 230-0,5-0,3-1,1
Elektrisitet, vann og renovasjon30 52624 1526 3740,20,01,2
Bygge- og anleggsvirksomhet219 346200 31519 0313,33,24,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner350 403187 614162 7890,40,9-0,2
Transport og lagring135 738109 10026 638-1,1-0,5-3,7
Overnattings- og serveringsvirksomhet93 65940 44853 2114,35,63,4
Informasjon og kommunikasjon89 58663 78025 8062,02,31,3
Finansiering og forsikring45 14623 78321 363-1,2-0,3-2,2
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift164 15096 80267 3482,31,82,9
Forretningsmessig tjenesteyting130 32875 19555 1333,94,72,8
Off.adm., forsvar, sosialforsikring167 48284 30783 1751,20,22,3
Undervisning216 52173 751142 7701,71,41,8
Helse- og sosialtjenester545 800104 411441 3891,01,20,9
Personlig tjenesteyting103 56543 18260 3833,03,13,0
Uoppgitt15 1778 4486 729-7,2-8,5-5,6

Tabell 2 
Sysselsatte 15-74 år etter sektor og kjønn. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år etter sektor og kjønn. 4. kvartal
Absolutte tallEndring, prosent
20172016 - 2017
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Sum alle sektorer2 625 5551 382 3961 243 1591,31,51,1
Statsforvaltningen298 286122 145176 1410,1-0,50,6
Kommunal forvaltning491 122112 035379 0872,03,41,7
Fylkeskommunal forvaltning45 04617 96827 0780,7-0,41,4
Privat sektor og offentlige eide foretak1 791 1011 130 248660 8531,31,51,0

Tabell 3 
Sysselsatte 15-74 år, etter sektor og næring. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år, etter sektor og næring. 4. kvartal12
Hele landetSum alle sektorerStatsforvaltningenKommunal forvaltningFylkeskommunal forvaltningPrivat sektor og offentlige eide foretak
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Alle ett-tall og to-tall i tabellen er endret til '0' eller '3' for å ivareta personvernet.
20162 591 903297 863481 27244 7481 768 020
20172 625 555298 286491 12245 0461 791 101
 
2017
Alle næringer2 625 555298 286491 12245 0461 791 101
Jordbruk, skogbruk og fiske58 13126631558 027
Sekundærnæringer509 8693 70111 6480494 520
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom1 009 01011 40718 743611978 249
Off.adm., forsvar, sosialforsikring167 482113 29748 5395 533113
Undervisning216 52141 078113 44934 37027 624
Helse- og sosialtjenester545 800122 497284 2933 524135 486
Personlig tjenesteyting103 5656 28014 38799381 905
Uoppgitt15 17700015 177

Tabell 4 
Sysselsatte 15-74 år, etter alder og bostedsfylke. Prosent av befolkningen i hver gruppe. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år, etter alder og bostedsfylke. Prosent av befolkningen i hver gruppe. 4. kvartal1
15-74 år15-19 år20-24 år25-39 år40-54 år55-66 år67-74 år
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Hele landet
201665,633,261,677,981,666,217,7
201766,034,062,778,681,866,417,6
01 Østfold
201660,629,461,174,777,059,215,4
201760,929,962,275,477,259,315,3
02 Akershus
201667,831,660,879,384,770,517,8
201768,232,461,979,985,070,717,7
03 Oslo
201667,624,462,579,077,664,718,3
201768,225,663,679,878,264,818,3
04 Hedmark
201663,031,962,377,680,564,318,5
201763,233,363,478,180,564,318,4
05 Oppland
201665,436,763,679,083,066,919,8
201765,737,564,479,583,067,419,9
06 Buskerud
201665,733,063,377,882,067,118,3
201765,933,663,678,482,067,518,2
07 Vestfold
201663,035,358,375,679,863,616,5
201763,234,959,176,180,463,716,1
08 Telemark
201661,832,857,774,679,563,216,6
201762,133,159,575,279,863,316,5
09 Aust-Agder
201660,533,956,372,377,261,116,5
201760,934,857,973,177,361,116,5
10 Vest-Agder
201663,433,959,974,879,564,317,1
201763,836,059,575,379,664,817,6
11 Rogaland
201666,735,961,777,681,766,917,0
201767,237,162,178,482,467,216,9
12 Hordaland
201666,432,662,478,182,367,816,5
201766,833,063,379,082,568,216,5
14 Sogn og Fjordane
201669,239,459,881,087,474,623,9
201769,639,963,181,787,374,324,4
15 Møre og Romsdal
201666,436,060,178,784,069,419,0
201766,737,160,579,584,569,218,9
16 Sør-Trøndelag (-2017)
201666,932,260,779,384,267,616,4
201767,333,261,979,584,468,116,5
17 Nord-Trøndelag (-2017)
201665,536,964,178,484,167,118,0
201765,737,265,779,083,967,518,3
18 Nordland
201664,636,963,578,082,864,417,1
201765,037,865,278,882,864,816,9
19 Troms - Romsa
201666,838,467,179,382,865,419,7
201767,340,068,680,182,965,919,2
20 Finnmark - Finnmárku
201664,539,464,377,180,861,018,9
201764,939,566,078,080,861,819,3

Om statistikken

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale Folkeregisteret. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2000-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Jobbrelaterte kjennemerker

Fra og med 2015

Kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer.

I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble stillingsprosent for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder.

Fra 2000-2014

Kjennemerket arbeidstid gjelder avtalt ukentlig arbeidstid og er inndelt i tre kategorier; 1-19 timer, 20-29 timer, og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjonen fra arbeidstakerregisteret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra lønns- og trekkoppgaveregisteret, beregnes ukentlig arbeidstid ut fra blant annet størrelsen på årslønnsinntekten. Arbeidstid for selvstendige vil være gjennomsnittlig arbeidstid per uke, beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen.

For sysselsatte i Aa-registeret er yrkeskoden levert av arbeidsgiver, eller kodet ut fra yrkestittel. For andre sysselsatte er det beregnet yrkesfordeling ved statistiske metoder og bruk av andre datakilder. Se nærmere om dette under punkt 7.5 annen dokumentasjon.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken (produksjonsåret er året etter telleåret).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig pr. 4. kvartal.

Internasjonal rapportering

OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken, som første gang ble publisert i 1983. (www.ssb.no/emner/06/01/) .

I forbindelse med utarbeidelsen av FoB2001 ble arbeidstakerstatistikken utvidet til en fullstendig sysselsettingsstatistikk. Fra og med publiseringen av sysselsatte i tellingsuka 2001 inneholder statistikken både lønnstakere og selvstendige

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Fra og med 2015

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble frem til og med 2014 bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere ble før 2015 bestemt av Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) samlet og fordelt på lønnstaker og selvstendige. Fra og med 2015  er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. Antall lønnstakere bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014. Fra og med 26. april 2018 er dette ikke lenger tilfelle, grunnet ny estimeringsmetode for AKU som gir nye tall. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Tallene på landsnivå når det gjelder sysselsatte fordelt på lønnstakere og selvstendige, vil være likt med AKU. Brutt ned på ulike kjennetegn som kjønn, alder, næring, arbeidssted, og arbeidstid vil det imidlertid forekomme forskjeller grunnet ulike kilder til dataene. Fra og med 26. april 2018 vil dette ikke lenger være tilfelle. Det skyldes publisering av AKU-tall etter ny estimeringsmetode som gir nye tall. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall. De nye AKU-tallene blir oppdatert tilbake til 2006, så det er kun tallene fra 2000-2005 som er like på landsnivå for AKU og registerbasert sysselsetting.

Før 4. kvartal 2000

Før den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (første publisering i 2001 med tall også for år 2000), ble det tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring.).

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til også å omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. Videre publiseres det også egne tall for sysselsetting blant innvandrere og en spesialstatistikk for sysselsatte på korttidsopphold. Også disse statistikkene har a-ordningen som hovedkilde fra og med 2015. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken".

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november.

Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Datainnsamling, editering og beregninger

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: SSB mottok ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret fra NAV, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhets- og foretaksregisteret: Variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister.

 

Kontroll og revisjon

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/  

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige i følge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Dokumentasjon (Notat 2010/08)

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom én eller to personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at
en person blir identifisert i det publiserte materialet, blir tallet i cellen avrundet
til '0' eller '3' for å ivareta personvernet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2015

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte er 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall publisert tilbake til 2006 basert på ny estimeringsmetode, som medfører at landstallene ikke lenger er identiske. I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. På grunn av datautfordringer også i det nye registeret publiserer vi denne gangen ikke tabeller med fordeling på arbeidstid. Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.  Tabeller over arbeidstid vil derfor komme etter hvert.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på. I Statistikkbanken er det publisert både gamle og reviderte tall for 2003.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Yrke kom med i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra og med 2003, men da eksklusive kommunal sektor og helseforetakene. Fra og med 2007 gis det også fordeling på yrke for kommunal sektor og helseforetakene, og statistikken er nå heldekkende for alle sysselsatte. I 2011 ble ny standard for yrkesklassifisering (STYRK 2008) innført.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne avtalt/vanlig arbeidstid. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall tilbake til 2006 publisert etter ny estimeringsmetode, noe som gjør at tallene ikke lenger er like på landsnivå. Mer om ny metode her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

2000-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Det vises til punktet over.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå. Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall tilbake til 2006 publisert etter ny estimeringsmetode, noe som gjør at tallene ikke lenger er like på landsnivå. Mer om ny metode her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB