Fra 4. kvartal 2024 til 4. kvartal 2025 økte sysselsettingen for hele landet med 0,3 prosent og det ble i overkant av 9 500 flere Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.. 62 prosent av denne veksten kom i statsforvaltningen. Det viser nye tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

– Samlet sett har utviklingen i antall sysselsatte flatet ut de siste årene, mens det har vært en økning i statsforvaltningen. Det er næringene for forsvar og sykehus som står for mye av denne veksten, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Langtidsplanen for forsvaret (stortinget.no) legger opp til en styrking av forsvar, sikkerhet og beredskap. Næringen forsvar omfatter i tillegg til selve Forsvaret også blant annet bedriftene Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Denne næringen har hatt en økning på nesten 1 800 sysselsatte fra 4. kvartal 2024 til samme kvartal i 2025, som utgjør en vekst på 4,8 prosent.

Fortsatt en tredjedel av alle jobber i offentlig forvaltning

Statsforvaltningen utgjør sammen med kommunal- og fylkeskommunal forvaltning samlebetegnelsen offentlig forvaltning. Selv om statsforvaltningen har hatt vekst i sysselsettingen de siste årene, har andelen sysselsatte i offentlig forvaltning samlet sett endret seg lite for hele landet, og andelen sysselsatte i offentlig forvaltning er lik for 2024 og 2025. Dette er beskrevet grundigere i en artikkel SSB publiserte i fjor, og som viser at andelen som jobber i offentlig forvaltning har holdt seg stabil på rundt en tredjedel langt tilbake i tid.

Offentlig forvaltning består av:

  • Statsforvaltningen, som omfatter departementer, direktorater, helseforetakene, statlige universiteter og høgskoler, retts-, politi- og fengselsvesen, forsvaret, mv.
  • Kommuneforvaltningen, som omfatter kommunal- og fylkeskommunalforvaltning. I tillegg kommunale- og fylkeskommunale foretak.

Offentlig eide foretak omfatter offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Hvor offentlig kontrollerte foretak består av:

  • Statens forretningsdrift. Omfatter f.eks. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og de regionale sykehusapotekene
  • Statlig eide aksjeselskap. Omfatter statlig eide aksjeselskaper og statsforetak med markedsrettet virksomhet. I sektoren inngår ikke-finansielle selskaper hvor staten direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av innbetalt andels- eller aksjekapital, kapitalinnskudd eller kommandittinnskudd. Her inngår foretak som Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet og Telenor.
  • Kommunale foretak med ubegrenset ansvar. Omfatter kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper når virksomheten er markedsrettet. Sektoren domineres av foretak innenfor energiproduksjon, havne- og parkeringsvirksomhet, men foretak innenfor annen næringsvirksomhet inngår også, blant annet drift av kommunale skogbrukseiendommer og tjenester tilknyttet eiendomsdrift.
  • Kommunalt eide aksjeselskaper. Omfatter selvstendige markedsproduserende kommunale ikke-finansielle selskaper, hvor kommunene eller fylkeskommunene har begrenset økonomisk ansvar og eier direkte eller indirekte mer enn 50 prosent av innbetalt eierkapital.
  • Andre offentlig kontrollerte foretak som bl.a. Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. 

 

Offentlig sektor omfatter offentlig forvaltning (statsforvaltningen + kommuneforvaltningen) og offentlig eide foretak.  

Privat sektor omfatter privat næringsvirksomhet, f.eks. private aksjeselskaper, finansielle foretak som er privatkontrollerte (banker, forsikringsselskaper, mv.), ideelle organisasjoner, personlig næringsdrivende, mv.   

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra SSBs bedrifts- og foretaksregisteret

Offentlig forvaltning størst i Troms

Offentlig forvaltning er størst i de nordligste fylkene, og aller mest i Troms. Der er andelen sysselsatte som jobber i offentlig forvaltning 43,4 prosent i 4. kvartal 2025. Oslo er fylket med lavest andel sysselsatte som jobber i offentlig forvaltning med 25,2 prosent. I fylkene vil naturlig nok sektorsammensetningen variere noe over tid og det er også variasjon mellom fylkene.

Figur 1. Sysselsatte etter sektor og arbeidsstedsfylke. 4. kvartal 2025. Prosent
Kilde: Sysselsetting, registerbasert, Statistisk sentralbyrå

Svak vekst i privat sektor og nedgang i kommunal forvaltning

Veksten i privat sektor fortsetter å flate ut etter korona og ligger på samme nivå som for alle næringer totalt i 2025, med 0,3 prosent flere sysselsatte.

Det er stor variasjon mellom fylkene. Finnmark hadde en vekst på 1,2 prosent i privat sektor, mens Vestland og Rogaland hadde en vekst på 1,1 prosent fra 4. kvartal 2024 til samme kvartal i 2025. Veksten i de to sistnevnte fylkene står for i overkant av 4 300 av den totale veksten på 5 100 sysselsatte i privat sektor.

I motsatt ende har Buskerud en nedgang i sysselsettingen på 1,0 prosent i privat sektor, og i Østfold og Innlandet går sysselsettingen ned med 0,6 prosent i samme sektor fra 4. kvartal 2024 til 4. kvartal 2025.

I kommunal forvalting ble det 2 800 færre sysselsatte fra 2024 til 2025.

– Det meste av sysselsettingsnedgangen i kommunal forvaltning var innenfor undervisningsnæringene. Og alle fylker, utenom Buskerud, fikk færre sysselsatte i undervisning for denne sektoren, sier Christoffer Berge.

Flere tall i statistikkbanken

Vi har mange flere tabeller i statistikkbanken som viser sysselsettingen etter blant annet kommune, detaljert næring, arbeidstid (stillingsprosent), kjønn og alder.

Det publiseres også egne tabeller for ansatte i staten.

Andre statistikker

I tillegg til tallene som publiseres her, blir tall for sysselsetting blant innvandrere publisert 5. mars. Tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester publiseres 6. mars.

I går ble det publisert tall i statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Denne statistikken viser månedlige sesongjusterte tall for lønnstakere og jobber. Mens formålet for den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er å vise detaljerte tall for Sysselsatte = Lønnstakere og selvstendig næringsdrivende som er registrert bosatt i Norge, etter region og næring.