I 2. kvartal 2022 var det 3 037 852 (arbeidsforhold) i Norge.

En person kan ha flere jobber i ulike . Statistikken viser at det i 2. kvartal 2022 var i overkant av 2,7 millioner personer som var .

Forskjellen i tallene for personer som er lønnstakere og antall jobber er at lønnstakere kun omfatter hovedjobben, og viser dermed antall personer, mens antall jobber omfatter alle jobbene en person har i ulike virksomheter.

Tallene er hentet fra SSBs statistikk Antall arbeidsforhold og lønn. Her publiseres det noen tall hver måned, og flere tall hvert kvartal. De nyeste tallene finner du alltid i statistikkbanken.

Tall som ikke er sesongjustert må alltid sammenlignes med samme måned/kvartal i en tidligere periode. For å kunne se på utviklingen fra måned til måned må sesongjusterte tall brukes. Visualisering av sesongjusterte tall for antall lønnstakere og jobber oppdateres hver måned og finnes her: Visualisering av sesongjusterte jobbtall.

Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på registerdata fra a-ordningen. Den omfatter alle lønnstakerforhold tilknyttet virksomheter hjemmehørende i Norge, uansett alder og om man er registrert bosatt i Folkeregisteret (dvs. forventer å oppholde seg minst sekst måneder i Norge) eller om man er på Norge på korttidsopphold (ikke-bosatte). Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av statistikken.

Ikke-bosatte er utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Vi omtaler disse også som utenlandske pendlere.

Statistikken over antall arbeidsforhold og lønn omfatter arbeidsforhold, lønnstakere og lønn per kvartal. Mer informasjon og flere tabeller finner du i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Flest jobber er i helse- og sosialtjenester

Den klart største næringen er helse- og sosialtjenester, hvor vi finner om lag 1 av 5 jobber. Helse- og sosialtjenester omfatter sykehus, lege- og tannlegetjenester, pleie- og omsorgstjenester (som hjemmehjelp og eldresenter) og bl.a. barnehager.

Etter helse- og sosialtjenester følger varehandel og undervisning som de største næringene. I tabellen under kan du se de nyeste tallene for antall jobber innenfor alle næringer.

Vi har flere tabeller i statistikkbanken som gir tall for detaljert næring etter kjønn (tabell 2), næring for antall jobber blant innvandrer (tabell 3) og region og næring (tabell 4).

Flest jobber i privat sektor og offentlig eide foretak

Om lag 2 av 3 jobber i privat sektor og offentlig eide foretak. I overkant av 1 av 5 jobber i mens 1 av 10 jobber i .

Privat sektor og offentlig eide foretak omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak. Sistnevnte omfatter statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, f.eks. Equinor, Statnett, Telenor, mv.

Utenlandske pendlere

Statistikken gir også tall for antall utenlandske pendlere (også omtalt som ikke-bosatte) som jobber i Norge.

Dette er personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret (kriteriet er at man forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge), og omfatter blant annet personer som pendler til Norge for lengre eller kortere periode av gangen. Det betyr at selv om man er på korttidsopphold, kan man arbeide i Norge i flere år.

Utenlandske pendlere arbeider særlig i konjunkturutsatte næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og industri. Om lag 3 av 5 jobber i disse tre næringene.

Forretningsmessig tjenesteyting omfatter i hovedsak utleie av arbeidskraft.

Kun en liten andel av utenlandske pendlere jobber i helse- og sosialtjenester. Det har vært en jevn nedgang fra rundt 7 prosent som jobbet i denne næringen i 2016 til 4-5 prosent i 2021. Utenlandske pendlere utgjør en veldig liten andel av antall jobber totalt i helse- og sosialtjenester (under 1 prosent).

Tabellen under viser en oversikt over antall jobber etter næringer for utenlandske pendlere.

Ikke-bosatte, også kalt utenlandske pendlere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Ikke-bosatte omfatter:

  • Lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.
  • Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikke-bosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge.
  • Utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller som er sjøfolk på norske skip i utenriksfart innenfor EØS-området
  • Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse