Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikk (gjelder t.o.m. 2014)

1 Yrkeskode fra Arbeidstakerregisteret

De fleste sysselsatte er registrert i Arbeidstakerregisteret, og de fleste har yrke i dette registeret. Arbeidsgiverne skal levere yrke på alle ansatte som meldes inn i Arbeidstakerregisteret. De kan enten rapportere yrkestittel eller en yrkeskode. Der hvor det er levert yrkestittel, blir yrke kodet i Statistisk sentralbyrå. Kodingen skjer ved automatiske og manuelle metoder. Yrke skal fortelle hvilke arbeidsoppgaver man har, altså hva man faktisk gjør på jobben. Det betyr at yrke ikke er det samme som utdanning, sertifisering, tittel, lønnsplassering, o.l. For å lage yrkesstatistikk må vi gruppere yrkestitler, og dette gjøres etter en katalog basert på Standard for yrkesklassifisering (NOS C521, 1998). Denne er i stor grad sammenliknbar med den internasjonale yrkesstandarden ISCO-88(COM).

2 Yrkeskode for andre sysselsatte

Sysselsatte som mangler yrkeskode i Arbeidstakerregisteret er ganske forskjellige grupper:

• Arbeidstakere i Arbeidstakerregisteret som mangler yrkeskode i dette registeret.
• Selvstendig næringsdrivende.
• Lønnstakere som ikke er meldt inn i Arbeidstakerregisteret (småjobber).

For disse gruppene blir yrkesfordelingen beregnet ved statistiske metoder. For de to sistnevnte gruppene brukes data fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Man beregner sannsynligheten for å tilhøre et bestemt yrke i AKU avhengig av kjennemerker som finnes både i AKU-data og registerdata. Slike kjennemerker er yrkesstatus (selvstendig/lønnstaker), bedriftens næring, personens utdanning, kjønn og alder. Nærmere dokumentasjon om metodene finnes her.

2.1 Sysselsatte som ikke inngår i yrkesfordelingen

For arbeidstakere som har stillingskoder fra offentlige registre, var det opprinnelig meningen at stillingskodene som brukes i stat og kommune skulle kunne gjøres om til yrkeskoder. Endringer i stillingskodene særlig for kommunal sektor har gjort dette vanskelig, fordi flere får veldig generelle stillingskoder, dvs. stillingskoder som sier svært lite om hvilke arbeidsoppgaver man har. Dette skyldes dels at man har erstattet en rekke spesifikke stillingskoder med noen få generelle stillingskoder (f.eks at tidligere kjøkkenasssistent, renholdsassistent, kontorassistent ol nå alle er blitt assistent). Det har vært også vært en utvikling i retning av at de generelle stillingskodene blir brukt i økende grad. Høsten 2003 var det ca. 60 prosent av de ansatte i kommunal sektor som hadde stillingskoder som er for generelle til at man kan gi de en sikker yrkeskode. Det arbeides med å få arbeidsgivere som benytter slike stillingskoder til å levere yrkeskoder, for at disse arbeidstakerforhold skal kunne inngå i statistikkgrunnlaget. Dette gjelder arbeidstakerforhold i kommuner, fylker og helseforetak.

3 Kvalitet og sammenliknbarhet

3.1 Koding av yrke fra yrkestittel

Arbeidsgivere som leverer papirskjema til Arbeidstakerregisteret kan levere yrkestittel som tekst istedenfor kode. Teksten blir "oversatt" til yrkeskoder ved Statistisk sentralbyrå, hvor det brukes både automatisk og manuell omkoding. Forkjellig bruk av yrkestitler kan skape problemer for yrkeskoding. Yrkestitler er stort sett ikke formelt beskyttet og arbeidsgivere kan bruke samme yrkestittel om jobber med svært ulike arbeidsoppgaver, f.eks. at man kaller en som selger bensin for stasjonsbetjent, en tittel som normalt brukes ved jernbanen.

Enkelte jobber har så sammensatte arbeidsoppgaver at de hver for seg ville gitt ulik yrkeskode. Slike jobber skal egentlig få yrkeskoden som svarer til de mest kvalifiserte arbeidsoppgavene. I register vil arbeidsgivere kunne melde samme arbeidsoppgavesammensetningen med ulik tittel. Yrkeskoden kan da bli forskjellig på jobber som egentlig er ganske like, avhengig av hvilke arbeidsoppgaver som blir vektlagt i teksten som leveres.

I tillegg er det en del rapportering av "titler" som i liten grad beskriver konkrete arbeidsoppgaver om yrke, men mer om andre sider ved tilsettingsforholdet eller er så generelle at vi ikke kan gis de en presis yrksekode f.eks. vikar, timearbeider, assistent og konsulent. Til sammen gjør dette at kvaliteten på yrkeskodene er varierende, særlig fra de første årene yrke ble etablert i Arbeidstakerregisteret. Etter hvert skal alle slike yrkeskoder være kontrollert av arbeidsgiver ved årskontrollen av registeret.

3.2 Yrkeskoder fra arbeidsgiver

For stadig flere arbeidstakerforhold blir det levert maskinelle meldinger til Arbeidstakerregisteret, og slike meldinger skal inneholde yrkeskode. Det er etter hvert også endel som leverer yrkeskode på papirskjema. Når yrkeskoden leveres direkte, slipper man problemene med omkoding fra tekst. På den annen side har man mindre kontroll med de faktiske arbeidsoppgavene eller i hvilken grad arbeidsgiver koder disse i henhold til fra Standard for yrkesklassifisering. Mange arbeidsgivere har henvendt seg til Statistisk sentralbyrå for å få hjelp til å lage omkodingskataloger for titler som brukes i bedriften. Vi får da på en måte kontrollert yrkeskodene før de leveres. Statistisk sentralbyrå gjør også en viss etterkontroll av kodene arbeidsgiverne setter.

3.3 Yrkesfordeling for andre sysselsatte

I de gruppene hvor yrkesfordelingen blir beregnet ved statistiske metoder, vil yrkesstatistikken bli noe mer usikker enn for sysselsatte i Arbeidstakerregisteret. Det betyr at vi ikke kan gi detaljert yrkesfordeling etter mange andre kjennemerker. Tallene for endel små yrker vil bli slått sammen, og det samme vil tallene for yrker som ikke så lett kan skilles fra hverandre. Dokumentasjon om hvilke yrker som inngår i de forskjellige gruppene finnes her.

3.4 Sammenlikning med yrkesfordeling i annen statistikk

Yrkesfordelingene som beregnes utfra register og AKU, vil ikke gi helt samme tall. Det er ulike typer av årsaket til dette:

• Forskjeller på grunn av utvalgsskjevhet, frafall, usikkerhetsmarginer og andre forhold knyttet til utvalgsundersøkelsen.
• Samme arbeidstakerforhold kan ha to forskjellige yrkeskoder i de to datakildene. Dette kan skyldes forskjeller i inndata og i metodene som brukes for å kode yrke. I AKU blir yrke kodet manuelt utfra tekst der intervjuobjektet selv oppgir yrke og arbeidsoppgaver, samt tilleggsopplysninger som næring, utdanning, m.m.I Arbeidstakerregisteret blir yrkeskode oppgitt av arbeidsgiver, og for en god del arbeidstakerforhold kodet ut fra tekst eller omkodet fra stillingskoder.
• Egenskaper ved estimeringmetodene. I register er det noen systematiske feil, som at store yrker overestimeres og små yrker underestimeres. I AKU er estimeringsopplegget laget for å gi god kvalitet på størrelsene sysseltting og arbeidsledighet ,og ikke for yrke.

Samsvaret i yrkesfelt på personnivå i 2002 lå på mellom 60-78%. På nivåtall er de systematiske forskjellene 8-20%. De tilfeldige feilene er anslått til omlag 3%. Utvalgsusikkerheten er til sammenlikning 1-2.5%. Siden man i AKU har mer yrkesinformasjon om jobbene, regner vi at AKU gir bedre kvalitet på yrkestall for store grupper, det vil f.eks. gi landstall for yrke på detaljert nivå, og alderfordelingen på mer aggregerte yrkesgrupper. Registerstatistikken har sitt fortrinn ved at den kan gi yrkesinformasjon for mer detaljerte inndelinger av de sysselsatte, som f.eks. kommunetall.

På grunn av de nevnte egenskaper ved inndata til registerstatistikken og kodemetodene kan vi ikke alltid med brukbar kvalitet skille mellom yrker på et så detaljert nivå som ønskelig. I endel tilfeller slår vi derfor sammen flere yrkeskoder med liknende arbeidsoppgaver til en større gruppe. Vi antar da at tallet for gruppen er mer sammenliknbart med tilsvarende gruppe i AKU.

Eksempel på slike sammenslåinger er " 4113 Sekretærer" og "4114 Kontormedarbeidere", som sammen med flere liknende yrker beregnes samlet. Et annet eksempel er "3231 Sykepleiere" og "2230 Spesialsykepleiere og jordmødre". Selv om man kan si at disse yrker atskiller seg mer i arbeidsoppgaver, vet vi at det i register er endel overlapping når det gjelder yrkeskoding av disse. Vi finner det derfor mest riktig å angi bare oppgi et samlet antall for disse to yrkeskoder. En helt tilsvarende problemstilling gjelder " 2130 Systemutviklere og programmerere" og "3120 Dataingeniører og teknikere". I tabellen i vedlegget er det angitt hvilke grupper som er slått sammen.

I andre tilfeller så er det enkeltyrker der det er påfallende avvik, men hvor vi mener å kunne gi en forklaring på at enkelte yrker er kodet på ulik måte i register og AKU. I hvert tilfelle er det to eller flere yrker hvor arbeidsoppgavene er ganske forskjellige, men hvor man i register ikke har nok informasjon til å kode disse på samme måte som i AKU. Yrkene er såpass forskjellige at vi ikke synes det er riktig å slå sammen/gruppere på en annen måte slik som i eksemplene ovenfor.

 

3.5 Konklusjon

De fleste sysselsatte har yrkeskode fra Arbeidstakerregisteret, og vi regner med at yrkeskodingen i Arbeidstakerregisteret er rimelig bra for de fleste grupper. Yrkesfordelingen som er beregnet for øvrige sysselsatte baserer seg på register- og utvalgsdata som vi mener også gir god informasjon om yrke for de fleste. Registerstatistikkens mulighet til å gi yrkestall på et mer detaljert nivå enn i AKU og med flere detaljerte fordelinger, forsvarer publisering selv om AKU vurderes gjennomgående å ha bedre kvalitet på aggregert nivå. For yrkesfordeling på alle sysselsatte viser vi til Arbeidskraftundersøkelsen, yrkesfordeling. For detaljert statistikk over helsepersonell viser vi til Helse- og sosialpersonell.

4 Vedlegg: detaljert dokumentasjon

4.1 Offisielle yrkesbetegnelser og sammenslåing av visse yrker

4.2 English designations and details on the aggregation of certain occupations

Last ned tabellen (Excel) 

4.3 Delpopulasjonen som det er beregnet yrkesfordeling på

De sysselsatte som ikke er med i beregningsgrunnalget er:

Alle med sektorkoder:

• § 510 Fylkeskommuner
• § 550 Kommuner
• § 660 Kommunal forretningsdrift
• § 680 Selvstendig kommuneforetak

Alle med organisasjonsnummer foretak eller bedrift som er definert som helseforetak i KOSTRA mars 2003.

4.4 Konsekvenser for visse yrker

For å få en inntrykk av hvordan valget av delpopulasjon slår ut på yrkestallene, gjengis nedenfor et estimat av yrkesfordeling etter hvem som eier bedriften. Dette er basert på spørsmål i AKU, der altså den sysselsatte selv svarer på hvem som eier bedriften. Det betyr at dette sannsynligvis ikke er helt overlappende med sektorkoder i register, og at vi derfor ikke vil bruke dette til å estimere totaltall for yrker. Men det vil gi en ganske god pekepinn om hvilke yrker som vil være underrepresentert og i hvor stor grad. Andelen for yrker som i stor grad finnes i staten, må sees i sammenheng med at det er helseforetakene som ikke er med.

Tabell 4‑1: Utvalgte yrker etter eierskap av bedriften. AKU 2003, årsgjennomsnitt, prosent.

Last ned tabellen (Excel)