261832
261832
Nærmere 15 prosent av de sysselsatte er innvandrere
statistikk
2016-06-08T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Sysselsetting, Arbeid og lønn, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert2015, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Nærmere 15 prosent av de sysselsatte er innvandrere

Nærmere 380 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2015. Disse utgjorde 14,7 prosent av sysselsatte totalt. Dette er omtrent samme andel som året før. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var den største gruppen med nærmere 114 000 sysselsatte.

Sysselsatte i alt og sysselsatte innvandrere etter verdensregion. Absolutte tall og i prosent av personer 15-74 år i hver gruppe. 4. kvartal1
2015
Absolutte tallProsent
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder. For 4. kvartal 2015 ligger antall sysselsatte i alt 60 000 lavere enn Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Tidligere år var totaltallet i disse to statistikkene samordnet, og viste dermed samme antall sysselsatte. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015 tallene.
Hele befolkningen2 587 70466,1
 
Befolkningen eksklusive innvandrere2 207 71567,2
 
Innvandrere i alt379 98960,3
Norden47 16773,3
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia42 46367,2
EU-land i Øst-Europa113 61368,8
Øst-Europa utenfor EU31 95161,8
Nord-Amerika og Oseania6 52462,0
Asia95 46653,0
Afrika30 72240,7
Sør- og Mellom-Amerika12 08360,1

Innvandrere hadde en andel sysselsatte på 60,3 prosent i 4. kvartal 2015. I befolkningen for øvrig (15-74 år) lå denne andelen på 67,2 prosent, som gir en differanse på 6,9 prosentpoeng. Det er imidlertid store variasjoner innvandrergruppene imellom. Blant innvandrere fra EØS-området, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingsnivået naturlig nok høyere enn i andre grupper. I 4. kvartal 2015 var sysselsettingsandelen i alderssjiktet 15-74 år for disse gruppene som følger:

- Norden: 73,3 prosent

- EU-land i Øst-Europa: 68,8 prosent

- Vest-Europa: 67,2 prosent

Dernest kom innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania samt gruppen fra Øst-Europa utenom EU med andeler på rundt 62 prosent sysselsatte. Gruppen fra Sør- og Mellom Amerika lå nært opptil med litt over 60 prosent sysselsatte, mens de fra Asia lå en del lavere på 53 prosent. Som i foregående år hadde innvandrere fra Afrika lavest sysselsetting: 40,7 prosent. 

Disse forskjellene har vært nokså stabile og uavhengige av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Gruppene fra Asia og Afrika har et større innslag av flyktninger enn andre regioner, og en del av innvandrerne herfra har relativt kort botid i Norge. Med lengre botid høynes sysselsettingsnivået i de fleste innvandrergrupper, men forskjellene gruppene imellom utjevnes likevel ikke. Også blant dem med botid på over 10 år ligger de afrikanske innvandrerne lavest med en sysselsettingsandel på rundt 50 prosent, det vil si 10 prosentpoeng under gjennomsnittet for innvandrere. 

Aldersavgrensningen betyr mye for avstanden til majoriteten

Aldersgruppen som omfattes av SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, er mellom 15 og 74 år. Da majoritetsbefolkningen har en relativt stor andel over 66 år, trekker denne eldste aldersgruppen sysselsettingsnivået ned i majoriteten. Dermed reduseres avstanden til innvandrergruppen noe.

Ser vi derimot på aldersgruppen 15-66 år, får majoritetsbefolkningen et høyere sysselsettingsnivå, slik at forskjellen i sysselsetting mellom innvandrere og majoritet blir større: 11,5 prosentpoeng. Betrakter vi den mest yrkesaktive aldersgruppen, 20-54 år, blir forskjellen enda større: 15,4 prosentpoeng. I denne aldersgruppen er det bare de nordiske innvandrerne som kommer opp på nivå med majoriteten. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa får en differanse på 8,8 prosentpoeng, mens de fra Asia og Afrika får differanser i forhold til majoriteten på henholdsvis 22,3 og 35,6 prosentpoeng. 

Kjønnsforskjellene er større blant innvandrere

Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 63,7 prosent og kvinner 56,4 prosent, som utgjør en forskjell på 7,3 prosentpoeng. Tilsvarende differanse i befolkningen ellers var 3,8 prosentpoeng: Det vil si 69,1 prosent sysselsatte blant menn mot 65,3 prosent blant kvinner. Betrakter vi de ulike nasjonalitetene, finner vi imidlertid grupper der kjønnsforskjellene er langt større enn gjennomsnittet for innvandrere. Dette gjelder blant annet dem fra Afghanistan, India, Irak, Pakistan, Somalia og Tyrkia. På den annen side har innvandrere blant annet fra Bosnia, Chile, Etiopia, Myanmar, Serbia og Vietnam kjønnsforskjeller omtrent på nivå med majoritetsbefolkningen.

Akershus hadde høyest sysselsetting blant innvandrere

Innvandrere bosatt i Akershus hadde høyest sysselsetting i 4. kvartal 2015 med en andel på 64,9 prosent, men også innvandrere fra Sogn og Fjordane lå nær opptil med 64,3 prosent sysselsatte. Telemark og Aust-Agder hadde de minste andelene sysselsatte blant innvandrere med henholdsvis 52,0 og 53,5 prosent. 

Norskfødte med innvandrerforeldre ligger mellom innvandrere og majoriteten

Norskfødte med innvandrerforeldre er fortsatt en ganske ung og relativt liten befolkningsgruppe. Omtrent halvparten av de norskfødte som er med i denne statistikken, det vil si i aldersgruppen 15-74 år, er under 22 år. Dermed vil mange være under utdanning og utenfor arbeidsstyrken,. slik at snittet trekkes mye ned når vi betrakter denne gruppen under ett. Ser vi imidlertid på de mest yrkesaktive aldersgruppene, 25-29 år og 30-39 år, ligger andelen sysselsatte på henholdsvis 71,7 og 74,6 prosent. Dette er henholdsvis 11,4 og 6,4 prosentpoeng over nivået for innvandrere i samme aldersgrupper, men respektive 7 og 10,2 prosentpoeng under nivået for sysselsatte i befolkningen ellers.

Nytt datagrunnlag gir bedre statistikkÅpne og lesLukk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et delvis nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

Endring i tidsserien gjør sammenlikning vanskeligÅpne og lesLukk

Ved overgangen til nytt datagrunnlag, fra 2014 til 2015, får vi mer presise tall for antall sysselsatte som er 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU. I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke uttrykker en faktisk endring. Ønsker man å se på endringstall for innvandrere på arbeidsmarkedet, anbefaler vi den registerbaserte ledighetsstatistikken for 4. kvartal 2015: 

Bruddet i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk»