Statistikk innhold

Statistikk om

Antall arbeidsforhold og lønn

Statistikken viser hvor mange jobber og lønnstakere det er i Norge hver måned, samt utviklingen i månedslønn og lønnsindeksen hvert kvartal. Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldre.

Oppdatert: 9. mai 2025
Neste oppdatering: 22. mai 2025

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Endring i antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn. Endelige og foreløpige sesongjusterte tall
    Endring i antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn. Endelige og foreløpige sesongjusterte tall
    Februar 2025 -Mars 2025Januar 2025 -Februar 2025
    Foreløpige tallEndelige tall
    EndringProsentvis endringEndringProsentvis endring
    Antall lønnstakere (personer), sesongjustert1450,01 7810,1
    Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjustert-1 2960,04 6560,1
    Gjennomsnittlig kontantlønn (kr), sesongjustert4200,8-380-0,8
    Standardtegn i tabeller
  • Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
    Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
    Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
    1. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 20251. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 2025
    Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
    Begge kjønn
    Alle aldre3 099 6011,056 4505,2
    Under 25 år439 4941,235 7004,6
    25-39 år1 028 7780,652 6705,2
    40-54 år975 838-0,161 3505,0
    55-66 år578 1232,562 8605,4
    67 år eller eldre77 3686,958 7804,7
    Menn
    Alle aldre1 596 8510,959 0905,1
    Under 25 år210 0941,436 7604,6
    25-39 år533 5700,454 3305,2
    40-54 år502 879-0,364 6904,9
    55-66 år303 6452,767 0405,1
    67 år eller eldre46 6636,362 4304,6
    Kvinner
    Alle aldre1 502 7501,053 2105,3
    Under 25 år229 4001,134 2304,6
    25-39 år495 2080,850 7105,1
    40-54 år472 9590,157 4005,1
    55-66 år274 4782,357 6805,7
    67 år eller eldre30 7057,951 0105,2
    Standardtegn i tabeller
  • Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
    Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
    Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
    1. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 20251. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 2025
    Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
    31 Østfold136 8030,251 5805,1
    32 Akershus339 6791,057 2605,1
    03 Oslo576 5490,763 8505,0
    34 Innlandet186 9250,550 9505,2
    33 Buskerud137 6900,953 4705,0
    39 Vestfold120 2740,753 3405,4
    40 Telemark84 9501,653 0505,5
    42 Agder160 2501,152 9305,2
    11 Rogaland292 7821,858 5405,3
    46 Vestland365 0161,355 4505,2
    15 Møre og Romsdal145 3761,052 9905,4
    50 Trøndelag - Trööndelage265 0470,754 8905,2
    18 Nordland - Nordlánnda129 2360,452 8405,6
    55 Troms - Romsa - Tromssa101 0532,453 4204,9
    56 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku42 2270,951 9205,5
    Standardtegn i tabeller
  • Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
    Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
    Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
    1. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 20251. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 2025
    Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
    Alle næringer3 099 6011,056 4505,2
    Jordbruk, skogbruk og fiske37 1732,451 5206,4
    Bergverksdrift og utvinning70 1163,577 1405,5
    Industri229 0751,556 3905,4
    Elektrisitet, vann og renovasjon38 8722,565 3605,8
    Bygge- og anleggsvirksomhet246 733-2,153 9305,6
    Varehandel, reparasjon av motorvogner382 9410,450 9005,1
    Transport og lagring146 7461,953 8005,1
    Overnattings- og serveringsvirksomhet126 9103,940 0205,9
    Informasjon og kommunikasjon116 507-1,373 3005,3
    Finansiering og forsikring54 6092,176 4805,0
    Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift196 6420,770 2205,2
    Forretningsmessig tjenesteyting157 257-0,649 6705,2
    Off.adm., forsvar, sosialforsikring200 3553,860 2603,3
    Undervisning263 989-0,655 9904,8
    Helse- og sosialtjenester697 1311,450 7105,4
    Personlig tjenesteyting132 2022,252 3805,1
    Uoppgitt2 343-3,475 5505,7
    Standardtegn i tabeller
  • Lønnsindeks og gjennomsnittlønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
    Lønnsindeks og gjennomsnittlønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
    1. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 20251. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 2025
    Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)Indeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønnProsentvis endring avtalt månedslønnGjennomsnittlig månedslønn (kr)Indeks for gjennomsnittlig månedslønnProsentvis endring månedslønn
    Alle næringer56 450105,25,260 960105,25,2
    Jordbruk, skogbruk og fiske51 520106,46,454 380108,18,1
    Bergverksdrift og utvinning77 140105,55,5100 280103,53,5
    Industri56 390105,45,460 830106,46,4
    Elektrisitet, vann og renovasjon65 360105,85,868 050105,35,3
    Bygge- og anleggsvirksomhet53 930105,65,658 230106,06,0
    Varehandel, reparasjon av motorvogner50 900105,15,155 470105,05,0
    Transport og lagring53 800105,15,159 620106,16,1
    Overnattings- og serveringsvirksomhet40 020105,95,942 590109,39,3
    Informasjon og kommunikasjon73 300105,35,380 780103,73,7
    Finansiering og forsikring76 480105,05,082 350104,04,0
    Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift70 220105,25,273 690105,15,1
    Forretningsmessig tjenesteyting49 670105,25,253 470105,55,5
    Off.adm., forsvar, sosialforsikring60 260103,33,364 100103,93,9
    Undervisning55 990104,84,856 140104,84,8
    Helse- og sosialtjenester50 710105,45,455 020105,25,2
    Personlig tjenesteyting52 380105,15,154 550106,36,3
    Uoppgitt75 550105,75,782 710108,28,2
    Standardtegn i tabeller
  • Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)
    Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)
    Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, bedrifter i altJobboppgang, bedrifter i alt
    1. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 20251. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 20251. kvartal 20251. kvartal 2024 - 1. kvartal 2025
    Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
    Alle næringer3 099 6011,0260 728-8,1290 776-5,9
    Jordbruk, skogbruk og fiske37 1732,44 822-1,75 708-8,2
    Bergverksdrift og utvinning70 1153,53 48810,25 8730,6
    Industri229 0761,515 203-17,318 677-9,5
    Elektrisitet, vann og renovasjon38 8732,52 200-16,23 153-20,7
    Bygge- og anleggsvirksomhet246 733-2,133 884-10,128 618-18,2
    Varehandel, reparasjon av motorvogner382 9410,436 137-7,237 832-1,4
    Transport og lagring146 7461,913 940-11,416 729-3,4
    Overnattings- og serveringsvirksomhet126 9103,915 546-12,320 2577,0
    Informasjon og kommunikasjon116 508-1,312 758-7,711 237-25,3
    Finansiering og forsikring54 6082,12 6510,43 775-19,5
    Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift196 6410,721 9704,223 400-6,5
    Forretningsmessig tjenesteyting157 257-0,621 707-22,020 825-8,9
    Off.adm., forsvar, sosialforsikring200 3553,86 702-35,513 97118,1
    Undervisning263 989-0,612 8295,211 288-14,7
    Helse- og sosialtjenester697 1321,441 9150,651 761-2,2
    Personlig tjenesteyting132 2022,113 8180,716 6003,9
    Uoppgitt2 342-3,51 1587,11 072-12,6
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 8. april 2025.

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen hver måned, der kvartalstallene er basert på midterste måned i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Viktige begreper

Sysselsatte
Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Denne statistikken omfatter kun lønnstakere.

Lønnstakere
Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Jobb/arbeidsforhold
Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Arbeidssted og næring
Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og gjelder bedriften hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Sektor
Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomhet som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Personrelaterte kjennemerker

Bosted, kjønn og alder
Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Folkeregisteret. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte
Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte
Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere
Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge.

Jobbrelaterte kjennemerker

Yrke
Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen (skatteetaten.no). SSB foretar en omkoding av alle 7 siffer kodene til 4 siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08. Vi mangler opplysninger om yrke for utenlandske oppdragstakere som kun er rapportert til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (skatteetaten.no). Feil i rapporteringen gjør også at SSB mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner (skatteetaten.no) fra 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

Stillingsprosent
Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdstypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent.

Avtalt arbeidstid
Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke
Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid og lignende.

Heltid og deltid
Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Begreper knyttet til kvartalsvis lønnsstatistikk

Den kvartalsvise lønnsstatistikken omfatter kun de som faktisk mottar lønn i et gitt kvartal. Dermed trenger ikke antallet jobber som ligger til grunn for den kvartalsvise lønnsstatistikken være det samme som det totale antallet jobber i statistikken.

Lønnsbegrepet i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn
Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.

Månedslønn
Månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal som omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn. Månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.

Heltidsekvivalenter/månedsverk
For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Antall heltidsekvivalenter utgjør en vektet sum av alle jobber hvor hver enkelt jobbs stillingsprosent er vekten. En heltidsekvivalent betegnes også som et månedsverk.

Lønnsindeks
Indekser brukes for å vise utvikling over tid. En indeks er i prinsippet bare en annen måte å vise prosentvis endring på. I stedet for å regne prosentvis vekst siden tidenes morgen, tar man heller utgangspunkt i et punkt midt i tidslinjen og regner seg opp og ned derfra. I statistikkene kalles dette punktet for basisverdi eller basisår. Denne verdien settes til 100 i indeksen. Videre settes utviklingen i tallene opp mot denne basisverdien. Dersom indekstallet er 120, betyr det at det har vært en oppgang på 20 prosent siden basisåret.

I denne statistikken er to tall presentert som indekser: 1) Indeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønn og 2) Indeks for gjennomsnittlig månedslønn. Basisverdien for disse indeksene er 1. kvartal 2024.

Begreper knyttet til månedsvis lønnsstatistikk

Kontantlønn
Kontantlønn viser utbetalt beløp i statistikkmåneden og omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn publiseres som gjennomsnitt per jobb (og ikke som heltidsekvivalent).

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i bedrifter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en bedrift har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av bedrifter eller nedgang/vekst i eksisterende bedrifter mellom de to tidspunktene. Eksisterende bedrifter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at bedriften ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte bedrifter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende bedrifter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en bedrift som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Bedriften kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende bedrifter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i bedriftene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per bedrift vil de som skifter jobb mellom bedrifter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og bedriftene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i bedriftene (jobbstrømmer).

Relatert innhold