Seksuallovbrudd har de siste 20 årene ført til en stadig økende del av straffesaksbehandlingen i alle deler av rettssystemet. Det ser vi i alle kriminalstatistikkene – uavhengig av når, hvordan og hvor i rettssystemet de teller. Denne generelle og langvarige trenden fremgår relativt klart av figur 1, som viser den relative utviklingen før og etter 2015 i utvalgte hovedtall over anmeldelser og ofre for seksuallovbrudd, samt siktelser, ilagt straff og fengslinger overfor seksuallovbryterne.
I denne oversikten framgår det også at ulike statistikker viser noe ulike endringer fra år til år, også over lengre tidsperioder. Vi ser blant annet at statistikkene over siktede og straffede viser et stabilt eller redusert omfang i periodene 2010-2015 og 2020-2021. Samtidig er det økninger i statistikkene over de anmeldte seksuallovbruddene og de innsatte i fengslene med seksuallovbrudd som hovedlovbrudd.
Slike ulikheter innenfor mer avgrensede tidsperioder kan dels forklares med at kriminalstatistikkene gir beskrivelser av kriminalitet på ulike måter, og tidspunkt, i straffesaksprosessen. Fra et seksuallovbrudd blir begått, politianmeldt, ferdig etterforsket, ilagt straff og avsonet, kan det i noen tilfeller gå svært lang tid. Straffesaker som omhandler seksuallovbrudd er blant de som henlegges mest og behandles over lengst tid i rettssystemet – både i påtalemyndigheten og domstolene (Stene 2020) – og i kriminalomsorgens gjennomføring av de relativt lange straffene som er utmålt (se statistikkene over straffereaksjoner og fengslinger). Dette gir forskjellige utslag og utvikling i de ulike statistikkene.
I de aller siste årene ser vi særlig store og markante svingninger i det årlige omfanget av seksuallovbrudd i flere av kriminalstatistikkene. Likevel er det også i denne perioden, som tidligere på 2000-tallet, en rimelig tydelig økende trend: De fleste hovedtallene om seksuallovbrudd i statistikkene over anmeldelser, ofre og gjerningspersoner viser en økning på mellom 20 og 40 prosent i perioden 2015-2021.
Kriminalitetsbildet og rettssystemets oppfølging av lovbrudd er generelt sett rimelig stabilt, hvor endringer skjer i mindre steg over lengre tidsperioder. De økningene og variasjonene vi har sett skje for seksuallovbrudd – i alle kriminalstatistikkene i løpet av de siste årene – representerer slik sett en historisk stor endring i rettssystemets straffesaksbehandling.
Størst økning, og variasjon, i de politianmeldte seksuallovbruddene
Det er omfanget av seksuallovbrudd som blir kjent for og registrert av politiet som har hatt den største økningen, og de mest markante svingningene, fra år til år. Etter en tiårs periode med relativt stabil trend, med noe flere anmeldelser tilnærmet hvert år, skjedde det i årene etter 2014 en svært stor økning i antallet registrerte seksuallovbrudd. Antallet økte brått frem til 2018, hvorpå det i 2019 kom en like bratt nedgang som varte til 2020 – for deretter å øke igjen i 2021, til samme høye nivå som i årene 2017-2018. De i alt 8 000 seksuallovbruddene som ble registrert anmeldt i 2021, tilsier da en nær dobling i løpet av det siste tiåret – som vist i figur 2.
Vi ser at det også har vært en noenlunde parallell utvikling i antall ofre for seksuallovbrudd i anmeldelsene. Utviklingen i antall ofre har imidlertid noe mindre dramatiske svingninger, og en noe mindre økning, enn antallet lovbrudd. Dette har sammenheng med at noen anmeldelser inneholder flere seksuelle overgrep som er begått mot ett og samme offer, samt at en del anmeldte seksuallovbrudd er uten registrerte personofre. Det kan også være flere personer registrert som ofre for det enkelte seksuallovbruddet. For seksuallovbrudd medfører dette at det er flere seksuallovbrudd enn antall personofre i kriminalstatistikkene, og at det gjennomsnittlige antallet seksuallovbrudd per offer varierer fra år til år. Dette gjennomsnittet er samlet sett litt høyere i årene etter 2014 enn før, men gir oss ikke noen hovedforklaring til de store variasjonene – eller hvorfor det er så mange flere anmeldte seksuallovbrudd etter 2014.
Økningen i antall ofre er med andre ord også stor, særlig når vi sammenlikner perioden før og etter 2015. De nær 5 800 forskjellige personer som i 2021 er registrert som ofre for seksuallovbrudd, er hele 56 prosent flere enn i 2014.
Nye lover, og kriminalstatistikker
Det har i løpet av de foregående 25 årene skjedd relativt store endringer i straffelovgivningen, og kriminalstatistikkene, som omhandler seksuallovbrudd.
Skiftet i 2015, da straffeloven av 2005 ble innført, medførte blant annet flere brudd i tidsserier i de nye kriminalstatistikkene. Typene av seksuallovbrudd fikk da dels nye navn, for eksempel voldtekt, barn under 14 år, og dels ble det mulig å lage statistikker for mer spesifiserte typer av seksuallovbrudd, for eksempel seksuelt krenkende atferd, barn under 16 år. Se oversikt over alle typene av seksuallovbrudd i dagens kriminalstatistikk og straffelov i tekstboks.
I 2000 skjedde det en revidering av straffelovens kapittel om Forbrytelser mot Sædeligheten, som ble endret til Seksualforbrytelser. Voldtektbegrepet ble utvidet, blant annet ved å omhandle grov uaktsom voldtekt, beskrivelser av lovbruddshandlingene ble omformulert og flere typer av seksuallovbrudd fikk høyere strafferammer. I 2010 ble flere bestemmelser i straffeloven endret, noe som innebar en ytterligere skjerpelse i strafferammene for seksuallovbrudd. Minstestraff og øvre strafferammer ble hevet, og det ble oppstilt normalstraff for flere bestemmelser. I 2015 ble straffeloven av 1902 i sin helhet erstattet med den nye straffeloven av 2005. Som følge av dette ble registreringen av lovbrudd i straffesaksregistrene og klassifiseringen av kriminalitet endret – også for seksuallovbruddene. Etter dette fordeles alle lovbrudd i 9 lovbruddsgrupper, hvor seksuallovbrudd er én av disse, i de offisielle kriminalstatistikkene som SSB utgir (SSB, KLASS 146). Lovbruddsgruppen seksuallovbrudd er ytterligere delt inn i flere nivåer med underliggende typer. Disse kan i stor grad gjenfinnes i straffeloven av 2005, men inneholder også en strukturering av lovbrudd og kodinger av andre og tidligere gjeldende straffelover. Lovbruddsgruppen seksuallovbrudd inneholder i dag disse underliggende typene av lovbrudd, her angitt med hvilke bestemmelser i straffeloven av 2005 som inngår i disse: ¬¬ Voldtekt, i alt ¬¬¬ Voldtekt ¬¬¬¬ Voldtekt, barn under 14 år (§ 299) ¬¬¬¬ Voldtekt, annen eller uspesifisert alder (§ 291) ¬¬¬ Grov voldtekt ¬¬¬¬ Grov voldtekt, barn under 14 år (fra 1.10.2015) (§ 301) ¬¬¬¬ Grov voldtekt, annen eller uspesifisert alder (§§ 293 og 294) ¬¬ Voldtekt, forsøk (§§ 16 og 291) ¬¬ Seksuell omgang i overmaktsforhold (§§ 295 og 296) ¬¬ Seksuell omgang, barn 14-15 år (§§ 302 og 303) ¬¬ Seksuell omgang mellom nærstående (§§ 312, 313 og 314) ¬¬ Seksuell handling ¬¬¬ Seksuell handling, barn under 16 år (§§ 304 og 306) ¬¬¬ Annen seksuell handling uten samtykke (§ 297) ¬¬ Seksuelt krenkende atferd ¬¬¬ Seksuelt krenkende atferd, barn under 16 år (fra 1.10.2015) (§ 305) ¬¬¬ Seksuelt krenkende atferd, annen eller uspesifisert alder (§ 298) ¬¬ Annet eller uspesifisert seksuallovbrudd (§§ 309, 310, 311 og 315, 316, 317 og 318) Bestemmelsene i Annet eller uspesifisert seksuallovbrudd inneholder med andre ord forbudene mot: Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, Fremvisning av seksuelle overgrep mot barn og fremvisning som seksualiserer barn, Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn og fremstilling som seksualiserer barn, Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon, Kjøp av seksuelle tjenester fra voksne, Pornografi og Utstillingsforbud.
Disse endringene i lovgivningen og statistikkene kan i seg selv ha bidratt noe til at flere seksuallovbrudd er registrert inn i de straffesakene som anmeldes (om denne type endringers betydning for innholdet i kriminalstatistikkene, se kapittel 3.6 i Thorsen, Lid og Stene 2009).
Slike mer tekniske sider ved endringene i straffelovgivningen og datagrunnlagene til kriminalstatistikkene kan imidlertid ikke medføre betydelige økninger i registreringen av antall personer, verken ofre eller lovbrytere, i straffesaker. At vi nå har hatt en relativt samtidig og stor økning av registrerte ofre og lovbrytere i flere av kriminalstatistikkene, innebærer med andre ord at det har vært en reell økning i omfanget av seksuelle overgrep som behandles i rettssystemet.
Flere anmeldelser av alle hovedtyper av seksuallovbrudd
Seksuallovbrudd som lovbruddsgruppe omfatter mange forskjellige handlinger og overgrep, med stor variasjon i både strafferammer og utmålt straff. Seksuallovbrudd kan således deles inn i hovedtypene voldtekt, annen seksuell omgang, seksuell handling, seksuelt krenkende atferd og annet eller uspesifisert seksuallovbrudd – slik disse er gruppert i kriminalstatistikken.
Når vi fordeler anmeldelsene på disse hovedtypene ser vi mye av de samme tendensene. Antallet anmeldelser av alle de fem typene øker brått etter 2014, og har relativt store variasjoner fra år til år frem til 2021. Endringene i anmeldelser gjelder med andre ord for både de grove og de mindre grove typene av seksuallovbrudd.
For noen av hovedtypene er mønsteret tydeligere enn for andre, som det fremgår av figur 3. Den største og bratteste økningen ser vi for voldtekt og annet eller uspesifisert seksuallovbrudd – som nå er de hovedtypene av seksuallovbrudd med flest registrerte anmeldelser.
Voldtekt økte med hele 55 prosent fra 2014 til 2018. Gruppen med de mer uspesifiserte seksuallovbruddene hadde i samme periode en enda kraftigere variasjon og økning, hvor antallet er nær tre ganger så mange i 2018 som i 2014. Disse endringene skyldes da i all hovedsak anmeldelser av fremvisning og fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn, som utgjør mer enn tre firedeler av alle anmeldelsene i hovedtypen annet seksuallovbrudd i dagens statistikker.
Etter 2014 er det også en nær dobling av antallet anmeldte tilfeller av seksuelt krenkende atferd. Hovedtypene seksuell handling og annen seksuell omgang øker og varierer tilsvarende i samme periode, men i omfang har de i noe mindre grad bidratt til den utviklingen vi har sett for det totale antallet anmeldte seksuallovbrudd.
Typene av seksuallovbrudd mot barn og unge
En nærmere gjennomgang av de underliggende typene viser at økningene og variasjonene har vært særlig store for noen av de typene av seksuallovbrudd som har en angitt alder til ofrene.
For å gi et bedre bilde av utviklingen har vi her gruppert alle seksuallovbrudd i to overordnede typer, ut fra om de inneholder en angitt alder eller ikke i straffeloven og kriminalstatistikkene. Seksuallovbrudd mot barn og unge inneholder da forskjellige typer seksuelle overgrep mot ofre i forskjellig alder opp til 18 år. Barn og unge i ulik alder vil også kunne være utsatt for typer av seksuallovbrudd uten angitt alder, men denne grupperingen av seksuallovbruddene vil i stor grad omhandle overgrep mot eldre ungdommer og voksne (se tekstboks).
Vi har her gruppert seksuallovbruddene i kriminalstatistikkene i seksuallovbrudd som er angitt med alder blant barn og unge og seksuallovbrudd som er uten angitt alder. Alle de fem hovedtypene av seksuallovbrudd har i dag egne spesifiserte undertyper som gjelder særlig for barn og unge, med sine forskjellige angivelser av alder. Voldtekt har egne bestemmelser for barn under 14 år, og annen seksuell omgang har lovbud for de i alderen 14-15 år. Seksuell handling og krenkende atferd har bestemmelser for barn under 16 år. Disse lovbruddene er, som det fremgår av beskrivelsene tidligere i artikkelen, også spesifisert som egne typer av seksuallovbrudd i kriminalstatistikkene. Krenkende atferd har kun tall for barn fra og med 1.10.2015, som medfører at tall for gruppen av seksuallovbrudd som er angitt med alder er noe lavere før 2016. Hovedtypen «annet eller uspesifisert seksuallovbrudd» er imidlertid ikke ytterligere inndelt i kriminalstatistikkene. Denne grupperingen av seksuallovbrudd inneholder i stor grad straffelov bestemmelser om ofre under 18 år – den angitte alderen i både forbudene mot fremvisning og fremstilling av seksuelle overgrep og seksualisering av barn, samt kjøp av seksuelle tjenester. En svært stor andel av ofrene i anmeldelsene til denne hovedtypen er da også under 20 år, som det fremgår senere i artikkelen. Av disse grunner er «annet eller uspesifisert seksuallovbrudd» i sin helhet inkludert i grupperingen for typer av seksuallovbrudd mot barn og unge.
Det viser seg da at det er typene av seksuallovbrudd mot barn og unge som utgjør tilnærmet hele økningen, og de store variasjonene, som vi har sett i det totale antallet av anmeldte seksuallovbrudd i årene etter 2015 – som det klart fremgår av figur 4A.
Når vi på denne måten grupperer anmeldelsene, utgjør hver av dem om lag 50 prosent av alle anmeldte seksuallovbrudd i 2015. Denne fordelingen endrer seg i årene etter, og i 2021 utgjør seksuallovbruddene mot barn og unge 60 prosent av alle anmeldte seksuallovbrudd.
Store saker med mange seksuallovbrudd
Politiet har i de siste årene gjennomført flere store operasjoner for å avdekke seksuelle overgrep, hvor den internettrelaterte «Dark Room»-operasjonen er et mye omtalt eksempel (Politidirektoratet 2017 (politiet.no), NRK 2017-2022 (nrk.no)). Hvorvidt anmeldelser og straffesaker inngår i slike større operasjoner eller nettverk sier kriminalstatistikkene lite om.
I datagrunnlag til statistikken over anmeldelsene kan man imidlertid identifisere noen av de sakskompleksene som inneholder store saker med mange lovbrudd som er begått av enkeltpersoner. Det er da mulig å tallfeste hvilken betydning disse store sakene har hatt for den utviklingen som vi har sett i anmeldelsene av seksuallovbrudd. SSB har her gjennomført en slik kartlegging av de aller største seksuallovbrudd-sakene i perioden 2003-2021 (se tekstboks).
I denne artikkelen er «de største sakene» definert ved at de innenfor minst ett av årene 2003-2021 har registrert 30 eller flere anmeldte seksuallovbrudd. Det er til sammen 55 saksnummer som oppfyller dette kravet i den kartlagte perioden, hvor alle er fra årene 2007-2021 og størrelsen varierer fra 30 til over 800 anmeldte seksuallovbrudd i hver sak. Som hovedregel identifiseres her saker med individuelle gjerningspersoner som er anmeldt å ha begått mange seksuallovbrudd, hvis saken er tillagt et felles saksnummer (oftest i form av et såkalt vedleggsaksnummer, jf. Politidirektoratet 2022). Metoden som er brukt gir derfor minimumstall for slike store sakskompleks, og deres andel av anmeldelsene. Til analysen er alle de anmeldte seksuallovbruddene videre fordelt på de mer spesifiserte typene av seksuallovbrudd. I utgangspunktet identifiserer ikke denne metoden sakskompleks som inneholder mange gjerningspersoner som etterforskes og pågripes i større aksjoner, med mindre den enkelte gjerningspersonen i slike saker er anmeldt for 30 eller flere seksuallovbrudd innenfor ett år. Store sakskompleks med mange gjerningspersoner i store nettverk kan derfor ha større betydning for utviklingen i de anmeldte seksuallovbruddene enn det som fremkommer av kartleggingen her.
Det viser seg da at slike store saker har hatt en svært stor innvirkning på omfanget og de årlige variasjonene vi har sett i statistikkene over det totale antallet av anmeldte seksuallovbrudd i perioden 2015-2018.
Når vi også her grupperer alle anmeldte seksuallovbrudd i de typene som har og ikke har en aldersangivelse, viser det seg at de aller største sakene – slik vi her har identifisert dem – nesten utelukkende inneholder seksuallovbrudd som omhandler barn og unge. Disse aller største seksuallovbrudd-sakene utgjorde hele 25 prosent av alle anmeldte typene av seksuallovbrudd mot barn og unge i 2017 og 2018. Sammenliknet med alle tidligere og senere år var den tilsvarende andelen også høy i 2015 og 2016, med henholdsvis 13 og 16 prosent.
Dette innebærer at de store sakene med mange seksuallovbrudd mot barn og unge kan sies å være mye av forklaringen på hvorfor det totale antallet av anmeldte seksuallovbrudd og ofre varierte så mye fra år til år, og hadde et så stort omfang, i 2015-2018 – som vi ser av figur 4B.
Seksuallovbrudd og digitalisering
I de siste 10-15 årene har det skjedd store endringer i digitaliseringen av samfunnet generelt, og for mellom-menneskelig handling og kommunikasjon spesielt. Under denne utviklingen har det vært mye omtale av de seksuallovbrudd som skjer via nettet og deling av bilder og overgrep i andre digitaliserte media. Dette har da medført at denne type digitaliserte handlinger også er blitt tydeliggjort i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd – og blitt mer synlig i politiets prioritering og registrering av denne type straffesaker (Riksrevisjonen 2020-2021 (riksrevisjonen.no)).
Vi har derfor også gjennomført en kartlegging av hva statistikkgrunnlagene fra straffesaksregistrene i årene 2010-2021 kan si oss om bruk av digitale verktøy. På grunn av stor ulikhet i politiets registreringer før og etter 2018, presenterer vi her kun resultatene av denne kartleggingen for perioden 2018-2021 (se tekstboks).
Fra og med 2018 ble det innført obligatorisk registrering av modus operandi med spørsmålet om anmeldelsen inneholder et lovbrudd som er gjennomført med digitale verktøy. Det ble da opprettet 10 strukturerte modus for å registrere bruk av ulike typer av digitale verktøy (f.eks. PC, mobil, internett), i tillegg til et alternativ med åpen fritekst. Før innføringen av ny straffelov i 2015 og disse nye modusene i 2018, var det allerede to strukturerte modus og to koder for lovbrudd som kunne brukes til å registrere seksuallovbrudd hvor det var brukt digitale verktøy. Til denne analysen har SSB kartlagt bruken av alle disse strukturerte modus og koder for lovbrudd i alle anmeldelsene av seksuallovbrudd i årene 2014-2021. Denne kartleggingen fant at i alt 7 536 av de anmeldte seksuallovbruddene hadde registrert minst en strukturert informasjon om bruk av digitale verktøy, hvor det naturlig nok var betydelig flere i den siste fem års perioden 2018-2021 (5 612) enn i den foregående fire års perioden (1 924). I analysen er alle de anmeldte seksuallovbruddene videre fordelt på typer av seksuallovbrudd.
Ut ifra registreringen av strukturert modus er digitale verktøy brukt i gjennomføringen av om lag en femdel av alle anmeldte seksuallovbrudd i perioden 2018-2021. Som figur 4B viser, er det også her stor forskjell mellom de typene av seksuallovbrudd som har og ikke har angitt alder. I om lag 30 prosent av alle de politianmeldte seksuallovbrudd mot barn og unge er det brukt digitale verktøy. Den tilsvarende andelen for seksuallovbrudd uten angitt alder er rundt 5 prosent.
Som vi ser er det i 2018 og 2021 noe økning for anmeldelser av seksuallovbrudd mot barn og unge uten digital modus, sammenlignet med 2019 og dels 2020. Økningen er imidlertid langt større når vi inkluderer de med digital modus. Dette kan antakelig forklares med at det i 2018 var enkelte store digitale saker, og at det i 2021 var en betydelig økning i antallet anmeldelser for fremstilling og fremvisning av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn.
Flere voksne ofre, særlig for voldtekt
Seksuallovbrudd skiller seg på flere måter ut fra mange andre typer av kriminalitet, blant annet ved at mange av lovbudene i straffeloven beskriver handlinger mot aldersbestemte grupper av personer. Ved å gruppere disse typene har vi til nå fått frem noen vesentlige sider ved de siste årenes utvikling i anmeldelser av seksuallovbrudd.
Men, denne type inndeling og statistikk gir oss verken presis eller fullstendig oversikt over alle barn og voksne som er registrert som ofre for de seksuallovbruddene som blir anmeldt. Dette gjør statistikkene over personofre i langt større grad. Med bruk av denne kan vi se hvilke hovedtyper av seksuallovbrudd som alle barn og unge i alderen under 20 år, og de voksne i alderen 20 år og eldre, har vært utsatt for.
Vi ser da at det har vært en økning i voksne ofre i alderen 20 år og eldre i de fleste hovedtyper av seksuallovbrudd, som vist i figur 5. Det gjelder særlig for yngre voksne i aldersgruppen 20-24 år.
Samlet sett har voksne en noe mer jevn økning over tid, sammenlignet med utviklingen for barn og unge. Det er også slik at voksne i større grad er registrert som ofre for voldtekt enn for andre hovedtyper av seksuallovbrudd. I anmeldelsene i 2021 er voldtekt hovedlovbruddet mot over halvparten av alle de voksne ofrene for seksuallovbrudd. Disse nær 1 000 voksne ofrene for voldtekt er da 33 prosent flere enn i 2014.
De voksne utgjør en langt mindre andel av ofrene i de andre hovedtypene av seksuallovbrudd. Utviklingen for voksne ofre har dermed hatt en noe mindre innvirkning på de siste årenes store variasjoner, og økningen, i det totale antallet anmeldte seksuallovbrudd.
Langt flere barn og unge ofre
Når vi på denne måten ser på anmeldelsene, så fremgår det enda klarere at de siste årenes utvikling, både samlet sett og for hver av hovedtypene, i stor grad skyldes årlige variasjoner, og store økninger, i antall barn og unge ofre for seksuallovbrudd.
I 2010 var i alt 2 300 barn og unge i alderen under 20 år registrert som ofre for seksuallovbrudd. Antallet i denne gruppen har siden økt til flere enn 4 000 barn og unge ofre i de årlige anmeldelsene. Av alle ofre for seksuallovbrudd er dermed flertallet, om lag to tredeler, under 20 år. Denne andelen og endringene i løpet av de aller siste årene er noe forskjellig for de ulike hovedtypene av seksuallovbrudd – som vi også har sett i figur 5.
Det er hele 60 prosent flere ofre for voldtekt i aldersgruppen under 20 år, når vi sammenligner 2018 med 2014. Det er i dag også registrert flere barn og unge ofre for annen seksuell omgang enn voldtekt, men økningen etter 2014 er noe mindre enn for de andre hovedtypene av seksuallovbrudd.
I samme periode er det blitt nesten tre ganger så mange ofre i statistikken for annet eller uspesifiserte seksuallovbrudd. Tilnærmet hele denne endringen skyldes økningen i antall barn og unge under 20 år som har vært ofre for fremvisning og fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn. Fremvisning og fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn er etter dette hovedlovbruddet mot to tredeler av alle personofre i hovedtypen annet eller uspesifisert seksuallovbrudd – og samlet sett er nå mer enn 90 prosent av alle ofrene for denne hovedtypen i alderen under 20 år.
For alle hovedtypene er økningen i antall lovbrudd og ofre særlig stor i 2016. Anmeldelsene av seksuelt krenkende atferd har imidlertid en mer jevn og langvarig trend, med flere lovbrudd og ofre tilnærmet hvert år (se figur 3 og 5). Seksuelt krenkende atferd er en hovedtype som inneholder blotting og, som straffeloven beskriver det: annen seksuelt krenkende eller uanstendig atferd på offentlig sted eller overfor noen uten samtykke – eller mot barn under 16 år. Dette er lovbrudd som kan bli begått for eksempel ved bruk av telefon, og i de siste årene er nær en firedel av alle anmeldelsene av seksuelt krenkende atferd registrert med digital modus (se tidligere i artikkelen). Ut fra antall registrerte ofre er seksuelt krenkende atferd nå blitt den nest største hovedtypen av seksuallovbrudd – både mot barn og unge, og de voksne i alderen 20 år og eldre. Det har i lang tid vært flere anmeldelser av seksuelt krenkende atferd overfor de yngre, som også er den gruppen av ofre som har opplevd den aller største økningen etter 2015.
Mange flere ofre i 13-15 års alderen
At det er overgrep mot barn og unge som har medført de store endringene de aller siste årene, ser vi enda tydeligere i statistikkene som viser de enkelte alderstrinnene til alle ofrene for seksuallovbrudd.
Da ser vi at det er flest i alderstrinnene mellom 10 og 20 år, og da særlig for de i alderen 13-15 år. Det er også barn og unge i denne alderen som etter 2014 har opplevd den største økningen i antall ofre for seksuallovbrudd, slik det klart fremgår av figur 6.
Flere barn og unge blir også anmeldt
I perioden 2010-2021 er kun om lag halvparten av alle ferdig etterforskede anmeldelser av seksuallovbrudd regnet som oppklart med en utpekt gjerningsperson. Tall om seksuallovbrytere fra statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd gir oss derfor ikke en helt dekkende beskrivelse av hvem som har begått alle de anmeldte seksuallovbruddene. Likevel sier de oss noe vesentlig om den utviklingen som har skjedd i løpet av de aller siste årene.
I alt er det mer enn 2 000 personer som er siktet for ett eller flere seksuallovbrudd i 2021, som er 51 prosent flere enn i 2014.
I løpet av disse årene har det skjedd en vesentlig forskyvning i aldersfordelingen også til de siktede seksuallovbryterne. Samlet sett er det nå mer enn dobbelt så mange siktede i alderen 12 til 18 år enn i årene før 2015. Til forskjell fra tidligere er det i dag klart flest siktede for seksuallovbrudd i alderstrinnene 14-15 år, som figur 7 illustrerer.
Denne økningen har medført at mer enn en tredel av alle siktede for seksuallovbrudd nå er i aldersgruppen 12-18 år. Dette indikerer at en betydelig del av økningen vi har sett i løpet av de aller siste årene er skjedd fordi flere seksuallovbrudd som er begått mot, og av, barn og yngre ungdom blir anmeldt.
Endringene i de anmeldte seksuallovbruddene
Ved bruk av noen utvalgte kriminalstatistikker og ekstra analyser har vi her vist at det på kort tid er skjedd relativt store endringer i omfang og typer av seksuallovbruddene som kommer inn i rettssystemet.
Det er fremdeles slik at flertallet av de som anmeldes for å ha begått seksuallovbrudd er eldre ungdom og voksne, og stort sett menn. Anmeldelsene viser også et økende antall seksuallovbrudd, da særlig voldtekt, som er begått mot voksne ofre, aller oftest kvinner.
Det er imidlertid økningene i anmeldelsene av seksuallovbrudd begått mot barn og unge som har medført de største endringene i de aller siste årene.
Enkelte veldig store straffesaker mot enkeltpersoner som har begått mange seksuallovbrudd mot barn, er da mye av forklaringen på de store svingningene i det årlige antallet av anmeldte seksuallovbrudd. Politiets oppsøkende og oppdagende virksomhet bidro med andre ord betydelig til det store antallet i årene 2015-2018. At vi i de to aller siste årene har en ny økning i det totale antallet av anmeldte seksuallovbrudd og ofre, ser i større grad ut til å ha sammenheng med at det er flere anmeldelser av seksuallovbrudd som er begått digitalt.
Vi har videre sett at det nå er blitt klart flest av både ofre og siktede i alderstrinnene rundt 14-15 år.
At det i årene etter 2014 er anmeldt langt flere grove, store og digitale saker – og seksuallovbrudd som er begått både mot og av barn og yngre ungdom – innebærer at det er skjedd betydelige endringer i de anmeldte seksuallovbruddene. Disse endringene i anmeldelsene gir da nye utfordringer til straffesaksbehandlingen i hele det videre rettssystemet.
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Referanser
NRK. (2017-2022). Operasjon «Dark Room». Hentet fra: https://www.nrk.no/emne/operasjon-_dark-room_-1.13236648
Politidirektoratet. (2022). Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling. Kommenterte STRASAK-tall. Hentet fra: https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/strasak/2021/anmeldt-kriminalitet-strasak-2021.pdf
Politidirektoratet. (2017). Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017. Kommenterte STRASAK-tall. Hentet fra: https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/strasak/2017/strasak-2017-sor-vest.pdf
Riksrevisjonen. (2020-2021). Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT. Hentet fra: https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2020-2021/politiets-innsats-mot-kriminalitet-ved-bruk-av-ikt.pdf
Statistisk sentralbyrå. (2022). Anmeldte lovbrudd. Statistikkside (sist oppdatert 30. juni 2022): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/anmeldte-lovbrudd-og-ofre
Statistisk sentralbyrå. (2022). Etterforskede lovbrudd. Statistikkside (sist oppdatert 23.september 2022): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd
Statistisk sentralbyrå. (2022). Fengslinger. Statistikkside (sist oppdatert 29.august 2022): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/fengslinger
Statistisk sentralbyrå. (2022). Straffereaksjoner. Statistikkside (sist oppdatert 29.september 2022): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/straffereaksjoner
Statistisk sentralbyrå. (2017; 27.januar). Standard for lovbruddstyper. Hentet fra: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/146
Stene, R. J. (2020). Fra overgrep til straff. Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden 2010-2017. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2020/22. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/422695?_ts=1736c11aec8
Stene, R. J. (2017). De nye kriminalstatistikkene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/de-nye-kriminalstatistikkene
Straffeloven - strl. (2005). Lov om straff (straffeloven) LOV – (2005-05-20-28). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28
Thorsen, L.R., Lid, S. og Stene, R.J. (2009). Kriminalitet og rettsvesen. Statistiske analyser (110). Hentet fra: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa110/sa110.pdf
