239997
239997
Færre tyverier gav høyere oppklaringsprosent
statistikk
2015-10-29T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
lovbrudde, Etterforskede lovbrudd, kriminalitet, straffesaker, politiets avgjørelse (for eksempel tilltale, henleggelse, forelegg), oppklaring, siktede, tilbakefall, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt)Sosiale forhold og kriminalitet, Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Svalbard, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Etterforskede lovbrudd2014

Innhold

Publisert:

Færre tyverier gav høyere oppklaringsprosent

Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av drøyt 349 000 lovbrudd i 2014. Av disse ble mer enn 174 000 regnet som oppklart. Antallet anmeldte og etterforskede tyverier var 10 prosent mindre enn i 2013, og dette har stor betydning for flere av endringene i oppklaringsprosent.

Lovbrudd etterforsket og oppklart, siktelser mot personer, siktede personer og siktede personer med tilbakefall i en femårsperiode. Absolutte tall
2014
Lovbrudd etterforsket349 325
Lovbrudd etterforsket og oppklart174 384
Siktelser mot personer176 208
Siktede personer81 198
Siktede personer i utgangsår som inngår i tilbakefallsstatistikken75 463
Siktede personer i utgangsår med tilbakefall i den påfølgende femårsperioden34 006

Politiet og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 236 700 forbrytelser og 112 600 forseelser i 2014. Dette er 9 500 færre forbrytelser, men 1 700 flere forseelser enn året før. Tar vi høyde for befolkningsøkningen, var det totale omfanget av etterforskede forbrytelser nær 5 prosent mindre enn i 2013 og hele 34 prosent mindre enn i 2000, slik figur 1 illustrerer.

Siste års nedgang var klart størst for vinningslovbrudd: hele 12 500 færre i 2014 enn i 2013. Omfanget av etterforskede skadeverk gikk også noe ned, mens mengden voldslovbrudd var på noenlunde samme nivå som året før. Det var derimot flere narkotikalovbrudd, samt lovbrudd definert som økonomisk kriminalitet og annen kriminalitet. I 2014 var det i alt 57 500 trafikkforseelser som ble rettskraftig avgjort. Det er nesten 2 000 flere enn i 2013.

Halvparten av alle lovbrudd uoppklarte

Av alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket og avgjort i løpet av 2014, ble 174 400 ansett som oppklarte, men 174 900 som uoppklarte.

Hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, og hvilke strafferettslige avgjørelser som blir tatt, varierer betydelig med de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Ser vi på forbrytelsesgruppene, har narkotikaforbrytelser den klart høyeste oppklaringsandelen: 83 prosent i 2014. Vinningslovbrudd og skadeverk er de lovbruddsgruppene med lavest oppklaringsprosent, henholdsvis 22 og 20 prosent.

Tyverianmeldelsene påvirker den totale oppklaringsprosenten

Ulikheter i sammensetning av anmeldte og etterforskede kriminalitetstyper har stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosent som vi ser fra år til år.

At den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser gikk opp fra 35 prosent i 2013 til 37 prosent i 2014, har først og fremst sammenheng med nedgangen i anmeldelser av tyverier. Tyveri er lovbrudd som i relativt liten grad blir oppklart og dermed trekker de den totale oppklaringsprosenten ned når de øker i antall. At det anmeldes og etterforskes flere narkotikaforbrytelser og trafikkforseelser, det vil si lovbruddstyper som relativt ofte oppklares, bidrar også i noen grad til økningen i oppklaringsprosenten både for forbrytelser og for lovbrudd i alt.

Stadig like få oppklarte tyverier

Av de nesten 111 000 tyveriene som ble rettskraftig avgjort i 2014, endte færre enn 13 600 med tiltale, forelegg eller annen avgjørelse som klassifiseres som oppklart. For de fleste spesifiserte typer av tyverier er antallet oppklarte tilfeller stort sett det samme i 2014 som i 2013, og samlet sett var også antallet oppklarte tyverier om lag på det samme historisk lave nivået som i de to foregående år.

Langt færre anmeldte og uoppklarte tyverier

I løpet av 2014 ble 97 400 tyverier avgjort som uoppklarte. Av disse var 94 prosent blitt henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson.

Sammenlignet med året før var det 12 600 færre uoppklarte tyverier, deriblant 4 800 færre uoppklarte tilfeller av simpelt tyveri og 7 600 færre uoppklarte tilfeller av grovt tyveri. Ser vi spesielt på de grove tyveriene, var det en særlig stor nedgang i antallet anmeldte og uoppklarte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted: hele 5 300 færre i 2014 enn året før.

At det har vært en nedgang for disse typene tyveri, kommer også frem av statistikken over anmeldte lovbrudd 2014. Det er med andre ord nedgangen i antallet anmeldte, og ikke en økning i antallet oppklarte, tyverier som i all hovedsak er forklaringen på at oppklaringsprosenten for de fleste typer tyveri er høyere i 2014 enn i 2013 – og at den samlede oppklaringsprosenten for tyverier økte fra under 11 prosent til over 12 prosent.

Færre personer siktet for vinningslovbrudd

I alt 16 800 personer fikk tilsammen nesten 34 800 siktelser for tyverier og andre vinningslovbrudd i 2014. Av disse personene ble nær 15 prosent også siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme, som figur 6 viser. Det var med andre ord 14 300 siktede med vinningslovbrudd som hovedlovbrudd, og dette er snaut 2 prosent færre enn i 2013 og 12 prosent færre enn i 2009.

Fordelingen av siktede på de mer spesifiserte typene av vinningskriminalitet varierer noe fra år til år, men for flertallet av typene var det noe færre siktede i 2014 enn året før. Blant annet var det en nedgang i antallet personer som ble siktet for tyverier knyttet til biler og andre motorkjøretøy. Dette er med å forsterke den nedadgående trenden vi har sett i de foregående ti årene.

Mange siktes kun for trafikkforseelser

Politi og påtalemyndighetens etterforskning i 2014 resulterte i totalt 176 200 siktelser mot 81 200 forskjellige siktede personer.

Drøyt 45 800 siktelser var for trafikkforseelser, og disse ble gitt til i alt 30 800 forskjellige personer. Blant de trafikksiktede var det 26 800 som hadde en trafikkforseelse som hovedlovbrudd, mens de resterende 4 000 personene også ble siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme, slik det fremgår av figur 6. Siktede med trafikkforseelser som hovedlovbrudd utgjør dermed 60 prosent av de i alt 44 400 siktede med en forseelse som hovedlovbrudd.

Rekordmange tatt for narkotika

Det var samlet sett nær 20 100 personer med i alt 40 300 siktelser for narkotikalovbrudd i 2014. Dermed er over halvparten av de i alt 36 800 siktede for forbrytelser siktet for minst én narkotikaforbrytelse, og i aldersgruppen 18-20 år gjelder dette for så mange som to av tre siktede.

Av alle narkotikasiktede hadde 14 700 en narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd, som er drøyt 1 prosent flere enn det historisk store antallet i 2013. Siste års økning gjelder kun for menn, og dermed er nær 85 prosent av alle siktede med narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd, menn. I prosent har de uten norsk statsborgerskap økt noe mer enn de med norsk statsborgerskap, og i 2014 utgjorde ikke-norske statsborgere 21 prosent av alle siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd.

8 500 personer siktet for vold

I løpet av 2014 ble nesten 25 300 voldslovbrudd ferdig etterforsket, og av disse er 13 400 oppklart. Dette medførte at i alt 8 500 forskjellige personer fikk 13 000 siktelser for voldslovbrudd. Av disse var det 6 150 siktelser for legemsfornærmelse, 2 800 for trusler og 1 500 for legemsbeskadigelse.

Fortsatt økning for mishandling i familieforhold

I 2014 ble etterforskningen av 2 350 tilfeller av mishandling i familieforhold avsluttet. Av disse ble nær 650 avgjort slik at de regnes som oppklarte. Av 1 700 uoppklarte tilfeller ble 99 prosent henlagt som følge av mangel på bevis. Antall ferdig etterforskede lovbrudd, siktelser og siktede gjerningspersoner er imidlertid større i 2014 enn i noe av de tidligere årene – etter innføringen av bestemmelsene om mishandling i familieforhold i 2006.

Færre unge siktes for vold

I alt 7 100 personer hadde ett voldslovbrudd som sitt hovedlovbrudd, det vil si noe færre enn året før og 9 prosent færre enn i 2007. Siste års nedgang i antall siktede med vold som hovedlovbrudd gjelder kun for unge i aldersgruppene under 25 år. For de under 21 år var det over 10 prosent færre i 2014 enn i 2013, og antallet voldssiktede i både aldersgruppen 5-14 år og 15-17 år er mer enn halvert siden 2007. For aldersgruppen 18-20 år er antallet redusert med 26 prosent i samme periode.

At personer i de yngre aldersgruppene ser ut til å ha blitt langt mindre involvert i voldsepisoder i løpet av disse årene, fremgår også av statistikken over ofrene for de anmeldte lovbrudd og kartleggingen av vold i levekårsundersøkelsene. Nedgangen for unge voldssiktede har også bidratt til den mer generelle trenden med et stadig mindre omfang av siktede barn og unge voksne, som figur 4 viser.

Likevel flest siktede blant 18-21-åringene

Til tross for nedgangen de siste årene er det fremdeles de unge i aldersgruppen 18-21 år som er mest overrepresentert blant de siktede, både for forbrytelser og forseelser. Dette gjelder også for begge kjønn. Av den bosatte befolkningen i denne aldersgruppen ble om lag 4,4 prosent siktet i 2014.

Som det fremgår av figur 3, er menn langt oftere siktet for lovbrudd enn kvinner, og av alle siktede for lovbrudd i 2014 var nær 84 prosent menn. I 2014 ble 7,3 prosent av alle bosatte menn i aldersgruppen 18-20 år siktet for ett eller flere lovbrudd, og 3,6 prosent ble siktet for én eller flere forbrytelser. Av bosatte kvinner var de tilsvarende andelene 1,5 prosent og 0,7 prosent.

Flere utenlandske statsborgere siktet for trafikkforseelser

I 2014 hadde 18 900 siktede et annet statsborgerskap enn norsk. Dette er mindre enn 2 prosent flere enn året før, og en oppgang som er betydelig mindre enn de siste årenes økning av utenlandske statsborgere i befolkningen.

Sammenlignet med året før var det i 2014 6 prosent flere utenlandske statsborgere med én trafikkforseelse, og 5 prosent færre med ett vinningslovbrudd, som hovedlovbrudd – slik figur 7 illustrerer. Av alle siktede i 2014, både blant de siktede for forbrytelser og de som kun er siktet for forseelser, hadde dermed 23 prosent et annet statsborgerskap enn norsk.

I tillegg til de norske og utenlandske statsborgerne som er registrert bosatt i Norge, er det også andre som oppholder seg i kortere eller lengre tid i landet, og blir tatt for lovbrudd. For dem med registrert bosted i utlandet var det like mange siktede for forbrytelser i 2014 som i 2013, mens antallet personer som kun ble siktet for forseelser, var nær 7 prosent større. Siktede med registrert bosted i utlandet utgjorde dermed nesten 10 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2014. Den tilsvarende andelen blant de siktede med et trafikklovbrudd eller en annen type forseelse som hovedlovbrudd var under 8 prosent.

Færre med tilbakefall

Statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge viser at 45 prosent av de 75 500 siktede i 2009 ble siktet én eller flere ganger i løpet av de neste fem årene. Denne andelen er trinnvis blitt lavere i løpet av de siste sju tilbakefallsundersøkelsene, og for de siktede i 2002 var den nesten 50 prosent.

Fordelt etter hovedlovbruddsgrupper er det klart høyest tilbakefall blant de siktede for narkotikakriminalitet. Som illustrert i figur 8 ble 67 prosent av de narkotikasiktede i 2009 siktet for ett eller flere nye lovbrudd i løpet av den påfølgende femårsperioden. Den tilsvarende andelen blant de siktede med volds- og vinningskriminalitet var henholdsvis 54 prosent og 52 prosent. Av alle siktede i 2009 med seksuallovbrudd som hovedlovbrudd ble hver tredje siktet for minst ett nytt lovbrudd i løpet av årene fra 2010 til 2014.

Fortsatt størst tilbakefall blant unge menn

I den siste tilbakefallsundersøkelsen hadde 48 prosent av alle siktede menn registrert tilbakefall, mens dette gjaldt kun 30 prosent av alle siktede kvinner. Andelen siktede menn med tilbakefall reduseres fremdeles med stigende alder, mens det blant siktede kvinner er langt mindre forskjell mellom de ulike aldersgruppene.

Som tidligere er det størst tilbakefall blant menn i aldersgruppen 15-17 år, der 63 prosent av de 4 600 siktede i 2009 ble registrert med tilbakefall i årene 2010-2014. Dette er lavere enn i tidligere undersøkelser, og vi må tilbake til de siktede i 1997 for å finne en lavere andel med tilbakefall i denne gruppen.

Omplassering av straffebestemmelse om retur etter utvisning påvirker talleneÅpne og lesLukk

Utlendingslovens bestemmelser om retur etter utvisning (§ 108, 3. ledd) trådte i kraft 15. januar 2014 og erstattet tilsvarende bestemmelse i straffeloven (§ 342, 1. ledd). Dette medfører en omfordeling i statistikker som bruker standardene for lovbruddskategori og type lovbrudd (men ikke lovbruddsgruppe). Før endringen er retur etter utvisning kategorisert som forseelse i lovbruddstypen "annet, forseelse mot straffeloven". Etter endringen kategoriseres de som forbrytelser. Denne omfordelingen medfører at det i 2014 er 201 flere forbrytelser, 136 flere siktelser og 103 flere siktede personer i kategorien "forbrytelse mot andre lover".